Super Bowl XLIX

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Super Bowl XLIX
Super Bowl LIV ble avholdt i University of Phoenix Stadium
New England Patriots (1)
(AFC)
(12–4) 		Seattle Seahawks (1)
(NFC)
(12–4)
28 24
Hovedtrener:
Bill Belichick		 Hovedtrener:
Pete Carroll
1 2 3 4 Totalt
NE 0 14 0 14 28
SEA 0 14 10 0 24
Dato 1. februar 2015
Avspark 16:30 MST (UTC-7)
Stadion University of Phoenix Stadium, Glendale, Arizona
MVP Tom Brady, quarterback
Dommere Bill Vinovich[1]
Tilskuere 70 288[2]
Hall of Famere
Patriots: Darrelle Revis
Seremonier
Nasjonalsang Idina Menzel[3]
Myntkast Tedy Bruschi, Kenny Easley
Halftime-show Katy Perry[4] med Lenny Kravitz,[5] Missy Elliott[6] og Arizona State University Sun Devil Marching Band[7]
TV/Radio
TV-kanal (USA) NBC
TV-kommentatorer Al Michaels (hovedkommentator)
Cris Collinsworth (ekspertkommentator)
Michele Tafoya (sidelinjereporter)
TV-kanal (Norge) Viasat 4 HD
Radiokanal (USA) Westwood One
Kommentatorer (radio) Kevin Harlan (hovedkommentator)
Boomer Esiason (ekspertkommentator)
James Lofton og Mark Malone (sidelinjereportere)
 < XLVIII Super Bowl XLIX 50 > 

Super Bowl XLIX var en amerikansk fotballkamp som avgjorde ligamesteren i National Football League (NFL) for 2014-sesongen. Vinnerne av American Football Conference (AFC) New England Patriots vant 28–24 over regjerende Super Bowl XLVIII-mestre og vinnerne av National Football Conference (NFC) Seattle Seahawks, og sikret med det sin fjerde Super Bowl-tittel og første siden Super Bowl XXXIX ti år tidligere. Kampen ble spilt 1. februar 2015 i University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona. Det var den andre gangen et Super Bowl ble spilt i stadionet (etter Super Bowl XLII syv år tidligere) og den tredje gang tittelkampen ble arrangert i storbyområdet Phoenix.

Med nederlaget ble Seahawks de fjerde regjerende Super Bowl-vinnerne til å tape i tittelkampen det neste året, etter Dallas Cowboys i 1978, Washington Redskins i 1983 og Green Bay Packers i 1997. Etter å ha fullførte den forrige sesongen med en 43–8 seier i Super Bowl XLVIII fullførte Seattle seriespillet i 2014 12–4. Patriots, som også avsluttet seriespillet 12–4, ble etter Dallas Cowboys og Pittsburgh Steelers ett av tre lag til å ha nådde åtte Super Bowls. For andre sesong på rad, men kun tredje gang i løpet av de siste 21 sesongene, var det første seed fra begge conferencene som møttes i tittelkampen.[8] Seattle ble det første laget til å nå Super Bowl flere ganger på rad siden New England vant to på rad (XXXVIII og XXXIX).

Etter at lagene gikk til halftime uavgjort 14–14 bygget Seahawks en ledelse på ti poeng før slutten av tredje kvarter. Patriots kom tilbake og sikret en 28–24 ledelse med 2:02 igjen av kampen. Seattle var truende mot slutten av kampen, og nådde New Englands 1-yard linje. Med 26 sekunder igjen av kampen valgte Seattle å prøve et pasningsspill, som resulterte i at Patriots' udraftede nykommer Malcolm Butler fikk en interception på Russell Wilsons pasning. Patriots' quarterback Tom Brady ble utpekt til kampens Most Valuable Player (MVP) etter å ha satt en Super Bowl-rekord med 37 fullførte pasninger på 50 forsøk for 328 yards, fire touchdowns og to interceptions (en rekord Brady selv slo to år senere i Super Bowl LI).

NBCs dekning av Super Bowl XLIX forblir det mest sette programmet i USAs historie, som før dette var Super Bowl fra året før.[9] Kampen hadde i snitt 114,4 millioner seere, og nådde 118,5 millioner under halftimeshowet med Katy Perry,[10] før den nådde sitt høyeste seertall på 120,8 millioner under New Englands comeback i fjerde kvarter.[10]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Valg av vertsby[rediger | rediger kilde]

Første planer for Kansas City som vertsby[rediger | rediger kilde]

Arrowhead Stadium ble originalt valgt for Super Bowl XLIX, men planer om å bygge et innfellbart tak ble eventuelt droppet.

I november 2005 valgte NFLs eiere først å gi et Super Bowl til Kansas City i Missouri til ære for Chiefs' eier Lamar Hunt, grunnleggeren av American Football League (AFL) på 1960-tallet, som var en av de som utformet den første årlige tittelkampen. NFLs daværende kommissær Paul Tagliabue annonserte at Kansas City skulle være vertsby for Super Bowl XLIX den 5. mars 2006. Dette var derimot avhengig av at to momsforslag ble vedtatt i Jackson County i Missouri 4. april 2006.[11]

Den første skatten som skulle sørge for deler av finansieringen for Arrowhead Stadium og Kauffman Stadium ble vedtatt med 53 % av stemmene. Den andre skatten, som ville gjort det mulig å bygge et innfellbart, ble derimot ikke vedtatt med kun 48 % av stemmene. Som et resultat av dette, kombinert med opposisjon fra Kansas City Chamber of Commerce samt flere andre interessegrupper, annonserte Hunt og Chiefs at de trakk sin søknad for Super Bowl XLIX den 25. mai 2006.[12]

Budrunde[rediger | rediger kilde]

Etter at planene for Kansas City gikk i vasken leverte følgende stadioner søknader for Super Bowl XLIX:

Tampa og Miami leverte begge sine søknader etter at Super Bowl XLVIII ble tildelt MetLife Stadium i East Rutherford i New Jersey.[13] Arizona hadde valgt å ikke søke om Super Bowl XLVIII av økonomiske grunner, for å fokusere på en søknad for Super Bowl XLIX.[14]

I april 2011 bekreftet NFLs talsperson Greg Aiello at Tampa og Arizona hadde blitt valgt som finalister.[15] Den 11. oktober 2011 annonserte ligaen at University of Phoenix Stadium skulle være vert for Super Bowl XLIX.[15][16][17] Dette var andre gang et Super Bowl ble avholdt i University of Phoenix Stadium, som også arrangerte Super Bowl XLII i februar 2008, og det tredje i storbyområdet Phoenix etter at Super Bowl XXX ble arrangert i Sun Devil Stadium i Tempe i januar 1996.

Lag[rediger | rediger kilde]

New England Patriots[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New England Patriots i NFL-sesongen 2014

Patriots’ quarterback Tom Brady

New England Patriots hadde en tøff start på sesongen, som de begynte 2–2 med et ydmykende 41–14 nederlag mot Kansas City Chiefs i uke fire. Innen det punkt hadde Patriots opplevd kraftig kritikk fra media, især rettet mot quarterback Tom Brady.[18] Tidligere safety og lagkamerat Rodney Harrison mente at Brady «looked scared to death» i pocketen og at han «doesn't have any confidence in his offensive line.»[19] New England kom seg deretter med syv strake seiere, den lengste seierrekken i NFL den sesongen, som begynte med en dominerende 43–17 seie over Cincinnati Bengals i uke fem, og tapte kun to kamper ut sesongen (sistnevnte kom da laget valgte å holde kampstarterne av banen i seriespillets siste kamp), og avsluttet sesongen 12–4 med første seed i AFC. De var nummer fire i ligaen på poeng (468) og nummer åtte i poeng tillatt (313), og hadde den største poengforskjellen i NFL (med en seiersmargin på i snitt 9,7 poeng). Patriots slo Baltimore Ravens 35–31 i divisjonsrunden før de slo Indianapolis Colts 45–7 i AFC Championship Game.

Brady hadde nok en solid sesong i sitt 14. år som lagets startende quarterback, og ble utvalgt til sitt tiende Pro Bowl med 4 109 pasningsyards og 33 touchdownpasninger, samt kun åtte interceptions. Hans beste receiver var Pro Bowl tight end Rob Gronkowski, som tok imot 82 pasninger for 1 124 yards og 12 touchdowns, sammen med wide receiver Brandon LaFell, som tok imot 74 pasninger for 954 yards og syv touchdowns. Wide receiver Julian Edelman spilte også en viktig rolle i pasningsspillet, med 92 mottakelser for 974 yards og fire touchdowns, med 92 yards på løp og 25 punts returnert for 299 yards og en touchdown. Running back Jonas Gray ledet laget på bakken med 412 yards og i snitt 4,6 yards per løp, mens Stevan Ridley hadde 340 yards og Shane Vereen hadde 391. Vereen var også pålitelig i pasningsspillet, med 52 mottakelser for 447 yards. På special teams ble kicker Stephen Gostkowski utvalgt til sitt tredje Pro Bowl, og ble den tredje spilleren til å lede NFL i scoringer fire gamger (og første siden sammenslåingen av NFL og AFL), med 35 field goals på 47 forsøk (94,6 %) og 156 poeng totalt. Special teamer Matthew Slater ble også utvalgt til Pro Bowl, hans fjerde.

Patriots' forsvarsrekke var ledet av defensive tackle Vince Wilfork og defensive end Rob Ninkovich, som sammen hadde åtte sacks. Bak dem ledet linebacker Jamie Collins laget med 116 taklinger og fire fumbles forårsaket, og hadde også to interceptions. Linebacker Dont'a Hightower spilte også en viktig rolle med 89 taklinger og seks sacks. Patriots' secondary var ledet av Pro Bowl cornerback Darrelle Revis, safety Devin McCourty som hadde to interceptions, og Brandon Browner.

Seattle Seahawks[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Seattle Seahawks i NFL-sesongen 2014

Seahawks’ quarterback Russell Wilson

Etter å ha vunnet Super Bowl XLVIII året før hadde også Seahawks en hard start på sesongen, som de startet 3–3. De vant derimot ni av sine ti siste kamper i seriespillet, og hindret motstanderlaget i å score touchdowns i fem av dem. Med et seriespillresultat på 12–4 nådde de sluttspillet som første seed i NFC, uten å ha tillatt touchdowns i sine ti siste kvarter. Forsvaret var rangert som #1 i NFL i færrest poeng tillatt (254) og angrepet delte førsteplass i yards på løp (2 762). Seahawks slo Carolina Panthers 31–17 i divisjonsrunden, og deretter Green Bay Packers 28–22 på overtid i NFC Championship Game. Seattle ble det første laget fra NFC til å nå flere Super Bowls på rad siden Packers gjorde det i 1996 og 1997 i Super Bowls XXXI og XXXII.

Quarterback Russell Wilson ledet igjen Seattles angrep, og fullførte 63,1 % av sine pasninger for 3 475 yards og 20 touchdowns med syv interceptions, samt 849 yards og seks touchdowns på løp. Lagets beste receiver var Doug Baldwin, som tok imot 66 pasninger for 825 yards og tre touchdowns. Receiver Jermaine Kearse var også et pålitelig mål for Wilson med 38 mottakelser for 537 yards, og tight end Luke Willson tok imot 22 pasninger for 362 yards. Running back Marshawn Lynch ble utvalgt til sitt fjerde Pro Bowl etter å ha blitt rangert som #4 i NFL med 1 306 yards på løp og #1 i touchdowns på løp med 13. Han tok også imot 37 pasninger for 364 yards og fire touchdowns. Running back Robert Turbin hadde 310 yards og 16 mottakelser. På special teams var kicker Steven Hauschka rangert som #4 i NFL med 134 poeng, og scoret 31 field goals på 37 forsøk (83,8 %).

Michael Bennett var ankeret for Seattles forsvarsrekke og ledet laget med syv sacks, mens lagkamerat Bruce Irvin var nummer to med 6,5 og to interceptions, som begge ble returnert for touchdowns. Bak dem hadde linebackerne K.J. Wright og Pro Bowler Bobby Wagner kombinert 211 taklinger (107 for Wright, 104 for Wagner), og Wright forårsaket også tre fumbles. Den sterkeste siden for lagets forsvar var derimot deres secondary, kjent som «Legion of Boom». Tre av Seattles secondary ble sendt til Pro Bowl for andre år på rad: cornerback Richard Sherman, free safety Earl Thomas og strong safety Kam Chancellor. Sherman ledet laget med fire interceptions, mens Thomas hadde 97 taklinger og forårsaket fire fumbles. Chancellor hadde 78 taklinger og avledet også seks pasninger.

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NFL-sluttspillet i 2014–15

New England ble det første sluttspillaget til å komme komme tilbake fra å ligge under 14 poeng to ganger etter å ha slått Baltimore Ravens 35–31,[20] hvor de tok ledelsen for første gang etter en 23-yard touchdownpasning fra Brady til LaFEll med 5:13 igjen av ordinær spilletid. Safety Duron Harmon sikret så seieren da han hadde en interception på Joe Flacco i Patriots' målsone neste drive. Selv om New England kun hadde 14 yards på løp satte Brady en lagrekord med 33 fullførte pasninger for 367 yards og tre touchdowns, samt en touchdown på løp, som gjorde opp for lagets problemer på bakken.[20]

Patriots klarte seg bedre mot Indianapolis Colts i AFC Championship Game. Selv om stillingen var 17–7 etter første halvdel dominerte New England i kampens andre halvdel, med to touchdowns på sine fire første drives. Brady hadde nok en solid kamp, med 226 pasningsyards for tre touchdowns og en interception, mens Blount løp for 148 yards og tre scoringer. New Englands forsvar holdt Colts' quarterback Andrew Luck, som hadde kastet for 4 761 yards og 40 touchdowns i seriespillet, til kun 12 fullførte pasninger fra 23 forsøk for 126 yards.[21] Etter New Englands to sluttspillkamper hadde Brady satt nye NFL-rekorder for pasningsyards og touchdowns i sluttspillet, og Bill Belichick satt rekorden for flest seiere i sluttspillet.

Seattle begynte sitt sluttspill med en 31–17 seier over Carolina Panthers. Stillingen var 14–10 ved slutten av første halvdel, men Seattle tok kontroll i kampens andre halvdel og scoret 17 strake poeng. Etter et field goal og en 25-yard touchdownpasning fra Russell Wilson til Luke Willson sikret Chancellor seieren med en interception på Cam Newton som ble returnert 90 yards for en touchdown.[22]

Seattle måtte stille med et stort comeback for å slå sine neste motstandere, Green Bay Packers, da stillingen var 16–0 før Jon Ryans 19-yard touchdownpasning til Garry Gilliam på et falskt field goal i tredje kvarter som sikret Seahawks sine første poeng. De lå fremdeles under 19–7 med like over 5 minutter igjen av kampen da Wilson kastet sin fjerde interception i kampen. Etter at Green Bay ble tvunget til å punte ledet Wilson laget 69 yards for å utligne til 19–14 med en 1-yard touchdown på løp. På neste avspark plukket receiver Chris Matthews opp et onside kick for Seattle, som tok sin første ledelse med en 24-yard touchdown på løp av Marshawn Lynch. Med en stilling på 20–19 klarte Seahawks å sikre en ledelse på tre poeng etter en dramatisk 2-point conversion hvor Wilson måtte løpe tilbake til 17-yard linjen nær høyre sidelinje før han kastet ballen til motsatt side av banen hvor Luke Willson, som var en blocker for playet, tok imot ballen og løp den inn i målsonen. Selv om Green Bay scoret et field goal og sikret overtid, var ikke Seattles comeback over. Etter å ha vunnet myntkastet tok Seahawks ballen 87 yards ned banen, og sikret seieren med en 35-yard touchdownpasning fra Wilson til KEarse, som sendte Seahawks til Super Bowl for andre år på rad.[23]

Merknader før kampen[rediger | rediger kilde]

Phoenix sentrum før kampen.

Super Bowl XLIX var den første gangen Patriots og Seahawks møttes i Super Bowl eller sluttspillet; selv om Seattle var i AFC før de flyttet til NFC da NFL omorganiserte ligaen i 2002 hadde lagene aldri møttes utenfor seriespillet.

Kampen var merkbar da treneren for det ene laget hadde erstattet den andre som hovedtrener; Patriots' hovedtrener Bill Belichick ble ansatt i 2000 for å erstatte Pete Carroll, som da gikk videre til å bli Seahawks' hovedtrener. Dette var kun den fjerde gangen dette hadde skjedd. De andre tre gangene var i Super Bowl III (Weeb Ewbanks New York Jets mot Ewbanks forrige lag, Don Shulas Baltimore Colts, Super Bowl XXXIII (Dan Reeves' Atlanta Falcons mot Mike Shanahans Denver Broncos) og Super Bowl XXXVII (Jon Grudens Tampa Bay Buccaneers mot Grudens forrige lag, Bill Callahans Oakland Raiders). Den eneste gangen den gamle trenerens forrige lag hadde vunnet var i Super Bowl XXXIII.

Til tross for at han var MVP i fjorårets Super Bowl XLVIII, hadde Seahawks' linebacker Malcolm Smith hatt en reserverolle i 2014-sesongen og spilte ikke i Super Bowl XLIX, da defensive coordinator Dan Quinn valgte å bruke Bruce Irvin, K.J. Wright og Bobby Wagner som startende linebackere.[24][25]

Etter AFC Championship Game rapporterte ESPN om en etterforskning fra NFL som fant at 11 av 12 fotballer Patriots hadde brukt under kampen ikke var tilstrekkelig oppblåst, mens Colts' ikke hadde hatt noen uregelmessigheter. Det viste seg derimot senere at disse funnene ikke stemte.[26][27][28] Patriots' hovedtrener Bill Belichick nektet kjennskap til hvorvidt ballene laget hadde brukt ikke fulgte NFLs standarder. Tom Brady og Bill Belichick fikk søkelyst på seg under kontroversen, som ble kjent som Deflategate, uken før Super Bowl XLIX.[29] Etterdønningene for hendelsen varte i nesten to år, før Brady ble suspendert for fire kamper på starten av 2016-sesongen.

Som kampens hjemmelag valgte Seahawks å bruke sine marineblå hjemmetrøyer med marineblå bukser,[30] som betydde at Patriots måtte bruke sine hvite borteuniformer.[31]

Super Bowl XLIX var det første Super Bowl som ble spilt i et stadion med et innfellbart tak som ligaen bestemte at skulle være åpent (tidligere Super Bowls i slike stadioner, inkludert Super Bowl XLII, ble spilt med lukket tak). Ved kampstart var temperaturen 66 °F (19 °C) med opphold. Det var den andre gangen i den sesongen, inkludert Pro Bowl, at taket hadde vært åpent under en NFL-kamp eller i Fiesta Bowl-kampen i college football. Det var hjemmebanen for Arizona Cardinals, men under alle Cardinals' hjemmekamper hadde laget enten vært stengt på grunn av høye temperaturer eller for å sikre en hjemmebanefordel ved å sperre inne tilskuerstøyen.[32][33]

Patriots hadde spilt i det eneste andre Super Bowl i University of Phoenix Stadium hvor de tapte 17–14 mot New York Giants i Super Bowl XLII etter å ha gått ubeseiret gjennom serie- og sluttspillet. Dette var den første gangen Patriots hadde spilt i stadionet siden den kampen.[34]

Lagenes fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Patriots brukte Arizona Cardinals' hovedkvarter i Tempe i Arizona, mens Seahawks brukte Arizona State Sun Devils' treningsfasiliteter, også i Tempe.[35]

Billetter[rediger | rediger kilde]

Billettprisene for Super Bowl XLIX økte fort, og innen 29. januar kostet de billigste billetene over $8 000.[36][37][38] Gjennomsnittsprisen lå på $10 352, over tre ganger høyere enn fjorårets billetter.[39] Orange County Registers Jeff Miller skrev at de billigste billettene kostet nesten like mye som ett år på Universyt of Phoenix, og kommenterte at prislappen på seter nær midtbane, på $28 888, «should not only buy you Katy Perry's halftime show but also Katy Perry singing again from your backseat halfway through your drive home.»[37]

Mediedekning[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XLIX ble dekket av NBC i USA, med Al Michaels som hovedkommentator, Cris Collinsworth som ekspertkommentator og Michele Tafoya som sidelinjereporter. Før kampen sendte kanalen et seks timer langt program med TV-personligheten fra Football Night in America, inkludert Bob Costas, Dan Patrick, Josh Elliott, Tony Dungy, Rodney Harrison, Hines Ward, Mike Florio og Peter King. John Harbaugh var ekspertgjest i studio. Michaels, Collinsworth og Tafoya deltok også i programmet før kampen, sammen med Liam McHugh, Carolyn Manno, Randy Moss og Doug Flutie.[40] Kampen ble den mest sette TV-sendingen i USAs historie, året etter at Fox' dekning av Super Bowl XLVIII satte samme rekord.[9] NBCs Dan Patrick stod for presentasjonen av Lombardi-troféet.

NBC Universo stod for spanskspråklig dekning, med Jessi Losada, René Giraldo og Edgar López. Nettverket lanserte også et nytt navn for kanalen, som tidligere het mun2, i anledning kampen.[41]

Reklame[rediger | rediger kilde]

NBC satte grunnprisen på en 30 sekunder lang reklame til $4,5 millioner,[42] $500 000 den rekordhøye prisen satt for de to siste Super Bowls.[43] Det var også første gang at et nettverk tilbød reklamerplasser på 15 sekunder.[44] Et stort antall bilprodusenter kuttet antallet reklamer under kampen, og ble erstattet av femten andre bedrifter som stilte med sine første Super Bowl-reklamer, inkludert Skittles, Carnival Cruise Lines,[42] Loctite, Wix.com,[42] Jublia og Always. NBC postet reklamene på en blogg på Tumblr etter hvert som de ble sendt på TV; bloggen ble promotert på NBCs egne nettstrømmingskanal da den ikke hadde alle de samme reklamene som TV-sendingen.[44][45][46] Nettverket hadde større problemer med å selge alle reklameplassene for kampen enn tidligere år, og den siste reklameplassen ble ikke solgt før fire dager før kampen.[44]

Paramount Pictures, Universal Studios, Walt Disney Studios, 20th Century Fox og Lionsgate betalte for reklameplass for filmtrailere under kampen. Paramount betalte for The SpongeBob Movie: Sponge Out of Water og Terminator Genisys. Universal betalte for Fifty Shades of Grey, Pitch Perfect 2, Jurassic World, Minions, Furious 7 samt debutraileren for Ted 2. Fox betalte for Kingsman: The Secret Service. Lionsgate betalte for The Divergent Series: Insurgent før kampen. Disney betalte for Tomorrowland.[47]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XLIX ble sendt på Seven Network, 7mate og ESPN i Australia, CTV i Canada, Sky Television i New Zealand, og Channel 4,[48] Sky Sports,[49] og BBC Radio 5 Live[50] i Storbritannia og Irland.

NFL Network produserte en internasjonal engelskspråklig dekning av kampen som ble brukt i enkelte markeder med Bob Papa som hovedkommentator og Charles Davis som ekspertkommentator.

Den canadiske sending var den mest sette på TV den uken med 8,26 millioner seere, mens dekningen som varte en halvtime før kampen hadde 5,16 millioner sere, nok til å bli det nest mest sette programmet den uken.[51] I Storbritannia hadde kampen 191 000 seere, og var det åttende mest sette programmet på Sky Sports 1 den uken.[52] Kampen var den mest sette sendingen på betalingskanaler i Australia den dagen, med 94 000 seere.[53]

I Frankrike ble kampen sendt på W9, og i Norge var det Viasat 4 HD som stod for dekningen.

Kampen ble direktesendt på Sony SIX i India.[54]

Digitalt[rediger | rediger kilde]

NBC tilbød også gratis nettstrømming av kampen på NBCSports.com på datamaskiner og gjennom appen NBC Sports Live Extra på nettbrett.[55]

Radio[rediger | rediger kilde]

USA[rediger | rediger kilde]

I USA stod Westwood One for nasjonal dekning av kampen, med Kevin Harlan som hovedkommentator og Boomer Esiason som ekspertkommentator, og James Lofton og Mark Malone som sidelinjereportere. Jim Gray var ankermann før kampen og under halftime, og Larry Fitzgerald, Tom Brady, Scott Graham, Rod Woodson og Kurt Warner var gjester.[56] Scott Graham var på mikrofonene i stadion før kampen og under utdelingen av troféer og priser etter kampen.

Lokale markeder[rediger | rediger kilde]

Hovedstasjonene for hvert av lagene stilte med egne kommentatorer for kampen i sine markeder. I Seattle var det KIRO-FM (97,3) og KIRO (710 AM) som stod for dekning, med Steve Raible som hovedkommentator og Warren Moon som ekspertkommentator. KIRO, en clear-channel-stasjon, kunne bli hørt over store deler av USAs vestkyst etter solnedgang. I Greater Boston var det WBZ-FM (98,5) som stod for dekningen, med Bob Socci som hovedkommentator og Scott Zolak som ekspertkommentator. Resten av stasjonene i Patriots' og Seahawks' radionettverk måtte per kontrakt sende Westwood Ones dekning av kampen.

Internasjonal radiodekning[rediger | rediger kilde]

Westwood Ones dekning ble også sendt på TSN Radio i Canada.

I Storbritannia var det BBC Radio 5 Live som tok over dekningen etter at Absolute Radio 90s, som dekket kampen året før, droppet dekning av idrett. Rocky Boiman og Darren Fletcher var igjen kommentatorer.

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Før kampen[rediger | rediger kilde]

Idina Menzel fremførte nasjonalsangen og John Legend fremførte «America the Beautiful».[3]

Halftime[rediger | rediger kilde]

Katy Perry var headliner for halftime-showet
Lenny Kravitz deltok også i halftime-showet

Den 9. oktober 2014 annonserte Billboard at Katy Perry skulle headline halftime-showet, som ble bekreftet av NFL 23. november 2014.[4][57] Halftime-showet begynte med at personer på banen holdt opp lyskuler som sammen viste Pepsi-logoen.[58] Perry red inn på stadion på en stor, gullbelagt mekanisk løve, og åpnet konserte med sangen «Roar»[59] Hun fulgte det opp med «Dark Horse».[58][60] Etter dette kom Lenny Kravitz på for en duett av «I Kissed a Girl».[60][61] Under disse tre sangene var Perry ikledd en kjole designet til å se ut som flammer, med det sorte håret hennes i en hestehale.[58][62] Scenen og banen ble deretter omgjort til å se ut som en strand, med dansere kledd ut som haier, palmetrær og smilende badeballer som danset rundt Perry. Hun endret kostyme og sang en medley av «Teenage Dream» og «California Gurls».[59][60] Rapperen Missy Elliott dukket så opp og fremførte sine egne låter, «Get Ur Freak On» og «Work It», og Katy Perry danset etter å igjen ha byttet kostyme til en Super Bowl 49-trøye. Perry forsvant igjen fra scenen for et kostymeskifte, og Elliott fremførte «Lose Control».[60] Perry returnerte i en stjernedekt kjole og avsluttet sitt sett med låten «Firework». Hun dukket opp midt på banen på en smal plattform som var festet til en skytende stjerne, som fløy over tilskuerne. Under fremføringen av sangen ble fyrverkeri satt av rundt Perry og stadionet.[60][62] Det var det mest sette halftime-showet noensinne, med 120,7 millioner TV-seere.[63]

I august 2014 ble det rapportert at NFL hadde en liste over tre potensielle artister for halftime-showet for Super Bowl XLIX, inkludert Coldplay, Katy Perry og Rihanna.[64] The Wall Street Journal rapporterte at representanter for ligaen hadde kontaktet representanter for artistene med en forespørsel om de var villige til å betale ligaen for å få spille under Super Bowl, enten i form av en engangsbetaling før konserten eller som et kutt av inntektene fra konserter i etterkant av Super Bowl. Disse rapportene ble benektet av en talsperson for NFL, men ifølge The Wall Street Journal hadde forespørselen blitt avslått av alle involvert.[64][65]

Kampreferat[rediger | rediger kilde]

Første halvdel[rediger | rediger kilde]

Etter at kampens to første drives endte med punts fikk New England den første sjansen til å sikre poeng med et drive som flyttet ballen til Seattles 10-yard linje. På en tredje down med seks yards igjen kastet quarterback Tom Brady derimot en pasning som ble intercepted av cornerback Jeremy Lane og returnert til 14-yard linjen. Lane knakk håndleddet og revnet et korsbånd på playet da han forsøkte å dempe fallet med en utstrekt arm etter en takling av Julian Edelman, og måtte stå over resten av kampen. Kampens første poeng kom ikke før New Englands første drive i andre kvarter, som begynte med en 17-yard pasning fra Tom Brady til Danny Amendola. Brady fullførte senere en 23-yard pasning til Edelman på en tredje down hvor de trengte ni yards, og avsluttet eventuelt drivet med en 11-yard touchdownpasning til receiver Brandon LaFell.

Seattle så fremskritt da Russell Wilson fikk sin første fullførte pasning, på seks yards til Jermaine Kearse med 5:36 igjen av andre kvarter, som sikret en første down. Etter et løp for fem yards av Marshawn Lynch fant Wilson receiver Chris Matthews med en 44-yard pasning som plasserte ballen på 11-yard linjen, som eventuelt førte til en 3-yard touchdown på løp av Lynch som utlignet til uavgjort, med 2:16 igjen av halvdelen. Brady fulgte opp med å fullførte 5 av 6 pasningsforsøk for 59 yards på New Englands neste drive, hvor den siste pasningen var en 22-yard touchdownpasning til tight end Rob Gronkowski med 31 sekunder igjen av halvdelen. Seattle fikk ballen igjen på egen 20-yard linje, og begynte drivet med 19 yards på løp fra Robert Turbin og 17 yards på en scramble av Wilson. Wilson fullførte så en 23-yard pasning til Ricardo Lockette, med en straffe for hjelmgrep på defensive back Kyle Arrington som gav dem ekstra yards og plasserte ballen på Patriots' 11-yard linje med en første down for Seahawks. Med kun seks sekunder igjen av halvdelen valgte trener Pete Carroll å gå for en touchdown istedenfor et field goal, som skulle vise seg å lønne seg da Wilson kastet en 11-yard touchdownpasning til Matthews på neste play som sørget for at lagene gikk til pause uavgjort, med 14 poeng hver.[66]

Andre halvdel[rediger | rediger kilde]

Seattle hadde avsparket i andre halvdel, og startet med et 72-yard drive som ledet dem til Patriots 8-yard linje og inkluderte et 15-yard løp av Lynch og en 45-yard pasning til Matthews. Etter at Lynch ble stoppet på third-and-one innenfor Patriots' red zone avsluttet Steven Hauschka drivet med et 27-yard field goal, som gav Seattle sin første ledelse i kampen med stillingen 17–14.[67] På New Englands neste drive fikk linebacker Bobby Wagner en interception på en av Bradys pasninger, som ble returnert seks yards og gav Seahawks ballen rundt midtbanen. I likhet med sitt forrige interception mistet Seattle en viktig forsvarsspiller til skade under playet, da defensive end Cliff Avril lå på bakken uten å bevege seg. Etter å ha kommet seg på bena undersøkte de ham for hjernerystelse, og han kom ikke på banen igjen i kampen. Seattles pass rush, især med Bennett på innside og Avril på utsiden, førte til et press på Brady som førte til at flere drives ble avsluttet med pasninger som ikke traff mål, og førte også til hans første interception. «At times that night in the desert Bennett and Avril controlled the line of scrimmage almost by themselves.»[68] Med Avril ute hadde Patriots muligheten til å fokusere mer på Bennett, som gav Brady mer tid i pocketen.

Etter Wagners interception dro Seattle nytte av turnoveren og startet et drive over 50 yards på seks plays, som endte i en 3-yard touchdownpasning fra Wilson til Doug Baldwin, som pådro seg en 15-yard straffe for usportslig oppførsel med feiringen sin i målsonen.[69] Stillingen var nå 24–14, og endret seg ikke før begynnelsen av tredje kvarter. Frem til denne kampen ingen lag i Super Bowls historie kommet tilbake med en seier etter å ha ligget under med mer enn syv poeng ved begynnelsen av fjerde kvarter.

Med 12:10 igjen av kampen fikk New England et 68-yard drive som kuttet Seahawks' ledelse til 24–21 etter en 4-yard touchdownpasning fra Brady til Amendola. Drivet inkluderte to pasninger på 21 yards fra Brady til Edelman, hvor den første konverterte en third-and-14 i det som Bleacher Report beskrev som «the NFL's worst nightmare.» Edelman så ut til å ha pådratt seg en hjernerystelse fra Chancellors hjelmtakling, beskrevet som «suffering an apparent brain injury, staggering around on the field in plain view of the biggest television audience ever, per Deadline.com, and receiving no treatment.»"[70] Detroit Free Press' Dave Birkett rapporterte at «a medical observer was overheard radioing someone a second time saying Edelman needed to be examined.»[71] Patriots receiver Brandon LaFell sa til The Seattle Times' Matt Pentz at «I thought he was going to go to sleep the way he was running,». Edelman forble derimot i kampen, og endte eventuelt opp med å ta imot Patriots' kampvinnende touchdownpasning.

Etter en three-and-out for Seattle fikk New England ballen på egen 32-ayrd linje med 6:52 igjen av kampen. Brady startet drivet med to fullførte pasninger til running back Shane Vereen for 13 yards, og fulgte det opp med en 9-yard pasning til Edelman. Etter en straffe mot New England tok Gronkowski mot et par pasninger som flyttet ballen 33 yards til Seattles 19. Over de neste tre plays løp Vereen for syv yards, Brady kastet ballen til LaFell for syv, og Blount løp ballen to yards til 3-yard linjen. Med 2:02 igjen av kampen gav Brady laget en 28–24 ledelse med en 3-yard touchdownpasning til Edelman.[72]

Etter en touchback fikk Seattle ballen på egen 20, og Wilson startet drivet med en 31-yard pasning til Lynch. Etter to mislykkede pasninger fikk han nok en første down med en 11-yard pasning til Lockette. Det neste playet gav Seattle en god mulighet til å sikre seieren. Wilson kastet en dyp pasning ned høyre sidelinje til Kearse, som var dekket av nykommer og reservecornerback Malcolm Butler. Begge spillerne hoppet i luften etter ballen, og Butler klarte å avlede ballen med en hånd, men pasningen endte allikevel opp i Kearses hender, som klarte å flippe ballen til seg selv og ta den imot mens han lå på ryggen. Butler kom seg opp i tide til å dytte Kearse ut av banen idet han reiste seg opp, og hindret dermed en touchdown for Seattle, men playet gav Seahawks allikevel 33 yards og en første down på Patriots' 5-yard linje med 1:05 av ordinær spilletid. Kommentatoren Cris Collinsworth sammenlignet playet med to andre akrobatiske mottakelser av Patriots' motstandere, som hadde gitt dem to tap i tidligere Super Bowl: David Tyrees Helmet Catch i Super Bowl XLII og Mario Manninghams mottakelse langs sidelinjen i Super Bowl XLVI. Al Michaels sammenlignet det også med Antonio Freemans kjente mottakelse under Monday Night Football, senere kjent som «He did what?» (en kommentar fra Michaels under kampen).

Malcolm Butler, her i 2015, hadde en interception som sikret seieren

På neste play løp Lynch ballen fire yards til Patriots 1-yard linje før han ble stanset av Dont'a Hightower. Ettersom at New England ikke brukte en timeout kunne Seattle hale ut tiden til kun 26 sekunder stod igjen før sitt neste play. Seahawks valgte et pasningsspill hvor Kearse skulle løpe til høyre for å dra Patriots' defensive backs bort fra Lockette, som skulle løpe en slant til midten, men Brandon Browner blokkerte Kearse på scrimmagelinjen som hindret ham fra å nå Butler. Lockette så ut til å være udekket på 1-yard linjen da Wilson kastet ballen, men like før ballen nådde frem klarte Butler å løpe inn for å sikre en interception.[73] Etter en straffe for usportslig oppførsel på grunn av overdreven feiring, gav turnoveren New England ballen på egen 1-yard linje med 20 sekunder igjen av kampen.

Kampen var enda ikke helt over. Ettersom at ballen var på 1-yard linjen måtte Brady ta snappet i egen målsone. Dersom han knelte eller Patriots ikke klarte å flytte ballen bort fra mållinjen ville dette bli en safety, som ville gi Seattle to poeng og tvinge Patriots til å sparke ballen tilbake til Seahawks. Seattle ville da ha en timeout og 18 sekunder til å flytte ballen innenfor rekkevidde for et field goal, som kunne gitt dem seieren. Patriots tok derimot en timeout og holdt ballen idet spillklokken løp ut, i et forsøk på få en av Seattles forsvarsspillere til gå offside. Hadde spillklokken løpt ut ville straffen for forsinkelse av spillet kun flyttet ballen til halvveispunktet mellom hvor den startet og mållinjen.

Strategien virket da defensive lineman Michael Bennett krysset scrimmagelinjen, som gav dem en 5-yard straffe som flyttet ballen til New Englands 6-yard linje. Brady knelte, Seattle brukte sin siste timeout, og Seattles linebacker Bruce Irvin løp inn i noen av Patriots' spillere og startet en mindre slåsskamp som involverte spillere fra begge sider og resulterte i en personlig straffe for Seattle. Irvin ble den første spilleren i Super Bowls historie til å bli kastet ut av en kamp etter at han slo Rob Gronkowski med en knyttet neve.[74][75] Brady knelte igjen, og Patriots tok seieren.[75]

Kampstatistikker[rediger | rediger kilde]

Brady fullførte 37 av 50 pasninger for 328 yards og fire touchdowns, med to interceptions. Hans 37 fullførte pasninger var en ny Super Bowl, som slo Peyton Mannings rekord på 34 fra året før mot Seattle i Super Bowl XLVIII. Han forbigikk også Joe Montanas rekord for touchdownpasninger i Super Bowls i en spillerkarriere, med 13.[76] Hans beste receiver var Edelman, som tok imot 9 pasninger for 109 yards og en touchdown, og også hadde syv yards på løp og tre punts returnert for 27 yards. Vereen tok imot 11 pasninger for 64 yards og løp for 13. For Seattle fullførte Wilson 12 av 21 pasninger for 247 yards og to touchdowns, med en interception, og hadde også 39 yards på løp. Lynch var kampens beste på løp med 102 yards og en touchdown, og tok også imot en pasning for 31 yards. Matthews, en udraftet nykommer som ikke hadde tatt imot noen pasnigner i serie- eller sluttspillet før Super Bowl, tok imot fire pasninger for 109 yards og en touchdown. Wagner hadde 12 taklinger (10) solo og en interception. Linebacker K.J. Wright hadde 11 taklinger (10 solo).[66] New England ble det fjerde laget til å vinnet et Super Bowl til tross for å ha gitt opp flere turnovers (etter Baltimore Colts i Super Bowl V og Pittsburgh Steelers i Super Bowls XIV og XL).[77]

Med seieren ble Brady den tredje quarterbacken i NFLs historie til å vinne fire Super Bowls. Han ble også utpekt til MVP for tredje gang, og tangerte med det Montanas rekord. Seahawks ble de første regjerende mestrene siden Green Bay Packers i Super Bowl XXXII til å tape i Super Bowl året etter. Dette var også det tiende Super Bowl på rad uten at et lag vant to ganger på rad (dette skjedde sist da Patriots vant Super Bowl XXXIX).

I en spørreundersøkelse på NFL.com et par måneder etter kampen ble Super Bowl XLIX utpekt til tidenes beste Super Bowl.[78] Artikkelen rapporterte ikke hvorvidt undersøkelsen var tilpasset for å unngå en bias for den korte perioden mellom kampen og avstemningen.[78] De fleste listene som rangerer Super Bowls inkluderer fremdeles denne kampen i topp fem.[73][79][80]

Reaksjoner på Seattles siste play[rediger | rediger kilde]

Etter kampen mottok Seattle kraftig kritikk for avgjørelsen om å gå for et pasningsspill på en andre down, ett yard fra mållinjen, med 26 sekunder igjen av kampen og en timeout, istedenfor et løp. Etter playet sa Collinsworth «I'm sorry, but I can't believe the call. … I cannot believe the call. You've got Marshawn Lynch in the backfield. You've got a guy that has been borderline unstoppable in this part of the field. I can't believe the call.» Han la til, «If I lose the Super Bowl because Marshawn Lynch can’t get it in from the 1 yard line, so be it. So be it! But there is no way... I don’t believe the call.»[81][82] Sports Illustrateds Peter King og den pensjonerte Pro Football Hall of Fameren Deion Sanders beskrev playet som den dårligste avgjørelsen i Super Bowls historie.[83][84] Den pensjonerte running backen Emmitt Smith, som holdt NFL-rekorden for yards på løp, beskrev det som den dårligste avgjørelsen i idrettens historie.[85] Andre, inkludert University of Michigans hovedtrener Jim Harbaugh og Hall of Fame quarterback Joe Namath, forsvarte avgjørelsen, påpekte at Seahawks kun hadde én timeout igjen, og hedret Butler for hans play.[86][87] Bill Simmons skrev for Grantland at Seahawks «took too much heat for the final play call» og påpekte at Carroll hadde valgt å løpe ballen på fjerde down mot slutten av Rose Bowl i 2006, som hadde kostet laget hans seieren.[88]

Butlers interception, takket være hans «read-and-react to Ricardo Lockette's underneath route», har blitt beskrevet som et av Super Bowls største clutch plays.[73] Det skulle også markere starten på Butlers karriere. Butler, som var en udraftet nykommer som kunne hadde fått én kampstart i seriespillet, var nummer fem på Patriots' dybdekart ved starten av Super Bowl XLIX.[89] Etter denne kampen skulle han bli kampstarter i alle utenom én av Patriots' kamper de tre neste sesongene, og ledet laget i interceptions i 2016 da han hjalp Patriots til nok en Super Bowl-tittel.[90]

Lynch fikk minst én yard på 22 av 24 løp i kampen.[91] I 2014 var Patriots rangert som 5. svakets (#28) i ligaen i å hindre backs i å vinne yards, eller tape yards, og hadde stanset ham før han vant yards på en third-and-2 og en third-and-1, sistnevnte i Patriots' red zone.[67][91][92] I løpet av sesongen hadde Lynch kun scoret på ett av hans fem forsøk fra motstanderlagets 1-yard linje. Mellom 2010 og 2014 scoret han 45 % av tiden, og var rangert som #30 av 39 running backs; i løpet av sin karriere på det punktet hadde han scoret på 42 % av sine forsøk (15 av 36).[a][b]

Seattles offensive coordinator Darrell Bevell anerkjente at han hadde tatt avgjørelsen,[94] men påpekte også at Lockette kunne vært mer aggressiv under playet.[95] Wilson sa at playet var et «good call», og klaget på at han hadde kastet en interception og «not making that play.»[94] Carroll derimot sa at playet var «all my fault», og sa at Bevell var «crucially important to our future.»[94] Hovedtreneren la til at Seattle ville ha gått for et løp på neste play,[94][96] og at «we don't ever call a play thinking we might throw an interception.»[97] Butlers interception var den eneste blant 109 pasningsforsøk fra 1-yard linjen i 2014-sesongen.[98]

Box score[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XLIX: New England Patriots 28, Seattle Seahawks 24
1 2 34Totalt
Patriots (AFC) 0 14 01428
Seahawks (NFC) 0 14 10024

i University of Phoenix Stadium i Glendale, Arizona

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI NE SEA
2 9:47 9 65 4:10 NE Brandon LaFell 11-yard touchdownpasning fra Tom Brady, Stephen Gostkowski spark – scoring 7 0
2 2:16 8 70 4:51 SEA Marshawn Lynch 3-yard touchdown på løp, Steven Hauschka spark – scoring 7 7
2 0:31 8 80 1:45 NE Rob Gronkowski 22-yard touchdownpasning fra Brady, Gostkowski spark – scoring 14 7
2 0:02 5 80 0:29 SEA Chris Matthews 11-yard touchdownpasning fra Russell Wilson, Hauschka spark – scoring 14 14
3 11:09 7 72 3:51 SEA 27-yard field goal av Hauschka 14 17
3 4:54 6 50 3:13 SEA Doug Baldwin 3-yard touchdownpasning fra Wilson, Hauschka spark – scoring 14 24
4 7:55 9 68 4:15 NE Danny Amendola 4-yard touchdownpasning fra Brady, Gostkowski spark – scoring 21 24
4 2:02 10 64 4:50 NE Julian Edelman 3-yard touchdownpasning fra Brady, Gostkowski spark – scoring 28 24
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 28 24

Kampstatistikker[rediger | rediger kilde]

Kilder: NFL.com, Pro Football Reference.com,[99][100] The Football Database Super Bowl XLIX

Statistikksammenligninger[rediger | rediger kilde]

Statistikk New England Patriots Seattle Seahawks
Første downs 25 20
Første downs på løp 1 8
Første downs fra pasninger 21 10
Første downs fra straffer 3 2
Effektivitet på tredje down 8/14 3/10
Effektivitet på fjerde down 0/0 0/0
Yards på løp 57 162
Forsøk på løp 21 29
Yards per løp 2,7 5,6
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 37/50 12/21
Sacks–yards mistet 1–8 3–13
Interceptions kastet 2 1
Yards fra pasninger 320 234
Yards samlet 377 396
Punt returns–yards totalt 3–27 2–6
Kickoff returns–yards totalt 3–49 0–0
Interceptions–yards fra return 1–3 2–14
Punts–yards i snitt 4–49,0 6–44,8
Fumbles–mistet 0–0 0–0
Straffer–yards 5–36 7–70
Ballinnehav 33:46 26:14
Turnovers 2 1
Nye rekorder
Flest kamper startet 6 Tom Brady
(New England)
Flest kamper startet som quarterback 6
Flest fullførte pasninger, kamp 37
Flest touchdownpasninger, karriere 13
Flest pasningsforsøk, karriere 247*
Flest fullførte pasninger, karriere 164*
Flest pasningsyards, karriere 1 605* *forbedret egen rekord
Lengste punt 64 yards Ryan Allen (New England)
Flest taklinger, karriere 22[101] Bobby Wagner (Seattle)
Største comeback i fjerde kvarter 10 poeng[102] New England
Flest første downs, pasninger 21
Færrest kickoff returns, ett lag 0 Seattle
Færrest kickoff return yards, ett lag 0
Færrest kickoff returns, begge lag 3 New England (3), Seattle (0)
Færrest kickoff return yards, begge lag 49 New England (49), Seattle (0)
Rekorder tangert
Flest Super Bowl MVP Awards 3 Tom Brady
Flest kamper 6
Flest seiere som startende QB 4
Flest kamper som spiller, assistent eller trener 9 Bill Belichick
Flest kamper, hovedtrener 6
Flest seiere, hovedtrener 4
Flest Super Bowls 8 New England
Største comeback 10 poeng
Færrest første downs på løp 1
Færrste touchdowns på løp 0
Færrest fumbles, begge lag 0  
Færrest fumbles mistet, begge lag 0  
Færrest forsøk på field goals, begge lag 1 New England (0), Seattle (1)

Individuelle statistikker[rediger | rediger kilde]

Patriots pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Tom Brady 37/50 328 4 2 101,1
Patriots på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
LeGarrette Blount 14 40 0 9 2,86
Shane Vereen 4 13 0 7 3,25
Julian Edelman 1 7 0 7 7,00
Tom Brady 2 –3 0 –1 –1,50
Patriots mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Shane Vereen 11 64 0 16 12
Julian Edelman 9 109 1 23 12
Rob Gronkowski 6 68 1 22 10
Danny Amendola 5 48 1 17 7
Brandon LaFell 4 29 1 11 7
James Develin 1 6 0 6 1
Michael Hoomanawanui 1 4 0 4 1
Seahawks pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Russell Wilson 12/21 247 2 1 110.6
Seahawks på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Marshawn Lynch 24 102 1 15 4.25
Russell Wilson 3 39 0 17 13.00
Robert Turbin 2 21 0 19 10.50
Seahawks mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Chris Matthews 4 109 1 45 5
Ricardo Lockette 3 59 0 25 5
Jermaine Kearse 3 45 0 33 6
Marshawn Lynch 1 31 0 31 2
Doug Baldwin 1 3 1 3 1
Bryan Walters 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Kampstartere[rediger | rediger kilde]

Hall of Fame‡

New England Posisjon Seattle
Angrep
Brandon LaFell WR Doug Baldwin
Nate Solder LT Russell Okung
Dan Connolly LG James Carpenter
Bryan Stork C Max Unger
Ryan Wendell RG J.R. Sweezy
Sebastian Vollmer RT Justin Britt
Rob Gronkowski TE Luke Willson
Julian Edelman WR Jermaine Kearse
Tom Brady QB Russell Wilson
Michael Hoomanawanui TE WR Ricardo Lockette
Shane Vereen RB Marshawn Lynch
Forsvar
Rob Ninkovich LE LDE Michael Bennett
Vince Wilfork DT LDT Tony McDaniel
Sealver Siliga DT RDT Kevin Williams
Chandler Jones RE RDE Cliff Avril
Jamie Collins LB OLB Bruce Irvin
Dont'a Hightower LB MLB Bobby Wagner
Kyle Arrington DB OLB K.J. Wright
Darrelle Revis‡ LCB Richard Sherman
Brandon Browner RCB Byron Maxwell
Patrick Chung SS Kam Chancellor
Devin McCourty FS Earl Thomas
Kilde:[103]

Dommere[rediger | rediger kilde]

Super Bowl XLIX hadde ni dommere.[1] Nummeret i parentes viser dommerens uniformnummer.

  • Referee: Bill Vinovich (52)
  • Umpire: Bill Schuster (129)
  • Head linesman: Dana McKenzie (8)
  • Line judge: Mark Perlman (9)
  • Field judge: Bob Waggoner (25)
  • Side judge: Tom Hill (97)
  • Back judge: Terrence Miles (111)
  • Replay official: Mike Wimmer
  • Replay assistant: Terry Poulos

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Rangert blant spillere med minst 10 forsøk, inkluderer sluttspill.[93]
  2. ^ Han vant ikke en yard på 12 av forsøkene, og tapte yards på ni av dem.[93]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Super Bowl XLIX officials named; Vinovich to be head referee». NFL.com (engelsk). 20. januar 2015. Besøkt 26. september 2020. 
  2. ^ «Super Bowl XLIX». Patriots.com (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  3. ^ a b «Idina Menzel to sing National Anthem at Super Bowl». NFL.com (engelsk). 16. januar 2015. Besøkt 26. september 2020. 
  4. ^ a b «Katy Perry to headline Pepsi Super Bowl XLIX Halftime Show». NFL.com (engelsk). 23. november 2014. Besøkt 30. september 2020. 
  5. ^ «Lenny Kravitz joins Katy Perry for Super Bowl Halftime Show». NFL.com (engelsk). 10. januar 2015. Besøkt 26. september 2020. 
  6. ^ Reed, Ryan (30. januar 2015). «Missy Elliott and Katy Perry Will Team Up for Super Bowl Halftime Show». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  7. ^ «ASU marching band practices for Super Bowl pre-game and halftime shows». East Valley Tribune (engelsk). 1. februar 2015. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 26. september 2020. 
  8. ^ Harrison, Elliot. «Ranking all 52 Super Bowls». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  9. ^ a b Patra, Kevin (2. februar 2015). «Super Bowl XLIX is most-watched show in U.S. history». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  10. ^ a b Kissell, Rick (2. februar 2015). «Update: Super Bowl on NBC Draws Record U.S. Television Audience». Variety (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  11. ^ «K.C. to host 2015 Super Bowl if renovations approved» (engelsk). ESPN. 5. mars 2006. Besøkt 26. september 2020. 
  12. ^ «No rolling roof, no Super Bowl at Arrowhead» (engelsk). ESPN. 25. mai 2006. Besøkt 26. september 2020. 
  13. ^ a b c «Tampa, Miami move focus to 2015 Super Bowl after losing 2014 bid». NFL.com (engelsk). 25. mai 2010. Arkivert fra originalen 6. februar 2013. Besøkt 26. september 2020. 
  14. ^ a b Watters, Carrie (26. februar 2010). «Arizona opts not to bid for 2014 Super Bowl». The Arizona Republic (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  15. ^ a b «NFL says Tampa, Arizona are 2015 Super Bowl host finalists». NFL.com (engelsk). 28. april 2011. Besøkt 26. september 2020. 
  16. ^ «Owners vote Arizona as Super Bowl host for third time». NFL.com (engelsk). 11. oktober 2011. Besøkt 26. september 2020. 
  17. ^ McClain, John (10. oktober 2011). «NFL owners in Houston for fall meetings». Houston Chronicle (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  18. ^ «What's wrong with Tom Brady?» (engelsk). ESPN. 30. september 2014. Besøkt 26. september 2020. 
  19. ^ Schechter, Lee (30. september 2014). «NBC Sports analyst Rodney Harrison says New England Patriots QB Tom Brady 'scared to death' in pocket». ESPN.com (engelsk). Besøkt 26. september 2020. 
  20. ^ a b «Pats erase two 14-point deficits vs. Ravens, into AFC title game again» (engelsk). ESPN. 10. januar 2015. Besøkt 27. september 2020. 
  21. ^ «Tom Brady carries Pats to rout of Colts, claims sixth Super Bowl trip» (engelsk). ESPN. 18. januar 2015. Besøkt 27. september 2020. 
  22. ^ «Russell Wilson, Kam Chancellor star as Seahawks roll into title game» (engelsk). ESPN. 10. januar 2015. Besøkt 27. september 2020. 
  23. ^ «Seahawks rally to stun Packers in OT, clinch return trip to Super Bowl» (engelsk). ESPN. 18. januar 2015. Besøkt 27. september 2020. 
  24. ^ Shpigel, Ben (8. februar 2018). «Malcolm Smith Goes From M.V.P. to Capable Reserve on Seahawks’ Deep Roster». NYTimes.com (engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  25. ^ Kelly, Danny (30. august 2014). «Seahawks release updated depth chart». Field Gulls (engelsk). SB Nation. Besøkt 27. september 2020. 
  26. ^ Mortensen, Chris (21. januar 2015). «11 of 12 Pats footballs underinflated» (engelsk). ESPN. Besøkt 27. september 2020. 
  27. ^ Florio, Mike (13. mai 2015). «After further review, a theory on how #DeflateGate initially unfolded». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 27. september 2020. 
  28. ^ Jenkins, Sally (30. juli 2015). «DeflateGate's real issue: Due process». The Washington Post (engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  29. ^ Ellis, Ralph; Botelho, Greg; Hanna, Jason (23. januar 2015). «Tom Brady weighs in on 'Deflategate:' 'I didn't alter the ball'» (engelsk). CNN. Besøkt 27. september 2020. 
  30. ^ Farnsworth, Clare (22. januar 2015). «Thursday in Hawkville: Regardless of whether the Patriots run or pass, the Seahawks will be prepared». Seahawks.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 27. september 2020. 
  31. ^ Hart, Andy (27. januar 2015). «Ask PFW: On to the Super Bowl». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 27. september 2020. 
  32. ^ Covitz, Randy (1. februar 2014). «Super Bowl notes: University of Phoenix Stadium roof left open for game». Kansas City Star (engelsk). Besøkt 27. september 2020. 
  33. ^ Hartstein, Larry (1. februar 2015). «Super Bowl 49 big question: Why is roof open for first time all season?». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 28. september 2020. 
  34. ^ «Game Preview: Patriots at Cardinals». Patriots.com (engelsk). 6. oktober 2016. Besøkt 28. september 2020. «The Patriots have played two Super Bowls in the stadium, Super Bowl XLII on Feb. 3, 2008 and Super Bowl XLIX on Feb. 1, 2015» 
  35. ^ Root, Jess (19. januar 2015). «Super Bowl 49: Patriots to use Cardinals facility, Seahawks are home team in big game». Revenge of the Birds (engelsk). SB Nation. Besøkt 28. september 2020. 
  36. ^ Breech, John (29. januar 2015). «Super expensive: Cheapest Super Bowl ticket costs over $8,000» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 28. september 2020. 
  37. ^ a b Miller, Jeff (29. januar 2015). «Miller: Super Bowl prices out true fans». The Orange County Register (engelsk). Besøkt 28. september 2020. 
  38. ^ «Super Bowl tickets 2015: Still available if you want to spend $9,000 each». The Times-Picayune (engelsk). 31. januar 2015. Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 28. september 2020. 
  39. ^ Wray, Cheryl (31. januar 2015). «How much does a Super Bowl ticket cost? More than you can probably imagine». The Birmingham News (engelsk). Besøkt 28. september 2020. 
  40. ^ «NBC Sports Presents Six Hours of Super Bowl XLIX Pre-Game Coverage». Sports Media News (engelsk). 29. januar 2015. Besøkt 29. september 2020. 
  41. ^ «NBC UNIVERSO to Air the Exclusive Spanish-Language Telecast of Super Bowl XLIX for Millions of Viewers on Multiple Platforms». BusinessWire.com (engelsk). 27. januar 2015. Besøkt 29. september 2020. 
  42. ^ a b c Tadena, Nathalie (12. januar 2015). «Super Bowl Ad Prices Have Gone Up 75% Over a Decade». The Wall Street Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2015. Besøkt 29. september 2020. 
  43. ^ Smith, Chris (16. januar 2015). «Could a Super Bowl commercial really be worth $10 million? Surprisingly, yes». Forbes (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  44. ^ a b c Steel, Emily (30. januar 2015). «Newcomers buy ad time at the Super Bowl». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  45. ^ Horovitz, Bruce (7. januar 2015). «Super Bowl ads still not sold out». USA Today (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  46. ^ Spangler, Todd (21. januar 2015). «Super Bowl Ads: NBC Turns to Tumblr to Post Spots After They Air on TV». Variety (engelsk). Besøkt 29. september 2020. 
  47. ^ «2015 Super Bowl Trailers: What Ads to Expect During the Big Game Read More: 2015 Super Bowl Trailers: What Ads to Expect During the Big Game». Screen Crush (engelsk). 28. januar 2015. Besøkt 29. september 2020. 
  48. ^ «Biggest ever season of American Football coming soon to Channel 4». Channel4.com (engelsk). 2. september 2014. Besøkt 30. september 2020. 
  49. ^ «Sky Sports agree five-year agreement with the NFL». NFLUK.com (engelsk). 25. september 2014. Arkivert fra originalen 27. september 2014. Besøkt 30. september 2020. 
  50. ^ «BBC 5 Live to air Super Bowl XLIX from Arizona». NFLUK.com (engelsk). 5. januar 2015. Arkivert fra originalen 9. januar 2015. Besøkt 30. september 2020. 
  51. ^ «Top 30 Programs (January 26-February 2, 2015)» (PDF). Numeris (engelsk). 10. februar 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  52. ^ «Weekly Top 10». Broadcasters' Audience Research Board (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  53. ^ Knox, David (3. februar 2015). «Monday 2 February 2015». TV Tonight (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  54. ^ «Sony Six brings American football to India with NFL». Indian Television (engelsk). 17. september 2014. Besøkt 30. september 2020. 
  55. ^ Chowdhry, Amit (21. januar 2015). «NBC To Live-Stream Super Bowl XLIX Free Online Without Requiring A Cable Subscription». Forbes (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  56. ^ «Super Bowl XLIX on Westwood One» (engelsk). Westwood One Sports. Besøkt 30. september 2020. 
  57. ^ Stutz, Colin (9. oktober 2014). «Katy Perry Performing at Super Bowl XLIX Halftime Show». Billboard (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  58. ^ a b c Chase, Chris (1. februar 2015). «Katy Perry blew away the Super Bowl halftime show». USA Today (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  59. ^ a b Peterson, Nate (1. februar 2015). «A recap of the crazy that was Katy Perry's Super Bowl halftime show» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 30. september 2020. 
  60. ^ a b c d e Lipshutz, Jason (1. februar 2015). «Katy Perry Shines During Super Bowl XLIX Halftime Show». Billboard (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  61. ^ Ishler, Julianne (3. februar 2015). «Lenny Kravitz's daughter mocks him for twerking on Katy Perry». AOL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 18. november 2018. Besøkt 30. september 2020. 
  62. ^ a b Goodman, Jessica (1. februar 2015). «Katy Perry's Outrageous Super Bowl Halftime Show Includes Missy Elliott Throwback, Lenny Kravitz». The Huffington Post (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  63. ^ Patten, Dominic (5. februar 2015). «Eagles' 1st Super Bowl Win Draws 103.4M Viewers, Smallest Audience In Nine Years – Update». Deadline (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  64. ^ a b Blistein, Jon (19. august 2014). «NFL Asks Musicians for Money to Play Super Bowl». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  65. ^ Karp, Hannah (19. august 2014). «NFL to Coldplay: Pay to Play the Super Bowl». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  66. ^ a b Graham, Bryan Armen; Lengel, David; Bakare, Lanre (1. februar 2015). «Super Bowl XLIX: New England Patriots 28-24 Seattle Seahawks – as it happened!». The Guardian (engelsk). Besøkt 30. september 2020. 
  67. ^ a b Barnwell, Bill (2. februar 2015). «Super Bowl Wrap-up: What Was Pete Carroll Thinking?». Grantland (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  68. ^ Bell, Gregg (10. november 2016). «Seahawks’ Avril won’t re-watch Super Bowl loss». Kitsap Sun (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  69. ^ «Baldwin mystery penalty». AOL (engelsk). 1. februar 2015. Arkivert fra originalen 1. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  70. ^ Schalter, Ty (2. februar 2015). «Julian Edelman Concussion Scare Was NFL's Nightmare, and It Can't Happen Again». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  71. ^ Chandler, Adam (2. februar 2015). «America's Ugly Super Bowl». The Atlantic (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  72. ^ «Patriots beat the Seahawks in dramatic finale». BBC Sport (engelsk). 1. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  73. ^ a b c Harrison, Elliot. «Ranking all 52 Super Bowls». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  74. ^ Scott, Nate (1. februar 2015). «Massive brawl breaks out in closing seconds of Super Bowl». USA Today (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  75. ^ a b Hoffmeyer, Evan (1. februar 2015). «Game Day: Patriots win Super Bowl XLIX 28–24» (engelsk). WTHR. Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  76. ^ «Tom Brady rallies Patriots past Seahawks in Super Bowl». NFL.com (engelsk). 1. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  77. ^ «Looking Back at Super Bowl XLIX Stats and Records». 101Sports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  78. ^ a b «Super Bowl XLIX voted greatest game of all time». NFL.com (engelsk). 3. april 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  79. ^ Myers, Gary (5. februar 2016). «From wide right and David Tyree to all those blowouts, ranking every Super Bowl game ever played from I to XLIX». Daily News (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  80. ^ Brinson, Will (1. februar 2017). «2017 Super Bowl: Ranking all 50 Super Bowls, from worst to first» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 2. oktober 2020. 
  81. ^ Groller, Keith (2. februar 2015). «NBC's Collinsworth shined as much as Tom Brady on Super Bowl Sunday». The Morning Call (engelsk). Allentown, Pennsylvania. Besøkt 2. oktober 2020. 
  82. ^ Butler picks off Wilson to seal Patriots Super Bowl XLIX victory (Video) (engelsk). NFL Enterprises. 1. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020 – via YouTube. 
  83. ^ King, Peter (2. februar 2015). «The Worst Play Call in Super Bowl History». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  84. ^ «Deion Sanders: 'Seattle Seahawks made worst call in Super Bowl history'». NFL.com (engelsk). 1. februar 2015. Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  85. ^ «Twitter reacts to Seahawks' call to throw on goal line». NFL.com (engelsk). 2. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  86. ^ Eaton, Nick (16. februar 2015). «Jim Harbaugh: Seahawks’ Super Bowl pass was good call». Seattle Post Intelligencer (engelsk). Arkivert fra originalen 17. februar 2015. Besøkt 2. oktober 2020. 
  87. ^ Jenny, Vrentas (13. februar 2015). «Joe Namath: ‘No One Has Ever Played the Game Better Than Tom Brady’». SI.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  88. ^ Simmons, Bill (4. februar 2015). «Retro Running Diary: Super Bowl XLIX». Grantland.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  89. ^ Haugh, David (2. februar 2015). «Unlikely Super Bowl stars provide a lesson about player evaluation». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  90. ^ «Malcolm Butler Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  91. ^ a b Kilgore, Adam (1. februar 2015). «Goal line play-calling dooms Seahawks, hands Super Bowl to Patriots». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  92. ^ «Play by Play». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  93. ^ a b Bonesteel, Matt (2. februar 2015). «Seahawks’ Marshawn Lynch isn’t exactly money from the 1-yard line». The Washington Post (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  94. ^ a b c d Corbett, Jim (2. februar 2015). «Pete Carroll takes blame for Seahawks' failure to run Marshawn Lynch». USA Today (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  95. ^ Cwik, Chris (1. februar 2015). «Seahawks' Bevell questions Ricardo Lockette's effort on final play». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  96. ^ Orr, Conor (2. februar 2015). «What went wrong on the Seahawks' final play?». NFL.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  97. ^ Blount, Terry (2. februar 2015). «Carroll: Throwing was part of the plan». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  98. ^ Leitch, Will (2. februar 2015). «The Seattle Seahawks’ Circular Firing Squad» (engelsk). Bloomberg News. Besøkt 2. oktober 2020. 
  99. ^ «Super Bowl XLIX - Seattle Seahawks vs. New England Patriots - February 1st, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  100. ^ «Bill Belichick Record, Statistics and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  101. ^ «Super Bowl Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  102. ^ Smith, Michael David (2. februar 2015). «Patriots had biggest second-half comeback in Super Bowl history». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 2. oktober 2020. 
  103. ^ «Super Bowl XLIX–National Football League Game Summary» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XLIX&oldid=24293939»