Muhammad Ali

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Muhammad Ali
The Greatest
The People's Champion
The Louisville Lip
Muhammad Ali NYWTS.jpg
Ali i 1967
Født Cassius Marcellus Clay, Jr.
17. januar 1942
Louisville, Kentucky, USA
Død 3. juni 2016 (74 år)
Scottsdale, Arizona, USA
Gravlagt Cave Hill Cemetery
Ektefelle Veronica Porsche Ali, Khalilah Ali, Sonji Roi, Yolanda Williams
Far Cassius Marcellus Clay Sr.
Mor Odessa Grady Clay
Bror Rahman Ali
Barn Laila Ali, Hana Yasmeen Ali, Maryum Ali, Muhammad Ali Jr.
Utdannelse Santa Monica College
Nasjonalitet USA
Religion Nation of Islam, Sunniislam, Sufisme
Utmerkelser Presidential Citizens Medal, Presidentens frihetsmedalje, Philadelphia Liberty Medal, Arthur Ashe Courage Award, Otto Hahns fredsmedalje, Library of Congress Living Legend
Høyde 6 ft 3 " (191 cm)[1]
Antall kamper 61
Seire 56
Tap 5
Seire ved KO 37
Vektklasse Tungvekt
Rekkevidde 78 " (198 cm)
Stil Ortodoks

Muhammad Ali (født Cassius Marcellus Clay jr. 17. januar 1942 i Louisville i Kentucky, død 3. juni 2016 i Scottsdale i Arizona[2]) var en amerikansk profesjonell bokser som flere ganger var verdensmester i vektklassen tungvekt. Ali regnes for å være en av tidenes beste boksere. Han forsvarte tungvektstittelen i alt 19 ganger.

OL i 1960 og første profftittel[rediger | rediger kilde]

Hans internasjonale gjennombrudd kom da han vant lett tungvekt i Sommer-OL 1960 og ble profesjonell samme året. I 1964 vant han verdensmestertittelen i tungvekt ved å beseire Sonny Liston. I 1965 konverterte han til islam og skiftet navn fra Cassius Marcellus Clay, som han mente var et slavenavn, til Muhammad Ali.

Inkalling til militærtjeneste og påfølgende rettssaker[rediger | rediger kilde]

Han møtte til oppsatt tid i Houston i Texas, der han skulle innrulleres i USAs væpnede styrker på 28. april 1967. Han ble ropt opp for å bli tatt i ed, men han svarte ikke. Han ble advart om strafferammen - 5 års fengsel og ti tusen dollar i bot. Han fikk en ny sjanse til å bli tatt i ed, men nektet igjen. Deretter signerte han en erklæring om saksforholdet. Litt etter at han dro fra militærkontoret - og ble omringet av personer som ønsket ham vel - var han ikke lenger annerkjent av New York Boxing Commission, World Boxing Association og Texas Boxing Commission, som mester.[3]

Ali ble dømt i retten 20. juni 1967, men anket, og høyesterett opphevet dommen 28. juni 1971. Han ble ikke anholdt av politiet eller fengslet i forbindelse med denne saken.

Av samvittighetsgrunner nektet han militærtjeneste under Vietnamkrigen.

Toppen nås[rediger | rediger kilde]

Blant hans best kjente kamper er «The Rumble in the Jungle», som ble arrangert i Zaïre i oktober 1974. Ali var utfordrer og vant på knockout over daværende verdensmester George Foreman. Med dette ble han den andre tungvektsbokseren i historien til å vinne tilbake verdensmestertittelen. I 1978 tapte han på poeng mot Leon Spinks, men gjenvant tittelen i returkampen samme år. Ali kunngjorde i 1979 at han trakk seg tilbake fra boksingen. Imidlertid gjorde han comeback i 1980 mot regjerende verdensmester Larry Holmes, i et forsøk på å vinne VM-tittelen for fjerde gang. Kampen ble avgjort på teknisk knockout i Holmes' favør, idet Alis trener Angelo Dundee nektet ham å gå ut til ellevte runde.

I 1981 bokset han mot Trevor Berbick i det som skulle bli hans siste kamp. Kampen ble gjennomført på Bahamas, ettersom ingen i USA våget å ta ansvaret med å la Ali bokse, tatt i betraktning hans åpenbart svekkede helsetilstand. Ali tapte på poeng.

Det ble snart klart at han led av Parkinsons sykdom, diagnosen fikk han i 1984. Til tross for dette tente han Den olympiske ild i OL i Atlanta i 1996. Han fikk også tilbake sin gullmedalje fra 1960, som var gått tapt i mellomtiden.

Seks av Alis kamper er kåret til årets kamp av Ring Magazine. Ali har også blitt kåret til årets bokser av samme magasin fem ganger, mer enn Joe Louis med fire kåringer, og Joe Frazier og Rocky Marciano med tre ganger hver.

Muhammad Ali er medlem av boksingens Hall of Fame, og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. 9. november 2005 mottok han Presidentens frihetsmedalje av USAs president George W. Bush.

Død, minneseremoni og begravelse[rediger | rediger kilde]

10. juni 2016 ble Ali gravlagt i Lousville i Kentucky i en privat seremoni med familie og venner tilstede.[4]

Til å tale ved minneseremonien (i Louisville) hadde Ali valgt blant annet Billy Crystal, Bryant Gumbel og Orrin Hatch.[5] Et brev fra Barack Obama ble lest opp av en av hans medarbeidere; andre som talte var blant annet Bill Clinton, og en imam, en rabbi og en protestantisk prest.[6][7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Boksekamper med Ali[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mike Marousee: Redemption Song. Muhammad Ali and the Spirit of the Sixties. 1999. (Norsk, 2004: Muhammad Ali og frigjøringskampen på sekstitallet.)
  • Norman Mailer: The Fight. 1975. (Norsk, 1976: Kampen.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cassius Clay». sports-reference.com. Sports Reference LLC. Besøkt January 17, 2014. 
  2. ^ – Muhammad Ali er død, nrk.no
  3. ^ http://www.theguardian.com/theguardian/2013/apr/29/muhammad-ali-refuses-to-fight-in-vietnam-war-1967
  4. ^ http://www.bbc.com/news/world-us-canada-36496473
  5. ^ http://www.npr.org/sections/thetwo-way/2016/06/10/481578601/muhammad-ali-memorial-service-louisville-says-farewell-to-a-beloved-son
  6. ^ http://www.bbc.com/news/world-us-canada-36496473
  7. ^ https://www.theguardian.com/sport/live/2016/jun/10/muhammad-ali-funeral-procession-louisville-live-updates

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Muhammad Ali – sitater


Forgjenger:
 Sonny Liston 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1964–1964)
Etterfølger:
 Ernie Terrell 
Forgjenger:
 Sonny Liston 
Verdensmester i Tungvekt (WBC)
(1964–1967)
Etterfølger:
 Joe Frazier 
Forgjenger:
 Ernie Terrell 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1964–1967)
Etterfølger:
 Jimmy Ellis 
Forgjenger:
 George Foreman 
Verdensmester i Tungvekt (WBA, WBC)
(1974–1978)
Etterfølger:
 Leon Spinks 
Forgjenger:
 Leon Spinks 
Verdensmester i Tungvekt (WBA)
(1978–1979)
Etterfølger:
 John Tate 
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)