New Orleans Saints

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
New Orleans Saints
Amerikansk fotball New Orleans Saints i NFL-sesongen 2022
New Orleans Saints
Drakter
NO saints uniforms19.png
Maskot Gumbo, Sir Saint
Lagfarger Gammelgull, sort, hvitt[1][2]
              
Laginformasjon
Stiftet 1. november 1966; 56 år siden (1966-11-01)[3]
By USANew Orleans

LouisianaLouisiana

Kallenavn The Black and Gold, the Dome Patrol, the Aints,[4] the Bless You Boys, the Who Dats
Conference National Football Conference
Division NFC South
Ledelse
Eier Gayle Benson[5][6]
General manager Mickey Loomis
Hovedtrener Dennis Allen
Laghistorie

New Orleans Saints (1967-nå)

Meritter
  • Super Bowls: (1)
2009 (XLIV)
  • Conference-titler: (1)
NFC: 2009
  • Divisjonstitler: (9)
NFC West: 1991, 2000
NFC South: 2006, 2009, 2011, 2017, 2018, 2019, 2020
  • Sluttspill: (14)
NFL: 1987, 1990, 1991, 1992, 2000, 2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2017, 2018, 2019, 2020
Hjemmebane
Superdome from Garage.jpg
New Orleans Saints' hjemmebane
Stadionnavn Caesars Superdome
Bygget 1975
Kapasitet 76 468
New Orleans Saints' hovedkvarter og treningsfasiliteter

New Orleans Saints er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i New Orleans, Louisiana. Saints konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget ble stiftet den 1. november 1966 av John W. Mecom Jr., David Dixon og byen New Orleans.[7] Laget ble etablert 1. november 1966.[7][8][9] Saints begynte å spille i Tulane Stadium i 1967, hvor de spilte ut 1974-sesongen. Året etter flyttet de inn i det nye Louisiana Superdome (nå Caesars Superdome).[10]

Saints var blant NFLs minst vellykkede lagene i de første par tiårene, og gikk blant annet 20 sesonger på rad med flere tap enn seiere og uten å nå sluttspillet. De fikk sin første vinnende sesong og tur til sluttspillet i 1987, men vant ikke sin første sluttspillkamp før i 2000. Både de 20 sesongene på rad uten å nå sluttspillet og 33 sesongene på rad uten å vinne en sluttspillkamp er de lengste periodene siden sammenslåingen av AFL og NFL.

Laget fant suksess i det 21. århundre, og nådde sluttspillet ofte. Lagets største suksess kom i 2009 da det vant sin første Super Bowl-tittel i Super Bowl XLIV; det var også den første gangen de nådde tittelkampen.

[11][12][13][14][15][16][17] Saints er ett av to lag i NFL som har vunnet i sitt eneste Super Bowl, sammen med New York Jets, og er et av ni som vant sitt første Super Bowl.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New Orleans Saints’ historie

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Saints oppstod som del av en hemmelig avtale mellom den lokale entreprenøren David Dixon og en lokal gruppe som hadde prøvd å få et NFL-lag til byen de siste fem årene, og kunne vise til rekordhøye tilskuertall for NFLs treningskamper. For å sikre avtalen kom NFLs kommissær Pete Rozelle til New Orleans innen en uke og annonserte 1. november 1966 at NFL offisielt hadde tildelt byen New Orleans et lag i NFL.[8][9] Laget fikk navnet etter en sang som hadde nære tilknytninger til New Orleans - «When the Saints Go Marching In», og det var ikke tilfeldig at laget offisielt ble stiftet den 1. november, som er allehelgensdag i katolisismen. Da avtalen ble ferdigstilt en uke tidligere hadde Dixon foreslått at Rozelle skulle utsette annonseringen til da. Dixon fortalte i et intervju at han til og med hadde avklart navnet med erkebiskopen i New Orleans, Philip Hannan:"He thought it would be a good idea. He had an idea the team was going to need all the help it could get."[18]

John Mecom Jr.-æraen (1967–1984)[rediger | rediger kilde]

Boggs' komité i kongressen godkjente snarlig sammenslåingen. John W. Mecom Jr., en ung forretningsmann fra Houston, ble lagets første store andelseier. Lagets farger, sort og gull, symboliserte Mecom og New Orleans' tilknytninger til oljeindustrien. Trompetisten Al Hirt var en deleier av laget, og hans versjon av «When the Saints Go Marching In» ble gjort til den offisielle kampsangen.

Archie Manning, her under et pasningsspill i 1980, var en av de første spillerne som ble innlemmet i Saints Ring of Honor.

Lagets første kamp, den 17. september 1967, started med et 94-yard kickoff return for en touchdown av John Gilliam, men Saints tapte kampen 27-13 mot Los Angeles Rams i Tulane Stadium foran over 80 000 tilskuere.[19] Det var ett av få høyedpunkt i en sesong som endte 3-11, som var nok til å sette en rekord for flest seiere i første sesong for et ekspansjonslag.

Saints slet i sine første 20 år. Det var ikke før i 1979 at Saints klarte å sikre andreplass i divisjonen for første gang. Sesongene i 1979 og 1983 var de eneste hvor laget hadde en seierprosent på over .500 frem til 1987.

Ett av lagets tidlige høydepunkt kom 8. november 1970, da Tom Dempsey satte en rekord for lengste field goal, 63 yards, i Tulane Stadium i en seier mot Detroit Lions (19-17), syv yards lenger enn den forrige rekorden som ble satt i 1953.[20][21] Dempseys rekord stod til 2013, da Matt Prater fra Denver Broncos sparket et field goal fra 64 yards i Colorado.

I 1980 tapte Saints de 14 første kampene, som førte til at den lokale sportsjournalisten Bernard "Buddy D" Diliberto foreslo at lagets tilhengere kunne bruke papirposer på hodene under hjemmekamper; flere av posene hadde skrevet lagets navn som "Aints" istedenfor "Saints".[4]

Benson-æraen (1986–1996)[rediger | rediger kilde]

Jim E. Mora-årene (1986–1996)[rediger | rediger kilde]

Tom Benson, en vellykket forretningsmann drev med bilutsalg og bankvirksomhet, kjøpte laget i 1985, og ansatte Jim Finks som general manager og Jim Mora som hovedtrener. Kombinasjonen ledet Saints til sin første positive sesong og sluttspill, hvor de gikk 12-3 i 1987, en sesong med bare 15 kamper som følge av en spillerstreik. Saints nådde sluttspillet igjen i 1990, og vant sin første divisjonsittel i 1991. Under Mora nådde Saints sluttspillet fire ganger, men presterte aldri å vinne noen kamper. Mora var Saints' hovedtrener frem til midten av 1996-sesongen, da han sluttet halvveis inn i en sesong som ble avsluttet 3-13. Hans 93 seiere som hovedtrener var tre mer enn laget hadde samlet før han tok stillingen, og ville stå som det høyeste antallet seiere for én hovedtrener frem til 2016.

Mike Ditka-årene (1997–1999)[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av 1996-sesongen ble tidligere trener for Chicago Bears Mike Ditka erstattet som Moras erstaning. Til tross for at lagets tilhengere hadde høye forventninger endte Ditka opp med å være en skuffelse. Saints gikk 6-10 i de to første sesongene under Ditka (1997 og 1998). Under NFL Draft i 1999 byttet Ditka bort alle lagets picks samt et pick i første og tredje runde i den følgende sesongen til Washington Redskins mot University of Texas running back Ricky Williams som ble draftet i første runde. Ved slutten av 1999-sesongen fikk Ditka, mesteparten av hans trenerstall og general manager Bill Kuharich sparken etter at Saints gikk 3-13.

Jim Haslett-årene (2000–2005)[rediger | rediger kilde]

Jim Haslett holdt stillingen som hovedtrener fra 2000 til 2005. I sitt første år ledet han laget til sluttspillet i 2000 og slo de regjerende mestrene St. Louis Rams for lagets første seier i sluttspillet. Laget tapte den følgende uken mot Minnesota Vikings. Etter å ha vunnet NFL Executive of the Year Award i 2000 fikk general manager Randy Mueller sparken mellom 2001- og 2002-sesongen uten forklaring fra BEnson. Saints nådde ikke sluttspillet de to sesongen, selv om de i 2002 slo de eventuelle vinnerne av Super Bowl XXXVII Tampa Bay Buccaneers to ganger i seriespill, og ble det andre laget i NFLs historie til å gjøre det.

I 2003 avsluttet Saints sesongen 8-8 og nådde ikke sluttspillet. 2004 startet dårlig for Saints, 2-4 i sine første seks kamper og 4-8 etter tolv. Ved slutten av seriespillet lå Saints i en tiebreaker med St. Louis Rams og Minnesota Vikings, hvor Saints tapte på grunnlag av head-to-head og resultater i conference. Haslett fikk sparken etter 2005-sesongen hvor Saints avsluttet 3-13, uten å spille noen seriespillkamper i New Orleans på grunn av orkanen Katrina.

Effekten av orkanen Katrina[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Effekten av orkanen Katrina på New Orleans Saints

Tiger Stadium var et av stadionene Saints spilte hjemmekamper i i 2005.

På grunn av skadene orkanen Katrina påførte på Superdome og New Orleans ble Saints' åpningskamp i 2005 mot New York Giants flyttet til Giants Stadium. Resten av årets hjemmekamper ble spilt i Alamodome i San Antonio, Texas og LSUs Tiger Stadium i Baton Rouge, Louisiana.

Sean Payton-årene (2006–2021)[rediger | rediger kilde]

17. januar 2006 ble Sean Payton ansatt som hovedtrener.

Den 14. mars 2006 skrev Saints en kontrakt med San Diego Chargers' quarterback Drew Brees for seks år verd $60 millioner.[22]

Sean Payton var lagets hovedtrener fra 2006 til 2021

23. mars annonserte Saints at lagets to hjemmekamper under sesongoppkjøringen i 2006 skulle spilles i Shreveport, Louisiana og Jackson, Mississippi. Etter at renovasjonene, som kostet $185 millioner, var ferdig på Superdome slapp Saints sin terminliste for året 6. april, med alle hjemmekampene i sitt eget stadion. Den 19. september annonserte lageieren Tom Benson at de hadde solgt ut alle setene for hele sesongen i Louisiana Superdome med sesongkort for første gang i lagets historie.[23] Lagets første kamp i New Orleans etter orkanen Katrina var sesongåpneren den 25. september, hvor Saints slo Atlanta Falcons 23-3. Kampen ble spilt foran 70 003 tilskuere, og TV-sendingen var den beste sendte på ESPN da, med en rating på 11,8, sett i 10 850 000 hjem. Kampen mottok ESPY-prisen for "Beste sportsøyeblikk" i 2007. Saints sikret sin tredje divisjonstittel og første i NFC South den 17. desember. I sluttspillet vant Saints 27-24 mot Philadelphia Eagles på hjemmebane i divisjonsrunden, men tapte i NFC Championship Game den 21. januar 2007 mot Chicago Bears (39-14).

Super Bowl XLIV-vinnere (2009)[rediger | rediger kilde]
Quarterback Drew Brees ble utpekt til MVP i Super Bowl XLIV.

Det skulle ta tre år før laget igjen nådde sluttspillet, i 2009. Saints startet sesongen 13-0, lagets beste start noensinne, og satte en rekord for lengste ubeseirede sesongåpning i NFC siden AFL-NFL fusjonen med én seier (Chicago Bears satte den gamle rekorden (12-0) i 1985). Saints avsluttet derimot seriespillet med tre nederlag, og ble det første laget til å vinne en Super Bowl etter å ha tapt de tre siste kampene i seriespillet. Etter en seier mot Minnesota Vikings, ledet av Brett Favre etter ekstraomganger i NFC Championships nådde Saints sitt første Super Bowl, hvor de også sikret sin første ligatittel etter å ha slått Indianapolis Colts 31-17. Seertallene for Super Bowl XLIV var da det mest sette programmet på TV noensinne.[24]

New Orleans åpnet 2010-sesongen på hjemmebane med en seier mot Minnesota Vikings. Saints nådde sluttspillet for andre år på rad som det første laget i NFC Souths historie, men tapte i Wild Card-runden mot Seattle Seahawks. Også i 2011 skulle Saints nå sluttspillet, med et sammenlagtresultat på 13-3. I Wild Card-kampen slo de Detroit Lions 45-28, men tapte mot San Francisco 49ers i divisjonsrunden den 14. januar 2012 på bortebane.

Offseason i 2012 var preget av en skandale hvor spillere fikk bonuser for å skade motspillere, som blant annet resulterte i at hovedtrener Sean Payton ble suspendert i ett år, med flere suspensjoner for spillere og andre ansatte. Dette resulterte i en svak sesong for Saints, hvor forsvaret tillot rekordhøye 7 042 yards og avsluttet sesongen sist i NFC South, 7-9.[25] 2013-sesongen ble avsluttet 11-5, hvor alle de fem tapene kom på botrtebane, som tok dem til sluttspillet som et Wild Card-lag, hvor de sikret sin første borteseier noensinne mot Eagles. Uken etter ble de slått ut av Seattle Seahawks, 15-23.

Etter en rekke gode sesonger ble både 2014- og 2015-sesongene skuffelser, hvor de avsluttet 7-9 begge sesongene, og nådde ikke sluttspillet. I 2014 ble forsvaret rangert som #31 i ligaen, og i 2015 tillot laget det høyeste antallet passing touchdowns i én sesong i NFLs historie med 45. Defensive coordinator Rob Ryan fikk sparken halvveis inn i sesongen og ble erstattet av senior defensive assistant Dennis Allen, og til tross for en svak sesong tangerte quarterback Drew Brees rekorden for flest touchdown-pasninger i én kamp med 7 i en kamp mot New York Giants.[26]

Tom Benson, lagets eier, døde 90 år gammel den 15. mars 2018, etter at han ble innlagt med influensa den 16. februar samme år.[27] Hans kone, Gayle Benson, tok over som eier av Saints og NBA-laget New Orleans Pelicans.

Den 25. januar 2022 annonserte Sean Payton at han trakk seg som hovedtrener etter 15 sesonger med laget.[28] Han ledet laget til et sammenlagtresultat på 152–89 i seriespillet og 9–8 i sluttspillet.

Dennis Allen-årene (2022–nå)[rediger | rediger kilde]

Den 8. februar 2022 ble lagets defensive coordinator Dennis Allen forfremmet til hovedtrener.

Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]

Liljen er Saints' symbol.
Logo fra 1967 til 1984

Sort har sammen med gammelgull og hvitt alltid vært lagets farger, men det var ikke førstevalget til den originale majoritetseieren John W. Mecom Jr., som foretrakk Mecom blue, en farge han hadde brukt i alle hans andre investeringer. NFL-kontoret informerte ham derimot om at fargekombinasjonen var for lik den brukt av San Diego Chargers. Selv om Chargers spilte i AFL ønsket ikke det eldre NFL å støte sine kommende partnere så snart etter sammenslåingen. Mecom gikk deretter med på å bruke sort som primærfarge, som et vink til hans investeringer i oljeindustrien. Selv om Pittsburgh Steelers - som spilte noen hjemmekamper i New Orleans i sine tidligere år for å unngå konflikter med Pittsburgh Panthers - har lenge brukt sort og gull som sine farger, men deres gullfarge er klart gulere.

Sett bort fra mindre endringer har Saints' logo og uniformer for det meste forblitt uendret siden klubbens debut i 1967. Lagets logo er en lilje (som også er symbolet for byen New Orleans og Frankrikes kongefamilie, inkludert Huset Bourbon), mens uniformene har bestått av hjelmer og bukser i gull, med hvite eller sorte trøyer. Mindre endringer til striper og trimmene har blitt gjort over årene. Laget brukte sorte hjelmer i sesongoppkjøringen i 1969, men NFLs kommissær Pete Rozelle nektet laget å bruke dem i seriespill siden Mecom ikke hadde varslet ligaekontoret om det. Sorte hjelmer ble ikke reintorudsert før i 2022, da NFL fjernet regelen om at lag kun fikk ha én type hjelm.

Da laget spilte hjemmekamper i Tulane Stadium mellom 1967 og 1974 (med unntak av 1969 og 1970) brukte de i hovedsak hvite trøyer, og tvingte da motstandere å spille i mørkere uniformer i varmen i New Orleans. Da banedekket ble endret fra naturlig gress til PolyTurf i 1971 ble banetemperaturen enda høyere. I Archie Mannings første kamp i sesongåpningen mot 1971 nådde banetemperaturen 130 °F (54 °C), og Saints sikret sin første seier noensinne mot rivalene.

Saints gikk over til hvite bukser i 1975 da de flyttet fra Tulane Stadium til Superdome, og har siden ofte brukt hvitt på hjemmebane. ÅRet etter begynte de å bruke sorte bukser med de hvite trøyene, etter trener Hank Strams ønske. I en hjemmekamp 3. oktober 1976 mot Houston Oilers valgte Stram å bruke Saints' borteuniformer, hvite trøyer og sorte bukser. I 1981 og 1982-sesongene brukte laget hvite trøyer med sorte bukser hjemme, men gikk tilbake til sorte trøyer og hvite bukser i 1983. Under hovedtrener Jim E. Mora i 1986 gikk laget tilbake til å bruke gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene. Frem til 1995 hadde ermene på trøyene og sidene på buksene en liljelogo innrammet i Louisiana (med New Orleans markert som en stjerne). Logoen erstattet stripemønsteret laget hadde brukt siden laget ble stiftet; med unntakk av fargevariasjoner hadde mønsteret vært det samme som ble brukt av Washington Redskins (frem til 1979), Green Bay Packers (frem til 1997) og Cleveland Browns (frem til 2014), som sannsynligvis var grunnen til endringen. Logoen ble fjernet i 1996 og erstattet med kun en lilje på ermene og buksene.

Fra 1996 til 1998 gikk Saints tilbake til å spillernumre i gull på de hvite og sorte trøyene, men klager om at det var vanskelig å lese tallene på de hvite trøyene førte til at de gikk tilbake til å bruke sort i 1999. Saints brukte sorte bukser med en bred stripe i gull med de hvite trøyene i 1999, men dette ble droppet etter at Mike Ditka ble erstattet med Jim Haslett.

I uke fem i 2001 ble Saints det første NFL-laget til å bruke en helsort uniform i en bortekamp mot Carolina Panthers, som de igjen brukte i uke 16 og 17 på hjemmebane mot Washington Redskins og San Francisco 49ers.

I 2002 brukte Saints fire forskjellige kombinasjoner. Sorte bukser med de hvite trøyene (med unntakk av i den siste bortekampen hvor de brukte gullfargede bukser), gullfargede bukser med sorte trøyer, en gullfarget alternativ trøye og en throwback-uniform fra 1967 som inkluderte en hjelm fra 1967 med en større liljelogo, en mørkere gullfarge og gråe ansiktsmasker. Sesongen etter sluttet laget å bruke de alternative uniformene, og gikk tilbake til gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene.

For å feire at laget returnerte til Louisiana tok de i bruk et emblem på uniformene med en lilje inni ytterlinjene til Louisianas grenser, lik logoen fra 80-tallet, i 2006. Etter den første hjemmekampen det året valgte spillerne å bruke sorte istedenfor hvite trøyer på hjemmebane, men ettersom at laget allerede hadde informert NFL om at de skulle bruke de hvite trøyene var de avhengige av at motstanderlagene gikk med på endringene, noe Atlanta Falcons, Tampa Bay Buccaneers og Cincinnati Bengals ikke gjorde.

Siden 2008 har Saints brukt hvite trøyer på hjemmebane i sesongoppkjøring og tidlige kamper i seriespill. Under Super Bowl XLIV i 2009 brukte Saints hvite trøyer med sorte bukser da de slo Indianapolis Colts.

I forkant av 2016-sesongen introduserte NFL Color Rush-programmet, og Saints' versjon er en blanding av forskjellige uniformdesign fra tidligere perioder. Hvite trøyer med numre i gull og svart kant, med striper på ermene i gull og sort (inspirert av uniformene fra 1960-årene). Buksene var hvite (inspirert av designet fra 1975–85) og hvite sokker. Saints brukte uniformen for første gang i uke 11, borte mot Carolina Panthers, og brukte dem borte to ganger til etter. Den ble først brukt i en hjemmekamp i uke 11 i 2018 mot Philadelphia Eagles; Saints måtte bruke de hvite uniformene etter at hovedtrener Sean Payton hadde tapt et veddemål med Eagles' trener Doug Pederson under en golfturnering for veldedighet i offseason.

I 2019 ble en variant av den helt hvite Color Rush-uniformen avduket under en kamp mot Jacksonville Jaguars i uke 6. Saints kombinerte de hvite uniformene med hvite bukser uten noen striper. De hvite buksene ble kombinert med den sorte uniformen den 8. januar 2023 under en kamp mot Carolina Panthers, en kombinasjon laget sist brukte i 1985.

I 2022 avduket Saints en alternativ helsort hjelm med en lilje i gull på hver side og en trekant av små liljer. De sorte hjelmene ble offisielt debutert under en NFL London Games-kamp mot Minnesota Vikings i Tottenham Hotspurs Stadium den 2. oktober 2022.

Stadion[rediger | rediger kilde]

Superdome har vært Saints' hjem siden 1975.

Caesars Superdome er Saints' hjemmebane, med en kapasitet på 73 208 som kan utvides til 76 468. Saints har aldri tapt en kamp mot Houston Texans (2-0) eller Jacksonville Jaguars (3-0), og aldri vunnet en kamp mot Baltimore Ravens (0-2) her.

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Divisjonsrivaler[rediger | rediger kilde]

Atlanta Falcons[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Falcons og Saints

Saints' eldste rival er Atlanta Falcons. Per 2022-sesongen har begge lagene 54 seiere i møter. De to klubbene ble med i NFL med ett års mellomrom som ekspansjonslag, og har spilt mot hverandre to ganger per sesong siden Saints ble med i ligaen i 1967.

Tampa Bay Buccaneers[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Buccaneers og Saints

Saints har en utviklende rivalisering med Tampa Bay Buccaneers, som har delt NFC South med Saints siden 2002, og Saints leder sammenlagt 38–21. Lagene møttes også ofte før de ble divisjonsrivaler. Mellom 1977 og 2001 var det bare fem sesonger hvor de to ikke møttes. Mellom 1981 og 1992 møttes de to lagene hvert år, i tolv år på rad, som er en rekord for antall år på rad hvor to lag som ikke spiller i samme divisjon møtes i seriespill.

Saints vant 13 av de 20 gangene lagene møttes før de var i samme divisjon. Etter 2002 har Saints vunnet 16 av 26 kamper. Tampa Bays første seier noensinne kom i en kamp i 1977 mot New Orleans, etter å ha tapt sine første 26 kamper.

Den 17. januar 2021 møttes de to lagene i sluttspillet for første gang i rivaleriets historie. Tampa Bay vant kampen 30–20.

Carolina Panthers[rediger | rediger kilde]

Saints og Carolina Panthers har vært divisjonsrivaler siden Carolina ble med i NFL som et ekspansjonslag i 1995, først i NFC West og siden 2002 i NFC South. Saints leder sammenlagt 28–25, inkludert en seier i wildcardrunden av sluttspillet i 2017.

Carolina slo New Orleans borte hvert år mellom 2002 og 2008, inkludert da Carolina vant 19–7 i 1996 i en kamp som førte til at Saints' hovedtrener Jim Mora sa opp jobben sin, og da Carolina vant 10–6 i sesongfinalen i 2002 og med det ødela sjansene for Saints å nå sluttspillet.

I den siste kampen i 2014-sesongen oppstod det et slagsmål mellom spillerne som førte til at Panthers' tight end Brandon Williams ble kastet ut av kampen, og begge lagene fikk straffer. Panthers vant eventuelt kampen 41-10.[29]

Lagene møttes i sluttspillet for første gang den 7. januar 2018 i Wild Card-runden. Dette var også første gang at to lag fra NFC South hadde møttes i sluttspillet siden divisjonen ble stiftet i 2002. Saints vant kampen 31–26.

Andre rivaler[rediger | rediger kilde]

Minnesota Vikings[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Vikings og Saints

Saints har også utviklet en rivalisering med Minnesota Vikings etter at de to lagene har møttes i flere avgjørende kamper både i serie- og sluttspill. Vikings leder serien sammenlagt 23–13 og er 4–1 i sluttspillet.

Super Bowl-kamper[rediger | rediger kilde]

Sesong Super Bowl Trener Sted Stadion Motstander Resultat Sesongstilling
2009 XLIV Sean Payton Miami Gardens, Florida Sun Life Stadium Indianapolis Colts S 31–17 13–3
Totalt antall Super Bowl-seiere: 1

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over New Orleans Saints’ sesonger

Resultater mot lag[rediger | rediger kilde]

Nøkkel: S = Seiere, T = Tap, U = Uavgjort

Lag S T U Prosent Siste resultat Siste dato Siste stadion Sluttspill
Jacksonville Jaguars 5 2 0 .714 S 13–6 13. oktober 2019 Jacksonville, Florida
Tampa Bay Buccaneers 39 24 0 .619 T 10–20 18. september 2022 New Orleans, Louisiana 0–1
Buffalo Bills 8 5 0 .615 T 6–31 25. november 2021 New Orleans, Louisiana
Baltimore / Indianapolis Colts 8 5 0 .615 S 34–7 16. desember 2015 New Orleans, Louisiana 1–0
Houston Texans 3 2 0 .600 S 30–28 9. september 2019 New Orleans, Louisiana
Seattle Seahawks 9 6 0 .600 S 13–10 25. oktober 2021 Seattle, Washington 0–2
Chicago Bears 18 13 0 .581 S 21–9 10. januar 2021 New Orleans, Louisiana 1–2
Pittsburgh Steelers 9 7 0 .563 S 31–28 23. desember 2018 New Orleans, Louisiana
Detroit Lions 14 12 1 .537 S 35–29 4. oktober 2020 Detroit, Michigan 1–0
New York Jets 8 7 0 .500 S 30–9 12. desember 2021 East Rutherford, New Jersey
Carolina Panthers 28 28 0 .500 T 14–22 25. september 2022 Charlotte, Nord-Carolina 1–0
St. Louis / Phoenix / Arizona Cardinals 16 16 0 .500 T 31–9 2. oktober 2022 Glendale, Arizona 1–0
Cincinnati Bengals 7 8 0 .467 T 26–30 16. oktober 2022 New Orleans, Louisiana
Atlanta Falcons 53 54 0 .495 S 27–26 11. september 2022 Atlanta, Georgia 0–1
Oakland / Los Angeles / Las Vegas Raiders 6 7 1 .464 T 24–34 21. september 2020 Las Vegas, Nevada
Miami Dolphins 6 7 0 .462 T 20–3 27. desember 2021 New Orleans, Louisiana
San Diego / Los Angeles Chargers 6 7 0 .462 S 30–27 (OT) 12. oktober 2020 New Orleans, Louisiana
New York Giants 14 17 0 .452 T 27–21 (OT) 3. oktober 2021 New Orleans, Louisiana
St. Louis / Los Angeles Rams 34 43 0 .442 T 9–27 15. september 2019 Los Angeles, California 1–1
Dallas Cowboys 13 18 0 .419 T 27–17 2. desember 2021 New Orleans, Louisiana
Kansas City Chiefs 5 7 0 .417 T 29–32 20. desember 2020 New Orleans, Louisiana
Houston Oilers / Tennessee Titans 6 9 1 .406 T 21–23 14. november 2021 Nashville, Tennessee
Philadelphia Eagles 12 18 0 .400 T 29–40 21. november 2021 Philadelphia, Pennsylvania 3–1
Washington Commanders 11 17 0 .393 S 33–22 10. oktober 2021 Washington, D.C.
Minnesota Vikings 12 22 0 .353 T 25–28 2. oktober 2022 London, Storbritannia 1–4
Green Bay Packers 10 11 0 .476 S 38–3 12. september 2021 Jacksonville, Florida
San Francisco 49ers 27 49 2 .359 T 0–13 27. november 2022 Santa Clara, California 0–1
New England Patriots 5 10 0 .333 S 28–13 26. september 2017 New Orlenas, Louisiana
Baltimore Ravens 2 5 0 .286 S 24–23 21. oktober 2018 Baltimore, Maryland
Cleveland Browns 5 13 0 .278 S 21–18 16. september 2018 New Orleans, Louisiana
Denver Broncos 3 9 0 .250 S 31–3 29. november 2020 Denver, Colorado
Totalt 402 461 5 .466
Totalt inkludert sluttspill 412 474 5 .465

Rekorder i enkeltkamper[rediger | rediger kilde]

Sesongrekorder[rediger | rediger kilde]

Karriererekorder[rediger | rediger kilde]

  • Pasningsforsøk: 8 742 Drew Brees (2006–2020)
  • Fullførte pasninger: 6 017 Drew Brees (2006–2020)
  • Pasningsyards: 68 010 Drew Brees (2006–2020)
  • Touchdownpasninger: 491 Drew Brees (2006–2020)
  • Passer rating: 101,5 Drew Brees (2006–2020)
  • Interceptions: 190 Drew Brees (2006–2020)
  • Forsøk på løp: 1 451 Mark Ingram II (2011–2018, 2021–2022)
  • Yards på løp: 6 500 Mark Ingram II (2011–2018, 2021–2022)
  • Touchdowns på løp: 52 Mark Ingram II (2011–2018, 2021–2022)
  • Mottakelser: 711 Marques Colston (2006–2015)
  • Mottatte yards: 9 759 Marques Colston (2006–2015)
  • Mottatte touchdowns: 72 Marques Colston (2006–2015)
  • Quarterback sacks: 123 Rickey Jackson (1981–1993)
  • Pasninger intercepted: 37 Dave Waymer (1980–1989)
  • Field goals forsøkt: 389 Morten Andersen (1982–1994)
  • Field goals: 302 Morten Andersen (1982–1994)
  • Ekstrapoeng: 412 Morten Andersen (1982–1994)
  • Poeng: 1 318 Morten Andersen (1982–1994)
  • Touchdowns totalt: 72 Marques Colston (2006–2015) og Alvin Kamara (2017–2022)
  • Pass interception return yards: 621 Tom Myers (1972–1981)
  • Pass interceptions returnert for touchdowns: 4 Sammy Knight (1997–2002)
  • Punt return yards: 1 482 Michael Lewis (2001–2006)
  • Punt return touchdowns: 4 Reggie Bush (2006–2010)
  • Kickoff return yards: 5 903 Michael Lewis (2001–2006)
  • Lengste punt: 81 Tom McNeill (1967–1969)
  • Kamper: 228 Drew Brees (2006–2020)

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over spillere for New Orleans Saints

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

New Orleans Saints i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr. Spiller Posisjon(er) Periode(r) Innlemmet Merknader
31 Jim Taylor FB 1967 1976 Innlemmet basert på karriere med Green Bay Packers
81 Doug Atkins DE 1967–1969 1982 Innlemmet basert på karriere med Chicago Bears
35 Earl Campbell RB 1984–1985 1991 Innlemmet basert på karriere med Houston Oilers
57 Rickey Jackson LB 1981–1993 2010
77 Willie Roaf OT 1993–2001 2012
16 Ken Stabler QB 1982–1984 2016 Innlemmet basert på karriere med Oakland Raiders
7 Morten Andersen K 1982–1994 2017
51 Sam Mills LB 1986–1994 2022
Trenere og ansatte
Navn Posisjon(er) Periode(r) Innlemmer Merknader
Tom Fears Hovedtrener 1967–1970 1970 Innlemmet for spillerkarriere
Mike Ditka Hovedtrener 1997–1999 1988 Innlemmet for spillerkarriere[30]
Jim Finks General manager 1986–1993 1995
Hank Stram Trener 1976–1977 2003 Innlemmet basert på trenerkarriere med Kansas City Chiefs (tidligere Dallas Texans)
Dick Stanfel Trener 1980 2016 Innlemmet for spillerkarriere

Før Rickey Jackson ble innlemmet i 2010 hadde ingen spillere i Hall of Fame blitt innlemmet basert på sin karriere med Saints; de andre hadde blitt inkludert for sin tid med andre lag. Jim Finks' periode som general manager for Saints spilte en betydelig rolle i hvorfor han ble innlemmet. Da offensive tackle Willie Roaf ble innlemmet i 2012 ble han den andre Saints-spilleren innlemmet i hovedsak for sin periode i New Orleans. Roaf var også inkludert på NFLs All-Decade Team for 90-tallet.[31] Morten Andersen ble innlemmet i 2017 som den tredje spilleren innlemmet for sine prestasjoner i New Orleans. Andersen var kun den andre placekickeren som ble innlemmet i Hall of Fame.[32]

Louisiana Sports Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Louisiana Sports Hall of Fame

Pro Bowlere[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere har blitt utvalgt til minst én Pro Bowl:

To hovedtrener har deltatt i Pro Bowl, Tom Fears i 1970 (1969-sesongen) og Sean Payton i 2007 (2006-sesongen) og 2018 (2017-sesongen).

Super Bowl MVPer[rediger | rediger kilde]

Vinnere av Super Bowl MVP
Super Bowl Spiller Posisjon
XLIV Drew Brees QB

Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

New Orleans Saints’ pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Periode Pensjonert
31 Jim Taylor FB 1967
81 Doug Atkins DE 1967–1969 21. desember 1969

[33][34]

Ring of Honor[rediger | rediger kilde]

9. oktober 2013 annonserte Saints at opprettelsen av en Ring of Honor for å hedre tidligere spillere, ansatte og støttespillere som hadde bidratt til laget.[35] Navnene vises frem på Terrace Level i Caesars Superdome.[35] De tre første som ble hedret var Archie Manning, Rickey Jackson og Willie Roaf, som ble innlemmet under halftime i en hjemmekamp mot Dallas Cowboys den 10. november 2013.[36]

New Orleans Saints Ring of Honor
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet
8 Archie Manning QB 1971–1982 2013[36]
57 Rickey Jackson LB 1981–1993 2013[36]
77 Willie Roaf OT 1993–2001 2013[36]
7 Morten Andersen K 1982–1994 2015[37]
— Tom Benson Eier 1985–2018 2019
91 Will Smith DE 2004–2013 2019
51 Sam Mills LB 1986–1994 2021

45-årsjubileumslag[rediger | rediger kilde]

I anledning lagets 45-årsjubileum plukket New Orleans Saints Hall of Fame ut spillere til et All-45th Anniversary Team. Listen oppdateres hvert femte år, og den siste inkluderte fire personer fra lagets daværende spillerstall: QB Drew Brees, G Jahri Evans, og DE Will Smith samt hovedtrener Sean Payton.

Spillerne velges ut gjennom en avstemning av en komité som inkluderer lokale og regionale mediafolk som dekker Saints nå, eller har gjort det tidligere.

New Orleans Saints 45-årsjubileumslag
Enhet Posisjon Spillere
Offense Quarterback
Running Back
Wide Receiver
Tight End
Offensive Line
Defense Defensive Line
Linebacker
Cornerback
Safety
Special Teams Kicker
Punter
Returner
Coverage
Hovedtrener

* Enstemmig valgt

New Orleans Saints Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Innlemmet i Pro Football Hall of Fame
New Orleans Saints Hall of Fame
Innlemmet Nr. Navn Posisjon Periode
1988 8 Archie Manning QB 1971–1982
46 Danny Abramowicz WR 1967–1973
1989 37 Tommy Myers S 1972–1981
19 Tom Dempsey K 1969–1970
1990 17 Billy Kilmer QB 1967–1970
1991 74 Derland Moore NT 1973–1985
34 Tony Galbreath RB 1976–1980
1992 38 George Rogers RB 1981–1984
50 Jake Kupp G 1967–1975
62 John Hill C 1975–1984
1993 58 Joe Federspiel LB 1972–1980
1994 — Jim Finks GM 1986–1993
85 Henry Childs TE 1974–1980
1995 82 Bob Pollard DE 1971–1977
81 Doug Atkins DE 1967–1969
1996 23 Dave Whitsell CB 1967–1969
44 Dave Waymer DB 1980–1989
1997 57 Rickey Jackson LB 1981–1993
67 Stan Brock T 1980–1992
1998 21 Dalton Hilliard RB 1986–1993
51 Sam Mills LB 1986–1994
1999 3 Bobby Hebert QB 1985–1992
84 Eric Martin WR 1985–1993
2000 53 Vaughan Johnson LB 1986–1993
56 Pat Swilling LB 1986–1992
2001 85 Hoby Brenner TE 1981–1993
94 Jim Wilks DE 1981–1993
2002 — Jim Mora Trener 1986–1996
73 Frank Warren DE 1981–1994
2003 93 Wayne Martin DE 1989–1999
72 Jim Dombrowski G/T 1986–1996
2004 36 Rueben Mayes RB 1986–1991
— Steve Sidwell Assistenttrener 1986–1994
2005–2006 1 61 Joel Hilgenberg C 1984–1993
2007 94 Joe Johnson DE 1994–2001
2008 77 Willie Roaf OT 1993–2001
2009 7 Morten Andersen[38] K 1982–1994
2010 87 Joe Horn WR 2000–2006
2011 29 Sammy Knight DB 1997–2002
2012 26 Deuce McAllister RB 2001–2008
— Tom Benson Eier 1985–2018
2013 97 La'Roi Glover DT 1997–2001
2014 2 Aaron Brooks QB 2000–2005
3 John Carney K 2001–2006
2009–2010
2015 84 Michael Lewis WR 2001–2006
33 Tyrone Hughes DB 1993–1996
2016 91 Will Smith[39] DE 2004–2013
2017 51 Jonathan Vilma[40] LB 2008–2013
77 Carl Nicks[40] G 2008–2011
2018 16 Lance Moore WR 2005–2013
23 Pierre Thomas RB 2007–2014
2019 25 Reggie Bush RB 2006–2010
12 Marques Colston WR 2006–2015
2020 73 Jahri Evans G 2006–2015
41 Roman Harper SS 2006–2013

1 Innlemmelsesseremonion i 2005 ble utsatt til 27. oktober 2006 på grunn av orkanen Katrina

Personale[rediger | rediger kilde]

Trenere[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over hovedtrenere for New Orleans Saints

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

New Orleans Saints personale
Administrasjon
  • Eier – Gayle Benson
  • President – Dennis Lauscha
  • Executive vice president/general manager – Mickey Loomis
  • Senior vice president/chief operating officer – Ben Hales
  • Asst general manager/college scouting director – Jeff Ireland
  • Vice president of football administration – Khai Harley
  • Director of operations – James Nagaoka
  • Director of pro scouting – Justin Matthews
  • Director of pro personnel – Michael Parenton
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Director of sports science – Matt Rhea
  • Strength and conditioning coach – Matt Clapp
  • Assistant strength and conditioning – Charles Byrd
  • Assistant strength and conditioning – Rob Wenning

→ Trenerstall
→ Administrasjon
→ Mer NFL-personale

Joe Gemelli Fleur-De-Lis Award[rediger | rediger kilde]

Joe Gemelli Fleur-De-Lis Award deles ut årlig til en person som har bidratt til å forbedre New Orleans Saints-organisasjonen.[41] Prisen er oppkalt etter Joe Gemelli, en forretningsmann fra New Orleans som eier klesbutikker og er en aktiv supporter av byens idrettslag.

  • 1989: Al Hirt
  • 1990: Joe Gemelli
  • 1991: Dave Dixon
  • 1992: Charlie Kertz
  • 1993: Wayne Mack
  • 1994: Erby Aucoin
  • 1995: Aaron Broussard
  • 1996: Marie Knutson
  • 1997: Angela Hill
  • 1998: Joe Impastato
  • 1999: Frank Wilson
  • 2000: Bob Remy
  • 2001: Peter "Champ" Clark
  • 2002: Dean Kleinschmidt
  • 2003: Jim Fast
  • 2004: Bob Roesler
  • 2005–06: Bernard "Buddy" Diliberto (Innvielsesseremonien i 2005 ble utsatt til 27. oktober 2006 på grunn av orkanen Katrina)
  • 2007: New Orleans Saints fans[41]
  • 2008: Barra Birrcher[41]
  • 2009: Jerry Romig[38]
  • 2010: Dan "Chief" Simmons and Glennon "Silky" Powell[42]
  • 2011: Bruce Miller
  • 2012: Jim Henderson[43]
  • 2013: Peter Finney
  • 2014: Al Nastasi and Tony Piazza[44]
  • 2015: Doug Thornton[45]
  • 2016: Hokie Gajan[46]
  • 2017: Jay Romig[47]
  • 2018: Michael C. Hebert[48]
  • 2019: Guv. Kathleen Blanco
  • 2020: Marco Garcia[49]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall New Orleans Saints
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister

Unrestricted FAs


Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 22. mars 2023

51 aktive, 14 inaktive, 13 free agent(s)

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Cheerleadere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saintsations

Saintsations under en rutine

Saintsations er Saints' cheerleadergruppe. Laget har hatt en cheerleadergruppe siden laget ble stiftet, men navnet ble første tatt i bruk i 1987.

Radio og TV[rediger | rediger kilde]

Kart over radiopartnere.

Saints' hovedstasjon på radio er WWL (870 AM/105,3 FM), en av de eldste radiostasjonene i New Orleans.[50] Ankermann for WWL-TV Mike Hoss er hovedkommentater, og tidligere running back for Saints Deuce McAllister er ekspertkommentator. Hoss tok over for tidligere guard for Saints Zach Strief da Strief tok en trenerstilling med laget i våren 2021.

Strief erstattet Jim Henderson i 2018, og McAllisert erstattet tidligere running back for Saints Hokie Gajan etter at Gajan døde 11. april 2016.[51] Henderson var hovedkommentator for Saints fra 1993 til 2017, og hadde tidligere holdt posisjonen fra 1968 til 1989 etter å ha vært ekspertkommentator fra 1981 til 1985, og igjen i 1992 da Dave Garrett var hovedkommentator. Andre tidligere spillere som har vært ekspertkommentatorer inkluderer Jim Taylor (RB, 1967), Steve Stonebreaker (LB, 1967-68), Danny Abramowicz (WR, 1967-73), Archie Manning (QB, 1971–82) og Stan Brock (OT, 1980–91).

De fleste kampene i sesongoppkjøringen sendes av WVUE (kanal 8), som har frem til det ble solgt til Raycom Media i 2017 (og deretter Gray Television i 2019) var eid av et konsortium ledet av Saints' eier Tom Benson fra midten av 2008 (konsortiumet, nå ledet av Gayle Benson, eier fremdeles en andel i stasjonen). Som Fox' affiliate i New Orleans sender stasjonen de fleste av Saints' kamper samt en rekke programmer produsert av laget. Tim Brando og Jon Stinchcomb kommenterer kamper i sesongoppkjøringen.

Saints' kamper i sesongoppkjøringen ble tidligere produsert av Cox Sports Television. Fra 2015-sesongen av tok Raycom Sports over.[52] Seriespillkamper sendes på CBS-stasjonen WWL-TV når laget spiller hjemme mot et lag i AFC og på NBC-kanalen WDSU under Sunday Night Football, hvor sistnevnte også sender Monday Night Football lokalt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Staff Directory» (PDF). 2021 New Orleans Saints Media Guide (engelsk). NFL Enterprises. 29. juli 2021. Besøkt 17. september 2021. 
  2. ^ «New Orleans Saints Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. 11. august 2021. Besøkt 17. september 2021. 
  3. ^ «Key Moments in Saints History». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 5. mai 2019. 
  4. ^ a b Bishop, Greg (4. februar 2010). «Beneath Brown Bags, Saints Had Loyal Fans». The New York Times (engelsk). Besøkt 5. mai 2019. 
  5. ^ «A message from Owner Gayle Benson to Saints fans». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 16. mars 2018. Besøkt 5. mai 2019. 
  6. ^ «Gayle Benson: I will own, operate Saints for the rest of my life». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. april 2018. Besøkt 5. mai 2019. 
  7. ^ a b «Franchise nicknames» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 5. mai 2019. «The name Saints was the popular choice in a fan contest staged by the New Orleans States-Item. However, with or without the contest, the New Orleans team would most likely have been called the Saints. The franchise was awarded on All Saints Day, November 1, 1966. New Orleans was famous worldwide as the city of jazz and the famous marching song, 'When the Saints Go Marching In.'» 
  8. ^ a b «New Orleans wins berth in grid loop». Spokane Daily Chronicle. Washington. 1. november 1966. s. 17. 
  9. ^ a b «New Orleans lands franchise in NFL». Milwaukee Sentinel. 2. november 1966. s. 1, del 2. [død lenke]
  10. ^ «New Orleans Saints and Caesars Entertainment announce partnership: Stadium rebranded as Caesars Superdome». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises. 26. juli 2021. Besøkt 8. desember 2021. 
  11. ^ Wolff, Gary (26. mai 2009). «New Orleans Saints Will Rise to the Top in 2009». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  12. ^ Flaherty, Dan (19. juli 2014). «The Story Of The 2009 New Orleans Saints». TheSportsNotebook.com (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  13. ^ Duncan, Jeff (11. februar 2015). «2009 New Orleans Saints, 2013 Seahawks NFL's best in past decade: Dis & Dat». NOLA.com (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  14. ^ Beighle, Matthew (17. desember 2019). «What did the 2009 New Orleans Saints have to say to the current team?». Who Dat Dish (engelsk). Fansided. Besøkt 19. juni 2022. 
  15. ^ Guilbeau, Glenn (13. september 2019). «10 turning points that led Saints to Super Bowl XLIV championship». The Daily Advertiser (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  16. ^ Parks, James (10. juli 2019). «Comparing the Saints in 2009 and 2018». 247Sports (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  17. ^ Dunnells, Chris (4. januar 2019). «10 similarities between the 2018 Saints and the 2009 Super Bowl run». Canal Street Chronicles (engelsk). SB Nation. Besøkt 19. juni 2022. 
  18. ^ Mule, Marty (8. februar 2010). «Dave Dixon, driving force behind Superdome, dies». Times-Picayune (engelsk). Arkivert fra originalen 25. august 2018. Besøkt 5. mai 2019. 
  19. ^ «Rams get scare but top Saints». Milwaukee Sentinel. 18. september 1967. s. 2, del 2. [død lenke]
  20. ^ «Dempsey's 63 yard FG jolts Lions». Milwaukee Sentinel. 9. november 1970. s. 1, del 2. [død lenke]
  21. ^ «Colts jolt Bears, 13-9, get record 56-yard field goal». Milwaukee Sentinel. 28. september 1953. s. 2, del 2. [død lenke]
  22. ^ Clayton, John (14. mars 2006). «Brees agrees to six-year deal with Saints». ESPN.com (engelsk). Besøkt 5. mai 2019. 
  23. ^ Carpenter, Les (24. september 2006). «The Saints Bring Hope to the Faithful». The Washington Post (engelsk). Besøkt 5. mai 2019. 
  24. ^ «Most Viewed Telecast». Nielsen.com (engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 5. mai 2019. 
  25. ^ Burke, Chris (30. desember 2012). «Saints’ defense sets record for most yards allowed in a season» (engelsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2014. Besøkt 6. mai 2019. 
  26. ^ Orr, Connor (1. november 2015). «Drew Brees ties single-game record with 7 TD passes». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  27. ^ Battista, Judy (15. mars 2018). «New Orleans Saints owner Tom Benson dies at 90». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  28. ^ Shook, Nick (25. januar 2022). «Sean Payton stepping down as head coach of Saints after 15 seasons». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. januar 2022. 
  29. ^ Hanzus, Dan (8. desember 2014). «Panthers, Saints involved in wild fracas at Superdome». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  30. ^ «Mike Ditka». Profootballhof.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  31. ^ «Willie Roaf». Profootballhof.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  32. ^ Duncan, Jeff (6. august 2017). «A great night for the Great Dane: Morten Andersen becomes Saints' third Hall of Famer». Nola.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 9. mai 2019. 
  33. ^ «New Orleans Saints Team Facts» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 9. mai 2019. 
  34. ^ «NFL Retired Player Numbers». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises LLC. Arkivert fra originalen 26. mai 2017. Besøkt 9. mai 2019. 
  35. ^ a b «New Orleans Saints announce formation of Ring of Honor». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. oktober 2013. Besøkt 1. juli 2019. 
  36. ^ a b c d Triplett, Mike (10. november 2013). «Saints unveil Ring of Honor tonight». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  37. ^ Triplett, Mike (3. august 2015). «Saints add K Morten Andersen to exclusive Ring of Honor» (engelsk). ESPN. Besøkt 9. mai 2019. 
  38. ^ a b Allee-Walsh, Brian (6. november 2009). «Ex-Saints coach Jim Mora says Morten Andersen a shoo-in for Canton, Ohio». Times-Picayune (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2018. Besøkt 9. mai 2019. 
  39. ^ Holder, Larry (10. april 2016). «Will Smith unanimously named to Saints Hall of Fame in March». nola.com (engelsk). The Times-Picayune. Arkivert fra originalen 6. desember 2018. Besøkt 9. mai 2019. 
  40. ^ a b Erickson, Joel A. (23. mai 2017). «Jonathan Vilma and Carl Nicks bring Super Bowl legacies to Saints Hall of Fame». New Orleans Advocate (engelsk). Besøkt 9. mai 2019. 
  41. ^ a b c «Complete list of Saints Hall of Fame members». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019. 
  42. ^ Varney, James (25. mai 2010). «New Orleans Saints longtime equipment managers receive Gemelli Award» (engelsk). Times-Picayune. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 1. juli 2019. 
  43. ^ «McAllister, Benson, Henderson to be honored by Saints Hall of Fame». WWL-TV (engelsk). 18. mai 2012. Arkivert fra originalen 23. mai 2012. Besøkt 1. juli 2019. 
  44. ^ Trahan, Ken (20. mai 2014). «Nastasi, Piazza to Share Saints Hall of Fame's Joe Gemelli Fleur de Lis Award». SportsNola.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019. 
  45. ^ «Tyrone Hughes, Michael Lewis elected to the New Orleans Saints Hall of Fame». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019. «SMG executive VP Doug Thornton will receive the Joe Gemelli Fleur de Lis award for his contributions to the Saints and the entire region.» 
  46. ^ «Hokie Gajan to be honored with Joe Gemelli Fleur de Lis award». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. april 2016. Besøkt 1. juli 2019. 
  47. ^ Erickson, Joel A. (23. mai 2017). «Jay Romig carries on family tradition by earning Joe Gemelli "Fleur-de-Lis" Award». New Orleans Advocate (engelsk). Besøkt 1. juli 2019. 
  48. ^ «Moore, Thomas and Hebert set to be honored by Saints Hall of Fame in September». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 14. juni 2018. Besøkt 1. juli 2019. 
  49. ^ «Jahri Evans, Roman Harper and Marco Garcia set to be honored by Saints Hall of Fame». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. juni 2020. Besøkt 25. juni 2020. 
  50. ^ «New Orleans Saints Radio». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. mai 2019. 
  51. ^ Triplett, Mike (12. april 2016). «Hokie Gajan, ex-Saints fullback, radio voice, dies at 56 of cancer». ESPN.com (engelsk). ESPN. Besøkt 9. mai 2019. 
  52. ^ «New Orleans Saints, Raycom Media announce partnership». NewOrleansSaints.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. mars 2016. Besøkt 1. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_Orleans_Saints&oldid=23330804»