Ryan Fitzpatrick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ryan Fitzpatrick
Ryan Fitzpatrick.JPG
Nr. 14 – Miami Dolphins
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 24. november 1982 (37 år)
Fødested: Gilbert
Høyde: 188 centimeter Vekt: 103 kg
Karriereinformasjon
High School: Gilbert (AZ) Highland
College: Harvard
NFL Draft: 2005 / Runde: 7 / Pick 250
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
  • Ivy League Player of the Year (2004)
  • All–Ivy League førstelag (2004)
  • George H. “Bulger” Lowe Award (2004)
Karrierestatistikk per uke 2, 2020
Pasningsforsøk     4 864
Fullførte pasninger     2 937
Prosentandel     60,4
TDINT     212–164
Pasningsyards     33 405
Passer rating     80,5
Spillerstatistikk på NFL.com

Ryan Joseph Fitzpatrick[1] (født 24. november 1982 i Gilbert i Arizona), kallenavn Fitzmagic,[2] er en amerikansk fotball quarterback for Miami Dolphins i National Football League (NFL). Han ble draftet av St. Louis Rams i syvende runde av NFL Draft 2005. Han spilte college football ved Harvard og var den første quarterbacken i universitetets historie til å løpe for over 1 000 yards i en karriere.[3]

Fitzpatrick er en journeyman quarterback og er kjent for å ha spilt på åtte forskjellige lag i sin karriere. Han har stilt til start i minst én kamp for Rams, Cincinnati Bengals, Buffalo Bills, Tennessee Titans, Houston Texans, New York Jets, Tampa Bay Buccaneers og Dolphins. Han er den eneste spilleren i NFLs historie som har kastet en touchdownpasning med åtte forskjellige lag. Med Buccaneers i 2018 ble han den første quarterbacken i ligaens historie til å kaste for over 400 yards i tre kamper på rad.[4]

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Mens han studerte økonomi ved Harvard stilte Fitzpatrick til start fem ganger i 2001- og 2002-sesongene, som reserve for Neil Rose.[5] I 2001 hadde han et par touchdowns og en god del yards på dype pasninger. Han fulgte det opp med 1 155 yards i 2002, åtte touchdownpasninger og ingen interceptions. Han løp også ballen in for fem scoringer og 523 yards samme år.

Fitzpatrick tok over stillingen som kampstarter i 2003 etter at Rose var uteksaminert. Han avsluttet sin juniorsesong med 1 770 yards, 16 touchdowns og åtte interceptions i syv kamper. Han hadde også 430 yards og seks touchdowns på løp, og ledet laget til et sesongresultat på 7–3.[6]

I 2004 ble Fitzpatrick utpekt til Ivy League Player of the Year og ble tildelt George H. Bulger Low Award, etter en sesong hvor han hadde 1 986 yards med 13 touchdowns og seks interceptions. Han ledet også Harvard til en ubeseiert sesong, 10–0, og Ivy League Championship-tittelen.[7] Med 448 yards på løp var han nummer to på laget, og hadde også fem scoringer på bakken.

I løpet av sin karriere fullførte Fitzpatrick 384 av 641 pasninger (59,9%) for 5 234 yards, 39 touchdowns og 21 interceptions. Han hadde 1 487 yards og 16 scoringer på 365 løp (4,1 yards per løp) og hadde samlet 5 721 yards, med et snitt på 224 per kamp, i løpet av 30 kamper. Han er nummer to på Harvards toppliste for fullførte pasninger, touchdowns, pasningsyards og prosentandel fullførte pasninger, kun bak Neil Rose (5 949 yards, 41 touchdowns, 455 fullførte pasninger, 62,4% 1998–2002). Hans 641 pasningsforsøk er #4 i universitetets historie. Med 1 006 plays totalt for 6 271 yards slo han skolerekorder holdt av Mike Giardi (1 005 plays 1991–93) og Rose (6 519 yards).

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Som de fleste nykommere i NFL tok Fitzpatrick Wonderlic-testen. Ryktene hadde det til at Fitzpatrick fikk en score på 50 og brukte ni minutter, som ville vært et perfekt resultat.[8] Ifølge en rapport i The Wall Street Journal 30. september 2005 hadde Fitzpatrick fått 48 poeng på testen, og ikke 50. 48 er fremdeles et eksepsjonelt bra resultat, og det ble bekreftet at han kun brukte ni minutter på ptrøven. Selv om hans faktiske resultat fremdeles er ukjent, har han selv sagt at han ikke svarte på i hvert fall ett spørsmål.[9] Ettersom at Wonderlic-testen består av 50 spørsmål og hvert spørsmål gir ett poeng, vil det bety at Fitzpatrick ikke kan ha fått høyere enn 49. Hans resultat er uansett det beste blant quarterbacks i NFL. Den eneste spilleren som har hatt en perfekt score på testen kom også fra Harvard: wide receiver/punter Pat McInally, som spilte for Cincinnati Bengals i hele sin karriere.[10]

Målinger før draft
Høyde Vekt 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,88 m 105 kg 4,86 s 1,67 s 2,81 s 4,07 s 7,09 s 0,77 m 2,67 m 48
Alle verdier er fra NFL Combine.[11]


St. Louis Rams[rediger | rediger kilde]

2005-sesongen: Nykommeråret[rediger | rediger kilde]

St. Louis Rams plukket opp Fitzpatrick i syvende runde (#250) av NFL Draft 2005. Han var den siste av 14 quarterbacks som ble plukket opp i draftet.[12]

Den 18. juli signerte Fitzpatrick en 3-årig kontrakt verdt $953 000 med Rams.[13] Under treningsleiren konkurrerte Fitzpatrick med Jeff Smoker om stillingen som Rams' tredje quarterback. Hovedtrener Mike Martz plasserte Fitzpatrick på tredjeplass på dybdekartet før nykommersesongen hans, bak Marc Bulger og Jamie Martin. Han ble oppgradert til reserve i uke 6 etter at Marc Bulger pådro seg en skulderskade og ble plassert på injured reserve ut sesongen.

Den 27. november fikk Fitzpatrick sin debut i seriespillet da han kom på banen i andre kvarter av en kamp mot Houston Texans for å erstatte veteranen Jamie Martin. Fitzpatrick ledet Rams fra å ligge under 24–3 til halftime til en 33–27 seier på overtid, ved å kaste for 310 yards og tre touchdowns med 63,3% fullførte pasninger og en QB rating på 117,4.[14] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i uken.[15] Dette gjorde også Fitzpatrick til en av kun åtte spillere som hadde kastet for over 300 yards i sin debut. Seieren sikret ham stillingen som kampstarter de tre neste kampene, som gjorde ham til den første quarterbacken fra Harvard til å stille til kampstart i NFL.[16] Fitzpatrick klarte ikke å reprodusere fra debuten sin da han startet for Rams to uker senere, i et 13–27 nederlag mot Minnesota Vikings hvor han kastet for 235 yards, ingen touchdowns og fem interceptions for en QB rating på kun 32,4.[17] Uken etter mot Philadelphia Eagles fullførte han kun 41,7% av pasningsforsøk for 69 yards, og ble erstattet av Martin etter halftime.[18] Ved sesongslutt hadde han fullført 76 av 135 pasningsforsøk (56,3%) for 777 yards med fire touchdowns og åtte interceptions i de fire kampene han spilte, hvor han var kampstarter i tre av dem.[19]

2006-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick fikk bare spilletid i én kamp i 2006, i sesongfinalen mot Minnesota Vikings. Han kom på banen sent i kampen og fikk som jobb å dra ut tiden. Rams vant kampen 41–21[20]

Cincinnati Bengals[rediger | rediger kilde]

2007-sesongen[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 2007 ble Fitzpatrick byttet til Bengals mot et pick i syvende runde i 2008.[21] Han spilte noen kamper for Rams i sesongoppkjøringen, men hadde ingen plays for Bengals.[22]

2008-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick var en restricted free agent i offseason i 2008 og signerte en 1-årig tender for Bengals 17. april. Etter at startende quarterback Carson Palmer pådro seg en albueskade fikk Fitzpatrick sin første start for Bengals 28. september 2008 mot Cleveland Browns. Han var lagleder i både pasningsyards og yards på løp i kampen, som Bengals tapte 20–12.[23] Palmer var tilbake uken etter mot Dallas Cowboys, men måtte igjen stå over den neste kampen med en sår albue.[24] Den 12. oktober var Fitzpatrick kampstarter mot New York Jets, og beholdt stillingen ut sesongen.[25]

Fitzpatrick var nummer tre i ligaen for yards på løp av en quarterback med 304, bak Tyler Thigpen og David Garrard.[26]

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

2009-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick i 2009

Den 27. februar 2009 signerte Fitzpatrick en 3-årig kontrakt verdt $7,405 millioner med Buffalo Bills.[27] Han fikk sin først ekamp 18. oktober mot New York Jets etter at starteren Trent Edwards ble skadet, og ledet Bills til en 16–13 seier med 116 yards, en touchdown og en interception.[28] Fitzpatrick startet de to neste kampene, en seier over Carolina Panthers og et nederlag mot Houston Texans.[29][30]

Den 18. november ble han utpekt til startende quarterback da Perry Fewell ble utpekt til midlertidig hovedtrener etter at hovedtrener Dick Jauron fikk sparken. Han gikk 3–3 som starter under Fewell, med syv touchdowns, seks interceptions og 1 060 yards. Sammenlagt gikk Fitzpatrick 5–4 i kamper hvor han spilte mesteparten av kampen, mens Bills totalt gikk 6–10 i seriespillet. I uke 11 mot Jacksonville Jaguars kastet han en 98-yard touchdownpasning til Terrell Owens, en personlig rekord for både Owens og Fitzpatrick og en lagrekord for lengste touchdownpasning. Bills tapte kampen 18–15.[31][32][33] Fitzpatrick avsluttet sesongen med 1 422 pasningsyards for ni touchdowns og ti interceptions.[34]

2010-sesongen[rediger | rediger kilde]

Til tross for gode resultater året før valgte Bills' nye hovedtrener Chan Gailey Trent Edwards som kampstarter for 2010-sesongen, og Fitzpatrick var igjen reserve. Den 20. september ble han derimot forfremmet til startende quarterback etter at Bills startet sesongen med to tap på rad.[35]

I en 49–31 comebackseier over Cincinnati Bengals kastet Fitzpatrick for 316 yards og fire touchdowns, hvor tre gikk til Stevie Johnson.[36] Dette var den første gangen i ligaens historie at et lag hadde vunnet en kamp med 18 poeng eller mer etter å ha vært under med 17 poeng. Til tross for at Bills avsluttet sesongen 4–12 (4–9 med Fitzpatrick som starter) hadde Fitzpatrick personlig en stor sesong i 2010, med minst én touchdownpasning i 13 kamper på rad. Han ble også den første quarterbacken for Bills til å ha minst 3 000 pasningsyards i en sesong siden J.P. Losman i 2006.[37]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

I uke 2 i 2011-sesongen ledet Fitzpatrick Bills på touchdowndrives på fem possesions på rad i andre halvdel for et comeback mot Oakland Raiders.[38] Det var første gang i ligaens historie at et lag hadde scoret touchdowns på angrep på fem possessions på rad i andre halvdel av en kamp.[39] Fitzpatrick ble utpekt til AFC Offensive Player of the Month for September. Den 28. oktober signerte han en 6-årig kontraktforlengelse verdt $59 millioner, inkludert en signeringsbonus på $10 millioner, med Bills.[27] Han hadde tre kamper med 300+ yards i sesongen og hadde sitt beste resultat mot New England Patriots, hvor han kastet for 369 yards.[40] Etter sesongen ble det avslørt at Fitzpatrick hadde brukket ribbein i kampen mot Washington Redskins, som antageligvis spilte en stor rolle i hans svakere prestasjoner senere i sesongen. Ved sesongslutt hadde Fitzpatrick 3 832 yards og 24 touchdowns, men ledet ligaen med 23 interceptions.[41]

2012-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick beholdt starterposisjonen for Bills i 2012-sesongen, hvor han kastet for 3 400 yards, 24 touchdowns og 16 interceptions.[42] Etter at Chan Gailey fikk sparken etter sesongslutt valgte Bills å ikke beholde Fitzpatrick, som ble frigitt 12. mars 2013.[43]

Tennessee Titans[rediger | rediger kilde]

Den 18. mars 2013 signert Fitzpatrick en 2-årig kontrakt med Tennessee Titans.[44] Han erstattet Jake Locker for Titans i uke 4 etter at Locker ble skadet i tredje kvarter. Fitzpatrick fullførte 3 av 8 pasninger for 108 yards, inkludert en 77-yard touchdownpasning til Nate Washington, mens Titans vant 38–13 over New York Jets.[45]

Fitzpatrick spilte 11 kamper og var starter i ni av dem. Han vasluttet sesongen 3–6 som starter, med seier over divisjonsrivalene Jacksonville Jaguars og Houston Texans i sesongens to siste kamper. Ved sesongslutt hadde han 2 454 pasningsyards med 14 touchdowns og 12 interceptions.[46]

Den 14. mars 2014 ble Fitzpatrick frigitt og erstattet av Charlie Whitehurst.[47]

Houston Texans[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick i 2014

Den 18. mars 2014 signerte Fitzpatrick en 2-årig kontrakt med Houston Texans.[48] Han ble utpekt til startende quarterback av den nye hovedtreneren Bill O'Brien 17. juni,[49] men ble degradert til andreplass på dybdekartet 5. november samme år, og erstattet av Ryan Mallett.

DEn 23. november 2014 revnet Mallett brystmuskelen sin og Fitzpatrick ble nok en gang utpekt til kampstarter.[50] Den 30. november, i en 45–21 seier over Tennessee Titans i uke 13, satte Fitzpatrick en lagrekord med seks touchdowns, og kastet for 358 yards og ingen interceptions for en passer rating på 147,5.[51] Han ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter kampen mot Titans.[52]

I andre kvarter av en kamp mot Indianapolis Colts 14. desember løp Fitzpatrick ballen to yards før han ble taklet. Taklingen endte opp med et brudd i venstre skinnben, som betydde slutten på sesongen for ham. Han ble erstattet av nykommeren Tom Savage som også pådro seg en mindre skade, og Texans tapte kampen 10–17.[53] Til tross for skaden hadde Fitzpatrick en solid sesong. Han kastet for 2 483 yards med 17 touchdowns og åtte interceptions, og satte en personlig rekord med en passer rating på 95,3. Han avsluttet sesongen 6–6 som Texans' startende quarterback.[54]

New York Jets[rediger | rediger kilde]

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick i 2015

Den 11. mars 2015 ble Fitzpatrick byttet til New York Jets mot et betinget pick i en sen runde i NFL Draft 2015.[55][56] Fitzpatricks tidligere hovedtrener Chan Gailey hadde blitt ansatt av Jets som offensive coordinator i løpet av offseason. Etter en hendelse i garderoben for Geno Smith knakk kjeven etter å ha blitt slått av linebacker IK Enemkpali ble Fitzpatrick valgt til kampstarter for sesongåpningen.[57]

I sin første start for Jets 13. september mot Cleveland Browns kastet Fitzpatrick for 179 yards, to touchdowns og en interception i en 31–10 seier.[58] I uke 8 pådro Fitzpatrick seg en seneskade i venstre tommel i en kamp mot Oakland Raiders, og ble tatt ut av kampen. Geno Smith tok over for ham, og Jets tapte eventuelt 20–34. To dager senere ble Fitzpatrick operert, og erklærte at han fremdeles kom til å stille til start uken etter.[59]

Fitzpatrick fikk sin 100. start i uke 12, mot Miami Dolphins. Han kastet for 277 yards og fire touchdowns i kampen, som endte i 38–20 seier for Jets.[60] Uken etter mot New York Giants kastet Fitzpatrick for 390 yards med to touchdowns da Jets vant 23–20 på overtid.[61] Etter 263 yards og tre touchdowns i en 30–8 seier over Tennessee Titans i uke 14 ble han utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[62][63] Under Satudary Night Football fikk Fitzpatrick sin niende seier som kampstarter i sesongen etter å ha kastet for 299 yards, en touchdown og en interception i en 19–16 seier over Dallas Cowboys i uke 5, [64] og sikret dermed sin første vinnende sesong som startende quarterback.[65] Han ble igjen utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter å ha ledet Jets på et kampvinnende drive på overtid mot New England Patriots i uke 16.[66][67] I omkampen mot Bills i sesongfinalen i uke 17 kastet Fitzpatrick for 181 yards og to touchdowns, men kastet også tre interceptions i fjerde kvarter. Jets tapte kampen 17–22, og mistet også sjansen til å nå sluttspillet etter at Steelers vant mot Browns, til tross for å ha avsluttet sesongen 10–6.[68]

Med 16 kampstarter i sesongen hadde Fitzpatrick sitt beste år som profesjonell med 3 905 pasningsyards og 31 touchdownpasninger samt 15 interceptions, og slo Vinny Testaverdes lagrekord for flest touchdownpasninger, satt i 1998.[69][70]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick i 2016

Fitzpatrick, som var free agent etter 2015-sesongen, signerte en 1-årig kontrakt med $12 millioner garantert med Jets 27. juli 2016.[71]

I sesongåpningen mot Cincinnati Bengals kastet Fitzpatrick for 189 yards, to touchdowns og en interceptions da Jets tapte 22–23.[72] Under Thursday Night Football mot Buffalo Bills uken etter forbedret han seg til 374 pasningsyards og en touchdown, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter at Jets vant 37–31 mot divisjonsrivalene.[73][74] I uke 3 mot Kansas City Chiefs hadde Jets åtte turnovers samlet, hvor seks av dem kom fra interceptions kastet av Fitzpatrick. Jets tapte kampen 24–3, og FItzpatrick hadde kun 188 pasningsyards.[75] I uke seks mot Arizona Cardinals ble Fitzpatrick erstattet av Geno Smith etter å ha fullført 16 av 31 forsøk for 174 yards uten touchdowns og med en interceptions.[76]

Smith ble utpekt til kampstarter for kampen mot Baltimore Ravens uken etter.[77] Smith endte derimot opp med en skade som betydde slutten på sesongen for ham i kampen, og Fitzpatrick kom igjen på banen i andre kvarter.[78][79] Fitzpatrick var kampstarter i de to neste kampene mot Cleveland Browns og Miami Dolphins, men måtte deretter stå over kampen mot Los Angeles Rams med skade.[80] Bryce Petty var kampstarter, men Fitzpatrick var fremdeles registrert som aktiv og reserve.[81] Fitzpatrick var tilbake fra skaden og stilte til start de to neste kampene, mot New England Patriots og Indianapolis Colts.[80] Mot Colts ble han tatt av banen til fordel for Petty etter halftime.[82]

Petty ble utpekt til kampstarter i sesongens fire siste kamper. Jets' hovedtrener Todd Bowles sa, «The plan was for us to start him the last four games anyway, so we just started a half early.»[83] Petty var kampstarter de neste tre kampene, mot San Francisco 49ers, Dolphins og Patriots.[84] Fitzpatrick kom på banen tidlig i fjerde kvarter av kampen mot Dolphins etter at Petty pådro seg en skade,[85] og igjen i andre kvarter av kampen mot Patriots etter nok en skade for Petty.[86] På grunn av skaden var det Fitzpatrick som stilte til start i sesongfinalen 1. januar, hvor han fullførte 20 av 30 pasninger for 210 yards og to touchdowns da Jets slo Bills 30–10.[87] I løpet av 14 kamper (11 som starter) i 2016 hadde Fitzpatrick 2 710 pasningsyards, 12 touchdowns og 17 interceptions.[88]

Den 15. februar 2017 ble Fitzpatricks kontrakt annullert, og han ble en free agent.[89]

Tampa Bay Buccaneers[rediger | rediger kilde]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Den 19. mai 2017 signerte Fitzpatrick en 1-årig kontrakt med Tampa Bay Buccaneers verdt $3 millioner.[90][91][92][93] I uke 6 mot Arizona Cardinals kom Fitzpatrick på banen etter at Jameis Winston pådro seg en skulderskade i andre kvarter. Han fullførte 22 av 32 pasninger for 290 yards, tre touchdowns og to interceptions i kampen, som Buccaneers tapte 38–33.[94] I uke 9 mot New Orleans Saints kom Fitzpatrick igjen på banen etter at Winston skadet skulderen. Han fullførte 8 av 15 pasninger for 68 yards og en touchdown mens Buccaneers tapte 30–10.[95] Den 6. november annonserte hovedtrener Dirk Koetter at Winston trolig kom til å gå glipp av to uker på grunn av skulderskaden.[96] Fitzpatrick var kampstarter i uke 10 mot New York Jets, og kastet for 187 yards, en touchdown og en interception i en 15–10 seier for Buccaneers.[97] Uken etter kastet han for 275 yards og to touchdowns da Buccaneers slo Miami Dolphins 30–20.[98] Han var også kampstarter da Buccaneers tapte 34–20 mot Atlanta Falcons i uke 12, før Winston returnerte i uke 13.[99] Totalt i sesongen hadde Fitzpatrick 1 103 pasningsyards for syv touchdowns og tre interceptions.[100]

2018-sesongen[rediger | rediger kilde]

Ryan Fitzpatrick under en kamp mot Chicago Bears.

Den 9. mars 2018 signerte Fitzpatrick en 1-årig kontraktforlengelse med Buccaneers.[101] Kampstarteren Jameis Winston ble suspendert i tre kamper, som gjorde Fitzpatrick til Buccaneers' startende quarterback i begynnelsen av 2018-sesongen. I uke 1 mot New Orleans Saints fullførte Fitzpatrick 21 av 28 pasninger for et personlig beste 417 yards, og hadde fire touchdownpasninger samt 36 yards og en touchdown på løp. Fitzpatrick fikk en quarterback rating på 156,2 i kampen, som Buccaneers vant 48–40.[102] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i sesongåpningen.[103] Fitzpatrick fortsatte å imponere i uke 2 mot Philadelphia Eagles, hvor han fullførte 27 av 33 pasninger for 402 yards og fire touchdowns, for en QB rating på 144,4 til tross for å ha kastet en interception. Buccaneers vant kampen 27–21.[104] Fitzpatrick ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for andre uke på rad.[105] Hans uventede prestasjonsnivå i sesongens to første kamper førte til at folk igjen begynte å ta i bruk kallenavnet han fikk i sin tid med Bills, "Fitzmagic". Under Monday Night Football mot Pittsburgh Steelers i uke 3 hadde Fitzpatrick 411 pasningsyards, tre touchdowns og tre interceptions da Buccaneers tapte 27–30.[106] Han var dermed den første spilleren i NFL til å ha 400+ pasningsyards i tre kamper på rad.[107] Fitzpatrick stilte igjen til start i uke 4 mot Chicago Bears, men imponerte ikke; han hadde kun 126 pasningsyards og en interception. Han ble erstattet av Winston, og Buccaneers tapte kampen 10–48.[108]

Da Winston kastet sin fjerde interception mot Cincinnati Bengals i tredje kvarter i uke 8 kom Fitzpatrick igjen på banen. Han fullførte 11 av 15 pasninger for 194 yards og to touchdowns og utlignet til 34–34 med 1:05 igjen av kampen, etter å ha vært under 34–16. Bengals fikk et siste drive ned banen, og scoret et field goal som sikret seieren for dem.[109] Dagen etter ble Fitzpatrick igjen utpekt til startende quarterback[110] Fitzpatrick hadde sin fjerde kamp med 400+ pasningsyards i sesongen i uke 10 mot Washington Redskins, med 406 yards og to interceptions, som tangerte Dan Marino og Peyton Mannings rekord for flest kamper med 400+ pasningsyards i en sesong. Buccaneers tapte kampen 16–3.[111] I et 38–35 tap mot New York Giants i uke 11 ble Fitzpatrick erstattet med Winston etter halftime, etter å ha kastet for kun 167 yards med tre interceptions. Dette skulle bli Fitzpatricks siste spilleminutter i sesongen.[112] I løpet av de åtte kampene han spilte i samlet Fitzpatrick 2 366 pasningsyards, 17 touchdowns og 12 interceptions, og satte en personlig rekord med en passer rating på 100,4. Han hadde også 152 yards og to touchdowns på løp.[113]

Miami Dolphins[rediger | rediger kilde]

2019[rediger | rediger kilde]

Den 18. mars 2019 signerte Miami Dolphins Fitzpatrick til en 2-årig kontrakt til en verdi av $11 millioner.[114][115]

Fitzpatrick tok over stillingen som startende quarterback fra Josh Rosen.[116] I sin debut for Dolphins, mot Baltimore Ravens i uke 1, kastet Fitzpatrick for 185 yards, en touchdown og en interception i et 59–10 nederlag.[117] Uken etter mot New England Patriots kastet han kun for 89 yards og ble intercepted tre ganger, hvor to var pick-sixes, før han ble byttet ut med Rosen da Miami tapte 43–0.[118] Etter kampen sa Dolphins' hovedtrener Brian Flores at Fitzpatrick fremdeles kom til å være kampstarter i uke 3 mot Dallas Cowboys,[119] men 19. september, før kampen, ble Rosen utpekt til starter og Fitzpaterick ble plassert på benken.[120]

I uke 6 mot Washington Redskins kom Fitzpatrick igjen på banen etter at Rosen ble tatt ut etter dårlige resultater. Fitzpatrick kastet for 132 yards og en touchdown i kampen. Etter å ha ledet Miami til et touchdown sent i kampen som utlignet til 17–16 forsøkte han en 2-point conversion med en pasning til Kenyan Drake, som mistet ballen, og Redskins endte opp med seieren.[121] Uken etter stilte han igjen til start, denne gangen mot sitt gamle lag Buffalo Bills. Etter å ha ledet Dolphins til en 14–9 ledelse ved halftime kastet han en interception til cornerback Tre'Davious White, og i fjerde kvarter kjempet Bills seg til en 31–21 seier. Fitzpatrick avsluttet kampen med 282 pasningsyards, en touchdownpasning, en interception og en touchdown på løp.[122] I uke 9 mot et annet av sine gamle lag, New York Jets, kastet Fitzpatrick for 288 yards og tre touchdowns og sikret den første seieren i sesongen for Dolphins, 26–18.[123] I uke 13 mot Philadelphia Eagles hadde Fitzpatrick 365 pasningsyards for tre touchdowns og en interception i en 37–31 seier.[124] Han avsluttet kampen mot Cincinnati Bengals i uke 16 med 419 pasningsyards for fire touchdowns og en interception da Dolphins vant 38–35 på overtid.[125] I sesongfinalen mot Patriots kastet han for 320 yards og en touchdown med 15 yards og en touchdown på løp i en 27–24 seier.[126] Fitzpatrick avsluttet sesongen med 3 529 pasningsyards, 20 touchdownpasninger og 13 interceptions, sant 243 yards og fire touchdowns på løp.[127] Han endte opp med å lede laget i yards på løp for 2019-sesongen.[128]

2020[rediger | rediger kilde]

Den 7. september 2020 ble det bekreftet at Fitzpatrick hadde vunnet stillingen som Dolphins' startende quarterback for andre år på rad etter å ha slått nykommeren Tua Tagovailoa under treningsleiren.[129] I uke 1 fullførte Fitzpatrick kampen mot New England Patriots med 191 yards og tre interceptions, da Dolphins tapte 11–21.[130]

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord
År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Ful For Pst Yds Y/A TD Int Rtg For Yds Gj. TD Sack Yds Fum Tapt
2005 STL 4 3 76 135 56,3 777 5,8 4 8 58,2 14 64 4,6 2 9 49 3 1
2006 STL 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0
2007 CIN 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2008 CIN 13 12 221 372 59,4 1 905 5,1 8 9 70,0 60 304 5,1 2 38 193 11 5
2009 BUF 10 8 127 227 55,9 1 422 6,3 9 10 69,7 31 141 4,5 1 21 127 3 2
2010 BUF 13 13 255 441 57,8 3 000 6,8 23 15 81,8 40 269 6,7 0 24 145 8 5
2011 BUF 16 16 353 569 62,0 3 832 6,7 24 23 79,1 56 215 3,8 0 22 148 7 2
2012 BUF 16 16 306 505 60,6 3 400 6,7 24 16 83,3 48 197 4,1 1 30 161 8 6
2013 TEN 11 9 217 350 62,0 2 454 7,0 14 12 82,0 43 225 5,2 3 21 109 9 2
2014 HOU 12 12 197 312 63,1 2 483 8,0 17 8 95,3 50 184 3,7 2 21 83 5 1
2015 NYJ 16 16 335 562 59,6 3 905 6,9 31 15 88,0 60 270 4,5 2 19 94 5 2
2016 NYJ 14 11 228 403 56,6 2 710 6,7 12 17 69,6 33 130 3,9 0 19 81 9 1
2017 TB 6 3 96 163 58,9 1 103 6,8 7 3 86,0 15 78 5,2 0 7 34 0 0
2018 TB 8 7 164 246 66,7 2 366 9,6 17 12 100,4 36 152 4,2 2 14 76 4 1
2019 MIA 15 13 311 502 62,0 3 529 7,0 20 13 85,5 54 243 4,5 4 40 209 9 2
2020 MIA 2 2 51 77 66,2 519 6.7 2 3 77,8 8 30 3,8 0 3 26 1 0
Totaler 157 140 2 906 4 817 60,3 33 077 6,8 210 164 81,3 548 2 490 4,5 19 286 1 527 82 30

Utmerkelser og rekorder[rediger | rediger kilde]

NFL-rekorder[rediger | rediger kilde]

Lagrekorder med Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Lagrekorder med Houston Texans[rediger | rediger kilde]

Lagrekorder med New York Jets[rediger | rediger kilde]

  • Flest touchdownpasninger i en sesong: 31 (2015)[69]

Lagrekorder med Tampa Bay Buccaneers[rediger | rediger kilde]

  • Eneste QB med 400+ pasningsyards flere kamper på rad: Uke 1–3, 2018
  • Eneste QB med 400+ pasningsyards flere ganger i en sesong: 4 (2018)
  • Flest uker på rad med en passer rating på minst 140,0 i en sesong: 2 (2018)
  • Flest touchdownpasninger i de tre første ukene av en sesong: 11 (2018)
  • Flest kamper med minst 4 touchdownpasninger i en sesong: 3 (2018)

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fitzpatrick er gift med Liza Barber. De har syv barn.[141] I 2010 ble Fitzpatrick utpekt til den femte smarteste idrettsutøveren av Sporting News.[142]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ryan Fitzpatrick Pro-Football-Reference Profile». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  2. ^ Pennington, Bill; Beachy, Susan (24. september 2018). «With a Little 'FitzMagic', the Buccaneers Enjoy Their Makeover». The New York Times (engelsk). Besøkt 18. august 2020. 
  3. ^ Hubbuch, Bart (14. oktober 2011). «Fitzpatrick's journey from Harvard to Buffalo could wind up in playoffs». New York Post (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  4. ^ Stroud, Rick (9. november 2017). «Bucs the latest team hit by the curse of Ryan Fitzpatrick». Tampa Bay times (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  5. ^ Cimini, Rich (10. november 2015). «A quarterback's life: Ryan Fitzpatrick, from fast food to feeding his brain». ESPN.com. 
  6. ^ «2003 Harvard Crimson Football Statistics and Results». TotalFootballStats.com (engelsk). Arkivert fra originalen 1. november 2011. Besøkt 11. april 2020. 
  7. ^ «A Perfect 10». Harvard Magazine (engelsk). 1. januar 2005. Besøkt 11. april 2020. 
  8. ^ «Did Ryan Fitzpatrick Really Score a Perfect 50 On His Wonderlic Test?». Sports Urban Legends Revealed (engelsk). 20. februar 2013. Besøkt 11. april 2020. 
  9. ^ Kennelly, Lisa (3. mars 2005). «Embracing Brains and Brawn». TheCrimson.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  10. ^ Saraceno, Jon (1. mars 2006). «Who knows if this Longhorn is short on IQ». USAToday.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  11. ^ «Ryan Fitzpatrick». DraftScout.com (engelsk). Besøkt 15. april 2020. 
  12. ^ «2005 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  13. ^ «Ryan Fitzpatrick Contract Details». Spotrac.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  14. ^ «St. Louis Rams at Houston Texans – November 27th, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  15. ^ «2005 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  16. ^ Coffey, Wayne (16. august 2015). «Before taking over at QB for the Jets, Ryan Fitzpatrick was the leading man for the Harvard Crimson». Daily News (New York) (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  17. ^ «St. Louis Rams at Minnesota Vikings – December 11th, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  18. ^ «Ryan Fitzpatrick Career Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  19. ^ «NFL Player stats: Ryan Fitzpatrick (2005)». NFL.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  20. ^ «St. Louis Rams at Minnesota Vikings – December 31st, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  21. ^ «Ryan Fitzpatrick Career Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  22. ^ «Ryan Fitzpatrick 2007 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  23. ^ «Cleveland Browns at Cincinnati Bengals – September 28th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  24. ^ Cannizzaro, Mark (12. oktober 2008). «Favre legend began in '92 against same team». New York Post (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  25. ^ «Ryan Fitzpatrick 2008 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  26. ^ «Quarterbacks by rushing yards, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. april 2020. 
  27. ^ a b «Bills, Fitzpatrick agree on new six-year contract». ESPN.com (engelsk). 28. oktober 2011. Besøkt 12. april 2020. 
  28. ^ «Buffalo Bills at New York Jets – October 18th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  29. ^ «Buffalo Bills at Carolina Panthers – October 25th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  30. ^ «Houston Texans at Buffalo Bills – November 1st, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  31. ^ «NFL Longest Pass Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  32. ^ «Owens has 197 yards receiving but Bills fall to Jags». ESPN.com (engelsk). 23. november 2009. Besøkt 12. april 2020. 
  33. ^ «Buffalo Bills at Jacksonville Jaguars – November 22nd, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  34. ^ «Ryan Fitzpatrick 2009 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  35. ^ «Bills bench Trent Edwards, will start Ryan Fitzpatrick at QB». USA Today (engelsk). 20. september 2010. Besøkt 12. april 2020. 
  36. ^ «Buffalo Bills at Cincinnati Bengals – November 21st, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  37. ^ «Buffalo Bills Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  38. ^ «Oakland Raiders at Buffalo Bills – September 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  39. ^ Brandt, Gil (21. september 2011). «Newton more impressive in first two games than any rookie QB». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  40. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – September 25th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  41. ^ «Ryan Fitzpatrick 2011 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  42. ^ «Ryan Fitzpatrick 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  43. ^ Wawrow, John (12. mars 2013). «Bills open free agency by cutting QB Fitzpatrick». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 15. mars 2013. Besøkt 12. april 2020. 
  44. ^ «Ryan Fitzpatrick agrees with Titans». ESPN.com (engelsk). 19. mars 2013. Besøkt 12. april 2020. 
  45. ^ «New York Jets at Tennessee Titans – September 29th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  46. ^ «Ryan Fitzpatrick 2013 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  47. ^ Sessler, Marc (14. mars 2014). «Ryan Fitzpatrick released by Tennessee Titans». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  48. ^ David Smith, Michael (20. mars 2014). «Texans sign Ryan Fitzpatrick». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 12. april 2020. 
  49. ^ Sessler, Marc (17. juni 2014). «Ryan Fitzpatrick named Houston Texans' starting QB». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  50. ^ Sessler, Marc (24. november 2014). «Ryan Mallett (torn pectoral muscle) out for season». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  51. ^ «Fitzpatrick, Hopkins lead Texans over Titans 45–21». ESPN.com (engelsk). 30. november 2014. Besøkt 12. april 2020. 
  52. ^ «2014 NFL Week 13 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  53. ^ Patra, Kevin (14. desember 2014). «Texans' Ryan Fitzpatrick breaks leg, out for season». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  54. ^ «Ryan Fitzpatrick 2014 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  55. ^ Smith, Michael David (10. mars 2015). «Texans trade Ryan Fitzpatrick to Jets for conditional draft pick». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 12. april 2020. 
  56. ^ Allen, Eric (11. mars 2015). «QB Fitzpatrick Added in Deal». NewYorkJets.com (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mars 2015. Besøkt 12. april 2020. 
  57. ^ «Fitzpatrick steps in starting role again, this time for Jets». Oklahoman.com (engelsk). 12. august 2015. Besøkt 12. april 2020. 
  58. ^ Hurcomb, Michael. «Jets QB Ryan Fitzpatrick throws two TDs in season-opening win.» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 12. april 2020. 
  59. ^ Costello, Brian (19. november 2015). «Post-surgery Ryan Fitzpatrick gets Todd Bowles' green light». NYPost.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  60. ^ «Miami Dolphins at New York Jets – November 29th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  61. ^ «New York Jets at New York Giants – December 6th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  62. ^ «Tennessee Titans at New York Jets – December 13th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  63. ^ «2015 NFL Week 14 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  64. ^ «New York Jets at Dallas Cowboys – December 19th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  65. ^ Seth, Walder (20. desember 2015). «Jets survive awful Cowboys 19–16, while going against QB Kellen Moore». NYDailyNews.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  66. ^ Seth, Walder (28. desember 2015). «Jets beat Patriots, who elect to kickoff in OT, now control own playoff fate». NYDailyNews.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  67. ^ «2015 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  68. ^ «New York Jets at Buffalo Bills – January 3rd, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  69. ^ a b Cimini, Rich (3. januar 2016). «Jets' Ryan Fitzpatrick breaks Vinny Testaverde's record for TD passes». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  70. ^ «Ryan Fitzpatrick 2015 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  71. ^ «Ryan Fitzpatrick agrees to one-year deal with Jets». SI.com (engelsk). 27. juli 2016. Besøkt 12. april 2020. 
  72. ^ Slater, Darryl (11. september 2016). «Jets, Ryan Fitzpatrick struggle in red zone during 23–22 loss to Bengals». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  73. ^ Bell, Jarrett (16. september 2016). «For Ryan Fitzpatrick, Jets' revenge on Bills runs deep». USA Today (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  74. ^ «2016 NFL Week 2 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  75. ^ Costello, Brian (25. september 2016). «Bowles calls out ‘s—-y’ Jets after Ryan Fitzpatrick implodes». New York Post (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  76. ^ «New York Jets at Arizona Cardinals – October 17th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  77. ^ «Jets' Geno Smith: Officially named starter». CBSSports.com (engelsk). 19. oktober 2016. Besøkt 12. april 2020. 
  78. ^ Slater, Darryl (23. oktober 2016). «Ryan Fitzpatrick replaces Geno Smith (knee) in Ravens-Jets». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  79. ^ «Injury update: New York Jets QB Geno Smith done for season with torn ACL». UPI.com (engelsk). 24. oktober 2016. Besøkt 12. april 2020. 
  80. ^ a b «Ryan Fitzpatrick». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 12. april 2020. 
  81. ^ Hughes, Connor (13. november 2016). «Jets' Ryan Fitzpatrick wanted to start vs. Rams». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  82. ^ Vorkunov, Mike (5. desember 2016). «Ryan Fitzpatrick Is Benched for Good as Jets Fall Meekly to Colts». The New York Times (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  83. ^ Cimini, Rich (6. desember 2016). «Jets bench ineffective Ryan Fitzpatrick, turn to Bryce Petty for last 4 games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  84. ^ «Bryce Petty». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 12. april 2020. 
  85. ^ Slater, Darryl (17. desember 2016). «Jets' Ryan Fitzpatrick replaces injured Bryce Petty vs. Dolphins». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  86. ^ Hughes, Connor (24. desember 2016). «Jets' Bryce Petty injured vs. Patriots and won't return, replaced by Ryan Fitzpatrick». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  87. ^ Waszak, Dennis, Jr. (1. januar 2017). «Fitzpatrick, Powell Lead Jets Past Bumbling Bills 30–10». NBCNewYork.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  88. ^ «Ryan Fitzpatrick 2016 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  89. ^ «Ryan Fitzpatrick: Has contract voided». CBSSports.com (engelsk). 15. februar 2017. Besøkt 12. april 2020. 
  90. ^ Smith, Scott (19. mai 2017). «Buccaneers Add Ryan Fitzpatrick». Buccaneers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2017. Besøkt 12. april 2020. 
  91. ^ «Ryan Fitzpatrick Contract Details». Spotrac.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  92. ^ Hanzus, Dan (19. mai 2017). «So long to Ryan Fitzpatrick, the Jetsiest of all Jets». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  93. ^ Patra, Kevin (19. mai 2017). «Ryan Fitzpatrick lands with Tampa Bay Buccaneers». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  94. ^ Sessler, Marc (15. oktober 2017). «Jameis Winston injures shoulder in loss to Cardinals». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  95. ^ Katzenstein, Josh (5. november 2017). «Saints dominate Buccaneers, win sixth straight: Final score, stats and analysis». NOLA.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  96. ^ Laine, Jenna (6. november 2017). «Jameis Winston shut down for at least 2 weeks to rest injured shoulder». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  97. ^ Hughes, Connor (12. november 2017). «Ryan Fitzpatrick gets 'special' win over Jets». NJ.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  98. ^ «'Grandpa' is 2–0: Fitzpatrick coming through for Tampa Bay». FoxSports.com (engelsk). 19. november 2017. Besøkt 12. april 2020. 
  99. ^ «Tampa Bay Buccaneers at Atlanta Falcons – November 26th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  100. ^ «Ryan Fitzpatrick 2017 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  101. ^ Smith, Scott (9. mars 2018). «Fitz Stays in Bucs' Fold». Buccaneers.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  102. ^ Schwab, Frank (9. september 2018). «Jameis who? Ryan Fitzpatrick plays out of his mind in Bucs' upset win». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  103. ^ Teope, Herbie (12. september 2018). «Mahomes, Fitzpatrick among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  104. ^ «Buccaneers' Ryan Fitzpatrick: Puts together spectacular encore in Week 2». CBSSports.com (engelsk). 16. september 2018. Besøkt 12. april 2020. 
  105. ^ Knoblauch, Austin (19. september 2018). «Mahomes, Fitzpatrick among NFL Players of Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  106. ^ «Pittsburgh Steelers at Tampa Bay Buccaneers - September 24th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  107. ^ Dubin, Jared (25. september 2018). «Steelers-Buccaneers final score, takeaways: FitzMagic runs out as Steelers hang on for the win». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  108. ^ Potash, Mark (30. september 2018). «Like magic, Mack-led Bears 'D' makes Ryan Fitzpatrick, Bucs' offense disappear». Chicago Sun-Times (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  109. ^ «Bengals pick off Winston 4 times for 37-34 win over Bucs». ESPN.com (engelsk). 28. oktober 2018. Besøkt 12. april 2020. 
  110. ^ Patra, Kevin (29. oktober 2018). «Ryan Fitzpatrick to start at QB for Bucs at Panthers». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  111. ^ Johnson, Noah (12. november 2018). «Redskins win ugly, beat Buccaneers 16–3». WUSA (engelsk). Arkivert fra originalen 20. november 2018. Besøkt 12. april 2020. 
  112. ^ Laine, Jenna (18. november 2018). «QB carousel has Winston replacing Fitzpatrick». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  113. ^ «Ryan Fitzpatrick 2018 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  114. ^ «Dolphins Sign QB Ryan Fitzpatrick». MiamiDolphins.com (engelsk). 18. mars 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  115. ^ Bergman, Jeremy (17. mars 2019). «Dolphins agree to two-year deal with Ryan Fitzpatrick». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  116. ^ Scott, Jelani (30. august 2019). «Dolphins name Ryan Fitzpatrick as Week 1 starter». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  117. ^ «Jackson's 5 TD passes help Ravens drub Dolphins 59-10». ESPN.com (engelsk). 8. september 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  118. ^ «Newcomer Brown scores as Patriots beat Dolphins 43-0». ESPN.com (engelsk). 15. september 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  119. ^ Bergman, Jeremy (15. september 2019). «Dolphins' Flores: Ryan Fitzpatrick 'is still the starter'». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  120. ^ Williams, Charean (19. september 2019). «Josh Rosen will start this week». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 12. april 2020. 
  121. ^ «McLaurin helps Redskins earn 1st win against Dolphins, 17-16». ESPN.com (engelsk). 13. oktober 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  122. ^ Wolfe, Cameron (20. oktober 2019). «Ryan Fitzpatrick adds unpredictable excitement for winless Dolphins». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  123. ^ «Dolphins get first win of 2019, top Jets 26-18». ESPN.com (engelsk). 3. november 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  124. ^ «Bag of tricks helps Dolphins rally past Eagles 37-31». ESPN.com (engelsk). 1. desember 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  125. ^ «Dolphins survive late collapse and beat Bengals in OT, 38-35». ESPN.com (engelsk). 22. desember 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  126. ^ «Dolphins stun Patriots 27-24, denying NE first-round bye». ESPN.com (engelsk). 29. desember 2019. Besøkt 12. april 2020. 
  127. ^ «Ryan Fitzpatrick 2019 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  128. ^ Gresham, Chet (29. desember 2019). «Dolphins leading rusher for 2019: Ryan Fitzpatrick leads team in rushing and rushing touchdowns». DraftKings Nation (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  129. ^ Cwik, Chris (7. september 2020). «Fitzmagic rides again: Ryan Fitzpatrick wins Dolphins QB job over Tua Tagovailoa». Yahoo! Sports (engelsk). Yahoo!. Besøkt 9. september 2020. 
  130. ^ «Newton runs for 2 TDs, Patriots hold off Dolphins 21-11». ESPN.com (engelsk). 13. september 2020. Besøkt 20. september 2020. 
  131. ^ «Fitzpatrick named AFC Offensive Player of the Month». BuffaloBills.com (engelsk). 29. september 2011. Besøkt 12. april 2020. 
  132. ^ mmehtanydn (1. januar 2016). «Jets QB Ryan Fitzpatrick won the Ed Block Courage Award & Kyle Clifton Good Guy Award in vote by #NYJ players/staff.» (Tweet). 
  133. ^ «Regular Season-MetLife Stadium-Passing 2+TD». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  134. ^ Wagner-McGough, Sean (12. november 2015). «WATCH: Ryan Fitzpatrick breaks Sid Luckman's Ivy League TDs record». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  135. ^ Wagner-McGough, Sean (8. november 2015). «Ryan Fitzpatrick sets unusual NFL record by beating Jaguars». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  136. ^ Laine, Jenna (16. september 2018). «Bucs' Ryan Fitzpatrick throws for 400 yards, 4 TDs in win over Eagles». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  137. ^ «FitzMagic Milestones». JoeBucsFan.com (engelsk). 17. september 2018. Besøkt 12. april 2020. 
  138. ^ a b Arcia, Gil (24. september 2018). «Fitzpatrick sets an NFL record in 30–27 loss to the Steelers». Bucs Nation (engelsk). SB Nation. Besøkt 12. april 2020. 
  139. ^ «BUF – Longest touchdown pass in a single game». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  140. ^ «HOU – Most passing touchdown passes in a single game». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  141. ^ Serby, Steve (24. desember 2015). «This is Ryan Fitzpatrick's best Christmas ever». NYPost.com (engelsk). Besøkt 12. april 2020. 
  142. ^ «SN names the 20 smartest athletes in sports». SportingNews.com (engelsk). 27. september 2010. Arkivert fra originalen 23. mai 2013. Besøkt 13. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]