Washington Football Team

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Washington Redskins)
Hopp til navigering Hopp til søk
Washington Football Team
Amerikansk fotball Washington Football Team i NFL-sesongen 2020
Washington Football Team
Drakter
Washington football team unif.png
Lagfarger Burgunder, gull
         
Laginformasjon
Stiftet 9. juli 1932; 88 år siden (1932-07-09)[1]
By USALandover

MarylandMaryland

Kallenavn • The Burgundy and Gold

• The 'Skins (som Redskins)

Conference National Football Conference
Division NFC East
Ledelse
Eier Daniel Snyder[a]
General manager Ron Rivera (de facto)
Hovedtrener Ron Rivera
Laghistorie
  • Boston Braves (1932)
  • Boston Redskins (1933–1936)
  • Washington Redskins (1937–2019)
  • Washington Football Team (2020–)
Meritter
  • Ligamesterskap: (2)
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL) (2)
1937, 1942
  • Super Bowls: (3)
1982 (XVII), 1987 (XXII), 1991 (XXVI)
  • Conference-titler: (5)
NFC: 1972, 1982, 1983, 1987, 1991
  • Divisjonstitler: (14)
NFL Eastern: 1936, 1937, 1940, 1942, 1943, 1945
NFC East: 1972, 1983, 1984, 1987, 1991, 1999, 2012, 2015
  • Sluttspill: (24)
NFL: 1936, 1937, 1940, 1942, 1943, 1945, 1971, 1972, 1973, 1974, 1976, 1982, 1983, 1984, 1986, 1987, 1990, 1991, 1992, 1999, 2005, 2007, 2012, 2015
Hjemmebane
FedExField01.jpg
Washington Football Team' hjemmebane
Stadionnavn FedExField
Bygget 1997
Kapasitet 82 000

Washington Football Team, tidligere kjent som Washington Redskins, er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i storbyområdet Washington. Laget konkurrerer i National Football League (NFL) i NFC East-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i FedExField i Landover, Maryland; lagets hovedkvarter og treningsfasiliteter er i henoldsvis Inova Sports Performance Center i RedskinsAshburn, Virginia. Laget har spilt over 1 000 kamper siden de ble stiftet for 88 år siden i 1932, og er en av bare fem franchiser i NFL som har over 600 seiere i seriespill og sluttspillet. Laget har vunnet fem NFL-titler (de tre siste i Super Bowl) og har sikret 14 divisjonstitler og fem conference-titler. De var den første franchisen i NFL med et offisielt korps og det første laget i NFL med en kampsang, Hail to the Redskins.

Laget begynte å spille i Boston, Massachusetts som Boston Braves i 1932, før de skiftet navn til "Redskins" det følgende året. I 1937 flyttet laget til Washington, D.C. De vant NFL Championship i 1937 og 1942, samt Super Bowl XVII, XXII, og XXVI. De har endt på andreplass i ligaen totalt seks ganger, etter tap i mesterskapskampen i 1936, 1940, 1943, og 1945, og Super Bowl VII og XVIII. I sine 24 turer til sluttspillet har laget et sammenlagtresultat på 23-18.. Med tre seiere i Super Bowl ligger de delt med Las Vegas Raiders og Denver Broncos, bak Pittsburgh Steelers og New England Patriots (seks hver), San Francisco 49ers og Dallas Cowboys (fem hver) og Green Bay Packers og New York Giants (fire hver).

Laget sikret alle sine ligatitler innen to perioder på ti år. Fra 1936 til 1945 nådde de NFL Championship seks ganger, hvor de vant to av dem. Den andre perioden varte fra 1982 til 1991, hvor de nådde sluttspillet syv ganger, sikret fire conference-titler, og vant tre Super Bowl i fire kamper. Laget har også opplevd dårligere perioder, mest merkbart mellom 1946 og 1970, hvor de kun hadde fire positive sesonger og ikke nådde sluttspillet en eneste gang. I samme perioden gikk de uten en positiv sesong mellom 1956 og 1968. I 1961 hadde franchisen sin dårligste sesong, hvor de avsluttet 1-12-1. Siden de sist vant Super Bowl ved slutten av 1991-sesongen, har laget bare vunnet divisjonen tre ganger og kun hatt ni vinnende sesonger. I løpet av disse nådde laget sluttspillet seks ganger.

Lagets gamle navn og logo var en kilde for kontrovers gjennom lagets historie, hvor mange har ment at det var offensivt for amerikanske indianere. Etter press fra ligaen og sponsorer, samt protestene rundt George Floyds død i 2020 annonserte laget at de skulle droppe det gamle navnet og logoen, og gå under navnet «Washington Football Team» den sesongen. Ifølge Forbes har laget en estimert verdi på $3,4 milliarder, som gjør dem til det syvende mest verdifulle laget i NFL og det 14. mest verdifulle totalt i verden.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphav og tidlige år (1932–1945)[rediger | rediger kilde]

George Preston Marshall stiftet laget i 1932 og var eier frem til 1969.

Laget ble grunnlagts om Boston Braves, basert i Boston, Massachusetts i 1932 under eieren George Preston Marshall.[4] Laget spilte da i Braves Field, som var hjemmebane for baseballaget Boston Braves som spilte i National League. Det følgende året flyttet laget til Fenway Park, som var hjemmebane for American League-laget Boston Red Sox, og skiftet navn til "Boston Redskins". Marshall ansatte så William "Lone Star" Dietz, som påstod[5][6] at han var dels Sioux, som lagets hovedtrener.[7] Amerikansk fotball var derimot ikke populært i Boston på tiden, og laget slet med å tiltrekke seg tilskuere.

Redskins flyttet til Washington, D.C. i 1937. Ut 1960 delte Redskins Griffith Stadium med baseballaget Washington Senators fra American League.[8] I sin første kamp i Washington slo Redskins New York Giants i sesongåpningen 13–3.[4] Samme sesong vant de sin første divisjonstittel i Washington da de slo Giants borte 49-14.[4] Ikke lenge etter vant de sin første ligatittel mot Chicago Bears.[4] De to lagene møttes igjen i NFL Championship neste år, den 8. desember.[9] Sluttresultatet, som var 73-0 i Bears sin favor, er fremdeles den mest ensidige kampen i NFLs historie.[9] Redskins mistet også lagkapteinen Turk Edwards i september samme året, da han vrengte kneet sitt etter et myntkast før en kamp mot Giants, som endte opp med å føre til en tidlig pensjonering.[10]

I det som utviklet seg til en av de tidligste rivaliseringene i NFL møttes Redskins og Bears i tittelkampen to ganger til. Tredje gang i 1942, da Redskins vant sin andre tittel 14–6.[9] Den siste gangen de to møttes var i 1943, da Bears vant 41–21.[9]

Redskins nådde mesterskapskampen to ganger til før de endte opp i en tørke som skulle vare i et kvart århundre, frem til 1972. Med tidligere olympisk gullmedaljevinner Dudley DeGroot som hovedtrener gikk Redskins 8-2 i 1945, en sesong hvor Sammy Baugh hadde en completion percenage på .703.[11] De avsluttet sesongen med et tap mot Cleveland Rams i NFL Championship, 15-14.[9] Redskins tapte kampen på bakgrunn av en safety i første kvarter, hvor quarterback Baugh kastet en ball ut av sin egen end zone, men ballen traff målstengene (som da stod på mållinjen istedenfor bak end zone), og spratt tilbake og traff bakken. Eieren Marshalls klager på resultatet var en av grunnene til en regelendring som kom etter sesongslutt: En pasning fremover som treffer målstengene skal regnes som incomplete. Dette ble senere kjent som "The Baugh/Marshall Rule".[12]

Kaos i administrasjonen og integrasjon (1946–1970)[rediger | rediger kilde]

Lagets tidlige suksess samlet tilhengerne i Washington, D.C., men etter 1945 begynte Redskins en sakte nedgang som ikke ble avsluttet før de nådde sluttspillet i 1971.[13] Redskins hadde fire forskjellige hovedtrenere mellom 1946 og '51, inkludert tidligere spillere Turk Edwards og Dick Todd, samt John Whelchel og Herman Ball, hvor ingen så suksess. 14. juni 1950 gjorde eier George Preston Marshall sin første store endring i håp om å forbedre lagets tilstand, da han annonserte at American Oil Company skulle sørge for TV-sendinger av alle kampene, noe som gjorde Washington til den første franchisen i NFL som hadde en full sesong sendt på TV.[14] Den neste store endringen kom i 1952, da han ansatte tidligere coach for Green Bay Packers Earl "Curly" Lambeau.[14] Lambeau varte derimot bare to sesonger før han fikk sparken etter en treningskamp mot Los Angeles Rams i 1952, og ble erstattet av Joe Kuharich.[14] I 1955 ledet Kuharich Redskins til sin første poitive sesong på ti år og ble utpekt til både Sporting News Coach of the Year og UP NFL Coach of the Year.[15]

I 1961 flyttet Redskins inn i sitt nye stadium, D.C. Stadium (endret navn til Robert F. Kennedy Memorial Stadium i 1969). Deres første kamp i det nye stadionet var den 1. oktober foran 37 767 tilskuere, hvor Redskins tapte 24–21.[16] etter å ha holdt ledelsen med 14 poeng mot New York Giants. Samme år ble Bill McPeak ansatt som hovedtrener, med et sammenlagtresultat på 21-46-3 over fem sesonger. I løpet av sin tid med Redskins plukket han opp noen fremtidige stjerner i drafts: wide receiver Charley Taylor, tight end Jerry Smith, safety Paul Krause, center Len Hauss, og linebacker Chris Hanburger.[17] Han fikset også to viktige bytter, da han fikk quarterback Sonny Jurgensen fra Philadelphia Eagles og linebacker Sam Huff fra New York Giants.[18]

En av grunnene til lagets problemer stammet fra kaos i administrasjonen. Marshalls mentale helse begynte å skrante i 1962, og lagets deleiere hadde problemer med å ta avgjørelser uten sjefen sin. Marshall døde 9. august 1969,[16] og advokaten Edward Bennett Williams, ble valgt til å styre laget mens den største deleieren, Jack Kent Cooke, bodde på vestkysten i Los Angeles for å styre basketballaget sitt, Los Angeles Laker.[19] I 1966 ble Otto Graham ansatt som ny hovedtrener. Han holdt i tre sesonger hvor han gikk 17-22-3 med laget, før han sa opp etter 1968-sesongen. Vince Lombardi, som hadde blitt kjent som hovedtrener for Green Bay Packers, ble ansatt i 1969.[20] Lombardi ledet laget til et sesongresultt på 7–5–2,[13] deres beste siden 1955, men døde av kreft like før 1970-sesongen.[20] Assistant coach Bill Austin ble utpekt til midlertidig hovedtrener for året, som Washington avsluttet 6–8.[13]

Integrasjonskontrovers[rediger | rediger kilde]

I løpet av størsteparten av denne perioden hadde Marshall nektet å integrere laget, til tross for press fra The Washington Post og den føderale regjeringen.[21] Den 24. mars 1961 fikk Marshall en advarsel fra USAs innenriksminister Stewart Udall at han måtte ansette mørke spillere eller forvente straff fra det føderale. Dette var første gang i historien at den føderale regjeringen hadde prøvd å integrere et profesjonelt idrettslag.[22] Redskins ble truet med brudd på borgerrettigheter av Kennedy-administrasjonen, og risikerte å miste retten til å spille i sitt nye D.C. Stadium, ettersom det var eid av innenriksdepartementet og ble regnet om føderal eiendom.[23] Redskins' tidligere stadion, Griffith Stadium, var eid av Griffith-familien, eierne av Washington Senators, som flyttet og ble Minnesota Twins i 1961.

I 1962 ble Washington det siste profesjonelle amerikansk fotballaget til å bli integrert. Først valgte Redskins running back Ernie Davis fra Syracuse som første pick totalt i NFL Draft 1962 (avholdt 4. desember 1961); Davis var den første mørkhudete spilleren til å vinne Heisman-troféet, og den første til å bli valgt aller først i et NFL draft.[22] Washington plukket også opp fullback Ron Hatcher fra Michigan State i åttende runde (#99), som ble den første mørkhudete spilleren til å signere kontrakt med laget.[22][24]

I midten av desember 1961 annonserte Marshall, på draft-dagen, at han hadde byttet rettighetene til Davis til Cleveland Browns. Davis ble byttet mot running back Bobby Mitchell (som ble wide receiver i Washington og Leroy Jackson fra Western Illinois, som ble plukket opp i første runde i 1962.[22][25] Det skulle senere vise seg at Davis hadde leukemi, og han døde før han fikk spilt en eneste kamp i NFL.[22] Redskins avsluttet 1962-sesongen med sitt beste resultat på fem år, 5–7–2. Mitchell ledet ligaen med 11 touchdowns, tok imot 72 pasninger og ble utvalgt til Pro Bowl. Over tid skulle flere andre mørkhudete spillere bli med Mitchell, som receiver Charley Taylor, running back Larry Brown, defensive back Brig Owens, og guard John Nisby fra Pittsburgh Steelers.[22]

Hovedtrener George Allen (1971–1980)[rediger | rediger kilde]

President Richard Nixon møter laget i 1971.

Etter at Lombardi dåde og Austin hadde en dårlig sesong i 1970 ble tidligere hovedtrener for Los Angeles Rams George Allen utpekt til hovedtrener 6. januar 1971.[26] Allen foretrakk veteraner fremfor unge talenter, og laget ble kjent som The Over-the-Hill Gang under hans styre.[27] I sin første sesong nådde Redskins sluttspillet for første gang siden 1945, da de avsluttet sesongen 9-4-1[13] mens Allen ble utpekt til NFL Coach of the Year for andre gang i sin karriere, etter at han vant prisen i 1967 som hovedtrener for Rams. Laget tapte derimot i divisjonsrunden, 24-20 mot San Francisco 49ers.[26] Sesongen etter spilte Redskins på hjemmebane i sluttspillet for første gang siden 1942, da de slo Packers 16-3 i divisjonsrunden.[9] Redskins nådde NFC Championship, hvor de møtte erkerivalene Dallas Cowboys. Sluttresultatet var 26-3 i Washingtons favør i en kamp hvor Redskins viste dominans. Redskins falt derimot 14-7 i Super Bowl VII mot de ubeseirede Miami Dolphins.[26] Running back Larry Brown ble utpekt til NFL MVP for 1972.

The Redskins mot Miami Dolphins i Super Bowl VII

Redskins nådde sluttspillet igjen i 1973, 1974 og 1976, men tapte i første runde alle gangene.[26] Etter at Redskins ikke nådde sluttspillet i 1977, til tross for et sammenlagtresultat på 9-5,[13] fikk Allen sparken og ble erstattet med Jack Pardee, som hadde vært linebacker under Allen.[13] I sitt første år startet Redskins sesongen 6-0, men tapte åtte av sine siste ti kamper. Etter sesongen flyttet lagets største deleier Jack Kent Cooke fra Los Angeles til Virginia og tok kontroll over laget fra Edward Bennett Williams.[19]

Med to gode draft picks i Don Warren og Monte Coleman åpnet Redskins 1979-sesongen 6-2, og lå 10-5 før sesongens siste kamp mot Cowboys i Texas Stadium. Redskins holdt ledelsen inn i fjerde kvarter, men med to touchdowns sikret Cowboys seieren 35-34, som førte til at Redskins ikke nådde sluttspillet.[13] Pardee ble utpekt til både Associated Press Coach of the Year og UPI NFC Coach of the Year. Pardee fikk derimot sparken året etter, da laget avsluttet sesongen 6-10.[13]

Joe Gibbs-æraen (1981–1992)[rediger | rediger kilde]

13. januar 1981 ansatte eier Jack Kent Cooke San Diego Chargers sin offensive coordinator Joe Gibbs som lagets nye hovedtrener.[28] Redskins startet 1981-sesongen 0-5, men vant åtte av sine siste 11 kamper og avsluttet sesongen 8-8.[28] Den 21. september 1982[28] startet en 57 dager lang streik som reduserte 1982-sesongen ra 16 kamper til 9, med en turnering i sluttspillet for 16 lag hvor 8 lag fra hver conference ble tildelt seed basert på resultat i seriespillet. Etter at streiken var over dominerte Redskins, med seks seiere av de gjenværende syv kampene, og nådde sluttspillet for første gang siden 1976.[13]

John Riggins (venstre) og Mark Murphy (høyre) var viktige for lagets angrep og forsvar i Super Bowl XVII da Redskins vant sitt første Super Bowl.

I andre runde av sluttspillet i januar 1983 satte John Riggins en lagrekord i sluttspillet med 185 rushing yards mot Minnesota Vikings, hvor Washington vant 21-7. Kampen er best kjent for et øyeblik da hele stadionet ristet mens tilskuerne ropte "We Want Dalla!", som senere ble et slags kamprop for tilhenger av Redskins før kamper mot Cowboys.[29] I NFC Championships mot Dallas Cowboys ble Cowboys sin quarterback Danny White slått ut av kampen av defensive end Dexter Manley like før halftime. Senere i kampen sikret Redskins in defensive tackle seieren med en interception return.[28] Redskins sin første seier i Super Bowl, og første NFL-tittel på 40 år, kom i Super Bowl XVII da Redskins slo Miami Dolphins 27-17.[9]

Etter 1982-sesongen ble Redskins sin placekicker Mark Moseley den første og eneste placekickeren i NFLs historie utpekt til NFL's Most Valuable Player; Moseley scoret på 20 av 21 field goals i sesongen. Hovedrener Joe Gibbs vant også sin første NFL Coach of the Year Award, som han også kom til å vinne i 1983.

Joe Theismann under en treningsleir for Redskins i 1983

1. oktober 1983 tapte Redskins 48-47 mot Green Bay Packers, som fremdeles er den høyeste sammenlagte poengsummer i en Monday Night Football-kamp, hvor begge lagene sammenlagt fikk over 1 000 yards i offense.[28] Under den siste kampen i reguar season 17. desember 1983 satte Moseley en NFL-rekord med 161 poeng mens Riggins 144 lå på ndreplass. Dette var første gang siden 1951 at de to spillerne med flest poeng i en sesong spilte på samme lag.[28] Redskins dominerte sesongen med 14 seiere, og en ny NFL-rekord på 541 poeng,[30] hvor Riggins scoret 24 touchdowns. Quarterback Joe Theismann ble utpekt til 1983 NFL's Most Valuable Player med karrierebeste i passing yards (3 714) og touchdown passes (29) med bare 11 interceptions. I sluttspillet slo Redskins Los Angeles Rams 51-7.[9] Uken etter slo de San Francisco 49er 24-21 i NFC Championship Game,[9] som ble sesongens siste seier da de tapte 38-9 mot Los Angele Raiders i Super Bowl XVIII.[9]

Redskins sikret divisjonstittelen for tredje år på rad[28] i 1984, med et sluttresultat på 11-5.[13] De ble slått ut av sluttspillet i første runde av Chicago Bears.[9] Den 18. november 1984 i en kamp mot Giants knakk Theismann foten etter en sack av Lawrence Taylor, som tvingte han til å pensjonere seg etter en 12 år lang karriere. Redskins avsluttet sesongen på tredjeplass i divisjonen bak Dallas Cowboys, og gikk glipp av en Wild Class-plass på grunn av tiebreaker-systemet.

Under NFL Draft i 1986 plukket Redskins opp en fremtidig Super Bowl MV i Mark Rypien i sjette runde. Til tross for at laget avsluttet sesongen 12-4 i 1986, var det så vidt de nådde sluttspillet som et Wild Card-lag.[13] De slo Rams i Wild Card-runden, og Bears i divisjonsrunden, som var Gibbs 70. seier, og gjorde ham til den beste hovedtreneren i lagets historie.[28] I NFC Championship Game tapte de mot Giants 17-0, som gikk videre til å vinne Super Bol XXI.[9][28]

Redskins slo Vikings i NFC Championship Game 1987 (venstre) og slo så Denver Broncos i Super Bowl XXII (høyre), lagets andre Super Bowl-tittel.

1987-sesongen ble kuttet ned til 15 kamper på grunn av en 24 dager lang spillerstreik, hvor Redskins vant kampene i uke 4-6 med reservespillere. Redskins var det eneste laget uten streikebrytere.[31] De tre seierne var inspirasjonen for filmen The Replacements fra 2000. Redskins vant sin andre Super Bowl i Super Bowl XXII den 31. januar 1988 i San Diego, California, hvor de slo Denver Broncos 42-10.[9] Kampen er kjent for quarterbacken Doug Williams sine prestasjoner, som inkluderte fire touchdown pasninger i andre kvarter. Han ble den første mørke quarterbacken til å vinne Super Bowl og Super Bowl MVP.[32]

Washington Redskins fulgte opp sin Super Bowl seier med å gå glipp av sluttspillet to år på rad. De avsluttet 1988-sesongen 7-9, og 1989-sesongen 10-6. 1989-sesongen er kjent for "The Posse", en trio av wide receivers (Art Monk, Gary Clark og Ricky Snaders) som ble den første trioen av wide receivers i NFLs historie som fikk over 1 000 yards i samme sesong. I 1990 nådde laget sluttspillet som et Wild Card-lag, men tapte i divisjonsrunden 28-10 mot 49ers.[9]

Begynnelsen av 1991-sesongen så en ny lagrekord for Redskins, da de vant 11 kamper på rad.[33] I samme sesong tillot "The Hogs",[33] lagets offensive line, under offensive line coach Joe Bugel, bare ni sacks, det laveste i ligaen, laveste i franchisens historie, og tredje lavest i NFLs historie. Angrepet sikret også 485 poeng, mer enn noe annet lag i 1991. Forsvaret presterte også bra under defensive coordinator Richie Petitbon, hvor de kun slapp inn 224 poeng, nest minst i NFL i 1991, med 3 kamper uten å slippe gjennom noen poeng. Med et sesongresultat på 14-2 gikk Redskins videre til å dominere sluttspillet, med en kombinert stilling på 64-17 mot Falcons og Lions.[9] Den 26. januar 1992 vant Redskins Super Bowl XXVI da de slo Buffalo Bills 37-24[9] hvor Mark Rypien ble utpekt til Super Bowl MVP. Redskins satte også en ny franchiserekord da de sendte åtte spillere til Pro Bowl.[33]

Redskins nådde sluttspillet igjen i 1992 som et Wild Card-lag, men tapte mot divisjonsrunden mot 49ers.[9] Den 12. oktober 1992 ble satte Art Monk en NFL-rekord for pass receptions mot Denver Broncos under en Monday Night Football-kamp da han fikk sin 820. reception.[33] Æraen var over 5. mars 1993, da Joe Gibbs pensjonerte seg etter 12 år med laget.[33]

Nytt stadion og endringer i eierskap (1993–1998)[rediger | rediger kilde]

Etter slutten av Gibbs første periode med laget ansatte Redskins tidligere spiller Richie Petitbon i forkant av 1993-sesongen. I sin første og eneste sesong som hovedtrener avsluttet redskins sesongen 4-12.[13] Petitbon fikk sparken, og 2. februar 1994 ble Norv Turner, tidligere offensive coordinator for Dallas Cowboys, erstattet han.[33] 1994 var et enda verre år for laget, som avsluttet sesongen 3-13, det dårligste resultatet på over 30 år. De forbedret seg til 6-10 i 1995, hvor de blant annet vant alle møtene med Dallas Cowboys, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXX. Den 13. mars 1996 skrev eieren Jack Kent Cooke, guvernør i Maryland Parris Glendening og county executive i Prince George's County Wayne K. Curry en kontrakt som sikret mulighetene for å bygge et nytt stadion (nå FedExField).[33] Redskins sikret sin første positive sesongen på 4 år i 1996 med et sesongresultat på 9-7. Den 22. desember 1996 spilte de sin siste kamp i Robert F. Kennedy Memorial Stadium, da de slo Dallas Cowboys 37-10. Laget gikk 173-102-3 i stadionet, inkluder 11-1 i sluttspillet.[33]

Den 6. april 1997 døde lagets eier Jack Kent Cookie 84 år gammel.[33] I testamentet presiserte han at franchisen skulle gå til Jack Kent Cooke Foundation, med instruksjoner om å selge laget. I begravelsen annonserte hans sønn, John Kent ooke, at det nye stadionet i Landover skulle hete Jack Kent Cooke Stadium.[33] 14. september 1997 spilte Redskins i sitt nye stadion for første gang, hvor de slo Arizona Cardinals 19-13 etter ekstraomganger.[33] 23. november 1997 spilte de uavgjort 7-7 mot New York Giants, Redskins sin første uavgjort siden 1971. De avsluttet 1997-sesongen 8-7-1 og gikk glipp av sluttspillet for femte år på rad.[33] I 1998 begynte Redskins sesongen med syv tap på rad,[34] og avsluttet eventuelt sesongen 6-10.

Daniel Snyder tar over (1999–2019)[rediger | rediger kilde]

FedExField har vært lagets stadion siden 1997

John Kent Cooke klarte ikke å samle inn midlene for å kjøpe opp laget innen to sesonger, o gden 25. mai 1999 fikk Daniel Snyder støtte fra resten av ligaens eiere i en votering (31-0), og kjøpte Redskins for $800 millioner,[33] som var det dyreste oppkjøpet av et lag i idrettshistorien.[35] En av hans første handlinger som eier kom 21. november 1999 da han solgte navnerettigheten til Jack Kent Cooke Stadium til FedEx, som skiftet navn på stadionet til FedExField.[33]

I Snyders første sesong som eier gikk Redskins 10-6,[13] etter å ha begynt sesongen med fire seiere på rad,[36] og nådde sluttspillet for første gang i Norv Turners karriere (og første gang siden 1992) da de vant sesongens siste kamp mot Miami Dolphins 2. januar 2000. Running back Stephen Davis satte en klubbrekord på 1 405 rushing yards, og quarterback Brad Johnson satte en klubbrekord på 316 pasninger med over 4 000 passing yards i sesongen.[37] I første runde av sluttspillet slo de Detroit Lions, men tapte mot Buccaneers 14-13. Til tross for en sterk start på 2000-sesongen med fem seiere på rad i første halvdel,[38] avsluttet Redskins sesongen 7-6, og 4. desember 2000 fikk Norv Turner sparken.[37] Terry Robiskie tok over som midlertidig hovedtrener for å avslutte sesongen,[37] som endte 8-8.[13] I sesongens siste kamp den 24. desember 2000 tok Larry Centers NFL-rekorden for receptions av en running back med 685.[37]

Marty Schottenheimer (2001)[rediger | rediger kilde]

3. januar 2001 ansatte Redskins tidligere hovedtrener for Cleveland Browns og Kansas City Chiefs Marty Schottenheimer som lagets nye hovedtrener.[37] 2001-sesongen begynte med et tap 30-3 mot San Diego Chargers, to dager før terrorangrepet 11. september. 31. september 2001 etablerte franchisen Redskins Relief Fund til støtte for familiene av ofrene i angrepet på Pentagon. I løpet av sesongen samlet Redskins inn over $700 000.[37] De avsluttet sesongen 8-8[13] og Schottenheimer fikk sparken etter sesongens siste kamp. Snydar sa i et intervju i 2013 at årsaken for oppsigelsen var Schottenheimers overkontrollerende personlighet.[39]

Hovedtrener Steve Spurrier (2002–2003)[rediger | rediger kilde]

14. januar 2002 ble hovedtrener ved University of Florida Steve Spurrier ansatt,[37] lagets femte på ti år. De avsluttet sesongen 7-9, som var deres første negative sesong siden 1998.[13] Den 29. desember 2002 avsluttet Darrell Green sin 20. og siste sesong da Redskins slo Cowboys 20-14 i FedExField. I løpet av sine 20 sesonge satte han en NFL-rekord for flest sesonger på rad med minst én interception (19) og en Redskins-rekord for antall seriespillkamper spilt i (295) og som en starter (258).[37]

Redskins avsluttet 2003-sesongen 5-11, deres dårligste siden 1994.[13] Spurrier sa opp etter 2003-sesongen, med tre år igjen på kontrakten sin.

Joe Gibbs' tilbakekomst (2004–2007)[rediger | rediger kilde]

Snyder klarte å lokke lagets tidligere hovedtrener Joe Gibbs bort fra NASCAR for å bli lagets hovedtrener og president i forkant av 2004-sesongen. Ansettelsen kom med et løfte fra Snyder om at han ikke skulle blande seg så mye inn i fotballen.[40] FedExField ble utvidet til en kapasitet på 91 665, som gjorde det til det største stadionet i NFL. Redskins avsluttet sesongen 6-10.

Redskins startet 2005-sesongen med tre seiere,[41] inkludert en knapp seier mot Dallas Cowboys 19. september 2005 i Texas Stadium, som var Redskins sin første seier der siden 1995.[37] Laget tapte så seks av sine åtte neste kamper, men sikret sluttspillet med seier i sesongens fem siste kamer, inkludert tre mot divisjonsrivaler.[41] Med en 31-20 seier mot Philadelphia Eagles 1. januar 2006 nådde Redskins sluttspillet for første gang siden 1999.[37]

Med et sesongresultat på 10-6 gikk Redskins til sluttspillet som et Wild Card-lag, hvor deres første kamp var mot NFC South-vinnerne Buccaneers den 7. januar 2006.[37] Redskins vant 17-10 i en kamp hvor Redskins satte en rekord for færrest offensive yards (120) i en seier i sluttspillet, da en touchdown var etter en fumble recovery av forsvaret. Helgen etter møtte de Seattle Seahawks, som slo Redskins 20-10 i divisjonsrunden.[9][37]

Sean Taylor, lagets pick i første runde i 2004, ble skutt og drept i 2007

Før 2006-sesongen ble Kansas City Chiefs' offensive coordinator Al Saunders ansatt som Associate Head Coach for Offense. Gibbs plukket også opp tidligere defensive coordinator for Buffalo Bills Jerry Gray som Secondary/Cornerbacks Coach og mistet Quarterbacks Coach Bill Musgrave til Atlanta Falcons.

Med tre seiere ut av de ni første i 2006-sesongen,[42] ble quarterback Brunell satt på benken til fordel for Jason Campbell, som ble plukket opp i første runde av draftet. Etter et nederlag i sin første kamp som starter mot Tampa Bay fikk Campbell karrierens første seier mot Carolina Panthers, og avsluttet en tapsrekke på tre kamper.[42] Ved sesongslutt lå Washington nederst i NFC East, 5-11, og var det eneste laget i divisjonen som ikke nådde sluttspillet. Dette var den andre negative sesongen Joe Gibbs hadde med Redskins siden han returnerte, sammenlignet med den ene negative han hadde da han først var med laget i 12 år.

Redskins, i sine throwback-uniformer fra 1970, på scrimmagelinja mot New York Giants i 2007

Washington Redskins spilte sin 75. sesong i 2007, hvor de begynte sesongen med to knappe seiere, og gikk for det meste gjennom sesongen med knappe tap og seiere. Halvveis i sesongen hadde laget en sesongstilling på 5-3. Mandag 26. november 2007 ble Sean Taylor skutt av inntrengere i huset hans i Miami, og dagen derpå døde han fra blodtap.[43] Ikke lenger etter mistet Redskins quarterback Jason Campbell for resten av sesongen til en kneskade, mens Todd Collins tok over og holdt ved like lagets håp for å nå sluttspillet. Campbell sikret seiere i resten av lagets kamper, for et sammenlagresultat på 9-7 og en plass i sluttspillet. Det ble derimot et kort sluttspill for laget, da de tapte 35-14 mot Seattle Seahawks i Wild Card-runden.

Jim Zorn-æraen (2008–2009)[rediger | rediger kilde]

Redskins avsluttet 2008-sesongen 8-8, og nådde med det ikke sluttspillet. Etter at Joe Gibbs pensjonerte seg ble Jim Zorn ansatt som hovedtrener, og implementerte et West Coast Offense for laget.

Til tross for at Redskins lå godt an 6-2 halvveis inn i sesongen, skulle de bare sikre to seiere i andre halvdel, for et sluttresultat på 7-9. Det skulle ikke gå bedre i 2009, hvor de falt til et sammenlagtresultat på 4-12. Dette markerte den andre sesongen hvor Washington tapte alle kampene mot divisjonsmotstander, som sist skjedde i 1970. Etter sesongen fikk Jim Zorn sparken, og ble erstattet av Mike Shanahan.

Mike Shanahan-æraen (2010–2013)[rediger | rediger kilde]

Quarterback Robert Griffin III, lagets pick i første runde i 2012, vant Offensive Rookie of the Year i 2012 etter å ha ledet laget til sin første divisjonstittel siden 1999.

Den 4. april fikk Redskins Donovan McNabb fra Philadelphia Eagles i et bytte. Etter en uimponerende sesong endte Redskins på sisteplass i divisjonen med et sesongresultat på 6-10. McNabb-æraen ble avsluttet da han ble byttet til Minnesota i august 2011. Albert Haynesworth gikk til New Egland, og etter at Clinton Portis også ble kuttet satt Redskins igjen med kun én viktig spiller på sin offensive line, Santana Moss. Mike Shanahan overrasket de fleste da han utpekte John Beck som startende quarterback. Shanahan skulle eventuelt ombestemme seg og utpekte veteranen Rex Grossman til starter. Etter 3 seiere i sine første fire kamper mot Giants i uke 1 Cardinals i uke 2 og St. Louis Rams i uke 4, falt Redskins sammen under skader, og vant ikke igjen før de møtte Seattle Seahawks i uke 12. De avsluttet sesongen 5-11.

Redskins byttet alle sine draft i de første rundene til St. Louis mot deres quarterback Robert Griffin III. Allerede i uke 1 av 2012-sesongen skulle det vise seg å være lønnsomt, da Redskins overrasket med en seier mot New Orleans Saints på bortebane. Griffin kastet for 320 yards med to touchdownpasninger i en kamp som endte 40-32, og var Redskins høyeste poengsum siden 2005.

I uke 2 tapte de borte mot St. Louis Rams 24-22 på bortebane, hvor Brian Orakpo ble satt på sidelinjen med en revnet brystmuskel. Halvveis inn i sesongen lå det dårlig an for Redskins, med et sesongresultat på 3-6. I uke 11 sikret Redskins en seier mot Philadelphia Eagles 31-6, hvor Griffin kastet lange touchdown-pasninger til Santana Moss og Aldrick Robinson. Redskin vant resten av kampene i sesongen, som sikret de en divisjonstittel og en tur til sluttspillet som et Wild Card-lag. De ble derimot slått ut i første runde av Seattle Seahawks.

Etter en divisjonsseier i forrige sesong var det høye forventninger til laget i 2013, men Redskins skuffet med et sammenlagtresultat på 3-13, deres dårligste siden 1994. Det eneste lyspunktet i sesongen var Pierre Garçon, som hadde sin statistisk beste sesong noensinne. Han slo Art Monks 29 år gamle lagrekord for catches i én sesong da han endte sesongen med 113, syv flere enn Monks 106 i 1984.[44]

30. desember 2013 fikk Shanahan og mesteparten av hans personale sparken.[45]

Daniel Snyder som eier (2014–2019)[rediger | rediger kilde]

9. januar 2013 ansatte Redskins Jay Gruden som hovedtrener. Gruden ble lagets åttende hovedtrener siden Daniel Snyder kjøpte franchisen i 1999.[46] Gruden tapte sin første kamp i seriespill som en hovedtrener i NFL mot Houston Texans 17-6, men vant neste uke 41-10 mot Jacksonville Jaguars. Gruden og Redkins hadde flere problemer i sesongen, og gikk blant annet gjennom tre forskjellige startende quarterbacks, før de avsluttet 4-12. Defensive coordinator Jim Haslett fikk sparken ved sesongslutt.[47]

Quarterback Kirk Cousins er en av kun tre quarterbacks i lagets historie som har nådd 4 000 pasningsyards i en sesong, noe han gjorde tre ganger.

7. januar 2015 ble Scot McCloughan ansatt som lagets general manager.[48] McCloughan tok kontroll over spillertallen over fra Bruce Allen, hvis stilling ble byttet til å bare være lagets president etter at McCloughan ble anatt. 25. oktober 2015 spilte Redskins i sin største comeback-seier noensinne, da de slo Tampa Bay Buccaneers 31-30 etter å ha vært under 0-24 i andre kvarter.[49]

Redskins sikret divisjonstittelen 26. desember etter å ha slått Philadelphia Eagles 38-24 i uke 16.[50] Det var den tredje divisjonstittelen etter at Snyder kjøpte franchisen, og var første gang siden 1999 at laget hadde sikret den før uke 17. I Wild Card-runden spilte Redskins hjemme mot Green Bay Packers 10. januar 2016, men tapte 35-18.[51] Kirk Cousins, som tok over som startende quarterback i forkant av sesongen, avsluttet sesongen med personlige rekorder i touchdowns (29), yards (4 166) og completion percentage (69,8%), hvor sistnevnte var høyest i ligaen.[52]

Lagets angrep i 2016 satte flere franchiserekorder, inkludert å ha sammenlagt over 6 000 yards totalt, som kun hadde skjedd to ganger før i franchisens historie.[53] Quarterback Kirk Cousins satte også flere lagrekorder i forsøk, completions og passing yards i én sesong, som han tidligere selv satt i 2015.[53] DeSean Jackson, Pierre Garçon, Jamison Crowder, Robert Kelley, Chris Thompson, Jordan Reed, Vernon Davis, og Matt Jones fullførte alle sesongen med minst 500 yards fra scrimmage, som var uavgjort med New Orleans Saints i 2011 for flest i én sesong i NFLs historie.[53]

Til tross for en statistisk sterk sesong nådde ikke Redskins sluttspillet etter et tap 19-10 mot New York Giants i sesongens siste kamp.[54] Redskins avsluttet sesongen 8-7-1, som var første gang på nesten 20 år at laget hadde to positive sesonger på rad.[55] Hvor laget hadde et sterkt angrep var lagets forsvar rangert som nr. 29 av 32 i ligaen, og etter sesongen fikk defensive coordinator Joe Barry, samt tre av hans assistenter, sparken.[56]

Laget spilte sin 85. sesong i 2017 hvor Kirk Cousins hadde sin tredje sesong på rad med over 4 000 passing yards. Redskins avsluttet sesongen 7-9 og gikk glipp av sluttspillet for andre sesong på rad. Det var også siste sesongen for Cousins på Redskins, da han gikk til Minnesota Vikings før neste sesong, etter seks år med Redskins.

Under offseason i 2018 ble Alex Smith hentet inn for å erstatte Cousins.[57] Til tross for lagets beste start siden 2008, 6–3, kollapset laget på grunn av skader, og avsluttet sesongen 1–6. Alex Smith pådro seg bruddskader i tibia og fibula i høyre fot etter en sack av Kareem Jackson og J. J. Watt mot Houston Texans.[58] I sesongens syv siste kamper startet Redskins tre forskjellige quarterbacks: Colt McCoy, Mark Sanchez og Josh Johnson. Med ett sesongresultat på 7–9 og en skadeliste på 25 spillere gikk Redskins glipp av sitt tredje sluttspill på rad. Siden Alex Smith skadet seg har Redskins gått 2–14.

I offseason 2019 plukket Redskins opp Case Keenum fra Denver Broncos[59] og draftet Dwayne Haskins fra Ohio State i NFL Draft 2019.[60] Keenum ble utpekt til startende quarterback den 25. august 2019.[61] Redskins startet sesongen 0–5, inkludert ett tap mot Philadelphia Eagles i sesongåpningen hvor Washington ledet med 17 poeng til pause,[62], og et 24–3 tap mot New York Giants[63] hvor Haskins i sin debut kastet tre interceptions: to til Janoris Jenkins og en tredje som ble returnert for en touchdown.[64] Den 4. oktober 2019 ble Colt McCoy utpekt til starter over Haskins og Keenum for kampen mot New England Patriots,[65] men til tross for en god start med ett 65-yard løp for en touchdown av Steven Sims tapte de 33–7.[66]

Redskins lå på bunnen av tabellen sammen med Cincinnati Bengals på 0–5, deres dårligste start siden 2001, som resulterte i at Gruden fikk sparken 7. oktober 2019,[67] og offensive line coach Bill Callahan var midlertidig hovedtrener ut sesongen.[68] Gruden avsluttet sin 6-årige karriere med Redskins 35–49–1, med én tur til sluttspillet. Callahan sikret lagets første seier i sesongen, mot Miami Dolphins (0–4), og avsluttet med det en tapsrekke på syv kamper som startet i uke 16 sesongen før. Dette var også Callahans første seier som hovedtrener siden 2003.[69] Et neder lag til Green Bay Packers i uke 14 ødela Redskins' sjanser på å nå sluttspillet, for fjerde år på rad.[70] Redskins avsluttet sesongen 3–13, med seier over Detroit Lions og Carolina Panthers. Dette var Redskins' dårligste resultat siden 1994 og 2013, og de var nest dårligst i ligaen, kun foran Bengals.

Washington Football Team (2020–nå)[rediger | rediger kilde]

Ron Rivera-æraen[rediger | rediger kilde]

2020[rediger | rediger kilde]

Laget gikk gjennom flere endringer i 2020, inkludert pensjoneringen av lagets gamle navn og logo, ansettelsen av tidligere hovedtrener for Carolina Panthers Ron Rivera, samt ansettelse av flere nye trenere og ansatte blant annet for å erstatte Jay Gruden og president Bruce Allen.[71][72] Rivera tok med seg tidligere hovedtrener for Jaguars og Raiders Jack Del Rio som defensive coordinator, samt Scott Turner, sønn av tidligere hovedtrener for Redskins Norv Turner, som Offensive Coordinator[73] Rivera og Del Rio endret lagets forsvarssystem fra 3–4, som laget hadde brukt under både Shanahan og Gruden, til 4–3.[74]

Logoer og unifomer[rediger | rediger kilde]

Uniformene laget brukte oftest fra 80-tallet og ut 2010-årene.

Lagets hovedfarger er burgunder og gull.[75][76] Fra 1961 til 1978 brukte Redskins gullfargede bukser med både burgunder og hvite trøyer, selv om mindre detaljer ble endret i samme periode. Ansiktsmasker i gull ble introdusert i 1978 og er fremdeles i bruk i dag; før det var de grå. Fra begynnelsen av Joe Gibbs-æraen til 2010 var Redskins ett av tre NFL-lag som i hovedsak brukte hvite skjorter på hjemmebane (de andre var Dallas Cowboys og Miami Dolphins). Tradisjonen med å brukte hvite trøyer og bukser i burgunder på hjemmebane, som ses på som "klassikeren", ble startet av Joe Gibbs som tok over som hovedtrener i 1981. Gibbs var en assistent for San Diego Chargers i 1979 og 1980 da laget brukte hvitt på hjemmebane under hovedtrener Don Coryell

Fra 1981 til 2009 ble de burgunderrøde skjortene i hovedsak brukt når motstanderne brukte hvitt på hjemmebane, som vanligvis bare var mot Dallas Cowboys og til tider Philadelphia Eagles, og normalt ble brukt sammen med hvite bukser. Kombinasjonen ble også brukt i bortekamper mot lag som foretrakk hvite uniformer på hjemmebane tidlig i sesongen. Fra 1981 til 2000 brukte Redskins omtrent alltid de hvite trøyene over burgunderrøde bukser på hjemme. I 1994, som en del av ligaens feiringer for 75-årsdagen, brukte Redskins uniformer som minnet om den laget brukte i sin første sesong som Washington Redskins i 1937 i noen kamper. Begge variasjonene brukte gullfargede bukser, enten med burgunderrøde trøyer med numre i gull med en hvit kant eller hvite trøyer med numre i burgunderrødt med en gullkant. Begge variantene hadde et emblem på ermene, som var det samme man kunne finne på uniformene fra 1937. Hjelmene som ble brukt med uniformene var burgunderrøde med en ansiktsmaske i gull. I 2001 brukte Redskins burgunderrødt i alle hjemmekamper i sesongoppkjøring og seriespill etter ordre fra Marty Schottenheimer, som var lagets hovedtrener det året. I 2002 feiret laget at det var 70 år siden Boston Braves ble stiftet i 1932, og brukte en spesiell uniform på hjemmebane: røde trøyer med gullfargede bukser som minnet om uniformene laget brukte på hjemmebane fra 1969 til 1978. Hjelmene var like de som ble brukt av laget fra 1965 til '69. I kampene i uke 1 mot Arizona Cardinals og i uke 17 mot Dallas Cowboys brukte de hvite uniformer, som i sistnevnte kamp tvingte Cowboys til å bruke blå skjorter.[77][78] Denne variasjonen ble også brukt i en kamp i 2003. Da Joe Gibbs igjen ble lagets hovedtrener i 2004 byttet laget tilbake til å bruke hvite skjorter på hjemmebane; i løpet av Gibbs sine 16 år som lagets hovedtrener brukte laget aldri burgunderrøde skjorter på hjemmebane, og brukte også en hvit throwback-uniform i 2007.

De hvite trøyene har også produsert en tredje fargekombinasjon, hvor laget brukte hvite trøyer med hvite bukser. Denne kombinasjonen ble brukt i åpningskampen i 2003, da Steve Spurrier var hovedtrener, i en kamp mot New York Jets som ble sendt på riksdekkende TV. Redskins brukte den samme kombinasjonen i to kamper til det året, men brukte den ikke igjen før halvveis inn i 2005-sesongen i en bortekamp mot St. Louis Rams. Redskins vant så seks kamper på rad mens de brukte kombinasjonen, inkludert en kamp i sluttspillet mot Tampa Bay Buccaneers. Til tross for et tap mot Seattle Seahawks i divisjonsrunden fortsatte Redskins å bruke kombinasjonen inn i sesongoppkjøringen i 2006. I 2006-sesongen brukte Redskins sorte sko for første gang på flere år, som de brukte ut sesongen.

Den klassiske kombinasjonen av hvite skjorter med burgunderrøde bukser returnerte den 26. november 2006 i en hjemmekamp mot Carolina Panthers, som Redskins vant.

For å feire lagets 75-årsjubileum brukte Redskins en spesiell throwback-uniform i en hjemmekamp mot New York Giants den 23. september 2007. Spillerne brukte hvite trøyer med 3 burgunderrøde striper og 2 gullfargede striper på hvert erme og en spesiell jubileumslogo på venstre bryst. Buksene var gullfargede med en hvit stripe med en burgunderrød kant som gikk ned hver side av buksene. Hjelmene var gullfargede med en burgunderrød "R". Hjelmene og uniformstilen (med unntak av jubileumslogoen og posisjonen på de øverste TV-numrene) var like det franchisen brukte i 1970 og 71. Selv om de i 2007 ble brukt i hjemmekamper var designet lånt fra bortekamper, med unntak av hjelmen, under 1978-sesongen, samt mesteparten av 1969-sesongen. Vince Lombardi, som var lagets hovedtrener i 1969 før han døde før 1970-sesongen, var inspirasjonen bak hjelmen. Lombardi var drivkraften for å få logoen, som var inni en hvit sirkel i en burgunderrød sirkel med indianerfjær hengene ned på sidene, fordi den lignet på "G"en som Green Bay Packers hadde på hjelmene sine.

I en Monday Night Football-kamp mot Pittsburgh Steelers i 2008 brukte Redskins et monokromt design med burgunderrøde trøyer og bukser i samme farge.[79] Kombinasjonen ble brukt to ganger til i neste sesong, mot Dallas Cowboys og New York Giants. Fra 2010-sesongen begynte laget å brukte burgunderrøde skjorter sammen med gullbuksene, et minne fra George Allen-æraen, etter å ha brukt hvite trøyer på hjemmebane nesten hver kamp fra 80-tallet til 2000-tallet.[80][81] Senere samme sesong brukte laget gullfargede bukser med hvite trøyer for første gang i en kamp mot Tennessee Titans. Den kombinasjonen ble brukt borte mot Giants to uker senere.

I 2011 brukte de burgunderrøde trøyer med gullfargede bukser i fem hjemmekamper og en bortekamp mot Dallas, de burgunderrøde trøyene med hvite bukser i tre hjemmekamper og en bortekamp mot Miamia, de hvite trøyene og burgunderrøde buksene i fem bortekamper, og de hvite trøyene med gullfargede bukser mot Bills i Toronto. Året etter brukte laget oppdaterte throwback-uniformer for 1937-laget, med en hjelm som hadde et mønster som skulle minne om lærhjelmene som ble brukt på den tiden, i en kamp mot Carolina Panthers.[82][83]

I 2013 implementerte NFL en regel som gjorde det ulovlig å bruke alternative hjelmer på grunn av spillernes helse. På grunn av det måtte Redskins bruke standardhjelmene sine uten klistermerket i en kamp mot San Diego Chargers da de brukte throwback-uniformene sine.[84] Samme år fjernet laget også de burgunderrøde kragene fra sine hvite trøyer.[85] I 2014 droppet laget de hvite buksene og brukte gullfargede bukser med standarduniformen i de to neste sesongene. I 2016 begynte de å bruke burgunderrøde bukser med borteuniformene.[86]

I 2017 brukte Redskins den helt burgunderrøde kombinasjon som en del av NFL Color Rush. Nike hadde først gitt laget en gullfarget uniform, som laget nektet å bruke.[87] I 2018-sesongen erstattet Redskins de gullfargede buksene med hvite for størsteparten av hjemmekampene.

Redskins' navnekontrovers[rediger | rediger kilde]

Redskins' logo på en hjelm i Pro Football Hall of Fame. Logoen med en amerikansk indianer ble først introdusert i 1937 og var i bruk frem til 2020

Lagets navn og logo er en del av en større kontrovers rundt bruk av det amerikanske urfolkets navn og symboler av idrettslag som ikke består av urfolk. Redskins får mer oppmerksomhet som et resultat av at de er basert i landets hovedstad, og selve navnet defineres i amerikanske ordbøker som "usually offensive",[88] "disparaging"[89][90] og "taboo".[91] I flere tiår kjempet amerikanske indianere, ledet av National Congress of American Indians (NCAI), mot bruken av navnet som et rasistisk utsagn.[92][93]

Som respons til både henvisninger til ordbokens definisjon av ordet og amerikanske indianeres egne utsagn påstår lagets tilhengere at navnet ikke er ment som hån, og at det kun referer til laget og lagets historie. I et brev «To the Washington Redskins Nation» skrev Dan Snyder at selv om han respekterer de som føler seg støtt, viste en undersøkelse utført av Annenberg Public Policy Center i 2004 at 90% av amerikanske indianere ikke føler seg støtt.[94] Washington Post utførte en lignende undersøkelse i 2016 med nær identiske resultater. Den typen undersøkelse som ble utført, hvor spørsmålet om Redskins blir plassert i en lengre spørreundersøkelse om forskjellige temaer via telefon, har av akademikere blitt beskrevet som tvilsom. Forskere ved University of Michigan og University of California at Berkeley utførte en annen studie i 2020 som gikk mer i detalj blant det amerikanske urfolks meninger, og fant da at 49% mente at de følte seg støtt av navnet, og at for intervjuobjektene som var mer involvert i sin egen kultur økte dette til 67%.[95]

Etter økt oppmerksomhet for ulik behandling basert på rase i vaken av George Floyds død har det blitt fortgang i endringer. I mai 2020 ble et brev signert av 87 andelseiere samt investorer for Nike, FedEx og PepsiCo, som sponser Redskins og NFL, hvor de ba bedriftene om å kutte alle forbindelser med laget dersom de ikke endret navnet.[96][97][98] I tillegg valgte flere bedrifter å fjerne Redskins' varer fra sine butikker,[99][100] mens FedEx, hvis grunnlegger og CEO Frederick W. Smith også er eier en andel av laget, erklærte sine planer om å kansellere sponsoravtalen med laget og fjerne skiltet fra utsiden av FedExField dersom navnet ikke ble endret.[101] I respons annonserte laget i juli 2020 at de skulle pensjonere det gamle navnet etter en fullført gjennomgang av lagets identitet,[102][103] og at et nytt navn og en ny logo skulle avdukes senere.[104][105] I 2020-sesongen skal laget spille under navnet Washington Football Team, og et mer permanent navn skal presenteres senere.[106][107][108] Laget beholdt fargene på uniformen, fjernet stripen på toppen av hjelmen, og erstattet logoen på hjelmen med spillernumre i gull.[109]

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys[rediger | rediger kilde]

Cowboys og Wasgubgtib har kombinert vunnet 31 divisjonstitler og ti ligatitler, inkludert åtte Super Bowls. Rivaliseringen startet i 1960, da Cowboys ble med i ligaen som et expansion-lag.[110] I det første året spilte de to i forskjellige conferences, men møttes én gang. I 1961 ble Dallas plassert i samme divisjon som Redskins, og de to har siden spilt mot hver andre minst to ganger hver sesong.

Oljebaronen Clint Murchison Jr. fra Texas hadde hatt problemer med å skaffe et NFL-lag i Dallas. I 1958 hørte han at George Preston Marshall, eieren av Washington Redskins, ønsket å selge laget. Idet salget til Murchison skulle til å ferdigstilles endret Marshall på kontrakten, som gjorde Murchison så forbannet at han trakk seg helt ut.[111] Rundt samme tid endte Marshall opp i en krangel med Redskins bandleder Barnee Breeskin, som hadde skrevet lagets kampsang.[111] I et ønske om å hevne seg på Marshall tok han kontakt med Tom Webb, Murchisons advokat, og solgte rettighetene til sangen for $2 500 (omtrent $21 200 i 2019).[111] Murchison bestemte seg så for å stifte sitt eget lag, med støtte fra NFLs George Halas. Hallas fremmet forslaget om å stifte en franchise i Dallas til NFL-eierne, som trengte enstemmighet. Den eneste eieren som stemte mot var Marshall. Da Marshall fant ut at Murchison eide rettighetene til Washingtons kampsang, inngikk de to en avtale hvor Murchison stemte for den nye franchisen, hvis Marshal overførte rettighetene til kampsangen tilbake til ham. Cowboys ble så stiftet og begynte å spille i 1960.[111] I 2016 var kampen mellom Redskins og Cowboys på Thanksgiving Day den mest sette seriespillkampen i FOX' historie.[112]

Philadelphia Eagles[rediger | rediger kilde]

New York Giants[rediger | rediger kilde]

Spillere og ansatte[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Washington Football Team
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Aktiv/Reservelister


Rookies i kursiv

Spillerstall oppdatert 4. august 2020
Depth chartOverganger
80 (+2 exempt) aktive, 4 inaktive

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

Personale[rediger | rediger kilde]

Washington Football Teams personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Administrasjon
  • Eier – Daniel Snyder
  • Vice President of PPersonnel – Kyle Smith
  • Director of Pro Scouting – Eric Stokes
  • President – Ledig stilling
  • Director of College Scouting – Tim Gribble
  • Senior Vice President of Football Administration – Rob Rogers
  • Senior Vice President of Player Development – Doug Williams
Hovedtrener
Offensive coaches
 
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Head Strength and Conditioning – Chad Englehart
  • Strength and Conditioning – Kavan Latham og Jake Sankal
  • Head Athletic Trainer – Ryan Vermillion

Trenerstall
Administrasjon
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LV
LAC
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Washington Redskins pensjonerte numre
Nr Spiller Posisjon Periode
33 Sammy Baugh QB, P 1937–52
49 Bobby Mitchell RB, WR 1962–68

Uoffisielt pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Noen numre er uoffisielt pensjonert, og kan vanligvis ikke brukes av nye spillere. Følgende numre faller i den kategorien.

Bruken av uoffisielt pensjonerte numre skapte kontrovers under Steve Spurriers første år som hovedtrener.[113] Quarterbackene Danny Wuerffel og Shane Matthews brukte henholdsvis 7 og 9 under lagets treningsleir, men byttet til 17 og 6 etter kritikk fra sportsmediene.[113] I løpet av sesongen brukte reserve tight end Leonard Stephens nummer 49. Etter at han pensjonerte seg fra stillingen som Assistant General Manager kritiserte Bobby Mitchell laget for at han ikke ble vurdert til stillingen som General Manager, og at laget ville la en spiller som Leonard Stephens bruke hans nummer.[114] Lagets pick i første runde i NFL Draft i 2019, quarterback Dwayne Haskins, brukte nummer 7 da han spilte for Ohio State Buckeyes, og fikk tillatelse fra Theismann til å bruke det samme nummeret med Redskins.[115]

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Washington Redskins i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
9 Sonny Jurgensen QB 1964–1974 1983 17 Turk Edwards OTDT 1932–1940 1969
20 Cliff Battles RBCB 1932–1937 1968 21 Deion Sanders CB 2000 2011
26 Paul Krause S 1964–1967 1998 26 Don Shula DB 1957 1997
27 Ken Houston S 1973–1980 1986 28 Darrell Green CB 1983–2002 2008
33 Sammy Baugh QB–S–P 1937–1952 1963 35 Bill Dudley RB–CB 1950–1953 1966
40 Wayne Millner TE–DE 1936–1941 1968 42 Charley Taylor WR 1964–1977 1984
44 John Riggins RB 1976–1985 1992 49 Bobby Mitchell RB 1962–1968 1983
55 Chris Hanburger LB 1965–1978 2011 68 Russ Grimm G 1981–1991 2010
70 Sam Huff LB 1964–1969 1982 73 Stan Jones DT 1966 1991
75 Deacon Jones DE 1974 1980 78 Bruce Smith DE 2000–2003 2009
81 Art Monk WR 1980–1993 2008 89 Dave Robinson LB 1973–1974 2013
60 Dick Stanfel OG 1956–1958 2016 55 Jason Taylor DE/LB 2008 2017
24 Champ Bailey CB 1999–2003 2019
Ansatte
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
George Allen Hovedtrener 1971–1977 2002 Ray Flaherty Hovedtrener 1936–1942 1976
Joe Gibbs Hovedtrener 1981–1992
2004–2007
1996 Curly Lambeau Hovedtrener 1952–1953 1963
Vince Lombardi Hovedtrener 1969 1971 George Preston Marshall Eier & grunnlegger 1932–1969 1963
Bobby Beathard General Manager 1978–1989 2018

Washington Redskins Ring of Fame[rediger | rediger kilde]

Da laget flyttet ut av RFK Stadium i 1996 ble skiltene som tilhørte Washington Hall of Stars værende igjen, og laget begynte sin egen tradisjon med å beære tidligere stjernespillere i Redskins med en "Ring of Fame", en serie skilt på det øvre nivået av fasade i FedExField. Lagets grunnlegger, George Preston Marshall, er det eneste medlemmet som har blitt fjernet fra æresgalleriet, som ble gjort i 2020.[116]

Følgende er en liste over alle medlemmene i Redskins Ring of Fame:[117]

Washington Redskins Ring of Fame
Nr. Navn Posisjon(er) Periode
N/A George Allen Hovedtrener 1971–1977
20 Cliff Battles RB 1932–1937
33 Sammy Baugh QB 1937–1952
53 Jeff Bostic C 1980–1993
80 Gene Brito DE 1951–1953
1955–1958
43 Larry Brown RB 1969–1976
65 Dave Butz DT 1975–1988
84 Gary Clark WR 1985–1992
51 Monte Coleman LB 1979–1994
N/A Jack Kent Cooke Eier 1961–1997
35 Bill Dudley RB 1950–1951, 1953
N/A Wayne Curry Prince George's County Executive 1994–2002
37 Pat Fischer CB 1968–1977
59 London Fletcher LB 2007–2013
N/A Joe Gibbs Hovedtrener 1981–1992
2004–2007
28 Darrell Green CB 1983–2002
68 Russ Grimm G 1981–1991
55 Chris Hanburger LB 1965–1978
57 Ken Harvey LB 1994–1998
56 Len Hauss C 1964–1977
N/A Phil Hochberg PA-kommentator 1963–2000
27 Ken Houston S 1973–1980
70 Sam Huff LB 1964–1967, 1969
66 Joe Jacoby T/G 1981–1993
47 Dick James RB 1956–1963
9 Sonny Jurgensen QB 1964–1974
22 Charlie Justice RB 1950, 1952–1954
17 Billy Kilmer QB 1971–1978
14 Eddie LeBaron QB 1952–1953
1955–1959
N/A Vince Lombardi Hovedtrener 1969
72 Dexter Manley DE 1981–1989
71 Charles Mann DE 1983–1993
40 Wayne Millner E 1936–1941, 1945
49 Bobby Mitchell WR 1962–1968
30 Brian Mitchell RB/RS 1990–1999
81 Art Monk WR 1980–1993
3 Mark Moseley PK 1974–1986
23 Brig Owens DB 1966–1977
16 Richie Petitbon S
Defensive Coordinator
Hovedtrener
1971–1972
1981–1992
1993
65 Vince Promuto G 1960–1970
44 John Riggins RB 1976–1979
1981–1985
60 Chris Samuels T 2000–2009
87 Jerry Smith TE 1965–1977
42 Charley Taylor WR 1964–1977
21 Sean Taylor S 2004–2007
7 Joe Theismann QB 1974–1985
N/A Lamar "Bubba" Tyer Head Athletic Trainer 1971–2002
2004–2008
17 Doug Williams QB 1986–1989

The 80 Greatest Redskins[rediger | rediger kilde]

Mark May, offensive lineman for Redskins mellom 1981 og 1989, ble inkludert i 70 Greatest Redskins

I anledning lagets 70-årsjubileum annonserte et panel den 13. juni 2002 "The 70 Greatest Redskins", til ære for spillere og trenere som hadde vært viktige i Redskins fem mesterskap og rike historie. De ble beæret over en helg med feiringer, inkludert en spesiell halftime-seremoni under en kamp Redskins vant 26-21 mot Indianapolis Colts.[118][119] I 2012 ble ti spillere og ansatte lagt til på listen i anledning lagets 80-årsdag.[120]

Panelet som valgte de 70 bestod av tidligere nyhetsanker Bernard Shaw; tidligere spiller Bobby Mitchell; senator George Allen (sønn av hovedtrener George Allen); kringkaster Ken Beatrice; Noel Epstein, redaktør ved The Washington Post; tidligere diplomat Joseph J. Sisco; Phil Hochberg, som pensjonerte seg i 2001 etter 38 år som PA-kommentator; Pro Football Hall of Fame historiker Joe Horrigan; sportskommentator George Michael; sportsdirektør Andy Pollin; president av NFL Films Steven Sabol; og nyhetsanker Jim Vance.[118]

Listen inkluderte tre hovedtrenere og 67 spiller, hvor 41 var angrepsspillere, 23 var forsvarspillere og 3 var special teams-spillere.[118] Blant de 70 er det totalt 92 Super Bowl-deltakelser, med 47 som spilte i én og 45 som spilte i mer enn én. 29 medlemmer har en Super Bowl-ring og 26 har mer enn én. Medlemmer av de 70 nådde kombinert 18 mesterskapskamper, inkludert seks som deltok i Redskins sine NFL Championship-seiere i 1937 og '42.[118]

# Navn Posisjon År
21 Terry Allen RB 1995–98
56 LaVar Arrington LB 2000–05
41 Mike Bass CB 1969–75
20 Cliff Battles B 1932–37
33 Sammy Baugh QB 1937–52
31 Don Bosseler FB 1957–64
53 Jeff Bostic C 1980–93
4 Mike Bragg P 1968–79
80 Gene Brito DE 1951–53
1955–58
43 Larry Brown RB 1969–76
77 Bill Brundige DE 1970–77
65 Dave Butz DT 1975–88
21 Earnest Byner RB 1989–93
84 Gary Clark WR 1985–92
51 Monte Coleman LB 1979–94
53 Al DeMao C 1945–53
36 Chuck Drazenovich LB 1950–59
35 Bill Dudley RB 1950–51
1953
17 Turk Edwards OT 1932–40
44 Andy Farkas FB 1938–44
37 Pat Fischer CB 1968–77
28 Darrell Green CB 1983–2002
68 Russ Grimm G 1981–91
55 Chris Hanburger LB 1965–78
57 Ken Harvey LB 1994–98
56 Len Hauss C 1964–77
75 Terry Hermeling OT 1970–80
27 Ken Houston S 1973–80
70 Sam Huff LB 1964–67
1969
66 Joe Jacoby OT/G 1981–93
47 Dick James RB 1955–63
76 Jon Jansen OT 1999–08
80 Roy Jefferson WR 1971–76
9 Sonny Jurgensen QB 1964–74
22 Charlie Justice RB 1950
1952–54
17 Billy Kilmer QB 1971–78
26 Paul Krause DB 1964–67
79 Jim Lachey OT 1988–95
14 Eddie LeBaron QB 1952–53
1955–59
72 Dexter Manley DE 1981–89
# Navn Posisjon År
71 Charles Mann DE 1983–93
58 Wilber Marshall LB 1988–92
73 Mark May OT 1981–89
79 Ron McDole DE 1971–78
63 Raleigh McKenzie G 1985–94
53 Harold McLinton LB 1969–78
40 Wayne Millner DE 1936–41
1945
49 Bobby Mitchell FL 1962–68
30 Brian Mitchell RB 1990–99
81 Art Monk WR 1980–93
3 Mark Moseley K 1974–86
29 Mark Murphy S 1977–84
21 Mike Nelms KR 1980–84
52 Neal Olkewicz LB 1979–89
23 Brig Owens DB 1966–77
26 Clinton Portis RB 2004–10
65 Vince Promuto G 1960–70
44 John Riggins RB 1976–79
1981–85
11 Mark Rypien QB 1987–93
83 Ricky Sanders WR 1986–93
60 Chris Samuels OT 2000–09
76 Ed Simmons OT 1987–97
87 Jerry Smith TE 1965–77
60 Dick Stanfel G 1956–58
74 George Starke OT 1973–84
72 Diron Talbert DT 1971–80
42 Charley Taylor WR 1964–77
84 Hugh Taylor WR 1947–54
21 Sean Taylor S 2004–07
7 Joe Theismann QB 1974–85
67 Rusty Tillman LB 1970–77
85 Don Warren TE 1979–92
25 Joe Washington RB 1981–84
17 Doug Williams QB 1986–89
George Allen Hovedtrener 1971–77
Bobby Beathard GM 1978–89
Joe Bugel OL coach 1981–89
2004–09
Ray Flaherty Hovedtrener 1936–42
Joe Gibbs Hovedtrener 1981–92
2004–07
Richie Petitbon Defensive coordinator 1978–92

Individuelle priser[rediger | rediger kilde]

NFL MVP
Sesong Spiller Posisjon
1972 Larry Brown RB
1982 Mark Moseley K
1983 Joe Theismann QB
NFL Offensive Player of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1972 Larry Brown RB
1983 Joe Theismann QB
NFL Offensive Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1975 Mike Thomas RB
2012 Robert Griffin III QB
Super Bowl MVP
Super Bowl Spiller Posisjon
XVII John Riggins RB
XXII Doug Williams QB
XXVI Mark Rypien QB
NFL Coach of the Year
Sesong Coach
1971 George Allen
1979 Jack Pardee
1982 Joe Gibbs
1983

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Kamprekorder[rediger | rediger kilde]

Sesongrekorder[rediger | rediger kilde]

* Også en NFL-rekord

Lagrekorder[rediger | rediger kilde]

NFL-rekorder[rediger | rediger kilde]

Angrep[rediger | rediger kilde]

  • Redskins scoret 541 poeng i 1983, som er den sjette høyeste sesongtotalen noensinne.[129]
  • Redskins' 72 poeng mot New York Giants 27. november 1966 er det høyeste antallet poeng scoret av et NFL-lag i seriespill, og den totale poengsummen i kampen, 113, er den høyeste kombinerte poengsummen i NFLs historie.[129] I andre halvdel ble det scoret totalt 65 poeng, som er net høyest i andre halvdel, og tredje høyest i en halvdel i NFLs historie.[129] Redskins sine 10 touchdowns er det høyeste antallet av et lag i én kamp, og det totale antallet touchdowns i kampen, 16, er det høyeste i en kamp noensinne.[130] Redskins sine ni PATs er nest mest i en kamp, og 14 PATs kombinert er mest i en kamp.[131]
  • Redskins satte en rekord for flest first downs med 39 i en kamp mot Detroit Lions 4. november 1990. De satte også en rekord da de ikke lot Giants få en eneste first down 27. september 1942.[132]
  • Redskins har ledet ligaen i passing åtte ganger: i 1938, 1940, 1944, 1947-1948, 1967, 1974, 1989. Kun San Diego Chargers har ledet flere sesonger.[133] Redskins har ledet ligaen i completion percentage 11 ganger: 1937, 1939-1940, 1942-1945, 1947-1948 og 1969-1970, som er nest mest etter San Francisco 49ers.[133] De fire årene fra 1942-45 er nest høyest antall sesonger på rad.
  • I 1991 tillot Redskins ni sacks, tredje færrest i en sesong.[133]
  • Redskins fullførte 43 pasninger i ekstraomganger da de vant mot Detroit Lions 4. november 1990, nest mest noensinne.[133]

Forsvar[rediger | rediger kilde]

  • Redskins plukket opp åtte av motstandernes fumbles mot St. Louis Cardinals 25. oktober 1976, flest i en kamp noensinne.[134]
  • Redskins tillot 82 first downs i 1937, tredje færrest noensinne.[135]
  • Redkins har ledet ligaen i færrest yards totalt tillat fem ganger, 1935-1937, 1939 og 1946, som er tredje mest.[136] De tre sesongene på rad mellom 1935-37 er en NFL-rekord.[136]
  • Redskins har ledet ligaen i færrest passing yards tillat syv ganger, i 1939, 1942, 1952-1953, 1980 og 1985, nest mest bak Green Bay Packers med 10.[137]
  • Redskins hadde 61 defensive turnovers i 1983, tredje mest noensinne.[138] Turnoverdifferensialen på +43 er den høyeste noensinne.
  • Redskins hadde kun 12 defensive turnovers i 2006 er færrest siden NFL endret til 16 kamper i en sesong, og nest færrest noensinne. (Baltimore Colts hadde 11 turnovers i 1982-sesongen, som var 9 kamper lang på grunn av en spillerstreik).[138]

Special teams[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Kart over radiopartnere

Lagets hovedstasjon på radio er WTEM The Team 980; kanalen hadde blitt kjøpt opp av Red Zebra Broadcasting, som laget eier sammen med Snyder.[142] I 2018 ble stasjonen solgt til Urban One, men beholdt rettighetene til laget.[143][144] I juni 2019 ble det annonsert at Cumulus Media hadde fått lagets radiorettigheter, og kom til å flytte det til WSBN. WMAL skulle relanseres som en affiliate av ESPN Radio, WSBN.[145][146] WMAL-FM dekker fremdeles lagets kamper.

Frank Herzog var Redskins' hovedkommentator fra fra 1979 til han ble erstattet av Larry Michael i 2004; Michael pensjonerte seg etter 2019-sesongen..[147][148] Michael jobber med ekspertkommentatoren Chris Cooley; Cooley spilte tight end for Redskins fra 2004 til 2012 og ble utvalgt til Pro Bowl to ganger. Cooley erstattet Hall of Famer Sam Huff, en tidligere linebacker i Hall of Fame som spilte for Redskins i flere år, som ekspertkommentator etter at Huff pensjonerte seg etter 2012-sesongen. Hall of Famer Sonny Jurgensen, en tidligere quarterback for Redskins som gikk over til kringkasting da han pensjonerte seg som spiller i 1974, pensjonerte seg etter 2018-sesongen. Tidligere tight end for Washington Rick "Doc" Walker er sidelinjereporter, og Kevin Sheehan er vert under lagets pregame-program, mens Scott Jackson er vert under halftime og etter kampen. Running back og return specialist for Redskins Brian Mitchell samt tidligere running back Clinton Portis og defensive back Fred Smoot deltar også under sendinger.

TV-sendinger av kamper i sesongoppkjøring sendes på NBC Sports Washington i Mid-Atlantic-regionen; WRC-TV sender kamper med NBC Sports Washington i Washington, D.C.-området. Kenny Albert er vanligvis hovedkommentator, mens tidligere Redskins-spiller Joe Thiesmann og Clinton Portis er henholdsvis ekspertkommentator og sidelinjereporter. Under seriespill sendes mesteparten av kampene på Fox, med mindre Redskins spiller hjemme mot et AFC-lag eller om kvelden. NBC Sports Washington sender også programmer før kampen samt en oppsummering etter kampen for hver søndagskamp Redskins spiller i seriespill.

Overtro rundt presidentvalget i USA[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Redskinsregelen

I 17 av de siste 20 presidentvalgene i USA har en seier for Redskins i siste hjemmekamp før valgdagen falt sammen med at partiet som sitter med makten vinner igjen. Unntakene kom i 2004 da republikaneren George W. Bush vant gjenvalg til tross for at Green Bay Packers slo Redskins,[149] og igjen i 2012 da demokraten Barack Obama vant gjenvalg 6. november, til tross for at Redskins tapte mot Carolina Panthers,[150] og i 2016 da republikanernes kandidat Donald Trump vant til tross for at Redskins slo Philadelphia Eagles. Sett bort fra de to gangene har "Redskinsregelen" vært sann siden 1936 da de vant og Franklin D. Roosevelt vant gjenvalg, før Redskins flyttet fra Boston i 1937.[151] Regelen ble oppdaget i 2000 av Steve Hirdt, tidligere executive vice president for Elias Sports Bureau, mens han lette etter diskusjonsideer for en kamp mellom Redskins og Tennessee Titans.[152]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Washington Redskins Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  2. ^ «Washington Redskins Front Office». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 8. april 2019. 
  3. ^ Badenhausen, Kurt (31. juli 2020). «Full List: The World's 50 Most Valuable Sports Teams Of 2020». Forbes (engelsk). Besøkt 26. juli 2019. 
  4. ^ a b c d «The 1930s». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  5. ^ Waggoner, Linda M. (2019). «On Trial: The R*dskins Wily Mascot: Coach William "Lone Star" Dietz» (PDF). Montana, the Magazine of Western History (engelsk). Spring 2013. Besøkt 17. juli 2020 – via National Museum of the American Indian. 
  6. ^ Leiby, Richard (6. november 2013). «The legend of Lone Star Dietz: Redskins namesake, coach — and possible impostor?». The Washington Post (engelsk). Besøkt 20. juli 2020. 
  7. ^ Richman, Michael (2008). The Redskins Encyclopedia. Philadelphia: Temple University Press. s. 3. ISBN 9781592135448. «William 'Lone Star' Dietz, a part-blooded Native American» 
  8. ^ Povich, Shirley (24. juli 1998). «Third Stadium a Real Charm». The Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r «Washington Redskins playoff history» (engelsk). ESPN. Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  10. ^ «Turk Edwards Hall of Fame biography». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  11. ^ «No. 33». Time. 22. desember 1952. 
  12. ^ Nash, Bruce, og Allen Zullo (1986). The Football Hall of Shame, s. 68–69, Pocket Books. ISBN 0-671-74551-4.
  13. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q «Washington Redskins' History». CBS Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 6. september 2018. Besøkt 9. april 2019. 
  14. ^ a b c «Washington Redskins History: 1950». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  15. ^ «NFL Coach of the Year Award». Hickok Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 9. april 2019. 
  16. ^ a b «Washington Redskins History: 1960». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  17. ^ «Bill McPeak, Football Scout, 64». The New York Times (engelsk). 9. mai 1991. Besøkt 9. april 2019. 
  18. ^ Hack, Damon (27. oktober 2002). «Pro Football: Inside The NFL; A Greatest Redskin Still Loves New York». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  19. ^ a b Gold, Vic (1. november 2007). «A Look At The Four Redskins Owners». Washingtonian (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  20. ^ a b «Vince Lombardi Biography». Vince Lombardi Official Website (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mars 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  21. ^ «Lecture: Lynn Povich and George Solomon». New York University (engelsk). Arkivert fra originalen 23. juni 2008. Besøkt 9. april 2019. 
  22. ^ a b c d e f Smith, Thomas G. «Civil Rights on the Gridiron» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2019. 
  23. ^ Park, Alex (7. november 2013). «That Time Nazis Marched to “Keep Redskins White”». Mother Jones. 
  24. ^ «Redskins sign up first Negro». Milwaukee Sentinel. 10. desember 1961. s. 7, sports. 
  25. ^ «August 1962 Scoreboard». Time (engelsk). 10. august 1962. Arkivert fra originalen 19. februar 2011. Besøkt 26. oktober 2019. 
  26. ^ a b c d «Washington Redskins History: 1970». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  27. ^ «His past molds Bucs' future». St. Petersburg Times (engelsk). Arkivert fra originalen 3. januar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  28. ^ a b c d e f g h i «Washington Redskins History: 1980». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  29. ^ Steinberg, Dan (21. november 2016). «Redskins fans are back to chanting ‘We Want Dallas’». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  30. ^ «1983 Washington Redskins». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  31. ^ Brennan, Chrisine (7. januar 2004). «Gibbs' first job is to tame Snyder». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  32. ^ Gildea, William; Shapiro, Leonard (1. februar 1988). «Williams Delivers a Super Bowl Triumph». The Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  33. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Washington Redskins History: 1990». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  34. ^ «1998 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  35. ^ Sandomir, Richard (27. april 1999). «Redskins Are Sold For $800 Million». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  36. ^ «1999 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  37. ^ a b c d e f g h i j k l «Washington Redskins History: 2000». Washington Redskins (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 9. april 2019. 
  38. ^ «2000 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  39. ^ Steinberg, Dan (29. januar 2013). «Dan Snyder says he fired Vinny Cerrato for letting him hire Jim Zorn». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2015. Besøkt 9. april 2019. 
  40. ^ «Gibbs' deal more lucrative than Spurrier's». ESPN (engelsk). 7. januar 2004. Besøkt 9. april 2019. 
  41. ^ a b «2005 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  42. ^ a b «2006 Washington Redskins». Football @ JT-SW (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  43. ^ Bell, Jarrett; Wood, Skip; Mihoces, Gary; Leinwand, Donna (28. november 2007). «Death of Redskins' Sean Taylor stuns team, NFL». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  44. ^ Maske, Mark (22. desember 2013). «Pierre Garçon breaks Art Monk's Redskins record for catches in a season». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  45. ^ Pelissero, Tom (3. desember 2013). «Reskins Fire Coach Mike Shanahan». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  46. ^ Maske, Mark (9. januar 2014). «Jay Gruden hired as Redskins coach». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  47. ^ Jones, Mike (31. desember 2014). «Jim Haslett out as Redskins defensive coordinator». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  48. ^ Orr, Conor (7. januar 2015). «Washington Redskins make Scot McCloughan GM». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  49. ^ Clarke, Liz (25. oktober 2015). «Kirk Cousins powers Redskins' rally from down 24 to beat Bucs, 31–30». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  50. ^ Ortega, Mark (26. oktober 2015). «Redskins clinch NFC East with win over Eagles». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  51. ^ McMillan, Keith (10. januar 2016). «Packers at Redskins game day: Green Bay ends Washington's season, 35–18». Washington Post (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  52. ^ «Kirk Cousins». pro-football-reference.com (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  53. ^ a b c Lewis Jr, Lake (3. januar 2017). «2016 Redskins offense rewrote franchise record books». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  54. ^ Reyes, Lorenzo (1. januar 2017). «Giants knock Redskins out of playoff contention». USA Today (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  55. ^ «First back-to-back winning record for Redskins since 1997». csnmidatlantic.com. 1. januar 2017. 
  56. ^ Wilson, Ryan (5. januar 2017). «Redskins fire four coaches, including defensive coordinator Joe Barry». CBS Sports (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  57. ^ Knoblauch, Austin (30. januar 2018). «Kansas City Chiefs trading QB Alex Smith to Redskins». NFL.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  58. ^ Nathan, Alec (18. november 2018). «Alex Smith to Undergo Season-Ending Surgery After Suffering Gruesome Leg Injury». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  59. ^ Teope, Herbie (7. mars 2019). «Broncos trade QB Case Keenum to Redskins». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. oktober 2019. 
  60. ^ Homler, Ryan (25. april 2019). «Redskins draft QB Dwayne Haskins with No. 15 pick in 2019 NFL Draft». NBCSports.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  61. ^ Abdeldaiem, Alaa (25. august 2019). «Redskins Name Case Keenum Starting QB for Season Opener vs. Eagles». SI.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  62. ^ «Redskins blow 17-point lead, lose season opener at Philadelphia». Fox5DC.com (engelsk). 8. september 2019. Besøkt 19. oktober 2019. 
  63. ^ Selby, Zach (29. september 2019). «Five Takeaways, Redskins Vs. Giants, Week 4». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. oktober 2019. 
  64. ^ Heifetz, Danny (29. september 2019). «The Giants Passed on Dwayne Haskins, but Dwayne Haskins Couldn’t Pass on the Giants». TheRinger.com (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  65. ^ Shapiro, Michael (4. oktober 2019). «Colt McCoy Named Redskins’ Starting QB vs. Patriots». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  66. ^ Goss, Nick. «Patriots vs. Redskins analysis: Best, worst from New England's 33-7 win» (engelsk). Besøkt 19. oktober 2019. 
  67. ^ Gordon, Grant (7. oktober 2019). «Redskins fire head coach Jay Gruden after 0-5 start». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. oktober 2019. 
  68. ^ Stackpole, Kyle (7. oktober 2019). «Redskins Name Bill Callahan Interim Head Coach». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. oktober 2019. 
  69. ^ Selby, Zach (13. oktober 2019). «Five Takeaways: Redskins Vs. Dolphins, Week 6». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. oktober 2019. 
  70. ^ Zielonka, Adam (8. desember 2019). «Redskins mathematically eliminated from playoff race despite weak NFC East» (engelsk). Besøkt 9. januar 2020. 
  71. ^ De la Fuente, Homero; Sterling, Wayne (13. juli 2020). «NFL's Washington Redskins will change name and logo, team says». CNN (engelsk). Besøkt 2. august 2020. 
  72. ^ Keim, John (1. januar 2020). «Redskins officially name Ron Rivera coach, make Jack Del Rio DC». ESPN (engelsk). Besøkt 2. januar 2020. 
  73. ^ Keim, John (7. januar 2020). «Redskins give OC job to Scott Turner, son of team's ex-coach». ESPN (engelsk). Besøkt 14. januar 2020. 
  74. ^ Carpenter, Les (1. januar 2020). «Jack Del Rio to become Redskins defensive coordinator, will switch to a 4-3 scheme». Washington Post (engelsk). Besøkt 3. januar 2020. 
  75. ^ Fowler, Ryan (4. august 2019). «Redskins Host Annual Fan Appreciation Day At Training Camp». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 10. mai 2020. «With perhaps the most-exciting training camp in recent years happening in Richmond, thousands of burgundy and gold fans crowded the Bon Secours Washington Redskins Training Center on a humid summer afternoon Saturday.» 
  76. ^ «Washington Redskins Team Capsule» (PDF). 2019 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 5. juni 2020. 
  77. ^ «Redskins Adopt 'Retro' Look; 70 Greatest Redskins to be Selected». Washington Redskins (engelsk). 6. februar 2002. Arkivert fra originalen 13. oktober 2002. Besøkt 9. april 2019. 
  78. ^ «Washington Redskins New Uniforms» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. april 2019. 
  79. ^ «Roethlisberger leaves at halftime, Leftwich leads Steelers past Skins». ESPN.com (engelsk). ESPN Internet Ventures, LLC. 3. november 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  80. ^ Fitzgerald, Gary (12. september 2010). «Redskins Go For Gold (Pants) In Season Opener». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 10. april 2019. 
  81. ^ Steinberg, Dan (12. september 2010). «Redskins wearing gold pants». The Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  82. ^ Sessler, Marc (31. oktober 2012). «Washington Redskins' alternate unis revealed» (engelsk). National Football League. Besøkt 10. april 2019. 
  83. ^ Tinsman, Brian (10. mai 2012). «Redskins Launch 80th Anniversary Uniforms». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 10. april 2019. 
  84. ^ Chase, Chris (3. november 2013). «New NFL rule ruins Redskins' iconic throwback uniforms». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  85. ^ Steinberg, Dan (16. mai 2013). «Redskins removing burgundy collars from white jerseys». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  86. ^ Tesfatsion, Master (30. september 2016). «Redskins players, and fans, hope the burgundy pants are here to stay». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  87. ^ Phillips, Michael (28. november 2017). «Redskins push back against wearing 'garish' uniforms Thursday against Cowboys». Fredericksburg.com (engelsk). Richmond Times-Dispatch. Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  88. ^ «Definition of REDSKIN» (engelsk). Merriam-Webster. Besøkt 10. april 2019. «Definition of REDSKIN (usually offensive): american indian» 
  89. ^ The American Heritage® Dictionary of the English Language, Fifth Edition (engelsk). Houghton Mifflin Harcourt Publishing Company. 2011. Besøkt 10. april 2019. «n. Offensive Slang Used as a disparaging term for a Native American.» 
  90. ^ «Redskin». Dictionary.com (engelsk). Besøkt 10. april 2019. «noun, Slang: Often Disparaging and Offensive. 1. a North American Indian.» 
  91. ^ «Definition of redskin» (engelsk). Collins English Dictionary. Besøkt 10. april 2019. 
  92. ^ Hylton, J Gordon (1. januar 2010). «BEFORE THE REDSKINS WERE THE REDSKINS: THE USE OF NATIVE AMERICAN TEAM NAMES IN THE FORMATIVE ERA OF AMERICAN SPORTS, 1857–1933». North Dakota law review. 86: 879. 
  93. ^ «NCAI Releases Report on History and Legacy of Washington's Harmful "Indian" Sports Mascot» (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  94. ^ Boorstein, Michelle (9. oktober 2013). «Letter from Washington Redskins owner Dan Snyder to fans». The Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  95. ^ Recker, Jane (21. februar 2020). «A New Study Contradicts a Washington Post Poll About How Native Americans View the Redskins’ Name». The Washintonian (engelsk). Besøkt 7. juli 2020. 
  96. ^ Keim, John (14. juli 2020). «How the events of 2020 forced the Washington NFL team's name change». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2020. 
  97. ^ McDonald, Scott (1. juli 2020). «Washington Redskins Urged to Lose Name, or Millions in Sponsorships». Newsweek (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  98. ^ «First Peoples Worldwide Leads Investors’ Call for NFL Washington Team Name Change». First Peoples Worldwide (engelsk). University of Colorado, Boulder. 30. juni 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  99. ^ «Amazon to pull Redskins merchandise while team mulls nickname change» (engelsk). ESPN. 8. juli 2020. Besøkt 14. juli 2020. 
  100. ^ Tyko, Kelly (6. juli 2020). «Walmart, Target, Dick's Sporting Goods pull Washington Redskins items as team evaluates name». USA Today (engelsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  101. ^ Clarke, Liz (10. juli 2020). «In private letter to Redskins, FedEx said it will remove signage if name isn’t changed». The Washington Post (engelsk). Besøkt 14. juli 2020. 
  102. ^ Patra, Kevin (13. juli 2020). «Washington retiring nickname, logo; new nickname TBD». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. juli 2020. 
  103. ^ «Statement From The Washington Redskins Football Team». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises. 13. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  104. ^ «Washington Redskins to undergo thorough review of team's name». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 3. juli 2020. Besøkt 15. juli 2020. 
  105. ^ Maese, Rick; Maske, Mark; Clarke, Liz (3. juli 2020). «Washington Redskins move toward changing controversial team name». The Washington Post (engelsk). Besøkt 7. juli 2020. 
  106. ^ «Washington Announces Franchise Will Be Called 'Washington Football Team' Pending Adoption Of New Name». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises. 23. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  107. ^ Bergman, Jeremy (23. juli 2020). «Washington will go by 'Washington Football Team' until further notice». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 24. juli 2020. 
  108. ^ Patra, Kevin (24. juli 2020). «Ron Rivera: Washington rebrand could take up to 18 months». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 26. juli 2020. 
  109. ^ D. Sykes, Mike (23. juli 2020). «See the Washington Football Team's new updated uniforms» (engelsk). USA Today. Besøkt 26. juli 2020. 
  110. ^ «NFL History 1951–1960» (engelsk). National Football League. Besøkt 10. april 2019. 
  111. ^ a b c d Toomay, Pat. «A rivalry for a song ... and chicken feed» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. april 2019. 
  112. ^ Coppinger, Mike (25. november 2016). «Cowboys-Redskins was most-watched regular-season game in Fox history». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  113. ^ a b White, Joseph (13. mai 2002). «Theismann's No. 7 taken out of circulation again». USA Today (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  114. ^ «'Deeply Hurt,' Mitchell Retires; Redskins Great Felt Slighted by Team.». Washington Post. Arkivert fra originalen 5. november 2012. 
  115. ^ «Theismann gives Haskins permission to wear no. 7». ESPN.com (engelsk). 1. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019. 
  116. ^ Keim, John (24. juni 2020). «Redskins removing name of former owner George Preston Marshall from Ring of Fame». ESPN (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  117. ^ «History Ring of Fame Table». Redskins.com. NFL Enterprises, LLC. Besøkt 16. august 2019. 
  118. ^ a b c d «80 Greatest Redskins». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  119. ^ Kring-Schreifels, Jake (15. november 2018). «Rewarding Moments In Redskins History: 70 Greatest Honored». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  120. ^ Tinsman, Brian (24. august 2012). «Ten Newest Greatest Redskins Announced». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  121. ^ a b Kring-Schreifels, Jake (2. november 2017). «Rewarding Moments In Redskins History: Helu & Gano Make History». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  122. ^ a b c d e f «Team-by-team single-season records – Names and Numbers». Football Digest (engelsk). 2002. Arkivert fra originalen 25. september 2004. Besøkt 10. april 2019. 
  123. ^ «Moss, Portis Set New Franchise Marks». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2. januar 2006. Besøkt 7. april 2020. 
  124. ^ a b «Washington Redskins Kick & Punt Returns Single-Season Register». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  125. ^ «Oldest Individual Single-Season and Single-Game Records». Professional Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  126. ^ a b c d «Washington Redskins: Firsts, Records, Odds & Ends». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  127. ^ a b c «Career Stats Leaders». Redskins.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. april 2020. 
  128. ^ a b «Washington Redskins Kick & Punt Returns Career Register». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  129. ^ a b c «Team Records: Scoring». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  130. ^ «Team Records: Touchdowns». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  131. ^ «Team Records: Points After Touchdown». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  132. ^ «Team Records: First Downs». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  133. ^ a b c d «Team Records: Passing». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  134. ^ «Team Records: Fumbles». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  135. ^ «Defense Records: First Downs». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  136. ^ a b «Defense Records: Net Yards Allowed». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  137. ^ «Defense Records: Passing». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  138. ^ a b «Defense Records: Turnovers». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  139. ^ a b c «Team Records: Field goals». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  140. ^ a b «Team Records: Punting». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  141. ^ «Team Records: Kickoff returns». National Football League (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  142. ^ Farhi, Paul (17. juli 2008). «Snyder's Simulcast Plans Center on WTEM». Washington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  143. ^ «Urban One Acquires 980 WTEM Washington From Redskins». RadioInsight (engelsk). 23. mai 2018. Besøkt 25. juni 2019. 
  144. ^ Paras, Matthew (21. mai 2018). «Dan Snyder sells The Team 980 to Urban One». Washington Times (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  145. ^ Bucholtz, Andrew (14. juni 2019). «ESPN and Cumulus will launch a new D.C. ESPN Radio station». Awful Announcing (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  146. ^ «WMAL-A-F/Washington, D.C. To Split Simulcast, AM To Flip To Sports As ESPN 630, The Sports Capitol». All Access (engelsk). 13. juni 2019. Besøkt 25. juni 2019. 
  147. ^ Carpenter, Les (15. juli 2020). «Larry Michael, longtime radio voice of Washington’s NFL team, retires». Washington Post (engelsk). Besøkt 17. juli 2020. 
  148. ^ Siegel, Alan (31. januar 2005). «Larry Michael: D.C.'s most versatile voice». GW Hatchet (engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  149. ^ Mooney, Alexander (4. november 2008). «McCain gets bad sign?» (engelsk). CNN. Besøkt 10. april 2019. 
  150. ^ White, Joseph (4. november 2012). «Panthers Beat Redskins 21–13: Cam Newton Outplays RG3, Carolina Breaks 5-Game Skid». Huffington Post (engelsk). Besøkt 10. april 2019. 
  151. ^ «'Redskins Rule' could predict election winner». The China Post (engelsk). 1. november 2008. Arkivert fra originalen 7. november 2008. Besøkt 10. april 2019. 
  152. ^ Hofheimer, Bill (30. oktober 2012). «'Redskins Rule': MNF's Hirdt on intersection of football & politics» (engelsk). ESPN. Besøkt 10. april 2019. 

Notater[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Rothman, Dwight Schar, og Frederick W. Smith er også en del av eierskapsgruppen[2]

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cronin, Brian. "Were the Washington Redskins once the Duluth Eskimos?" Los Angeles Times, 15. mars 2011.
  • Richman, Michael. The Redskins Encyclopedia. Philadelphia: Temple University Press, 2009.
  • Smith, Thomas G. Showdown: JFK and the Integration of the Washington Redskins. Boston: Beacon Press, 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]