Hopp til innhold

New Orleans Saints

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Orleans Saints
Amerikansk fotball New Orleans Saints i NFL-sesongen 2023
New Orleans Saints
New Orleans Saints
Uniformer
MaskotGumbo, Sir Saint
LagfargerGammelgull, sort, hvitt[1][2]
              
Laginformasjon
Stiftet 1. november 1966; 59 år siden (1966-11-01)[3][4]
ByUSAs flaggNew Orleans

Louisianas flaggLouisiana

KallenavnThe Black and Gold, the Dome Patrol, the Aints,[5] the Bless You Boys, the Who Dats
Conference National Football Conference
Division NFC South
Ledelse
Eier Gayle Benson[6][7]
General manager Mickey Loomis
Hovedtrener Kellen Moore
Laghistorie

New Orleans Saints (1967–nå)

Meritter
  • Super Bowls: (1)
2009 (XLIV)
  • Conference-titler: (1)
NFC: 2009
  • Divisjonstitler: (9)
NFC West: 1991, 2000
NFC South: 2006, 2009, 2011, 2017, 2018, 2019, 2020
  • Sluttspill: (14)
NFL: 1987, 1990, 1991, 1992, 2000, 2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2017, 2018, 2019, 2020
Hjemmebane
New Orleans Saints' hjemmebane
Stadionnavn Caesars Superdome
Bygget 1975
Kapasitet 76 468
New Orleans Saints' hovedkvarter og treningsfasiliteter

New Orleans Saints er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i New Orleans, Louisiana. Saints konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget ble stiftet den 1. november 1966 av John W. Mecom Jr., David Dixon og byen New Orleans.[3][4][8] Laget ble etablert 1. november 1966.[8][9][10] Saints begynte å spille i Tulane Stadium i 1967, hvor de spilte ut 1974-sesongen. Året etter flyttet de inn i det nye Louisiana Superdome (nå Caesars Superdome).[11]

Saints var blant NFLs minst vellykkede lagene i de første par tiårene, og gikk blant annet 20 sesonger på rad med flere tap enn seiere og uten å nå sluttspillet. De fikk sin første vinnende sesong og tur til sluttspillet i 1987, men vant ikke sin første sluttspillkamp før i 2000. Både de 20 sesongene på rad uten å nå sluttspillet og 33 sesongene på rad uten å vinne en sluttspillkamp er de lengste periodene siden sammenslåingen av AFL og NFL. Laget fant suksess i det 21. århundre, og nådde sluttspillet ofte. Lagets største suksess kom i 2009 da det vant sin første Super Bowl-tittel i Super Bowl XLIV; det var også den første gangen de nådde tittelkampen.[12] Saints er ett av to lag i NFL som har vunnet i sitt eneste Super Bowl, sammen med New York Jets, og er et av ni som vant sitt første Super Bowl.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New Orleans Saints’ historie

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Saints oppstod som del av en hemmelig avtale mellom den lokale entreprenøren David Dixon og en lokal gruppe som hadde prøvd å få et NFL-lag til byen de siste fem årene, og kunne vise til rekordhøye tilskuertall for NFLs treningskamper. For å sikre avtalen kom NFLs kommissær Pete Rozelle til New Orleans innen en uke og annonserte 1. november 1966 at NFL offisielt hadde tildelt byen New Orleans et lag i NFL.[9][10] Laget fikk navnet etter en sang som hadde nære tilknytninger til New Orleans - «When the Saints Go Marching In», og det var ikke tilfeldig at laget offisielt ble stiftet den 1. november, som er allehelgensdag i katolisismen. Da avtalen ble ferdigstilt en uke tidligere hadde Dixon foreslått at Rozelle skulle utsette annonseringen til da. Dixon fortalte i et intervju at han til og med hadde avklart navnet med erkebiskopen i New Orleans, Philip Hannan:"He thought it would be a good idea. He had an idea the team was going to need all the help it could get."[13]

John Mecom Jr.-æraen (1967–1984)

[rediger | rediger kilde]

Boggs' komité i kongressen godkjente snarlig sammenslåingen. John W. Mecom Jr., en ung forretningsmann fra Houston, ble lagets første store andelseier. Lagets farger, sort og gull, symboliserte Mecom og New Orleans' tilknytninger til oljeindustrien. Trompetisten Al Hirt var en deleier av laget.[14]

Archie Manning, her under et pasningsspill i 1980, var en av de første spillerne som ble innlemmet i Saints Ring of Honor.

Lagets første kamp, den 17. september 1967, started med et 94-yard kickoff return for en touchdown av John Gilliam, men Saints tapte kampen 27-13 mot Los Angeles Rams i Tulane Stadium foran over 80 000 tilskuere.[15] Det var ett av få høydepunkt i en sesong som endte 3-11, som var nok til å sette en rekord for flest seiere i første sesong for et ekspansjonslag.

Saints slet i sine første 20 år. Det var ikke før i 1979 at Saints klarte å sikre andreplass i divisjonen for første gang. Sesongene i 1979 og 1983 var de eneste hvor laget hadde en seierprosent på over .500 frem til 1987.

Ett av lagets tidlige høydepunkt kom 8. november 1970, da Tom Dempsey satte en rekord for lengste field goal, 63 yards, i Tulane Stadium i en seier mot Detroit Lions (19-17), syv yards lenger enn den forrige rekorden som ble satt i 1953.[16][17] Dempseys rekord stod til 2013, da Matt Prater fra Denver Broncos sparket et field goal fra 64 yards i Colorado.

I 1980 tapte Saints de 14 første kampene, som førte til at den lokale sportsjournalisten Bernard "Buddy D" Diliberto foreslo at lagets tilhengere kunne bruke papirposer på hodene under hjemmekamper; flere av posene hadde skrevet lagets navn som "Aints" istedenfor "Saints".[5]

Benson-æraen (1986–1996)

[rediger | rediger kilde]

Jim E. Mora-årene (1986–1996)

[rediger | rediger kilde]

Tom Benson, en vellykket forretningsmann drev med bilutsalg og bankvirksomhet, kjøpte laget i 1985, og ansatte Jim Finks som general manager og Jim Mora som hovedtrener. Kombinasjonen ledet Saints til sin første positive sesong og sluttspill, hvor de gikk 12-3 i 1987, en sesong med bare 15 kamper som følge av en spillerstreik. Saints nådde sluttspillet igjen i 1990, og vant sin første divisjonsittel i 1991. Under Mora nådde Saints sluttspillet fire ganger, men presterte aldri å vinne noen kamper. Mora var Saints' hovedtrener frem til midten av 1996-sesongen, da han sluttet halvveis inn i en sesong som ble avsluttet 3-13. Hans 93 seiere som hovedtrener var tre mer enn laget hadde samlet før han tok stillingen, og ville stå som det høyeste antallet seiere for én hovedtrener frem til 2016.

Mike Ditka-årene (1997–1999)

[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av 1996-sesongen ble tidligere trener for Chicago Bears Mike Ditka erstattet som Moras erstatning. Til tross for at lagets tilhengere hadde høye forventninger endte Ditka opp med å være en skuffelse. Saints gikk 6-10 i de to første sesongene under Ditka (1997 og 1998). Under NFLs draft i 1999 byttet Ditka bort alle lagets picks samt et pick i første og tredje runde i den følgende sesongen til Washington Redskins mot University of Texas running back Ricky Williams som ble draftet i første runde. Ved slutten av 1999-sesongen fikk Ditka, mesteparten av hans trenerstall og general manager Bill Kuharich sparken etter at Saints gikk 3-13.

Jim Haslett-årene (2000–2005)

[rediger | rediger kilde]

Jim Haslett holdt stillingen som hovedtrener fra 2000 til 2005. I sitt første år ledet han laget til sluttspillet i 2000 og slo de regjerende mestrene St. Louis Rams for lagets første seier i sluttspillet. Laget tapte den følgende uken mot Minnesota Vikings. Etter å ha vunnet NFL Executive of the Year Award i 2000 fikk general manager Randy Mueller sparken mellom 2001- og 2002-sesongen uten forklaring fra BEnson. Saints nådde ikke sluttspillet de to sesongen, selv om de i 2002 slo de eventuelle vinnerne av Super Bowl XXXVII Tampa Bay Buccaneers to ganger i seriespill, og ble det andre laget i NFLs historie til å gjøre det.

I 2003 avsluttet Saints sesongen 8-8 og nådde ikke sluttspillet. 2004 startet dårlig for Saints, 2-4 i sine første seks kamper og 4-8 etter tolv. Ved slutten av seriespillet lå Saints i en tiebreaker med St. Louis Rams og Minnesota Vikings, hvor Saints tapte på grunnlag av head-to-head og resultater i conference. Haslett fikk sparken etter 2005-sesongen hvor Saints avsluttet 3-13, uten å spille noen seriespillkamper i New Orleans på grunn av orkanen Katrina.

Effekten av orkanen Katrina
[rediger | rediger kilde]
Tiger Stadium var et av stadionene Saints spilte hjemmekamper i i 2005.

På grunn av skadene orkanen Katrina påførte på Superdome og New Orleans ble Saints' åpningskamp i 2005 mot New York Giants flyttet til Giants Stadium. Resten av årets hjemmekamper ble spilt i Alamodome i San Antonio, Texas og LSUs Tiger Stadium i Baton Rouge, Louisiana.

Sean Payton-årene (2006–2021)

[rediger | rediger kilde]

17. januar 2006 ble Sean Payton ansatt som hovedtrener.

Den 14. mars 2006 skrev Saints en kontrakt med San Diego Chargers' quarterback Drew Brees for seks år verd $60 millioner.[18]

Sean Payton var lagets hovedtrener fra 2006 til 2021

23. mars annonserte Saints at lagets to hjemmekamper under sesongoppkjøringen i 2006 skulle spilles i Shreveport, Louisiana og Jackson, Mississippi. Etter at renovasjonene, som kostet $185 millioner, var ferdig på Superdome slapp Saints sin terminliste for året 6. april, med alle hjemmekampene i sitt eget stadion. Den 19. september annonserte lageieren Tom Benson at de hadde solgt ut alle setene for hele sesongen i Louisiana Superdome med sesongkort for første gang i lagets historie.[19] Lagets første kamp i New Orleans etter orkanen Katrina var sesongåpneren den 25. september, hvor Saints slo Atlanta Falcons 23-3. Kampen ble spilt foran 70 003 tilskuere, og TV-sendingen var den beste sendte på ESPN da, med en rating på 11,8, sett i 10 850 000 hjem. Kampen mottok ESPY-prisen for "Beste sportsøyeblikk" i 2007. Saints sikret sin tredje divisjonstittel og første i NFC South den 17. desember. I sluttspillet vant Saints 27-24 mot Philadelphia Eagles på hjemmebane i divisjonsrunden, men tapte i NFC Championship Game den 21. januar 2007 mot Chicago Bears (39-14).

Super Bowl XLIV-vinnere (2009)
[rediger | rediger kilde]
Quarterback Drew Brees ble utpekt til MVP i Super Bowl XLIV.

Det skulle ta tre år før laget igjen nådde sluttspillet, i 2009. Saints startet sesongen 13-0, lagets beste start noensinne, og satte en rekord for lengste ubeseirede sesongåpning i NFC siden AFL-NFL fusjonen med én seier (Chicago Bears satte den gamle rekorden (12-0) i 1985). Saints avsluttet derimot seriespillet med tre nederlag, og ble det første laget til å vinne en Super Bowl etter å ha tapt de tre siste kampene i seriespillet. Etter en seier mot Minnesota Vikings, ledet av Brett Favre etter ekstraomganger i NFC Championships nådde Saints sitt første Super Bowl, hvor de også sikret sin første ligatittel etter å ha slått Indianapolis Colts 31-17. Seertallene for Super Bowl XLIV var da det mest sette programmet på TV noensinne.[20]

New Orleans åpnet 2010-sesongen på hjemmebane med en seier mot Minnesota Vikings. Saints nådde sluttspillet for andre år på rad som det første laget i NFC Souths historie, men tapte i Wild Card-runden mot Seattle Seahawks. Også i 2011 skulle Saints nå sluttspillet, med et sammenlagtresultat på 13-3. I Wild Card-kampen slo de Detroit Lions 45-28, men tapte mot San Francisco 49ers i divisjonsrunden den 14. januar 2012 på bortebane.

Offseason i 2012 var preget av en skandale hvor spillere fikk bonuser for å skade motspillere, som blant annet resulterte i at hovedtrener Sean Payton ble suspendert i ett år, med flere suspensjoner for spillere og andre ansatte. Dette resulterte i en svak sesong for Saints, hvor forsvaret tillot rekordhøye 7 042 yards og avsluttet sesongen sist i NFC South, 7-9.[21] 2013-sesongen ble avsluttet 11-5, hvor alle de fem tapene kom på botrtebane, som tok dem til sluttspillet som et Wild Card-lag, hvor de sikret sin første borteseier noensinne mot Eagles. Uken etter ble de slått ut av Seattle Seahawks, 15-23.

Etter en rekke gode sesonger ble både 2014- og 2015-sesongene skuffelser, hvor de avsluttet 7-9 begge sesongene, og nådde ikke sluttspillet. I 2014 ble forsvaret rangert som #31 i ligaen, og i 2015 tillot laget det høyeste antallet passing touchdowns i én sesong i NFLs historie med 45. Defensive coordinator Rob Ryan fikk sparken halvveis inn i sesongen og ble erstattet av senior defensive assistant Dennis Allen, og til tross for en svak sesong tangerte quarterback Drew Brees rekorden for flest touchdown-pasninger i én kamp med 7 i en kamp mot New York Giants.[22]

Tom Benson, lagets eier, døde 90 år gammel den 15. mars 2018, etter at han ble innlagt med influensa den 16. februar samme år.[23] Hans kone, Gayle Benson, tok over som eier av Saints og NBA-laget New Orleans Pelicans.

Den 25. januar 2022 annonserte Sean Payton at han trakk seg som hovedtrener etter 15 sesonger med laget.[24] Han ledet laget til et sammenlagtresultat på 152–89 i seriespillet og 9–8 i sluttspillet.

Dennis Allen-årene (2022–2024)

[rediger | rediger kilde]

Den 8. februar 2022 ble lagets defensive coordinator Dennis Allen forfremmet til hovedtrener. Etter å ha startet 2024-sesongen 2–7 fikk Allen sparken, den 4. november 2024, etter at laget tapte 23–22 mot divisjonsrivalene Carolina Panthers.[25]

Logoer og uniformer

[rediger | rediger kilde]
Liljen er Saints' symbol.
Logo fra 1967 til 1984

Sort har sammen med gammelgull og hvitt alltid vært lagets farger, men det var ikke førstevalget til den originale majoritetseieren John W. Mecom Jr., som foretrakk Mecom blue, en farge han hadde brukt i alle hans andre investeringer. NFL-kontoret informerte ham derimot om at fargekombinasjonen var for lik den brukt av San Diego Chargers. Selv om Chargers spilte i AFL ønsket ikke det eldre NFL å støte sine kommende partnere så snart etter sammenslåingen. Mecom gikk deretter med på å bruke sort som primærfarge, som et vink til hans investeringer i oljeindustrien. Selv om Pittsburgh Steelers - som spilte noen hjemmekamper i New Orleans i sine tidligere år for å unngå konflikter med Pittsburgh Panthers - har lenge brukt sort og gull som sine farger, men deres gullfarge er klart gulere.

Sett bort fra mindre endringer har Saints' logo og uniformer for det meste forblitt uendret siden klubbens debut i 1967. Lagets logo er en lilje (som også er symbolet for byen New Orleans og Frankrikes kongefamilie, inkludert Huset Bourbon), mens uniformene har bestått av hjelmer og bukser i gull, med hvite eller sorte trøyer. Mindre endringer til striper og trimmene har blitt gjort over årene. Laget brukte sorte hjelmer i sesongoppkjøringen i 1969, men NFLs kommissær Pete Rozelle nektet laget å bruke dem i seriespill siden Mecom ikke hadde varslet ligaekontoret om det. Sorte hjelmer ble ikke reintrodusert før i 2022, da NFL fjernet regelen om at lag kun fikk ha én type hjelm.

Da laget spilte hjemmekamper i Tulane Stadium mellom 1967 og 1974 (med unntak av 1969 og 1970) brukte de i hovedsak hvite trøyer, og tvingte da motstandere å spille i mørkere uniformer i varmen i New Orleans. Da banedekket ble endret fra naturlig gress til PolyTurf i 1971 ble banetemperaturen enda høyere. I Archie Mannings første kamp i sesongåpningen mot 1971 nådde banetemperaturen 130 °F (54 °C), og Saints sikret sin første seier noensinne mot rivalene.

Saints gikk over til hvite bukser i 1975 da de flyttet fra Tulane Stadium til Superdome, og har siden ofte brukt hvitt på hjemmebane. Året etter begynte de å bruke sorte bukser med de hvite trøyene, etter trener Hank Strams ønske. I en hjemmekamp 3. oktober 1976 mot Houston Oilers valgte Stram å bruke Saints' borteuniformer, hvite trøyer og sorte bukser. I 1981 og 1982-sesongene brukte laget hvite trøyer med sorte bukser hjemme, men gikk tilbake til sorte trøyer og hvite bukser i 1983. Under hovedtrener Jim E. Mora i 1986 gikk laget tilbake til å bruke gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene. Frem til 1995 hadde ermene på trøyene og sidene på buksene en liljelogo innrammet i Louisiana (med New Orleans markert som en stjerne). Logoen erstattet stripemønsteret laget hadde brukt siden laget ble stiftet; med unntak av fargevariasjoner hadde mønsteret vært det samme som ble brukt av Washington Redskins (frem til 1979), Green Bay Packers (frem til 1997) og Cleveland Browns (frem til 2014), som sannsynligvis var grunnen til endringen. Logoen ble fjernet i 1996 og erstattet med kun en lilje på ermene og buksene.

Fra 1996 til 1998 gikk Saints tilbake til å spillernumre i gull på de hvite og sorte trøyene, men klager om at det var vanskelig å lese tallene på de hvite trøyene førte til at de gikk tilbake til å bruke sort i 1999. Saints brukte sorte bukser med en bred stripe i gull med de hvite trøyene i 1999, men dette ble droppet etter at Mike Ditka ble erstattet med Jim Haslett.

I uke fem i 2001 ble Saints det første NFL-laget til å bruke en helsort uniform i en bortekamp mot Carolina Panthers, som de igjen brukte i uke 16 og 17 på hjemmebane mot Washington Redskins og San Francisco 49ers.

I 2002 brukte Saints fire forskjellige kombinasjoner. Sorte bukser med de hvite trøyene (med unntak av i den siste bortekampen hvor de brukte gullfargede bukser), gullfargede bukser med sorte trøyer, en gullfarget alternativ trøye og en throwback-uniform fra 1967 som inkluderte en hjelm fra 1967 med en større liljelogo, en mørkere gullfarge og gråe ansiktsmasker. Sesongen etter sluttet laget å bruke de alternative uniformene, og gikk tilbake til gullfargede bukser med både de sorte og hvite trøyene.

For å feire at laget returnerte til Louisiana tok de i bruk et emblem på uniformene med en lilje inni ytterlinjene til Louisianas grenser, lik logoen fra 80-tallet, i 2006. Etter den første hjemmekampen det året valgte spillerne å bruke sorte istedenfor hvite trøyer på hjemmebane, men ettersom at laget allerede hadde informert NFL om at de skulle bruke de hvite trøyene var de avhengige av at motstanderlagene gikk med på endringene, noe Atlanta Falcons, Tampa Bay Buccaneers og Cincinnati Bengals ikke gjorde.

Siden 2008 har Saints brukt hvite trøyer på hjemmebane i sesongoppkjøring og tidlige kamper i seriespill. Under Super Bowl XLIV i 2009 brukte Saints hvite trøyer med sorte bukser da de slo Indianapolis Colts.

I forkant av 2016-sesongen introduserte NFL Color Rush-programmet, og Saints' versjon er en blanding av forskjellige uniformdesign fra tidligere perioder. Hvite trøyer med numre i gull og svart kant, med striper på ermene i gull og sort (inspirert av uniformene fra 1960-årene). Buksene var hvite (inspirert av designet fra 1975–85) og hvite sokker. Saints brukte uniformen for første gang i uke 11, borte mot Carolina Panthers, og brukte dem borte to ganger til etter. Den ble først brukt i en hjemmekamp i uke 11 i 2018 mot Philadelphia Eagles; Saints måtte bruke de hvite uniformene etter at hovedtrener Sean Payton hadde tapt et veddemål med Eagles' trener Doug Pederson under en golfturnering for veldedighet i off-season.

I 2019 ble en variant av den helt hvite Color Rush-uniformen avduket under en kamp mot Jacksonville Jaguars i uke 6. Saints kombinerte de hvite uniformene med hvite bukser uten noen striper. De hvite buksene ble kombinert med den sorte uniformen den 8. januar 2023 under en kamp mot Carolina Panthers, en kombinasjon laget sist brukte i 1985.

I 2022 avduket Saints en alternativ helsort hjelm med en lilje i gull på hver side og en trekant av små liljer. De sorte hjelmene ble offisielt debutert under en NFL London Games-kamp mot Minnesota Vikings i Tottenham Hotspurs Stadium den 2. oktober 2022.

Stadion

[rediger | rediger kilde]
Superdome har vært Saints’ hjem siden 1975

Caesars Superdome er Saints’ hjemmebane, med en kapasitet på 73 208 som kan utvides til 76 468. Saints har aldri tapt en kamp mot Houston Texans (2–0) og aldri vunnet en kamp mot Baltimore Ravens (0–2) her.

Rivaler

[rediger | rediger kilde]

Divisjon

[rediger | rediger kilde]

Atlanta Falcons

[rediger | rediger kilde]

Saints' eldste rival er Atlanta Falcons, lagene var de originale NFL-lagene på USAs sørkyst på slutten av 1960-tallet, og spilte begge i NFC West frem til ligaen ble omorganisert i 2002. De konstante divisjonskampene og spenningen mellom de to lagene har ført til en langvarig rivalisering mellom byene. Per 2024 er det likt mellom lagene, 56–56, men Saints leder 56–55 i seriespillet. De to klubbene ble med i NFL med ett års mellomrom som ekspansjonslag, og har spilt mot hverandre to ganger per sesong siden Saints ble med i ligaen i 1967.

Tampa Bay Buccaneers

[rediger | rediger kilde]

Saints har en utviklende rivalisering med Tampa Bay Buccaneers, som har delt NFC South med Saints siden 2002, og Saints leder sammenlagt 40–25. Lagene møttes også ofte før de ble divisjonsrivaler. Mellom 1977 og 2001 var det bare fem sesonger hvor de to ikke møttes. Mellom 1981 og 1992 møttes de to lagene hvert år, i tolv år på rad, som er en rekord for antall år på rad hvor to lag som ikke spiller i samme divisjon møtes i seriespill.

Saints vant 13 av de 20 gangene lagene møttes før de var i samme divisjon. Etter 2002 har Saints vunnet 16 av 26 kamper. Tampa Bays første seier noensinne kom i en kamp i 1977 mot New Orleans, etter å ha tapt sine første 26 kamper.

Den 17. januar 2021 møttes de to lagene i sluttspillet for første gang i rivaleriets historie. Tampa Bay vant kampen 30–20.

Carolina Panthers

[rediger | rediger kilde]

Saints og Carolina Panthers har vært divisjonsrivaler siden Carolina ble med i NFL som et ekspansjonslag i 1995, først i NFC West og siden 2002 i NFC South. Saints leder sammenlagt 31–28, inkludert en seier i wildcard-runden av sluttspillet i 2017.

Carolina slo New Orleans borte hvert år mellom 2002 og 2008, inkludert da Carolina vant 19–7 i 1996 i en kamp som førte til at Saints' hovedtrener Jim Mora sa opp jobben sin, og da Carolina vant 10–6 i sesongfinalen i 2002 og med det ødela sjansene for Saints å nå sluttspillet.

I den siste kampen i 2014-sesongen oppstod det et slagsmål mellom spillerne som førte til at Panthers' tight end Brandon Williams ble kastet ut av kampen, og begge lagene fikk straffer. Panthers vant eventuelt kampen 41-10.[26]

Lagene møttes i sluttspillet for første gang den 7. januar 2018 i Wild Card-runden. Dette var også første gang at to lag fra NFC South hadde møttes i sluttspillet siden divisjonen ble stiftet i 2002. Saints vant kampen 31–26.

Conference

[rediger | rediger kilde]

Minnesota Vikings

[rediger | rediger kilde]

Saints har også utviklet en rivalisering med Minnesota Vikings etter at de to lagene har møttes i flere avgjørende kamper både i serie- og sluttspill. Vikings leder serien sammenlagt 25–13 og er 4–1 i sluttspillet.

Los Angeles Rams

[rediger | rediger kilde]

Saints og Los Angeles Rams var divisjonsrivaler da Saints spilte i NFC West frem til omorganiseringen i 2002.[27] Rivaliseringen vokste frem igjen på 2010-tallet etter at Rams hentet Saints’ kontroversielle defensive coordinator Gregg Williams i 2012, ikke lenge før Williams og Saints’ hovedtrener Sean Payton var involvert i Bountygate-skandalen.[28][29][30] Begge lagene har kranglet i mediene, især etter det kontroversielle NFC Championship Game 2018, hvor en kritisk viktig pasning til Saints’ mottaker Tommylee Lewis ble stanset av Rams’ cornerback Nickell Robey-Coleman på en måte som fremstod ulovlig, men hvor dommerne valgte å ikke kaste et flagg. Saints’ mottaker Michael Thomas kritiserte Rams etter kampen.[31] Begge lag har vunnet en kamp i sluttspillet, men Rams leder 44–35 sammenlagt.[32]

Statistikker

[rediger | rediger kilde]

Sesongresultater

[rediger | rediger kilde]

Resultater mot lag

[rediger | rediger kilde]

Nøkkel: S = Seiere, T = Tap, U = Uavgjort

LagSTUProsentSiste resultatSiste datoSiste stadionSluttspill
Jacksonville Jaguars530.714T 31–2419. oktober 2023New Orleans, Louisiana
Seattle Seahawks1080.556S 39–329. oktober 2022Seattle, Washington0–2
Buffalo Bills750.583T 31–625. november 2021New Orleans, Louisiana
Baltimore / Indianapolis Colts1050.667S 38–2729. oktober 2023Indianapolis, Indiana1–0
Tampa Bay Buccaneers40270.597T 19–275. januar 2025Tampa, Florida0–1
Houston Texans330.500T 13–2015. oktober 2023Houston, Texas
Chicago Bears19150.559S 24–175. november 2023New Orleans, Louisiana1–2
Pittsburgh Steelers980.529T 10–2013. november 2022Pittsburgh, Pennsylvania
Detroit Lions14131.518T 28–333. desember 2023New Orleans, Louisiana1–0
New York Jets860.571S 30–912. desember 2021East Rutherford, New Jersey
Carolina Panthers32290.525T 22–233. november 2024Charlotte, Nord-Carolina1–0
St. Louis / Phoenix / Arizona Cardinals16160.500T 34–422. oktober 2022Glendale, Arizona1–0
Atlanta Falcons56560.500S 20–1710. november 2024New Orleans, Louisiana0–1
Oakland / Los Angeles / Las Vegas Raiders781.469T 25–1029. desember 2024New Orleans, Louisiana
Cincinnati Bengals780.467T 26–3016. oktober 2022New Orleans, Louisiana
Miami Dolphins670.462T 3–2027. desember 2021New Orleans, Louisiana
San Diego / Los Angeles Chargers680.429T 8–2628. oktober 2024Los Angeles, California
New York Giants16170.485S 14–118. desember 2024East Rutherford, New Jersey
St. Louis / Los Angeles Rams35450.438T 14–211. desember 2024New Orleans, Louisiana1–1
Houston Oilers / Tennessee Titans971.559S 16–1510. september 2023New Orleans, Louisiana
Dallas Cowboys14180.438S 44–1915. september 2024Dallas, Texas
Kansas City Chiefs580.385T 13–267. oktober 2024Kansas City, Missouri
Philadelphia Eagles16200.444T 15–1222. september 2024New Orleans, Louisiana3–1
Washington Commanders11180.379T 19–2015. desember 2024New Orleans, Louisiana
Green Bay Packers10190.345T 0–3423. desember 2024Green Bay, Wisconsin
San Francisco 49ers27502.354T 0–1327. november 2022Santa Clara, California0–1
Minnesota Vikings12250.324T 19–2712. november 2023Minneapolis, Minnesota1–4
New England Patriots6100.375S 34–08. oktober 2023Foxborough, Massachusetts
Cleveland Browns7130.350T 35–1417. november 2024New Orleans, Louisiana
Baltimore Ravens260.250T 3–277. november 2022New Orleans, Louisiana
Denver Broncos3100.231T 10–3317. oktober 2024New Orleans, Louisiana
Totalt4174805.465
Totalt inkludert sluttspill4274935.464

Rekorder i enkeltkamper

[rediger | rediger kilde]

Super Bowl-kamper

[rediger | rediger kilde]
Sesong Super Bowl Trener Sted Stadion Motstander Resultat Sesongstilling
2009XLIVSean PaytonMiami Gardens, FloridaSun Life StadiumIndianapolis ColtsS 31–1713–3
Totalt antall Super Bowl-seiere: 1

Sesongrekorder

[rediger | rediger kilde]

Karriererekorder

[rediger | rediger kilde]
  • Pasningsforsøk: 8 742 Drew Brees (2006–2020)
  • Fullførte pasninger: 6 017 Drew Brees (2006–2020)
  • Pasningsyards: 68 010 Drew Brees (2006–2020)
  • Touchdownpasninger: 491 Drew Brees (2006–2020)
  • Passer rating: 101,5 Drew Brees (2006–2020)
  • Interceptions: 190 Drew Brees (2006–2020)
  • Forsøk på løp: 1 543 Alvin Kamara (2017–2024)
  • Yards på løp: 6 779 Alvin Kamara (2017–2024)
  • Touchdowns på løp: 60 Alvin Kamara (2017–2024)
  • Mottakelser: 711 Marques Colston (2006–2015)
  • Mottatte yards: 9 759 Marques Colston (2006–2015)
  • Mottatte touchdowns: 72 Marques Colston (2006–2015)
  • Quarterback sacks: 123 Rickey Jackson (1981–1993)
  • Pasninger intercepted: 37 Dave Waymer (1980–1989)
  • Field goals forsøkt: 389 Morten Andersen (1982–1994)
  • Field goals: 302 Morten Andersen (1982–1994)
  • Ekstrapoeng: 412 Morten Andersen (1982–1994)
  • Poeng: 1 318 Morten Andersen (1982–1994)
  • Touchdowns totalt: 86 Alvin Kamara (2017–2024)[33]
  • Pass interception return yards: 621 Tom Myers (1972–1981)
  • Pass interceptions returnert for touchdowns: 4 Sammy Knight (1997–2002)
  • Punt return yards: 1 482 Michael Lewis (2001–2006)
  • Punt return touchdowns: 4 Reggie Bush (2006–2010)
  • Kickoff return yards: 5 903 Michael Lewis (2001–2006)
  • Lengste punt: 81 Tom McNeill (1967–1969)
  • Kamper: 228 Drew Brees (2006–2020)

Merkbare spillere

[rediger | rediger kilde]

Pro Football Hall of Famere

[rediger | rediger kilde]
New Orleans Saints i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr. Spiller Posisjon(er) Periode(r) Innlemmet
31Jim TaylorFB19671976
81Doug AtkinsDE1967–19691982
35Earl CampbellRB1984–19851991
57Rickey JacksonLB1981–19932010
77Willie RoafOT1993–20012012
16Ken StablerQB1982–19842016
7Morten AndersenK1982–19942017
51Sam MillsLB1986–19942022
21Eric AllenCB1995–19972025
Trenere og ansatte
Navn Posisjon(er) Periode(r) Innlemmet
Jim FinksGeneral manager1986–19931995
Hank StramTrener1976–19772003

Før Rickey Jackson ble innlemmet i 2010 hadde ingen spillere i Hall of Fame blitt innlemmet basert på sin karriere med Saints; de andre hadde blitt inkludert for sin tid med andre lag. Jim Finks' periode som general manager for Saints spilte en betydelig rolle i hvorfor han ble innlemmet. Da offensive tackle Willie Roaf ble innlemmet i 2012 ble han den andre Saints-spilleren innlemmet i hovedsak for sin periode i New Orleans. Roaf var også inkludert på NFLs All-Decade Team for 90-tallet.[34] Morten Andersen ble innlemmet i 2017 som den tredje spilleren innlemmet for sine prestasjoner i New Orleans. Andersen var kun den andre placekickeren som ble innlemmet i Hall of Fame.[35]

Louisiana Sports Hall of Fame

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Louisiana Sports Hall of Fame

Pro Bowlere

[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere har blitt utvalgt til minst én Pro Bowl:

To hovedtrener har deltatt i Pro Bowl, Tom Fears i 1970 (1969-sesongen) og Sean Payton i 2007 (2006-sesongen) og 2018 (2017-sesongen).

Super Bowl MVPer

[rediger | rediger kilde]
Vinnere av Super Bowl MVP
Super Bowl Spiller Posisjon
XLIVDrew BreesQB

Ring of Honor

[rediger | rediger kilde]

9. oktober 2013 annonserte Saints at opprettelsen av en Ring of Honor for å hedre tidligere spillere, ansatte og støttespillere som hadde bidratt til laget.[36] Navnene vises frem på Terrace Level i Caesars Superdome.[36] De tre første som ble hedret var Archie Manning, Rickey Jackson og Willie Roaf, som ble innlemmet under halftime i en hjemmekamp mot Dallas Cowboys den 10. november 2013.[37]

New Orleans Saints Ring of Honor
Nr. Navn Posisjon Periode Innlemmet
8Archie ManningQB1971–19822013[37]
57Rickey JacksonLB1981–19932013[37]
77Willie RoafOT1993–20012013[37]
7Morten AndersenK1982–19942015[38]
—Tom BensonEier1985–20182019
91Will SmithDE2004–20132019
51Sam MillsLB1986–19942021
73Jahri EvansG2006–2015, 20162024[39]

45-årsjubileumslag

[rediger | rediger kilde]

I anledning lagets 45-årsjubileum plukket New Orleans Saints Hall of Fame ut spillere til et All-45th Anniversary Team. Listen oppdateres hvert femte år, og den siste inkluderte fire personer fra lagets daværende spillerstall: QB Drew Brees, G Jahri Evans, og DE Will Smith samt hovedtrener Sean Payton.

Spillerne velges ut gjennom en avstemning av en komité som inkluderer lokale og regionale mediafolk som dekker Saints nå, eller har gjort det tidligere.

New Orleans Saints 45-årsjubileumslag
Enhet Posisjon Spillere
Offense Quarterback
Running Back
Wide Receiver
Tight End
Offensive Line
Defense Defensive Line
Linebacker
Cornerback
Safety
Special Teams Kicker
Punter
Returner
Coverage
Hovedtrener

* Enstemmig valgt

New Orleans Saints Hall of Fame

[rediger | rediger kilde]
Innlemmet i Pro Football Hall of Fame
New Orleans Saints Hall of Fame
Innlemmet Nr. Navn Posisjon Periode
19888Archie ManningQB1971–1982
46Danny AbramowiczWR1967–1973
198937Tommy MyersS1972–1981
19Tom DempseyK1969–1970
199017Billy KilmerQB1967–1970
199174Derland MooreNT1973–1985
34Tony GalbreathRB1976–1980
199238George RogersRB1981–1984
50Jake KuppG1967–1975
62John HillC1975–1984
199358Joe FederspielLB1972–1980
1994—Jim FinksGM1986–1993
85Henry ChildsTE1974–1980
199582Bob PollardDE1971–1977
81Doug AtkinsDE1967–1969
199623Dave WhitsellCB1967–1969
44Dave WaymerS1980–1989
199757Rickey JacksonLB1981–1993
67Stan BrockOT1980–1992
199821Dalton HilliardRB1986–1993
51Sam MillsLB1986–1994
19993Bobby HebertQB1985–1992
84Eric MartinWR1985–1993
200053Vaughan JohnsonLB1986–1993
56Pat SwillingILB1986–1992
200185Hoby BrennerTE1981–1993
94Jim WilksDE1981–1993
2002—Jim MoraTrener1986–1996
73Frank WarrenDE1981–1994
200393Wayne MartinDE1989–1999
72Jim DombrowskiG1986–1996
200436Rueben MayesRB1986–1991
—Steve SidwellAssistenttrener1986–1994
2005–2006 161Joel HilgenbergC1984–1993
200794Joe JohnsonDE1994–2001
200877Willie RoafOT1993–2001
20097Morten Andersen[40]K1982–1994
201087Joe HornWR2000–2006
201129Sammy KnightS1997–2002
201226Deuce McAllisterRB2001–2008
—Tom BensonEier1985–2018
201397La'Roi GloverDT1997–2001
20142Aaron BrooksQB2000–2005
3John CarneyK2001–2006
2009–2010
201584Michael LewisWR2001–2006
33Tyrone HughesCB1993–1996
201691Will Smith[41]DE2004–2013
201751Jonathan Vilma[42]LB2008–2013
77Carl Nicks[42]G2008–2011
201816Lance MooreWR2005–2013
23Pierre ThomasRB2007–2014
201925Reggie BushRB2006–2010
12Marques ColstonWR2006–2015
202073Jahri EvansG2006–2015
41Roman HarperSS2006–2013
202219Devery HendersonWR2004–2012
25Fred McAfeeST1991–1993
2000–2006
202332, 33Jabari Greer[43]CB2009–2013
20249Drew BreesQB2006–2020

1 Innlemmelsesseremonion i 2005 ble utsatt til 27. oktober 2006 på grunn av orkanen Katrina

Personale

[rediger | rediger kilde]

Trenere

[rediger | rediger kilde]

Nåværende personale

[rediger | rediger kilde]
New Orleans Saints personale
Administrasjon
  • Eier – Gayle Benson
  • President – Dennis Lauscha
  • Executive vice president/general manager – Mickey Loomis
  • VP/assistant general manager – college personnel – Jeff Ireland
  • Asst. general manager & vice president of football operations – Khai Harley
  • Director of operations – Derek Stamnos
  • Director of pro personnel – Michael Parenton
  • Director of football administration – Scott Kuhn
  • Director of analytics – Zach Stuart
  • Senior personnel advisor – Randy Mueller
  • Personnel advisor – Dave Ziegler
Hovedtrenere
  • Midlertidig hovedtrener/special teams coordinator – Darren Rizzi
Offensive coaches
  
Defensive coaches
Special teams coaches
  • Assistant special teams – Phil Galiano
  • Hovedtreners assistent – Mike Martinez
Strength and conditioning
  • Director of sports science – Matt Rhea
  • Strength and conditioning coach – Matt Clapp
  • Assistant strength and conditioning – Charles Byrd
  • Assistant strength and conditioning – Rob Wenning

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Joe Gemelli Fleur-De-Lis Award

[rediger | rediger kilde]

Joe Gemelli Fleur-De-Lis Award deles ut årlig til en person som har bidratt til å forbedre New Orleans Saints-organisasjonen.[44] Prisen er oppkalt etter Joe Gemelli, en forretningsmann fra New Orleans som eier klesbutikker og er en aktiv supporter av byens idrettslag.

  • 1989: Al Hirt
  • 1990: Joe Gemelli
  • 1991: Dave Dixon
  • 1992: Charlie Kertz
  • 1993: Wayne Mack
  • 1994: Erby Aucoin
  • 1995: Aaron Broussard
  • 1996: Marie Knutson
  • 1997: Angela Hill
  • 1998: Joe Impastato
  • 1999: Frank Wilson
  • 2000: Bob Remy
  • 2001: Peter "Champ" Clark
  • 2002: Dean Kleinschmidt
  • 2003: Jim Fast
  • 2004: Bob Roesler
  • 2005–06: Bernard "Buddy" Diliberto (Innvielsesseremonien i 2005 ble utsatt til 27. oktober 2006 på grunn av orkanen Katrina)
  • 2007: New Orleans Saints fans[44]
  • 2008: Barra Birrcher[44]
  • 2009: Jerry Romig[40]
  • 2010: Dan "Chief" Simmons and Glennon "Silky" Powell[45]
  • 2011: Bruce Miller
  • 2012: Jim Henderson[46]
  • 2013: Peter Finney
  • 2014: Al Nastasi and Tony Piazza[47]
  • 2015: Doug Thornton[48]
  • 2016: Hokie Gajan[49]
  • 2017: Jay Romig[50]
  • 2018: Michael C. Hebert[51]
  • 2019: Guv. Kathleen Blanco
  • 2020: Marco Garcia[52]
  • 2023: Steve Paretti og Bob Parkinson

Nåværende spillerstall

[rediger | rediger kilde]
Spillerstall New Orleans Saints
Quarterbacks (QB)

Running backs (RB)

Wide receivere (WR)

Tight ends (TE)

 Offensive linemen (OL)

Defensive linemen (DL)

 Linebackere (LB)

Defensive backs (DB)

Special teams

 Treningsstall

Reservelister


Per 22. oktober 2025. Nykommere i kursiv.

53 aktive, 10 inaktive, 14 treningsstall (+1 exempt)


Cheerleadere

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saints Cheer Krewe

Saintsations under en rutine

Saints Cheer Keene (tidligere Saintsations) er Saints’ cheerleadergruppe. Laget har hatt en cheerleadergruppe siden laget ble stiftet. Gruppen gikk under navnet Saintsations fra 1987 til 2021.

Radio og TV

[rediger | rediger kilde]
Kart over radiopartnere.

Saints' hovedstasjon på radio er WWL (870 AM/105,3 FM), en av de eldste radiostasjonene i New Orleans.[53] Ankermann for WWL-TV Mike Hoss er hovedkommentater, og tidligere running back for Saints Deuce McAllister er ekspertkommentator. Hoss tok over for tidligere guard for Saints Zach Strief da Strief tok en trenerstilling med laget i våren 2021.

Strief erstattet Jim Henderson i 2018, og McAllisert erstattet tidligere running back for Saints Hokie Gajan etter at Gajan døde 11. april 2016.[54] Henderson var hovedkommentator for Saints fra 1993 til 2017, og hadde tidligere holdt posisjonen fra 1968 til 1989 etter å ha vært ekspertkommentator fra 1981 til 1985, og igjen i 1992 da Dave Garrett var hovedkommentator. Andre tidligere spillere som har vært ekspertkommentatorer inkluderer Jim Taylor (RB, 1967), Steve Stonebreaker (LB, 1967-68), Danny Abramowicz (WR, 1967-73), Archie Manning (QB, 1971–82) og Stan Brock (OT, 1980–91).

De fleste kampene i sesongoppkjøringen sendes av WVUE (kanal 8), som har frem til det ble solgt til Raycom Media i 2017 (og deretter Gray Television i 2019) var eid av et konsortium ledet av Saints' eier Tom Benson fra midten av 2008 (konsortiumet, nå ledet av Gayle Benson, eier fremdeles en andel i stasjonen). Som Fox' affiliate i New Orleans sender stasjonen de fleste av Saints' kamper samt en rekke programmer produsert av laget. Tim Brando og Jon Stinchcomb kommenterer kamper i sesongoppkjøringen.

Saints' kamper i sesongoppkjøringen ble tidligere produsert av Cox Sports Television. Fra 2015-sesongen av tok Raycom Sports over.[55] Seriespillkamper sendes på CBS-stasjonen WWL-TV når laget spiller hjemme mot et lag i AFC og på NBC-kanalen WDSU under Sunday Night Football, hvor sistnevnte også sender Monday Night Football lokalt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Staff Directory» (PDF). 2022 New Orleans Saints Media Guide (på engelsk). NFL Enterprises. 26. juli 2023. Besøkt 16. juli 2024.
  2. ↑ «New Orleans Saints Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 20. juli 2022. Besøkt 16. juli 2024.
  3. 1 2 «Key Moments in Saints History». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mai 2019.
  4. 1 2 «New Orleans Saints Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 15. februar 2024.
  5. 1 2 Bishop, Greg (4. februar 2010). «Beneath Brown Bags, Saints Had Loyal Fans». The New York Times (på engelsk). Besøkt 5. mai 2019.
  6. ↑ «A message from Owner Gayle Benson to Saints fans». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 16. mars 2018. Besøkt 5. mai 2019.
  7. ↑ «Gayle Benson: I will own, operate Saints for the rest of my life». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. april 2018. Besøkt 5. mai 2019.
  8. 1 2 «Franchise nicknames» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 5. mai 2019. «The name Saints was the popular choice in a fan contest staged by the New Orleans States-Item. However, with or without the contest, the New Orleans team would most likely have been called the Saints. The franchise was awarded on All Saints Day, November 1, 1966. New Orleans was famous worldwide as the city of jazz and the famous marching song, 'When the Saints Go Marching In.'»
  9. 1 2 «New Orleans wins berth in grid loop». Spokane Daily Chronicle. Washington. 1. november 1966. s. 17.
  10. 1 2 «New Orleans lands franchise in NFL». Milwaukee Sentinel. 2. november 1966. s. 1, del 2.[død lenke]
  11. ↑ «New Orleans Saints and Caesars Entertainment announce partnership: Stadium rebranded as Caesars Superdome». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises. 26. juli 2021. Besøkt 8. desember 2021.
  12. ↑ «Super Bowl Winners and Results». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 21. august 2023.
  13. ↑ Mule, Marty (8. februar 2010). «Dave Dixon, driving force behind Superdome, dies». Times-Picayune (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. august 2018. Besøkt 5. mai 2019.
  14. ↑ Ravo, Nick (28. april 1999). «Al Hirt, 76, Trumpeter and Symbol of New Orleans, Dies». The New York Times (på engelsk). Besøkt 4. juni 2024.
  15. ↑ «Rams get scare but top Saints». Milwaukee Sentinel. 18. september 1967. s. 2, del 2.[død lenke]
  16. ↑ «Dempsey's 63 yard FG jolts Lions». Milwaukee Sentinel. 9. november 1970. s. 1, del 2.[død lenke]
  17. ↑ «Colts jolt Bears, 13-9, get record 56-yard field goal». Milwaukee Sentinel. 28. september 1953. s. 2, del 2.[død lenke]
  18. ↑ Clayton, John (14. mars 2006). «Brees agrees to six-year deal with Saints». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 5. mai 2019.
  19. ↑ Carpenter, Les (24. september 2006). «The Saints Bring Hope to the Faithful». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 5. mai 2019.
  20. ↑ «Most Viewed Telecast». Nielsen.com (på engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 5. mai 2019.
  21. ↑ Burke, Chris (30. desember 2012). «Saints’ defense sets record for most yards allowed in a season» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2014. Besøkt 6. mai 2019.
  22. ↑ Orr, Connor (1. november 2015). «Drew Brees ties single-game record with 7 TD passes». NFL.com (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  23. ↑ Battista, Judy (15. mars 2018). «New Orleans Saints owner Tom Benson dies at 90». NFL.com (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  24. ↑ Shook, Nick (25. januar 2022). «Sean Payton stepping down as head coach of Saints after 15 seasons». NFL.com (på engelsk). Besøkt 26. januar 2022.
  25. ↑ Patra, Kevin (4. november 2024). «Saints fire head coach Dennis Allen after loss to Panthers, 2-7 start to season». NFL.com (på engelsk). Besøkt 21. november 2024.
  26. ↑ Hanzus, Dan (8. desember 2014). «Panthers, Saints involved in wild fracas at Superdome». NFL.com (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  27. ↑ Hirstius, Barry (3. november 2018). «SMASH-MOUTH: Once Upon a Time, Saints-Rams Rivalry Was Legalized Violence». FanNation (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.
  28. ↑ Van Bibber, Ryan (27. november 2016). «Sean Payton delighted in trouncing former Saints DC Gregg Williams in a 49-21 win over the Rams». SBNation (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.
  29. ↑ «Payton Revels in Mauling of Rams». Arkansas Democrat-Gazette (på engelsk). 28. november 2016. Besøkt 19. mai 2023.
  30. ↑ Lambert, Erik (28. november 2016). «Saints Players Admit Sean Payton Ran Up Score On Rams». Fansided (på engelsk). Besøkt 19. mai 2023.
  31. ↑ «Michael Thomas on refs: 'You gotta do your job. ... I don't think they really care.'». NOLA.com – via YouTube.
  32. ↑ «New Orleans Saints vs. Los Angeles Rams Results». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 29. mai 2023.
  33. ↑ Hightower, Kyle (8. oktober 2023). «Kamara becomes Saints' career TD leader, Carr throws 2 TDs in 34-0 rout over Patriots» (på engelsk). AP News. Besøkt 11. oktober 2023.
  34. ↑ «Willie Roaf». Profootballhof.com (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  35. ↑ Duncan, Jeff (6. august 2017). «A great night for the Great Dane: Morten Andersen becomes Saints' third Hall of Famer». Nola.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 9. mai 2019. Besøkt 9. mai 2019.
  36. 1 2 «New Orleans Saints announce formation of Ring of Honor». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. oktober 2013. Besøkt 1. juli 2019.
  37. 1 2 3 4 Triplett, Mike (10. november 2013). «Saints unveil Ring of Honor tonight». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  38. ↑ Triplett, Mike (3. august 2015). «Saints add K Morten Andersen to exclusive Ring of Honor» (på engelsk). ESPN. Besøkt 9. mai 2019.
  39. ↑ «Jahri Evans to be inducted into New Orleans Saints Ring of Honor». NewOrleansSaints.com (på engelsk). 31. juli 2024. Besøkt 20. oktober 2024.
  40. 1 2 Allee-Walsh, Brian (6. november 2009). «Ex-Saints coach Jim Mora says Morten Andersen a shoo-in for Canton, Ohio». Times-Picayune (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2018. Besøkt 9. mai 2019.
  41. ↑ Holder, Larry (10. april 2016). «Will Smith unanimously named to Saints Hall of Fame in March». nola.com (på engelsk). The Times-Picayune. Arkivert fra originalen 6. desember 2018. Besøkt 9. mai 2019.
  42. 1 2 Erickson, Joel A. (23. mai 2017). «Jonathan Vilma and Carl Nicks bring Super Bowl legacies to Saints Hall of Fame». New Orleans Advocate (på engelsk). Besøkt 9. mai 2019.
  43. ↑ «Greer, Paretti and Parkinson set to be honored by Saints Hall of Fame». NewOrleansSaints.com (på engelsk). 1. juni 2023. Besøkt 4. juni 2023.
  44. 1 2 3 «Complete list of Saints Hall of Fame members». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019.
  45. ↑ Varney, James (25. mai 2010). «New Orleans Saints longtime equipment managers receive Gemelli Award» (på engelsk). Times-Picayune. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 1. juli 2019.
  46. ↑ «McAllister, Benson, Henderson to be honored by Saints Hall of Fame». WWL-TV (på engelsk). 18. mai 2012. Arkivert fra originalen 23. mai 2012. Besøkt 1. juli 2019.
  47. ↑ Trahan, Ken (20. mai 2014). «Nastasi, Piazza to Share Saints Hall of Fame's Joe Gemelli Fleur de Lis Award». SportsNola.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019.
  48. ↑ «Tyrone Hughes, Michael Lewis elected to the New Orleans Saints Hall of Fame». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 19. mai 2015. Besøkt 1. juli 2019. «SMG executive VP Doug Thornton will receive the Joe Gemelli Fleur de Lis award for his contributions to the Saints and the entire region.»
  49. ↑ «Hokie Gajan to be honored with Joe Gemelli Fleur de Lis award». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. april 2016. Besøkt 1. juli 2019.
  50. ↑ Erickson, Joel A. (23. mai 2017). «Jay Romig carries on family tradition by earning Joe Gemelli "Fleur-de-Lis" Award». New Orleans Advocate (på engelsk). Besøkt 1. juli 2019.
  51. ↑ «Moore, Thomas and Hebert set to be honored by Saints Hall of Fame in September». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 14. juni 2018. Besøkt 1. juli 2019.
  52. ↑ «Jahri Evans, Roman Harper and Marco Garcia set to be honored by Saints Hall of Fame». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. juni 2020. Besøkt 25. juni 2020.
  53. ↑ «New Orleans Saints Radio». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. mai 2019.
  54. ↑ Triplett, Mike (12. april 2016). «Hokie Gajan, ex-Saints fullback, radio voice, dies at 56 of cancer». ESPN.com (på engelsk). ESPN. Besøkt 9. mai 2019.
  55. ↑ «New Orleans Saints, Raycom Media announce partnership». NewOrleansSaints.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. mars 2016. Besøkt 1. juli 2019.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=New_Orleans_Saints&oldid=25529815»