Drew Brees

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drew Brees
Nr. 9
Posisjon: Midlertidig assistenttrener
Informasjon
Født: 15. januar 1979[1] (45 år)
Fødested: Austin
Høyde: 183 centimeter Vekt: 95 kg
Karriereinformasjon
High School: Westlake
(Austin i Texas)
College: Purdue
NFL Draft: 2001 / Runde: 2 / Pick 32
Laghistorie
Som spiller
Som trener
  • Purdue (2022)
    Midlertidig assistenttrener
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Pasningsforsøk     10 551
Fullførte pasninger     7 142
Pasningsprosent     67,7
TD–INT     571–243
Pasningsyards     80 358
Passer rating     98,7
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Drew Christopher Brees (/briːz/;[2] født 15. januar 1979 i Dallas i Texas) er en sportskommentator for NBC[3] og tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte i National Football League (NFL) i 20 sesonger.[4] Han spilte for New Orleans Saints gjennom størsteparten av sin karriere, og er nummer to i prosentandel fullførte pasninger,[5][6][7] touchdownpasninger, pasningsyards i seriespill, fullførte pasninger og pasningsforsøk. Han holder også rekorden for flest kamper på rad med en touchdownpasning, som tidligere hadde tilhørt Johnny Unitas i 52 år.

Brees spilte college football ved Purdue University hvor han satte Big Ten Conference-rekorder for fullførte pasninger, pasningsforsøk og yards. Til tross for suksessen i college førte hans høyde og armstyrke til at han ikke ble draftet før i andre runde av NFL Draft i 2001, av San Diego Chargers. Til å begynne med slet Brees i NFL, før han fant suksess i 2004 og ble utpekt til Pro Bowl og Comeback Player of the Year. Han fikk en kontraktsfornyelse på ett år før han pådro seg en potensielt karriereavsluttende skade, som resulterte i at Chargers lot ham gå i free agency. Han fant umiddelbar suksess med New Orleans Saints, et lag som i løpet av 40 år kun hadde hatt syv vinnende sesonger, fem turer til sluttspillet og én seier i sluttspillet før han ankom byen. Mellom 2006 og 2020 ledet han Saints til ni turer til sluttspillet, syv divisjonstitler (inkludert fire strake fra 2017 til 2020), tre turer til NFC Championship Game og lagets første Super Bowl-seier i Super Bowl XLIV.[8]

Etter 15 sesonger i New Orleans hadde Brees nådd 13 Pro Bowls og blitt utpekt Offensive Player of the Year to ganger. Han ledet også ligaen i pasningsyards syv ganger. Etter å ha annonsert at han skulle pensjonere seg i 2021 tok han en jobb som ekspert for NBC Sunday Night Football og Nore Dame Football on NBC.[9]

Tidlig liv og high school[rediger | rediger kilde]

Drew Christopher Brees ble født 15. januar 1979 i Dallas, Texas til advokatene Eugene Wilson "Chip" Brees II, og Mina Ruth (født Akins; døde i 2009). Bestefaren hans kjempet under Slaget om Okinawa.[10][11] I en artikkel i Sports Illustrated ble det nevnt at han var oppkalt etter Dallas Cowboys' wide receiver Drew Pearson,[12] men i et intervju i 2014 sa Brees at den historien var "just legend".[13] Han har en lillebror, Reid (født 1981). Da Brees var syv skilte foreldrene han seg og delte foreldrett av guttene, som tilbragte tid hjemme hos begge foreldrene. Han sa senere at det var hardt etter skilsmissen; Brees og hans yngre bror Reid støttet hverandre i perioden og ble derfor svært nære.[14] De har en yngre halvsøster, Audrey, fra farens andre ekteskap med Amy Hightower, datter til demokraten Jack English Hightower.[15][16]

Brees foreldre hadde begge bakgrunn i idrett. Faren spilte basketball for Texas A&M Aggies' basketballag, og moren var en tidligere All-State i tre idretter i high school.[17] Onkelen på morens side, Marty Akins, var en All-American startende quarterback for Texas Longhrons' college footballag fra 1972 til 1975,[16][18] og hans morfar, Ray Akins, hadde tredje flest seiere som en hovedtrener ved en high school i Texas i løpet av sine tre tiår ved Gregory-Portland High School.[19][20][21] Lillebroren Reid var outfielder for Baylor Bears' baseballag, som nådde College World Series i 2005, og bor nå i Colorado.[18][22]

Brees spilte ikke tackle football før high school, og var på flag footballaget ved St. Andrew's Episcopal School, med skuespiller Ben McKenzie. I high school utmerket han seg i baseball, basketball og amerikansk fotball[23] og vurderte å spille college baseball.[24] Etter at Brees skadet kneet sitt i 11. klasse ble han fort droppet av rekrutterere fra college.[14] Etter å ha komt seg fra ACL-skade i sitt juniorår ble han utpekt til Texas High School 5A Most Valuable Offensive Player i 1996, og ledet Westlake High Schools fotballag til et sesongresultat på 16–0 og delstatsmesterskapet.[16][25] I high school fullførte Brees 314 av 490 pasninger (64,1%) for 5 461 yards med 50 touchdowns. I sin seniorsesong fullførte han 211 av 333 pasninger (63,4%) for 3 528 yards og 31 touchdowns.[26] I de to sesongene Brees var starter gikk Westlake 28–0–1 og slo Abilene Cooper, med Dominic Rhodes, 55–15 i mesterskapskampen i 1996.[19][26][27] Han ble utpekt til USA Todays All-USA high school football-lag[28] sammen med lagkamerat i San Diego Chargers LaDainian Tomlinson.[15][29] Brees hadde håp om å følge i sin far og onkels fotspor og spille for Texas Longhorns eller Texas A&M Aggies, men var ikke en ettertraktet rekrutt til tross for sine imponerende resultater.[16][30]

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Brees fikk bare tilbud fra to universiteter, Purdue og Kentucky, og Brees valgte førstnevnte.[17] Han ble uteksaminert i 2001 med en grad i industriell driftsledelse,[31] og er medlem av Sigma Chi fraternity.[32]

Etter en relativt begivenhetsløs freshmansesong fikk Brees sin første start som sophomore av Boilermakers' hovedtrener Joe Tiller, og kom til å spille en vesentlig rolle i Tiller og Jim Chaneys uortodokse "basketball on grass" pread offensive og tjente som offensive captain som junior og senior.[33][34] Han hadde muligheten til å registrere seg for NFL Draft 2000, men valgte heller å fullføre studiene sine.[35] I 2000 ledet han Boilermakers til overraskende seiere over Ohio State[36] og Michigan på vei til Boilermakers' første Big Ten Championship (delt med Michigan og Northwestern) siden 1967.[37] Kampen mot Ohio State ble senere vist på ESPN Classic og er velkjent for Brees' fire interceptions og 64-yard touchdownpasning til Seth Morales med 1:55 igjen av kampen som sikret en viktig 31–27 seier, som fikk kommentatoren Brent Musburger til å rope "Holy Toledo!", og etter kampen ble banen stormet.[38][39][40] Med seier over Michigan og Northwestern vant Purdue en invitasjon til Rose Bowl 2001,[41] for første gang siden 1967, men Purdue tapte kampen med ti poeng mot Washington Huskies.

Brees var en finalist for Dave O'Brien Award for landets beste quarterback i 1999.[42] Han vant Maxwell Award, utdelt til landets beste spiller i 2000,[43] og NCAAs Today's Top VIII Award i 2001.[44] Brees var også nummer fire under avstemningen for Heisman-troféet i 1999 og nummer tre i 2000.[45] Som senior ble Brees den første spilleren på Boilermakers siden Bruce Brineman i 1989 til å bli utpekt til Academic All-America.[46][47][48][49] Han ble også utpekt til Academic All-Big Ten tre ganger,[50] ble innlemmet i Mortar Board[47] og ble tildelt Big Ten Medal of Honor[51] og NFF National Scholar-Athlete Award.[52][53] Brees ble også tildelt Purdue's Leonard Wilson Award for Unselfishness and Dedication.[54]

I løpet av sin collegekarriere satte Brees to NCAA-rekorder, 13 Big Ten Conference-rekorder og 19 skolerekorder ved Purdue.[55] Da han forlot Purdue hadde han Big Ten Conference-rekorder i pasningsyards (11 792),[23] touchdownpasninger (90), yards totalt (12 693), fullførte pasninger (1 026), og pasningsforsøk (1 678).[33] Han tangerte en NCAA-rekord med en 99-yard pasning til Vinny Sutherland mot Northwestern 25. september 1999, og holdt rekorder for flest pasningsforsøk i en kamp med 83 i 15 år, frem til Washington States quarterback Connor Halliday slo den i oktober 2013.[56][57]

I 2009 ble Brees innlemmet i Purdue's Intercollegiate Athletics Hall of Fame.[58] I 2011 etablerte Big Ten Conference Griese–Brees Quarterback of the Year-prisen, oppkalt etter Brees og Bob Griese.[59] Han ble utpekt til Big Tens beste quarterback for 1990-årene[60] og rangert som #48 på dokumentaren Big Ten Icons fra 2010, som dokumenterte conferencens 50 beste idrettsutøvere.[61][62][63]

Statistikker i college[rediger | rediger kilde]

Drew Brees Passing
År Lag K Ful For Pst Yards TD Int
1997 Purdue 8 19 43 44,2 232 0 1
1998 Purdue 13 361 569 63,4 3 983 39 20
1999 Purdue 12 337 554 60,8 3 909 25 12
2000 Purdue 12 309 512 60,4 3 668 26 12
Totaler 45 1 026 1 678 61,1 11 792 90 45

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,84 m 97 kg 0,79 cm 0,26 cm 4,83 s 1,66 s 2,75 s 4,21 s 7,09 s 0,81 m 2,67 m 28
Alle verdier fra NFL Combine[64]


San Diego Chargers (2001–2005)[rediger | rediger kilde]

NFL Draft 2001[rediger | rediger kilde]

Brees suksess i college ledet til at det ble forventet at han ble plukket opp midt i eller mot slutten av første runde i NFL Draft 2001,[65] men der var bekymringer med tanke på hans relativt lille størrelse for en quarterback (6 fot (1,8 m)), manglende armstyrke og en antagelse at hans suksess ikke kom til å overføres til NFL fra college football. Brees var den andre quarterbacken, bak Michael Vick fra Virginia Tech, til å bli plukket opp i draftet, da han ble valgt av San Diego Chargers som første pick i andre runde, #32 totalt.[66] San Diego hadde originalt første pick i draftet, men byttet det til Atlanta Falcons (som draftet Vick) mot deres pick i femte runde; San Diego brukte det til å plukke opp LaDainian Tomlinson.[66]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Se også: San Diego Chargers i NFL-sesongen 2001, San Diego Chargers i NFL-sesongen 2002 og San Diego Chargers i NFL-sesongen 2003

I sin nykommersesong var Brees reserve for quarterback Doug Flutie, som startet alle 16 kampene i sesongen.[67] Brees spilte sin første profesjonelle kamp 4. november 2001 mot Kansas City Chiefs i uke 8. Han tok banen for å erstatte Flutie, som hadde pådratt seg en hjernerystelse.[68] Han avsluttet kampen med 221 pasningsyards og sin første touchdownpasning, en 20-yard pasning til Freddie Jones.[69] Dette var den eneste kampen Brees skulle spille som nykommer.

Den 19. august 2002 ble han utpekt til starter for 2002-sesongen over Doug Flutie.[70] Brees startet alle 16 kampene i sesongen for Chargers, som hadde en sterk start på sesongen, 6–1, men avsluttet sesongen med 2 seiere i de 9 siste kampene og avsluttet 8–8.[71] Han avsluttet 2002-sesongen med 3 284 pasningsyards, 17 touchdowns og 16 interceptions.[72]

I uke 4 av 2003-sesongen hadde Brees en 23-yard touchdownpasning til LaDainian Tomlinson i et 34–31 nederlag mot Oakland Raiders.[73] Etter en skuffende 1–7 start på sesongen ble Brees erstattet av Flutie, men fikk tilbake stillingen som starter innen uke 15.[74][75] I de 11 kampene han spilte hadde han 2 108 pasningsyards, 11 touchdowns og 15 interceptions.[76]

2004-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: San Diego Chargers i NFL-sesongen 2004

Brees' fremtid med Chargers var usikker etter at San Diego plukket opp NC States Philip Rivers etter NFL Draft 2004.[77] Han presterte bra gjennom treningsleiren og sesongoppkjøringen, og hadde i stor grad garantert stillingen sin som starter før sesongstart, mens Rivers var hans reserve.[78][79]

Brees forble starter gjennom 2004-sesongen, hvor han startet 15 kamper og ledet laget til ett resultat i seriespillet på 12–4.[80] I uke 8 mot Oakland Raiders fullførte han 22 av 25 pasninger for 281 yards og fem touchdowns i en 42–14 seier, og fikk sin første AFC Offensive Player of the Week-tittel.[81][82] Brees hadde imponerende statistikker, med en prosentandel fullførte pasninger på 654,5% for 3 159 yards med 27 touchdowns og kun syv interceptions, og en passer rating på 104,8.[83] Chargers vant AFC West for første gang på 10 sesonger, og Brees ble utvalgt til Pro Bowl 2004.[84][85] Han ble utpekt til NFL Comeback Player of the Year for 2004.[86] I Wild Card-runden mot New York Jets hadde Brees 319 pasningsyards med to touchdowns og én interception i kampen, som endte i tap, 20–17, på overtid.[87]

2005-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: San Diego Chargers i NFL-sesongen 2005

Brees ble en free agent etter 2004-sesongen, og det var ikke forventet at han skulle returnere til San Diego som allerede hadde investert store penger i Rivers. Laget gav Brees eventuelt en franchise tag, med en 1-årig kontrakt som firedoblet lønnen hans til $8 millioner for 2005-sesongen. Ifølge kontrakten kunne Brees byttes til eller signeres med et annet lag, men Chargers skulle da få to fremtidige draft picks i første runde i retur. Han ble ikke byttet og fortsatte som lagets startende quarterback for 2005-sesongen.[88]

Etter å ha startet sesongen 1–2 ledet Brees laget til en 41–17 seier over New England Patriots Han fullførte 19 av 24 pasninger for 248 yards og to touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[89][90] Han satte en karriererekord med 3 576 pasningsyards i sesongen. Han hadde også en passer rating på 89,2 som var tiende best i NFL.[91][92] I sesongens siste kamp, mot Denver Broncos, revnet Brees sin labrum i skulderen i et forsøk på å plukke opp sin egen fumble etter å ha blitt taklet av Broncos' safety John Lynch.[93] Denvers tackle Gerard Warren traff Brees mens han var på bakken, som forårsaket skaden.[94] Brees hadde ett artroskopisk inngrep utført av Dr. James Andrews for å fikse skaden i hans kasteskulder (høyre) 5. januar 2006.[95] Senere rapporter nevnte også rotatormansjettskader, og Brees ble også behandlet av Dr. Saby Szajowitz for å vinne tilbake muskelstyrke.[96]

Etter sesongen ble Brees tilbudt en 5-årig kontrakt verdt $50 millioner med en grunnlønn på $2 millioner i første året fra Chargers, hvor resten av utbetalingene var i stor grad avhengige av Brees' prestasjoner.[97]

New Orleans Saints (2006–2020)[rediger | rediger kilde]

Etter at Chargers nektet å endre på tilbudet sitt begynte Brees å kommunisere med andre lag. New Orleans Saints og Miami Dolphins var begge interessert i ham. New Orleans kom med et tilbud som inkluderte $10 millioner garantert første året og en mulighet for $12 millioner året derpå. Miami var usikre på hvorvidt Brees' skulder hadde kommet seg helt, og ble anbefalt av leger å ikke signere ham på grunn av skaden.[98][99] Dolphins avsluttet forhandlinger med Brees og valgte heller å bytte til seg Minnesota Vikings' quarterback Daunte Culpepper.[100] Brees signerte en 6-årig kontrakt verd $60 millioner med Saints 14. mars 2006.[101] Dolphins' avgjørelse om å ikke signere Brees var grunnen til at Nick Saban sa opp sin stilling og gikk til Alabama.[102]

2006-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2006

Brees hadde et produktivt første år med Saints. Laget, som hadde en ny hovedtrener i Sean Payton, kom tilbake fra en katastrofal 2005-sesong (da laget ikke kunne spille i New Orleans på grunn av skadene fra orkanen Katrina og avsluttet sesongen 3–13) og avsluttet 2006-sesongen 10–6 og sikret divisjonstittelen i NFC South.[103] Den 5. november, i en 31–14 seier over Tampa Bay Buccaneers, hadde Brees 314 pasningsyards og tre touchdowns og fikk sin første NFC Offensive Player of the Week-tittel.[104][105] Den 19. november, i en 31–16 seier over Cincinnati Bengals, satte han en personlig rekord med 510 pasningsyards, med to touchdowns og tre interceptions.[106] I uke 14, da Saints slo Dallas Cowboys 42–17, hadde han 384 pasningsyards og fem touchdowns som vant ham sin andre NFC Offensive Player of the Week-tittel i 2006.[107][108] Brees ledet ligaen og satte lagrekord med 4 418 pasningsyards, var nummer tre i ligaen med 26 touchdownpasninger og 11 interceptions, og hadde en passer rating på 96,2.[109] Han ble utpekt til startende quarterback for NFC i Pro Bowl 2007,[110] og ble valgt til All-Pros førstelag.[111] Den 5. januar 2007 ble han nevnt som nummer to bak tidligere lagkamerat Tomlinson i avstemningen for ligaens MVP, utført av Associated Press.[112] Brees og Tomlinson delte alter Payton NFL Man of the Year Award i 2006.[113]

I sin første sluttspillkamp for New Orleans den 13. januar 2007 fullførte Brees 20 av 32 pasninger med én touchdown mot Philadelphia Eagles i divisjonsrunden i Louisiana Superdome.[114] Saints sikret en 27–24 seier og gikk videre til lagets første NFC Championship Game, mot Chicago Bears. Han fullførte 27 av 49 pasninger for 354 yards med to touchdowns, men hadde tre kostbare turnovers og fikk straffe for intentional grounding i målsonen som resulterte i en safety. Saints tapte NFC Championship-kampen 39–14. Brees slo sin venstre albue ut av ledd i første kvarter av Pro Bowl.[115]

2007-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2007

Brees' andres sesong med Saints startet tungt, med fire tap i sesongens fire første kamper, hvorav tre av dem var med en poengforskjell på minst 17.[116][117][118] Etter uke fem skulle laget derimot starte en seierrekke. I uke 8, i en 31–10 seier over San Francisco 49ers, hadde han 336 pasningsyards og fire touchdowns, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[119][120] Etter den neste kampen, hvor Saints slo Jacksonville Jaguars 41–24, var Saints tilbake til en seierprosent på .500, 4–4.[121] I en 31–24 seier over Arizona Cardinals i uke 15 hadde Brees 315 pasningsyards og to touchdowns, og ble igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week, hans andre i 2007.[122][123] Totalt i sesongen slo Brees sin personlige rekord med 4 423 pasningsyards, og tangerte en lagrekord med 28 touchdowns.[124] Han slo også Rich Gannons NFL-rekord for flest fullførte pasninger i en sesong med 440.[125] Med et sesongresultat på 7–9 nådde ikke Saints sluttspillet.[126]

2008-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brees i 2008
Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2008

Saints gikk igjen glipp av sluttspillet i 2008, men Brees hadde ett statistisk sterkt år, bare 15 yards under NFL-rekorder for pasningsyards i en sesong satt av Dan Marino i 1984.[127] I uke 6, da Saints slo Oakland Raiders 34–3, fullførte han 26 av 30 pasninger for 320 yards og tre touchdowns, og vant NFC Offensive Player of the Week-tittelen.[128][129] Mot San Diego Chargers i uke 8, da Saints vant 37–32, hadde Brees 339 pasningsyards og tre touchdowns, og ble igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[130][131] I uke 12 slo Saints Green Bay Packers 51–29, og Brees samlet 323 pasningsyards og fire touchdowns for sin fjerde NFC Offensive Player of the Week-tittel i 2008.[132][133] Han avsluttet sesongen med å bli den andre quarterbacken i NFLs historie til å nå 5 000 pasningsyards i én sesong, med 5 069.[134][135][136]

I løpet av 2008-sesongen hadde han 10 kamper med minst 300 pasningsyards, og tangerte Rich Gannons rekord fra 2002. Han ble utpekt til FedEx Air Player of the Week for sine prestasjoner i uke 8 og 12, og ble utpekt til AP Offensive Player of the Year 2008.[137] Han ble utpekt til sitt tredje Pro Bowl.[138]

Brees tok en stilling ved hovedstyret til National Football League Players Association i 2008,[139] og holdt den stillingen ut 2014-sesongen.[140][141]

2009-sesongen: Super Bowl XLIV[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2009

Brees satte en personlig rekord og tangerte en lagrekord i sesongåpningen i 2009 mot Detroit Lions med seks touchdownpasninger, da han fullførte 26 av 34 pasninger for 358 yards, som også gav ham NFC Offensive player of the Week-tittelen.[142][143] Uken etter ledet Brees Saints til en 48–22 seier over Philadelphia Eagles, med 311 yards og tre touchdownpasninger.[144] Brees tangerte også rekorden for flest touchdownpasninger etter uke 2 med ni.[145] I uke 6 mot New York Giants (5–0) i sesongen) fullførte Brees 23 av 30 pasninger for 369 yards og fire touchdowns, og hadde en passer rating på 156,8 i en dominerende 48–27 seier for sin andre NFC Offensive Player of the Week-tittel i sesongen.[146][147]

I uke 7 ledet Brees laget til en dramatisk comebackseier borte mot Miami Dolphins 46–34. Saints lå under 24–3 i andre kvarter, den første gangen i sesongen de hadde ligget under i andre kvarter, og scoret for første gang ikke på sin første possession. Brees hadde en svak start, men scoret to touchdowns på løp, en like før halftime som utlignet til 24–10 og en i tredje kvarter som gav Saints ledelsen for første gang i kampen, 37–34.[148]

Uken etter kastet brees for 308 yards på 25 av 33 pasninger med to touchdowns og én interceptions da Saints slo rivalene Atlanta Falcons 35–27, og tangerte lagrekorden for beste sesongstart med sin syvende strake seier.[149] I uke 9 ledet Brees laget til en 30–20 seier over Carolina Panthers. Dette var Brees' første seier over Panthers i Superdome, og slo den gamle lagrekorden for beste sesongstart med 8–0.[150] I uke 12 ledet Brees Saints til ett sesongresultat på 11–0 etter å ha slått New England Patriots 38–17 under Monday Night Football. Brees hadde totalt 371 pasningsyards og en perfekt passer rating på 158,3, og ble den første spilleren til å kaste fem touchdownpasninger mot hovedtrener Bill Belichick.[151] Hans prestasjoner i kampen sikret ham sin tredje NFC Offensive Player of the Week-tittel i 2009.[152][153] Etter knappe seiere over Washington Redskins og Falcons for å nå ett sesongresultat på 13–0 fikk Saints sitt første nederlag mot Dallas Cowboys, 24–17, etter at DeMarcus Ware forårsaket en fumble fra Brees mot slutten av kampen.[154] Saints tapte sesongens to siste kamper, og Brees spilte ikke i sesongfinalen mot Carolina.[155] Med ett sesongresultat på 13–3 fikk de første seed i NFC.[156]

Brees' individuelle statistikker vant ham flere utmerkelser,[157] inkludert en plass i Pro Bowl, Maxwell Football Clubs Bert Bell Award, og andreplass i APs avstemning for MVP, Offensive Player of the Year, og All-Pro-priser.[158][159] Han avsluttet sesongen med en prosentandel fullførte pasninger på 70,62%, en ny NFL-rekord.[160][161]

I divisjonsrunden, samlet Brees 247 pasningsyards og tre touchdowns i en dominerende 45–14 seier over Arizona Cardinals. I NFC Championship-kampen slo Saints Minnesota Vikings 31–28 på overtid. Brees fullførte 17 av 31 pasninger for 197 yards og tre touchdowns i kampen.[162] Saints slo Indianapolis Colts 31–17 i Super Bowl XLIV 7. februar 2010. Brees tangerte en Super Bowl-rekord med 32 fullførte pasninger og vant Super Bowl Most Valuable Player Award. Han hadde 288 pasningsyards med to touchdowns. Det var Saints' første ligatittel noensinne.[163] Brees ble utpekt til Sports Illustrated Sportsman of the Year 2010, både for sin seier i Super Bowl og for sitt veldedighetsarbeid i sammenheng med gjenoppbygingen av New Orleans.[164] Den 17. desember 2010 ble han utpekt til AP Male Athlete of the Year. Fire år etter at Brees tilsluttet seg Saints var han mer treffsikker enn noen annen quarterback i lagets historie.[162] Da Brees og Saints returnerte til New Orleans etter seieren i Super Bowl ble de tatt imot med ett bluesband og tusenvis av tilhengere.[162]

Brees feirer seieren i Super Bowl med sin sønn, Baylen

2010-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2010

Brees startet 2010 sesongen med 237 yards og én touchdownpasning i en 14–9 seier over Minnesota Vikings, en omkamp fra fjorårets NFC Championship.[165] Mot Atlanta Falcons i uke 3 hadde han 365 pasningsyards med tre touchdowns og to interceptions i et 27–24 nederlag.[166] I uke 11 mot Seattle Seahawks satte han en personlig sesongrekord med 382 pasningsyards, med fire touchdowns og to interceptions i en 34–19 seier.[167] Saints kvalifiserte seg til sluttspillet etter ett sesongresultat på 11–5, men ble slått ut i Wild Card-runden av Seattle Seahawks, 41–36, i en kamp som senere ble omtalt som "The Beast Quake Game".[168] Brees avsluttet kampen med 404 pasningsyards og to touchdownpasnigner.[169] Brees ble utvalgt til sitt femte Pro Bowl, fjerde med Saints.[170] Brees hadde en mindre vellykket sesong, statistisk sett, med en personlig rekord på 22 interceptions som tangerte lagrekorden holdt av Aaron Brooks, men han kastet også 33 touchdownpasninger.[171] Han ble rangert som #9 på NFL Top 100 Players of 2011.[172]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2011

2011-seongen ble en rekordsettende sesong for Brees, som ledet ligaen i prosentandel fullførte pasninger, pasningsyards og pasningstouchdowns, også kalt for "The Triple Crown".[173] Han slo Dan Marinos 27 år gamle rekord for flest pasningsyards i en sesong (5 084) i sesongens 15. kamp (uke 16) mot Atlanta Falcons hjemme i New Orleans i Mercedes-Benz Superdome med en touchdownpasning til Darren Sproles. Han satte også en ny lagrekord for flest touchdownpasninger i en sesong med 46.[174]

I uke 2, Saints' første hjemmekamp i sesongen, slo Brees Chicago Bears for første gang i sin karriere som startende quarterback, som etterlot Baltimore Ravens som det eneste laget i NFL Brees enda ikke hadde vunnet mot.[175] Den 23. oktober, i en 62–7 seier over Indianapolis Colts, fullførte han 31 av 35 pasninger for 325 yards og fem touchdowns,[176] og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[177] I en 49–24 seier mot New York Giants 28. november hadde han 363 pasningsyards og fire touchdowns, og vant igjen NFC Offensive Player of the Week-tittelen.[178][179] Under en hjemmekamp mot Detroit Lions 4. desember hadde Brees 342 pasningsyards.[180] Etter kampen hadde Brees 4 031 pasningsyards for sesongen, den første quarterbacken i NFLs historie til å nå 4 000 yards innen kampens 12 første kamper, og den første til å nå fire sesonger på rad med minst 4 000 pasningsyards og 30 touchdownpasninger. I uke 15 mot Minnesota Vikings kastet Brees for 412 yards med fem touchdownpasninger. I kampen ble Brees den første quarterbacken i NFLs historie til å kaste fem touchdownpasninger, 400+ yards og ha en prosentandel fullførte pasninger på 80% i en kamp.[181][182]

I uke 16 mot Atlanta Falcons slo Brees Dan Marinos gamle rekord for pasningsyards i en sesong på 5 084 med en 9-yard touchdownpasning til Darren Sproles med tre minutter igjen av fjerde kvarter. Han trengte 305 yards for å slå rekorden ved kampstart, og hadde 307 etter kampen var over. Etter kampen hadde han 5 087 pasningsyards i seriespillet, med én kamp igjen. Med sin 8-yard touchdownpasning til Marques Coltson i andre kvarter forlenget Brees sin kamprekke med touchdownpasninger til 42. Marino gratulerte Brees via Twitter etter kampen og sa "Congrats to @drewbrees. Great job by such a special player." Brees svarte ved å tweete "Thanks to @DanMarino for his class and support during this run. It is an honor to attempt to follow the example he set for us all."[183][184] Han fikk sin tredje og siste NFC Offensive Player of the Week-tittel for 2011-sesongen etter kampen mot Falcons.[185]

I sesongavslutningen mot Carolina Panthers i uke 17 avsluttet Brees sin sesong ved å sette seks NFL-rekorder,med 468 fullførta pasninger for 5 476 yards slo han New England Patriots' Tom Brady, som også slo Marinos rekord på 5 235 yards.[186] Brees hadde i snitt 342,25 pasningsyards per kamp, som slo Dan Fouts' rekord på 320,3 fra den forkortede 1981-sesongen.[187][188] Peyton Manning kom til å slå Brees' rekord med én pasningsyard i 2013, da han avsluttet sesongen med 5 477 pasningsyards, 342,31 per kamp i snitt.[189]

I Wild Card-runden mot Detroit Lions vant Saints 45–28. Brees hadde 466 pasningsyards og tre touchdowns i kampen.[190] De skulle derimot tape i divisjonsrunden mot San Francisco 49ers, 36–32.[191] I nederlaget hadde Brees 462 pasningsyards, fire touchdownpasninger og to interceptions.[192] Han ble utvalgt til sitt sjette Pro Bowl,[193] og rangert som #2 på NFL Top 100 Players of 2012.[194]

2012-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brees under Pro Bowl 2013
Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2012

Den 13. juli ble Saints og Brees enige om en 5-årig kontrakt verdt $100 millioner. Kontrakten inkluderte den høyeste mengden garanterte utbetalinger i NFLs historie på $60 millioner. $40 millioner av kontrakten ble utbetalt i det første året.[195]

Brees startet sesongen med 339 pasningsyards, tre touchdowns og to interceptions i ett 40–32 tap mot Washington Redskins.[196] I uke 4 hadde han 446 pasningsyards og tre touchdowns i ett 28–27 nederlag mot Green Bay Packers.[197] Mot sitt forrige lag, San Diego Chargers, kastet Brees en 40-yard touchdownpasning til Devery Henderson. Dette var hans 48. kamp på rad med en touchdownpasning, som slo Johnny Unitas' rekord for flest kamper på rad med minst én touchdownpasning. Unitas' sønn Joe var tilstede under kampen for å se sin fars 52 år gamle rekord bli slått.[198] Sean Payton, Joe Vitt og Mickey Loomis, som alle var suspendert etter "Bountygate"-skandalen fikk tillatelse til å se kampen mot Chargers i uke 5 fordi Brees kunne komme til å slå Unitas' rekord.[199] For sine 370 pasningsyards med fire touchdowns og én interception mot Chargers ble Brees utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[200][201] Uten hovedtreneren sin hadde Saints tapt sine fire første kamper, men avsluttet tapsrekken med en 31–24 seier over Chargers.[202]

Mot Atlanta Falcons i uke 13 kastet Brees ingen touchdownpasninger og fem interceptions, det høyeste i sin karriere, som avsluttet hans rekke på kamper med minst én touchdownpasning etter 54.[203] Uken etter, mot New York Giatns, kastet Brees for 354 yards og sikret sin syvende sesong på rad med minst 4 000 pasningsyards, og forbigikk Peyton Mannings rekord på seks sesonger på rad.[204] Det var også hans femte sesong på rad med minst 30 touchdownpasninger of 4 000 pasningsyards, som også var en NFL-rekord. Brees avsluttet sesongen med 5 177 pasningsyards og 43 touchdowns, til tross for at laget hadde det svakeste forsvaret i NFL som satte en ligarekord med 7 042 tillatte yards, og laget avsluttet sesongen 7–9 og gikk glipp av sluttspillet.[202][205]

Brees ble utvalgt til sitt syvende Pro Bowl, denne gangen som en erstatning for den skadde Robert Griffin III.[206][207] Han ble rangert som #11 på NFL Top 100 Players of 2013.[208]

2013-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2013

Brees startet 2013-sesongen med 357 yards, to touchdowns og én interception i en 23–17 seier over Atlanta Falcons.[209] I en 38–17 seier mot Miami Dolphins på hjemmebane i uke 4 hadde han 413 pasningsyards og fire touchdowns, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[210][211] I uke 10, da Saints slo Dallas Cowboys 49–17, hadde han 392 pasningsyards og fire touchdowns, og fikk sin andre NFC Offensive Player of the Week-tittel.[212][213] To uker senere, i uke 12, forbigikk Brees Warren Moon på topplisten for pasningsyards i en karriere med 49 566. I uke 14 ble Brees den kjappeste, og femte, spilleren til å nå 50 000 pasningsyards.[214] Han gjorde det med 183 kamper, og nådde 50 000 på en pasning til Jimmy Graham i fjerde kvarter av en 31–13 seier mot Carolina Panthers 8. desember, hvor han kastet fire touchdowns.[215] I sesongavslutningen i uke 17, en 42–17 seier over Tampa Bay Buccaneers, hadde han 381 pasningsyards og fire touchdowns, som vant ham sin tredje NFC Offensive Player of the Week-tittel for 2013-sesongen.[216][217] Han forlenget også sin NFL-rekord med seks sesonger på rad med minst 30 touchdownpasninger og 4 000 pasningsyards, o ghadde sin tredje sesong på rad med 5 000 yards og åttende på rad med 4 000 pasningsyards.[218] For sine prestasjoner i sesongen ble han utvalgt til sitt åttende Pro Bowl.[219] Saints avsluttet seriespillet 11–5 og hadde en knapp seier over Philadelphia Eagles i Wild Card-runden, men tapte mot Seattle Seahawks, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLVIII, i divisjonsrunden.[220] Han ble rangert som #6 på NFL Top 100 Players of 2014.[221]

2014-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2014

Brees har i etterkant innrømt at 2014-sesongen var den mest frustrerende for ham.[222] Saints avsluttet sesongen 7–9 og nådde ikke sluttspillet.[223] Sesongen begynte med to tap til kampvinnende field goals av motstanderlaget; i uke 1 tapte Saints 37–34 borte mot Atlanta Falcons på overtid, og i uke 2, ett bortetap på 26–24 mot Cleveland Browns, gikk Brees opp til fjerde plass på topplisten for pasningsyards, foran John Elway.[224][225][226] Den 19. oktober, borte mot Detroit Lions, tok Brees ledelsen for prosentandel fullførte pasninger i NFLs historie med 66,21%, og forbigikk Chad Pennington.[227] I en 35–32 borteseier mot Pittsburgh Steelers 30. november hadde Brees 257 pasningsyards og fem touchdowns, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week, hans 20. inkludert hans tid i AFC med Chargers.[228][229] I en bortekamp mot Chicago Bears i uke 15 forlenget han sin rekke på sesonger på rad med minst 30 touchdownpasninger til syv, og for sesonger på rad med minst 4 000 pasningsyards til ni. Hans rekke for sesonger på rad med 5 000 pasningsyards skulle derimot ta en slutt da han avsluttet sesongen med 4 952, som gav ham en delt førsteplass for flest pasningsyards i sesongen med Steelers' Ben Roethlisberger.[230][231] Han ble igjen utvalgt til Pro Bowl, sitt syvende på rad og niende totalt,[232] og ble rangert som #30 på NFL Top 100 Players of 2015.[233]

Brees i 2015

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2015

Brees og Saints startet 2015-sesongen 0–3. Den 4. oktober 2015, i uke 4, sikret Brees lagets første seier i sesongen, 26–20 mot Dallas Cowboys, med en 80-yard touchdownpasning til C. J. Spiller på andre play i overtid.[234] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner mot Cowboys.[235][236] Det var Brees' 400. touchdownpasning, som gjorde ham til den femte spilleren i NFLs historie til å nå milepælen. Han ble også den kjappeste spilleren til å no 400 touchdowns, etter 205 kamper.[237] Han nådde også 5 000 fullførte pasninger med en touchdownpasning til tight end Josh Hill.[238][239] Det var den kjappeste seieren på overtid i seriespill i ligaens historie, da den ble avsluttet etter bare 13 sekunder.[240]

Den 1. november 2015 tangerte Brees NFL-rekorden for flest touchdownpasninger i en kamp med syv i en 52–49 seier over New York Giants.[241] I kampen fullførte hav 39 av 50 pasninger for 505 yards, hans andre kamp med minst 500 pasningsyards.[242] Han ble den andre spilleren i NFLs historie til å ha flere kamper med 500 pasningsyards.[243] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i kampen mot New York Giants.[244]

I uke 12 ble hans rekke på 45 kamper på rad med en touchdownpasning avsluttet i et 24–5 nederlag mot Houston Texans.[245] To uker senere forbigikk han Dan Marino som nummer fire i touchdownpasninger i NFLs historie da Saints slo Tampa Bay Buccaneers 24–17.[246] I uke 15 ble han den fjerde quarterbacken til å nå 60 000 yards—etter 215 kamper, kjappest noensinne—og nådde sin 10. sesong på rad med 4 000 yards og hadde sin 94. kamp med 300 pasningsyards, men Detroit Lions vant kampen 35–27. Dette ledet brees til førsteplass på listen for flest kamper med 300+ pasningsyards ettersom at han og Manning hadde vært likt på 93 før kampen.[247] En uke senere sikret han sin åttende sesong med minst 30 touchdownpasninger, og sin 95. kamp med 300 yards, begge NFL-rekorder, i kampen mot Jacksonville Jaguars.[248] Med en seier over Atlanta Falcons i sesongavslutningen hadde Brees avsluttet sesongen med fire kamper med 300+ pasningsyards på rad, og en sesongtotal på 4 870 yards som ledet ligaen i pasningsyards for sjette gang til tross for å ha stått over en kamp med skade.[249] Til tross for Brees' individuelle prestasjoner fullførte Saints seriespillet 7–9, og nådde ikke sluttspillet.[250] Han ble rangert som #30 på NFL Top 100 Players of 2016.[251]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2016
Eksterne videoer
Video av Brees som kaster en 87-yard touchdownpasning til Brandin Cooks på YouTube

I Saints' sesongåpning i 2016 satte Brees en personlig rekord med en 98-yard touchdownpasning til Brandin Cooks i et knapt 35–34 tap mot Oakland Raiders.[252] Han fullførte kampen med 28 av 42 pasninger for 423 yards og fire touchdownpasninger,[252] og tangerte Peyton Manning for flest kamper med 400 pasningsyards i NFLs historie[252][253] Uken etter forbigikk han Dan Marino på topplisten for flest pasningsyards i ett nederlag mot New York Giants.[254]

Den 16. oktober, uke 6, kastet Brees for 465 yards og fire touchdownpasninger med én interception i en 41–38 seier på hjemmebane mot Carolina Panthers.[255] Han satte dermed en NFL-rekord med sin 15. kamp med 400+ pasningsyards.[256] Brees nådde en annen milepæl i den samme kampen da han ble den sjette spilleren til å nå 50 000 pasningsyards med ett lag. De andre fem spillerne var Peyton Manning (Indianapolis Colts), Brett Favre (Green Bay Packers), Dan Marino (Miami Dolphins), Tom Brady (New England Patriots), og John Elway (Denver Broncos).[253]

I uke 7 ble Brees den første spilleren i NFLs historie til å nå 100 kamper med 300+ pasningsyards i ett nederlag mot Kansas City Chiefs 23. oktober.[257][258]

I uke 16 tangerte Brees og Aaron Rodgers NFL-rekorden for flest sesonger med minst 35 touchdownpasning med sine fjerde sesonger–rekorden er delt med Peyton Manning og Tom Brady[259][260]

Ved sesongslutt ledet Brees ligaen i pasningsyards med 5 208, nest flest i sin karriere, og hadde sin femte sesong med 5 000+ pasningsyards, som var mer enn alle andre 5 000-yard sesonger kombinert (4).[261] Han hadde 471 fullførte pasninger som slo sin egen NFL-rekord på 468 fra 2011, og hadde en personlig rekord med 673 pasningsforsøk.[262] Brees var #3 i ligaen med 37 touchdownpasninger, som var fjerde mest i sin egen karriere. Han var #2 i prosentandel fullførte pasninger (70%),[263] den tredje gangen han fullførte en sesong med minst 70% fullførte pasninger[b] Til tross for Brees' prestasjoner fullførte Saints sesongen 7–9 for tredje år på rad og nådde ikke sluttspillet.[264] Han ble utvalgt til sin karrieres tiende Pro Bowl,[265] og ble rangert som #16 på NFL Top 100 Players of 2017.[266]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2017

Etter å ha startet 2017-sesongen med et 29–19 nederlag mot Minnesota Vikings under Monday Night Football sprett Brees tilbake mot New England Patriots i uke 2. Saints tapte kampen, men Brees fullførte 27 av 45 pasninger for 356 yards og to touchdowns.[267][268] I uke 10 mot Buffalo Bills hadde Brees bare 184 pasningsyards, men med 298 yards på løp vant Saints kampen 47–10.[269] Tre uker senere forbigikk han Peyton Manning for andreplass i fullførte pasninger i en spillers karriere i en 31–21 seier over Carolina Panthers.[270] Den 19. desember 2017 ble Brees utvalgt til sitt 11. Pro Bowl.[271] Brees ble den tredje spilleren til å nå 70 000 pasningsyards i uke 16 mot Atlanta Falcons, og var den kjappeste til å nå milepælen etter 248 kamper.[272] I samme kamp sikret han også sin 12. sesong med 4 000 yards på rad, og avsluttet kampen med 239 pasningsyards, en touchdown og en interception i en 23–13 seier.[273] Brees avsluttet sesongen ved å sette en NFL-rekord med 72% fullførte pasninger.[274] Han ledet også ligaen i fullførte pasninger (386) og yards per pasningsforsøk (8,1), og var nummer to i passer rating (103,9).[275]

Saints avsluttet seriespillet 11–5, vant divisjonstittelen i NFC South og nådde sluttspillet for første gang siden 2013.[276] I Wild Card-runden mot Carolina Panthers hadde han 376 pasningsyards, to touchdowns og én interception i en 31–26 seier.[277] I divisjonsrunden, mot Minnesota Vikings, hadde han 294 pasningsyards, tre touchdowns og to interception i et 29–24 nederlag.[278][279] Han var rangert som #8 på NFL Top 100 Players of 2018.[280]

2018-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2018

Den 13. mars 2018 signerte Brees en 2-årig kontraktforlengelse med Saints verdt $50 millioner med $27 millioner garantert.[281]

Brees startet sesongen med over 400 pasningsyards for 16. gang i sin karriere i uke 1 mot Tampa Bay Buccaneers, men Saints tapte kampen 40–48.[282] i uke 3 mo Atlanta Falcons slo Brees Favres rekord for fullførte pasninger i en spillerkarriere i andre kvarter med sin fullførte pasning nummer 6 301.[283] I kampen, som Saints vant 43–37 på overtid, kastet Brees for 396 yards og tre touchdowns, og hadde også to touchdowns på løp inkludert kampens siste touchdown, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[284] I uke 5, under Monday Night Football mot Washington Redskins, slo Brees Payton Mannings rekord for pasningsyards med en 62-yard touchdownpasning til Tre'Quan Smith send i andre kvarter.[285] Han fullførte 26 av 29 pasninger og satte en personlig rekord med 89,66% fullførte pasninger i kampen, for 363 yards og tre touchdowns i en 43–19 seier, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for andre gang på tre uker.[286] Etter bye-uken fikk Brees sin første seier mot Baltimore Ravens, 24–23, og ble den tredje quarterbacken i NFLs historie til å ha vunnet mot alle de 32 lagene i ligaen, etter Peyton Manning og Brett Favre.[287] I samme kamp ble Brees også den fjerde quarterbacken i NFLs historie, med Manning, Favre og Tom Brady, til å nå 500 touchdownpasninger etter en 1-yard touchdownpasning til Benjamin Watson.[288] Etter sin sesongs svakeste kamp med bare 120 pasningsyards og én interception mot Minnesota Vikings[289] hadde Brees 346 yards, fire touchdowns og ingen interceptions i Los Angeles Rams' første nederlag i sesongen i uke 9.[290] I uke 10 mot Cincinnati Bengals klatret Brees forbi Brett Favre til andreplass på topplisten for touchdownpasninger med en 17-yard touchdown til Michael Thomas i en 51–14 seier.[291] Brees ble utpekt til NFC Offensive Player of the Month for november.[292]

Brees avsluttet seriespillet med 364 av 489 pasninger for 3 992 yards, 32 touchdowns og fem interceptions i 15 kamper.[293] Etter at Saints hadde sikret første seed i NFC i uke 16 stod Brees over den siste kampen i seriespillet.[294] Han satte en NFL-rekord for prosentandel fullført pasninger (74,4%) og slo sin egne rekord (72,0%) fra 2017,[295] og ledet ligaen i passer rating (han satte også en personlig rekord med 115,7). Han nådde ikke 4 000 pasningsyards, som betydde slutten på hans pågående rekke med 12 sesonger på rad med minst 4 000 pasningsyards.[296] Han ledet ligaen med seks comebacks i fjerde kvarter og syv kampvinnende drives.[297]

I divisjonsrunden mot Philadelphia Eagles startet Saints svakt og lå tidlig under 14–0, men scoret 20 poeng uten å slippe noen inn i kampens tre siste kvarter for å nå sitt første NFC Championship Game siden de vant Super Bowl i 2009. I kampen fullførte Brees 28 av 38 pasninger for 301 yards, to touchdowns og én interception.[298][299] I NFC Championship-kampen hadde Brees 249 pasningsyards, to touchdowns og én interceptions da Saints tapte 26–23 mot Los Angeles Rams i overtid etter at dommerne ikke blåste av på en pass interference-straffe på Rams' 13-yard linje med 1:49 igjen av ordinær spilletid. Dersom dommerne hadde blåst av kunne Saints trolig ha dratt ut tiden og prøvd seg på et field goal som trolig ville ha sikret seieren for New Orleans.[300][301] Brees ble den første og eneste spilleren i NFLs historie til å kaste touchdownpasninger til 15 forskjellige spillere (hvor ni var udraftede) i én sesong, inkludert sluttspill.[302] Han var nummer to i avstemning for ligaens MVP, bak Patrick Mahomes.[303] Han ble rangert som den nest beste spilleren i NFL på NFL Top 100 Players of 2019.[304]

2019-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2019
Brees under Pro Bowl 2020

I sesongåpningen under Monday Night Football mot Houston Texans kastet Brees for 370 yards, to touchdowns og én interceptions i en 30–28 seier.[305] I Saints' kamp i uke 2 mot Los Angeles Rams skadet Brees høyrehånden etter en takling fra Aaron Donald som førte til at han ble tatt av banen.[306] Etter en MR-undersøkelse dagen derpå viste det seg at Brees hadde revnet leddbåndet i tommelen på sin høyre hånd og måtte opereres, som ville holde ham ute i mellom seks og åtte uker.[307][308] Brees returnerte i uke 8 mot Arizona Cardinals, hvor han hadde 373 pasningsyards, tre touchdowns og én interceptions i kampen, som Saints vant 31–9.[309] I uke 14 mot San Francisco 49ers fullførte Brees 29 av 40 pasninger for 349 yards, fem touchdowns og ingen interceptions, og scoret også en touchdown på et 1-yard løp, men Saints tapte kampen 48–46.[310]

I uke 15 mot Indianapolis Colts slo Brees rekorden for touchdownpasninger i en karriere med 540, tidligere holdt av Peyton Manning, med en touchdownpasning til tight end Josh Hill.[311] Touchdownpasningen som slo rekorden var hans tredje av fire i kampen. Han avsluttet kampen med fire touchdowns og 304 yards mens Saints slo Colts 34–7.[312] Brees fullførte i tillegg 29 av sine 30 pasningsforsøk og satte en personlig rekord og en NFL-rekord med en prosentandel fullførte pasninger i én kamp på 96,7%, som slo den gamle rekorden (28 av 29 pasninger, 96,6%) som ble satt sesongen før av hans tidligere lagkamerat Philip Rivers.[313] Ved sesongslutt hadde Brees spilt i 11 kamper, med samlet 2 979 pasningsyards, 27 touchdowns og fire interceptions.[314] Han hadde en prosentandel fullførte pasninger på 74,34%, nest høyest i NFLs historie bak sin egen rekord fra året før.[315]

I wildcardrunden mot Minnesota Vikings kastet Brees for 208 yards, én touchdown og én interception da Saints tapte 26–20 på overtid.[316] Han ble utvalgt til sitt 13. Pro Bowl etter at Russell Wilson valgte å stå over.[317] Han ble rangert som #12 på NFL Top 100 Players of 2020.[318]

2020-sesongen[rediger | rediger kilde]

Se også: New Orleans Saints i NFL-sesongen 2020

Den 17. mars 2020 signerte Brees en 2-årig kontraktforlengelse verdt $50 millioner med Saints.[319]

Under Saints' sesongåpning mot Tampa Bay Buccaneers og deres nye quarterback Tom Brady fullførte Brees 18 av 30 pasninger for 160 yards og to touchdowns, og slo Brett Favres rekord for flest pasningsforsøk i en karriere. Saints vant kampen 34-23.[320]

I uke 10 mot San Francisco 49ers måtte Brees forlate kampen etter første halvdel med en brystskade etter en sack fra Kentavious Street.[321] Brees fullførte 8 av 13 pasninger for 76 yards og en touchdown før han ble tatt ut av kampen.[322][323] Dagen etter ble det forklart at Brees hadde flere brukne ribben og en kollapset lunge etter taklingene mot ham i løpet av kampen.[324][325] Den 20. november ble Brees plassert på injured reserve, som betyr at han går glipp av minst tre uker.[326]

Etter å ha gått glipp av fire kamper ble Brees aktivert 19. desember 2020, i forkant av Saints' kamp mot Kansas City Chiefs i uke 15.[327] I kampen, som Saints tapte 29-32, forbigikk Brees tidligere quarterback i Canadian Football League (CFL) Anthony Calvillo for førsteplass i pasningsyards i alle ligaer.[328][329] I Saints' neste kamp, mot Minnesota Vikings i uke 16, ble Brees den første quarterbacken noensinne til å nå 80 000 pasningsyards da New Orleans vant 52–33 og sikret sin fjerde divisjonstittel i NFC South på rad.[330] Han avsluttet sesongen med 2 942 pasningsyards, 24 touchdowns og seks interceptions i løpet av 12 kamper.[331]

I wildcardrunden mot Chicago Bears kastet Brees for 265 yards og to touchdowns da Saints vant 21–9.[332] Sesongen ble avsluttet med et 30–20 tap mot divisjonsrivalene Tampa Bay Buccaneers i divisjonsrunden, hvor Brees kastet for 134 yards, en touchdown og tre interceptions.[333] Den 6. februar 2021 annonserte Saints at de hadde reforhandlet Brees' kontrakt, som senket lønnen hans for neste sesong ned til $1,075 millioner og reddet laget en del plass i forhold til lønnstaket.[334] Den 14. mars 2021, nøyaktig 15 år etter at Brees signerte sin første kontrakt med New Orleans Saints, annonserte Brees at han skulle pensjonere seg etter 20 sesonger i ligaen.[335] Saints plasserte ham på reserve/retired-listen 11. juni 2021.[336]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
AP NFL Offensive Player of the Year
Vant Super Bowl
Super Bowl MVP
NFL-rekord
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacked Fumbles
K KS Res. Ful For Yds Pst Y/F Y/K Lng TD Int Rtg For Yds Y/F Lng TD Sck SckY Fum Lost
2001 SD 1 0 0−0 15 27 221 55,6 8,2 221,0 40 1 0 94.8 2 18 9,0 13 0 2 12 2 0
2002 SD 16 16 8−8 320 526 3 284 60,8 6,2 205,3 52 17 16 76,9 38 130 3,4 15 1 24 180 2 0
2003 SD 11 11 2−9 205 356 2 108 57,6 5,9 191,6 68 11 15 67,5 21 84 4,0 18 0 21 178 5 3
2004 SD 15 15 11−4 262 400 3 159 65,5 7,9 210,6 79 27 7 104,8 35 85 1,6 22 2 18 131 7 2
2005 SD 16 16 9−7 323 500 3 576 64,6 7,2 223,5 54 24 15 89,2 21 49 2,3 9 1 27 223 8 5
2006 NO 16 16 10−6 356 554 4 418 64,3 8,0 276,1 86 26 11 96,2 42 32 0,8 16 0 18 105 8 3
2007 NO 16 16 7−9 440 652 4 423 67,5 6,8 276,4 58 28 18 89,4 23 52 2,3 9 1 16 109 9 4
2008 NO 16 16 8−8 413 635 5 069 65,0 8,0 316,8 84 34 17 96,2 23 −1 0,0 9 0 13 92 6 1
2009 NO 15 15 13−2 363 514 4 388 70,6 8,5 292,5 75 34 11 109,6 22 33 1,5 10 2 20 135 10 6
2010 NO 16 16 11−5 448 658 4 620 68,1 7,0 288,8 80 33 22 90,9 18 −3 −0,2 7 0 25 185 9 2
2011 NO 16 16 13−3 468 657 5 476 71,2 8,3 342,3 79 46 14 110,6 21 86 4,1 20 1 24 158 1 1
2012 NO 16 16 7−9 422 670 5 177 63,0 7,7 323,6 80 43 19 96,3 15 5 0,3 11 1 26 190 5 1
2013 NO 16 16 11−5 446 650 5 162 68,6 7,9 322,6 76 39 12 104,7 35 52 1,5 16 3 37 244 6 2
2014 NO 16 16 7−9 456 659 4 952 69,2 7.5 309,5 69 33 17 97,0 27 68 2,5 13 1 29 186 7 3
2015 NO 15 15 7−8 428 627 4 870 68,3 7,8 324,7 80 32 11 101,0 24 14 0,6 12 1 31 235 5 2
2016 NO 16 16 7−9 471 673 5 208 70,0 7,7 325,5 98 37 15 101,7 23 20 0,9 7 2 27 184 5 4
2017 NO 16 16 11−5 386 536 4 334 72,0 8,1 270,9 54 23 8 103,9 33 12 0,4 7 2 20 145 5 0
2018 NO 15 15 13−2 364 489 3 992 74,4 8,2 266,1 72 32 5 115,7 31 22 0,7 11 4 17 121 5 1
2019 NO 11 11 8−3 281 378 2 979 74,3 7,9 270,8 61 27 4 116,3 9 −4 −0,4 2 1 12 89 0 0
2020 NO 12 12 9−3 275 390 2 942 70,5 7,5 245,2 52 24 6 106,4 18 −2 −0,1 3 2 13 89 6 2
Karriere[275] 287 286 172−114 7 142 10 551 80 358 67,7 7,6 280,0 98 571 243 98,7 498 752 1,5 22 25 420 2,991 111 42

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacked Fumbles
K KS Res. Ful For Yds Pst Y/F Y/K Lng TD Int Rtg For Yds Y/F Lng TD Sck SckY Fum Lost
2004 SD 1 1 0−1 31 42 319 73,8 7,6 319,0 44 2 1 101,2 5 17 3,4 7 0 2 11 1 0
2006 NO 2 2 1−1 47 81 597 58,0 7,4 298,5 88 3 1 88,3 4 6 1,5 8 0 6 51 3 2
2009 NO 3 3 3−0 72 102 732 70,6 7,2 244,0 44 8 0 117,0 5 −4 −0,8 0 0 2 15 2 0
2010 NO 1 1 0−1 39 60 404 65,0 6,7 404,0 40 2 0 95,4 2 6 3,0 6 0 1 7 1 0
2011 NO 2 2 1−1 73 106 928 68,9 8,8 464,0 66 7 2 110,1 5 4 0,8 5 0 5 34 1 1
2013 NO 2 2 1−1 44 73 559 60,3 7,7 279,5 52 2 2 81,9 5 13 2,6 5 0 3 9 1 0
2017 NO 2 2 1−1 48 73 670 65,8 9,2 335,0 80 5 3 100,8 3 0 0,0 2 0 3 23 1 0
2018 NO 2 2 1−1 54 78 550 69,2 7,2 275,0 43 4 2 95,6 5 −2 −0,4 1 0 4 25 2 0
2019 NO 1 1 0−1 26 33 208 78,8 6,3 208,0 20 1 1 90,4 1 5 5,0 5 0 3 31 1 1
2020 NO 2 2 1−1 47 73 399 64,4 5,5 199,5 38 3 3 75,1 5 5 1,0 2 0 0 0 1 0
Karriere 18 18 9−9 481 721 5 366 66,7 7,4 298,1 88 37 15 97,1 40 50 1,3 8 0 29 206 14 4

Utmerkelser og rekorder[rediger | rediger kilde]

Brees har vunnet flere titler i både college og NFL, inkludert:

National Football League-rekorder[rediger | rediger kilde]

Lagrekorder med New Orleans Saints[rediger | rediger kilde]

  • Pasningsyards, karriere (68 010)[340]
  • Pasningsyards, kamp (510)[341]
  • Touchdownpasnigner, karriere (491)[340]
  • Fullførte pasnigner, karriere (6 017)[340]
  • Fullførte pasninger, kamp (39) (fire ganger[342])
  • Pasningsforsøk, karriere (8 742)[340]
  • Pasningsforsøk, kamp (60)[343]
  • Pasningsyards, sesong (5 476) (2011)[344]
  • Touchdownpasninger, sesong (46) (2011)[344]
  • Fullførte pasninger, sesong (471) (2016)[344]
  • Pasningsforsøk, sesong (673) (2016)[344]
  • Lengste pasningsspill, (98 yards) (2016)[344]
  • Prosentandel fullførte pasninger, sesong (74,4 %)[344]

Kommentatorkarriere[rediger | rediger kilde]

Etter at han pensjonerte seg fra NFL ble Brees ansatt av NCB Sports som ekspertkommentator for nettverkets dekning av Notre Dame-kamper samt på Football Night in America hvor han jobbet med hovedkommentator Mike Tirico.[345]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Brees giftet seg med kjæresten sin fra college Brittany Dudchenko i februar 2003.[346] Paret har fire barn samme; tre sønner født i januar 2009[347] oktober 2010,[348] og august 2012,[349] og en datter i august 2014.[350]

Brees annonserer Saints' draft pick under NFL Draft 2010

Brees flyttet til New Orleans ikke lenge etter orkanen Katrina.[351] Han har sener fortalt at det var tungt å flytte til en by som fremdeles slet med ødeleggelsene fra orkanen; han og Brittany ble umiddelbart forelsket i kulturen og byens "sjel".[351] De kjøpte og renoverte et hus i Uptown New Orleans, hvor de fremdeles bor.[352] Brees sa under et intervju at han mente familien hans nå var fullendt, især fordi paret ønsket seg tre gutter og en jente.[353] Alle de fire ungene ble født i New Orleans og vokser opp der.[353] Brees' fire prioriteter i livet er hans tro, familien, amerikansk fotball og filantropi; han kaller det også for hans "four F's".[14] Brees har også ett hus i San Diego.[354]

Brees er personlig kristen.[355] Han ble oppdratt som kristen, men har selv sagt at han ikke var en hengiven kristen før han ble 17, da han hadde et revnet korsbånd og lurte på hvem han var og hva hans hensikt i livet var.[15] Brees hadde også andre prøvelser senere i livet som da han skadet skulderen i 2005; han mener selv at slike skader og probleme bare har styrket hans forhold til gud.[14][356]

Den 6. juli 2010 gav Brees ut sin første bok,[18] Coming Back Stronger: Unleashing the Hidden Power of Adversity, som han skrev sammen med Chris Fabry.[357] Coming Back Stronger startet på tredjeplass på The New York Times Best Seller list for sakprosa[358][359]

Brees' mor, Mina Brees, døde 7. august 2009, 59 år gammel, etter en overdose av reseptbelagte medisiner.[14] Dødsfallet ble senere erklært et selvmord.[360] Brees fikk en kort pause fra Saints' treningsleir for "family matters".[361] I 2006 beskrev Brees sitt forhold med moren som "nonexistent" etter at han nektet å ansette henne som hans agent da han begynte i NFL.[362][363] Etter hennes død sa Brees at sitat var tre år gammelt, og at forholdet mellom de to hadde forbedret seg.[364] I sin selvbiografi som ble utgitt nesten ett år senere, skrev han at de hadde jobbet med forholdet[365] og at hun hadde sett frem til å møte hans sønn; hennes første barnebarn.

I en avstemning i april 2010 ble Brees valgt til å representeres på omslaget for EA Sports' videospill Madden NFL 11.[366]

Brees bruker trøyenummer 9 til ære for baseballspilleren Ted Williams.[367]

Brees blir noen ganger referert til som "Breesus" av Saints' tilhengere[368][369][370] eller "Cool Brees", ret kallenavn han fikk for å ha holdt seg rolig selv under høyt press da han var yngre.[24][371]

Den 10. mars 2010 ble Brees talsperson for AdvoCare International,[372] en multi-level marketing-bedrift[373] som produserer slanke- og ernæringsprodukter.

Brees besøker amerikanske soldater i Kuwait, april 2007

Brees eier flere restauranter. I mai 2015 kjøpte han 25% av "Walk-On's Bistreaux & Bar", en sportsbar med opphav i Baton Rouge. I 2019 åpnet han en Walk-On's restaurant i Midland, Texas.[374] I forhandlingene med Walk-On's sa Brees at han var interessert i å bruke noe av det han hadde lært som franchiseeier for Jimmy John's i de nye restaurantene.Han eier ni Jimmy John's, mens en tiende er per august 2019 under oppbygging.[375][376] Carl Buergler, Jimmy John's Director of Operations, spilte amerikansk fotball med Brees ved Purdue.[377]

Da Brees slo rekorden for pasningsyards i NFL sendte han en fotball og et brev til spillerne som hadde hjulpet ham på vei til milepælen.[378]

Brees bruker tidligere spiller og trener i Major League Baseball Tom House som sin Mechanics coach.[379][380]

I 2019 startet Brees et samarbeid med San Diego Surf Sports for å hjelpe unge atleter i San Diego-området.[381]

Brees var en republikaner før han ble partipolitisk uavhengig.[382] Han følger en streng diett og unngår gluten, melkeprodukter og nøtter på grunn av allergier. Han har strukturerte daglige treningsrutiner med fokus på kjernemuskulatur snarere enn tung vekttrening.[383]

Den 3. juni 2020, under protestene etter George Floyds død, fortalte Brees Yahoo! Finance at han stod ved sine utsagn fra 2016 om at kneling under nasjonalsangen var respektløst overfor flagget og USA.[384][385] Flere av hans lagkamerater og andre profesjonelle idrettsutøvere uttrykte sinne og skuffelse over uttalelsene.[385] Dagen etter postet han en beklagelse på sin personlige Instagram-konto.[384][386]

Veldedighetsarbeid[rediger | rediger kilde]

I 2010 beskrev Sports Illustrated Brees som "an athlete as adored and appreciated as any in an American city today".[387] Da Sports Illustrated valgte ham for Sportsman of the Year i 2010 var begrunnelsen "[f]or not only leading the New Orleans Saints to the first Super Bowl title in the franchise's history, but also for helping lead the city of New Orleans' rebirth after the tragedy of Hurricane Katrina". Det at han bodde i New Orleans sammen med familien istedenfor i forstadene, som mange andre spillere, har også blitt sett på som positivt av lagets tilhengere.[164][352]

Brees Dream Foundation[rediger | rediger kilde]

I 2003 stiftet Brees, sammen med sin kone Brittany, Brees Dream Foundation for å støtte kreftpasienter og kreftforskning til minne om Brittanys tante, som døde av kreft. Etter at Brees flyttet til New Orleans begynte stiftelsen også å hjelpe under gjenoppbyggingen etter orkanen Katrina. Stiftelsen støtter også programmer i San Diego i California, hvor Brees vanligvis tilbringer offseason, og West Lafayette, Indiana hvor parets gamle skole, Purdue, ligger, som Brees besøker årlig.[388]

Brees og stiftelsen har vært svært involvert i gjenoppbyggingen av New Orleans etter orkanen Katrina.[389] Drew og Brittanys Brees Dream Foundation annonserte et samarbeid[390][391] i 2007 med den internasjonale veldedigheten Operation Kids for å gjenoppbygge akademiske og idrettsfasiliteter i New Orleans. Brees sponser også Rebuilding Through Brotherhood-programmet som inviterer medlemmer av Sigma Chi til New Orleans for å bygge hus med Habitat for Humanity.[392]

I juli 2020 inngikk Brees og konen Brittany en avtale med Ochsner Health System og donerte $5 millioner gjennom Brees Dream Foundation for å hjelpe med byggingen av flere helsestasjoner i Louisiana.[393][394]

Per juli 2020 har stiftelsen donert over $35 millioner til veldedige saker verden rundt.[395]

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Brees signerer autografer i Guantanamo Bay Naval Base 29. juni 2009, med Billy Miller og Donnie Edwards.

Brees har vært med på flere USO-turer i sin karriere. Mot slutten av juni 2009 besøkte han Guantánamobukten fangeleir. Da han returnerte fra besøket sa han at fangene på Guantánamo ble behandlet ti ganger bedre enn fanger i amerikanske fengsler.[396][397][398][399]

I februar 2008 signerte Brees en kontrakt med Chili's Grill & Bar for å reklamere for kjedens nye hamburgere.[400] Kampanjen samlet inn penger for veldedighet. I juni 2008 deltok Brees i Pro Sports Team Challenge, en konkurranse for profesjonelle idrettsutøvere som samlet inn penger til veldedigheter. Brees spilte for veldedigheten Operation Kids.[401]

Den 18. februar 2007 ble Brees anerkjent av Krewe of Bacchus, en organisasjon for Mardi Gras-paraden i New Orleans, som Grand Marshal for Bacchus-paraden i 2007.[402] Brees var Bacchus XLII for paraden i 2010 den 14. februar, en uke etter Super Bowl.[403]

I juni 2010 ble Brees utpekt til co-chair for President's Council on Fitness, Sports and Nutrition av president Obama sammen med tidligere olympisk turner Dominique Dawes.[404][405]

I oktober samme år deltok Brees i en It Gets Better-video hvor han snakket ut mot mobbing etter at flere homofile tenåringer hadde begått selvmord.[406]

I april 2018 saksøkte Brees en gullsmed i San Diego. Brees og hans kone påstår at de hadde betalt $15 millioner for diamanter som en uavhengig takstmann hadde verdsatte til bare $6 millioner.[407][408] Den 21. juni 2019 fikk Brees $6 millioner fra søksmålet.[409]

I mars 2019 inngikk Brees en avtale med Brandon Landry, en av grunnleggerne av Walk-On's, om å starte en ny restaurant.[410]

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ sammen med Joe Germaine
  2. ^ Brees fullførte 69,985 % av sine pasninger i sesongen, som ble rundet opp til 70 %.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID andrewchristopherbrd[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «News at 10 P.M.». WWL-TV. 3. november 2009. «Drew also told Juan [Kincaid] that the correct pronunciation of his last name is "breece", not "breeze". He says the mispronunciation caught on in Middle school, and rather than fight it he just went with it.» 
  3. ^ Smith, Michael David (15. mars 2021). «Drew Brees joins NBC Sports». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. mars 2021. 
  4. ^ Shapiro, Michael (14. mars 2021). «Brees Retires After 20 Seasons With Chargers, Saints». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  5. ^ «NFL Career Leaders - Pass Completion Percentage». The Football Database (engelsk). Besøkt 28. januar 2022. 
  6. ^ «Highest career completion percentage» (engelsk). Besøkt 28. januar 2022.  Parameteren |Verk= støttes ikke av malen. Mente du |verk=?) (hjelp)
  7. ^ «NFL Pass Completion % Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. januar 2022. 
  8. ^ Gordon, Grant (14. mars 2021). «Saints QB Drew Brees announces retirement after 20-year career». NFL.com (engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  9. ^ Bumbaca, Chris (15. mars 2021). «Drew Brees officially joins NBC Sports as studio analyst, will also call Notre Dame football». USAToday.com (engelsk). Besøkt 19. september 2021. 
  10. ^ Machota, Jon (19. desember 2012). «Former Cowboys fan Drew Brees has 'extra motivation' this week». SportsDay (engelsk). Besøkt 10. mars 2020. 
  11. ^ Erickson, Joel A. (27. desember 2017). «'He taught me so much': Drew Brees remembers his grandfather, legendary Texas coach Ray Akins». NOLA.com (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  12. ^ Layden, Tim (16. august 1999). «Drew Brees: About Face». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  13. ^ Morale, Amos (2. desember 2014). «Drew Brees says reports about the Saints replacing him have 'absolutely no validity'». NOLA.com (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  14. ^ a b c d e Layden, Tim (2010). «Sportsman of the Year». Sports Illustrated (21 utg.). 113: 56. 
  15. ^ a b c Layden, Tim (6. desember 2010). «Sportsman Of The Year Drew Brees». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  16. ^ a b c d Cohen, Jason (20. januar 2013). «The Joy of Sacks». Texas Monthly (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  17. ^ a b Huppke, Rex . (24. april 1999). «Focused and Having Fun, Drew Brees Tries to Keep Dreams in Check» (engelsk). Purdue University Athletics. Besøkt 4. november 2019. 
  18. ^ a b c «Drew Brees Book Excerpt: 'Coming Back Stronger'» (engelsk). ABC News. 6. juli 2010. Besøkt 4. november 2019. 
  19. ^ a b «Drew Brees». NewOrleansSaints.com (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  20. ^ Duncan, Jeff (22. desember 2012). «Drew Brees' greatest influence might be his grandfather, Ray Akins». The Times-Picayune (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  21. ^ Duncan, Jeff (2. februar 2010). «Drew Brees the athlete deserves credit». The Times-Picayune (engelsk). Besøkt 4. november 2019. 
  22. ^ «Reid Brees». BaylorBears.com. 
  23. ^ a b Bishop, Greg (5. februar 2010). «Brees's Colleagues See an Amazing Athlete Within». The New York Times (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  24. ^ a b McMullen, Paul (1. september 2000). «'Cool Brees' is hot commodity». The Baltimore Sun (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  25. ^ «Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  26. ^ a b «Purdue University Athletics – Football – Profile: Drew Brees» (engelsk). Purdue University Athletics. Arkivert fra originalen 11. april 2018. Besøkt 5. november 2019. 
  27. ^ «Football State Archive». ulitexas.org (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  28. ^ «All-USA high school football». USA Today (engelsk). 9. januar 1997. Besøkt 5. november 2019. 
  29. ^ «Football All-Stars» (PDF) (engelsk). Texas High School Coaches Association. Besøkt 5. november 2019. 
  30. ^ Bohls, Kirk (19. februar 2013). «Bohls: Brees left home, but made it proud». Austin American-Statesman (engelsk). Arkivert fra originalen 23. februar 2013. Besøkt 5. november 2019. 
  31. ^ «Game Manager». Krannert Magazine (K-Online) (engelsk) (2 utg.). Purdue — Krannert School of Management. 11. 2010. Besøkt 5. november 2019. 
  32. ^ «Delta Delta Chapter of Sigma Chi Fraternity». TheSigHouse.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2015. Besøkt 5. november 2019. 
  33. ^ a b Brunt, Cliff (24. september 2008). «Purdue coach Tiller's spread offense leaves mark». USA Today (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  34. ^ «Drew's Bio». DrewBrees.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  35. ^ Layden, Tim (30. april 2001). «Hang time with his future up in the aire, Purdue's Drew Brees, like many top prospects, lived in a maddening limbo from new year's to draft day: working out for NFL teams, watching his draft status rise and fall, never knowing which pro jersey he'd wear». SI Vault (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  36. ^ «NCAA Football – Ohio State vs. Purdue». USA Today (engelsk). 28. oktober 2000. Besøkt 5. november 2019. 
  37. ^ «Big Ten Conference Index». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  38. ^ «Football Game Notes – vs. No. 4 Ohio State» (engelsk). Purdue University Athletics. 28. oktober 2013. Besøkt 5. november 2019. 
  39. ^ Miller, Travis (27. mai 2008). «Best Wins of the Tiller Era #1 Ohio State 2000». Hammer & Rails. SB Nation. Arkivert fra originalen 5. november 2019. Besøkt 12. november 2019. 
  40. ^ Trotter, Jim (8. september 2002). «Mr. Cool — Quarterback Brees has a knack for coming through in the clutch». U-T San Diego (engelsk). Arkivert fra originalen 30. april 2015. Besøkt 5. november 2019. 
  41. ^ «Purdue wins share of Big Ten title» (engelsk). ESPN. 18. november 2000. Besøkt 5. november 2019. 
  42. ^ «Year-by-Year Finalists». Davey O'Brien Foundation (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  43. ^ «Drew Brees». Maxwell Football Club (engelsk). Arkivert fra originalen 12. august 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  44. ^ «All-Time Honors Award Winners» (engelsk). NCAA. Besøkt 5. november 2019. 
  45. ^ «1999 Heisman Trophy Voting». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  46. ^ «First Team All-Americans» (engelsk). Purdue University Athletics. Arkivert fra originalen 1. mai 2018. Besøkt 5. november 2019. 
  47. ^ a b «Purdue Graduation Briefs – Brees throws touchdowns in game of life» (engelsk). purdue.edu. 27. april 2001. Besøkt 5. november 2019. 
  48. ^ «Drew Brees». Sports Illustrated (engelsk). 5. september 2013. Arkivert fra originalen 5. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  49. ^ «Purdue's Brees heads 2000 football Academic All-Americans» (engelsk). NCAA. 18. desember 2000. Arkivert fra originalen 24. september 2014. Besøkt 5. november 2019. 
  50. ^ «Media Guide – Academic All-Big Ten Honorees» (PDF) (engelsk). Purdue University Athletics. 2007. s. 51. Arkivert fra originalen (PDF) 13. august 2014. Besøkt 5. november 2019. 
  51. ^ «Conference Medal of Honor Winners» (PDF). CSTV.com (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2013. Besøkt 5. november 2019. 
  52. ^ «Three NFF Scholar-Athletes Picked In NFL Draft» (engelsk). National Football Foundation. 27. april 2001. Arkivert fra originalen 12. august 2014. Besøkt 5. november 2019. 
  53. ^ «Brees Named National College Scholar-Athlete» (engelsk). Purdue University Athletics. 1. november 2000. Besøkt 5. november 2019. 
  54. ^ «Brees Named Football Most Valuable Player». Purdue University Athletics (engelsk). 20. november 2000. Besøkt 5. november 2019. 
  55. ^ «Week 1 Cradle Of Quarterbacks Feature: Drew Brees, 1997–2000» (engelsk). Purdue University Athletics. 30. august 2010. Besøkt 7. november 2019. 
  56. ^ «NCF - Heisman Watch '99». ESPN.com (engelsk). 25. september 1999. Besøkt 7. november 2019. 
  57. ^ «Connor Halliday breaks Drew Brees' record with 89 pass attempts». SportingNews.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  58. ^ «Intercollegiate Athletics Hall of Fame». PurdueSports.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  59. ^ «The Big Ten's new trophy names and honorees». FoxNews.com (engelsk). 13. desember 2010. Besøkt 7. november 2019. 
  60. ^ «Video: 100 seconds of highlights to celebrate 100 days to football». Big Ten Network (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  61. ^ «'Big Ten Icons' Countdown Continues With Brees» (engelsk). Purdue University Athletics. 3. september 2010. Besøkt 7. november 2019. 
  62. ^ «'Big Ten Icons' to Count Down Conference's All-Time Top 50 Student-Athletes» (engelsk). Big Ten Conference. 4. mars 2010. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 7. november 2019. 
  63. ^ «Big Ten Icons – Drew Brees». BigTenIcons.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. september 2010. Besøkt 7. november 2019. 
  64. ^ «Draft Scout 2001 QB Player Ratings». DraftScout.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2020. 
  65. ^ Kiper, Mel (29. mars 2001). «Kiper's first-round draft projection» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. november 2019. 
  66. ^ a b «Trade works well as Chargers get Tomlinson, then Brees». Sports Illustrated (engelsk). 21. april 2001. Arkivert fra originalen 28. april 2001. Besøkt 7. november 2019. 
  67. ^ «2001 San Diego Chargers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  68. ^ Roesch, Wesley (20. oktober 2016). «Throwback Thursday: Chiefs defeated Drew Brees in his 1st career game». Chiefs Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 7. november 2019. 
  69. ^ «Kansas City Chiefs at San Diego Chargers – November 4th, 2001». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  70. ^ «Brees named Chargers' starting QB» (engelsk). United Press International. 19. august 2002. Besøkt 7. november 2019. 
  71. ^ «2002 San Diego Chargers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  72. ^ «Drew Brees 2002 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  73. ^ «OT Victory has Raiders on Upswing». OrlandoSentinel.com (engelsk). 29. september 2003. Besøkt 7. november 2019. 
  74. ^ Triplett, Mike (20. november 2015). «Drew Brees recalls game that saved his job, catapulted career». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  75. ^ «2003 San Diego Chargers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  76. ^ «Drew Brees 2003 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  77. ^ «2004 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  78. ^ Engel, Mac (3. januar 2019). «Looking Back: When the Chargers had two MVP caliber quarterbacks on their roster». Fort Worth Star-Telegram (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  79. ^ Sigler, John (26. desember 2019). «Drew Brees called Chargers' decision to pick new QB 'worst mistake ever'». Saints Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 15. mars 2021. 
  80. ^ «2004 San Diego Chargers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  81. ^ «Oakland Raiders at San Diego Chargers – October 31st, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  82. ^ «2004 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  83. ^ «Drew Brees 2004 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  84. ^ Acee, Kevin (7. januar 2005). «Once maligned, now divine». San Diego Union-Tribune (engelsk). U-T San Diego. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 7. november 2019. 
  85. ^ «2004 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  86. ^ «Brees beats out Fields in 'Comeback' voting». ESPN.com (engelsk). 6. januar 2005. Besøkt 7. november 2019. 
  87. ^ «Wild Card - New York Jets at San Diego Chargers - January 8th, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  88. ^ «San Diego Chargers – Players». Chargers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 7. november 2019. 
  89. ^ «San Diego Chargers at New England Patriots – October 2nd, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  90. ^ «2005 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  91. ^ «Drew Brees 2005 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  92. ^ «2005 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  93. ^ «Brees suffers torn labrum, faces four-month rehab». ESPN.com (engelsk). 2. januar 2006. Besøkt 7. november 2019. 
  94. ^ Vaccaro, Mike (2. februar 2010). «Brees, like New Orleans, had to start over». New York Post (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  95. ^ Axson, Scooby (13. juni 2014). «Dr. James Andrews on Drew Brees: 'Most remarkable comeback that I've ever treated'». SI.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  96. ^ «Drew Brees' profile – The American version». NewOrleansSaints.dk (engelsk). 25. august 2011. Besøkt 7. november 2019. 
  97. ^ «Drew Brees Contract History». Who Dat Warriors (engelsk). 15. februar 2016. Arkivert fra originalen 15. november 2019. Besøkt 7. november 2019. 
  98. ^ Ruiz, Steven (9. oktober 2018). «The Dolphins actually passed on Drew Brees twice». For The Win (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  99. ^ Kirwin, Pat (9. februar 2011). «Teams must be kicking themselves for not drafting Rodgers». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. november 2019. Besøkt 7. november 2019. 
  100. ^ Pasquarelli, Len; Clayton, John (14. mars 2006). «Vikings deal Culpepper to Miami for second-round pick». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  101. ^ Clayton, John (14. mars 2006). «Brees takes money, runs to Saints». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  102. ^ Dedaj, Paulina (22. juli 2021). «Alabama's Nick Saban says he left Dolphins after Drew Brees' failed physical». FoxSports.com (engelsk). Besøkt 2. august 2021. 
  103. ^ «2006 New Orleans Saints Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  104. ^ «New Orleans Saints at Tampa Bay Buccaneers – November 5th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  105. ^ «2006 NFL Week 9 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  106. ^ «Cincinnati Bengals at New Orleans Saints – November 19th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  107. ^ «New Orleans Saints at Dallas Cowboys – December 10th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  108. ^ «2006 NFL Week 14 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  109. ^ «Drew Brees 2006 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  110. ^ «2006 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  111. ^ «2006 NFL All-Pros». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  112. ^ «MVP Winners: 2001-2010». NFL MVP Voting (engelsk). 2. november 2011. Besøkt 7. november 2019. 
  113. ^ «Walter Payton NFL Man of the Year». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  114. ^ «Divisional Round – Philadelphia Eagles at New Orleans Saints – January 13th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  115. ^ «Brees dislocates non-throwing elbow in Pro Bowl». ESPN.com (engelsk). 11. februar 2007. Besøkt 7. november 2019. 
  116. ^ «Manning, Colts Rout Saints 41-10». Oklahoman.com (engelsk). 7. september 2007. Besøkt 7. november 2019. 
  117. ^ «New Orleans Saints at Tampa Bay Buccaneers - September 16th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  118. ^ Newberry, Paul. «'This is a tough one': Monday night football: Titans 31, Saints 14». Arizona Daily Star (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 7. november 2019. 
  119. ^ «New Orleans Saints at San Francisco 49ers – October 28th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  120. ^ «2007 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  121. ^ «Saints Get Back to .500». Oklahoman.com (engelsk). 5. november 2007. Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 7. november 2019. 
  122. ^ «Arizona Cardinals at New Orleans Saints – December 16th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  123. ^ «2007 NFL Week 15 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  124. ^ «Drew Brees 2007 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  125. ^ «NFL Passes Completed Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  126. ^ «2007 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  127. ^ «Brees finishes 15 yards shy of Marino's mark». The Spokesman-Review (engelsk). 29. desember 2008. Besøkt 7. november 2019. 
  128. ^ «Oakland Raiders at New Orleans Saints – October 12th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  129. ^ «2008 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  130. ^ «San Diego Chargers at New Orleans Saints – October 26th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  131. ^ «2008 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  132. ^ «Green Bay Packers at New Orleans Saints – November 24th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  133. ^ «2008 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  134. ^ «Drew Brees 2008 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  135. ^ «NFL Passing Yards Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  136. ^ «Kasay helps Panthers solidify NFC's No. 2 seed with win over Saints». NFL.com (engelsk). 28. desember 2008. Arkivert fra originalen 6. mars 2009. Besøkt 7. november 2019. 
  137. ^ «Saints QB Brees is AP Offensive Player of Year». DeseretNews.com (engelsk). 6. januar 2009. Besøkt 7. november 2019. 
  138. ^ «2008 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  139. ^ Triplett, Mike (16. april 2011). «New Orleans Saints quarterback Drew Brees proud of his stand against the NFL». NOLA.com (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  140. ^ Pelissero, Tom (18. mars 2014). «Three candidates emerge in race for NFLPA president». USA Today (engelsk). Besøkt 7. november 2019. 
  141. ^ Pelissero, Tom (19. mars 2014). «Brees steps down from NFLPA committee» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. november 2019. 
  142. ^ «Brees, Saints kicked off historic season vs. Lions». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 8. november 2019. 
  143. ^ «2009 NFL Week 1 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  144. ^ «New Orleans Saints at Philadelphia Eagles – September 20th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  145. ^ Guee, Joe (25. september 2009). «It won't be a Brees, but a Billstampede will cool off the Saints». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  146. ^ «New York Giants at New Orleans Saints – October 18th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  147. ^ «2009 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  148. ^ Allee-Walsh, Brian (26. oktober 2009). «Saints still perfect after thrilling comeback win over Dolphins». NOLA.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  149. ^ «Atlanta Falcons at New Orleans Saints – November 2nd, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  150. ^ «Carolina Panthers at New Orleans Saints – November 8th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  151. ^ Duncan, Jeff (17. september 2017). «Remembering Patriots-Saints in 2009 when Drew Brees authored the best passing performance in modern NFL history». NOLA.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  152. ^ «New England Patriots at New Orleans Saints – November 30th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  153. ^ «2009 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  154. ^ «Dallas Cowboys at New Orleans Saints – December 19th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  155. ^ «New Orleans Saints at Carolina Panthers - January 3rd, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  156. ^ «2009 New Orleans Saints Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  157. ^ Aymond, Brady (20. januar 2010). «Savior Saint». The Advertiser (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mars 2012. Besøkt 8. november 2019. 
  158. ^ «2009 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  159. ^ «Bert Bell Award (Player of the Year) Winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  160. ^ Martel, Brett (31. desember 2009). «Like Williams, Brees prefers to play for record» (engelsk). Seattle Times. Arkivert fra originalen 13. mars 2017. Besøkt 8. november 2019. 
  161. ^ «Record & Fact Book». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2008. Besøkt 8. november 2019. 
  162. ^ a b c Jenkins, Lee (2010). «For You, New Orleans». Sports Illustrated (engelsk) (7 utg.). 112: 30. Besøkt 8. november 2019. 
  163. ^ Bell, Jarrett (7. februar 2010). «Saints stump Colts 31–17 to win franchise's first Super Bowl tittel». USA Today (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  164. ^ a b «SI's 2010 Sportsman of the Year: New Orleans Saints' Drew Brees». Sports Illustrated (engelsk). 30. november 2010. Besøkt 8. november 2019. 
  165. ^ «Minnesota Vikings at New Orleans Saints - September 9th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  166. ^ «Atlanta Falcons at New Orleans Saints - September 26th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  167. ^ «Seattle Seahawks at New Orleans Saints - November 21st, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  168. ^ Booth, Tim (17. januar 2014). «Lynch, Seahawks run past Saints». Citizen Times (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  169. ^ «Wild Card – New Orleans Saints at Seattle Seahawks – January 8th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  170. ^ Thorman, Joel (28. desember 2010). «2011 NFL Pro Bowl: NFC Ties Scoring Record In 55-41 Win». SBNation.com (engelsk). Besøkt 8. november 2019. 
  171. ^ «NFL Network series ranks the 100 best players of 2011». NFL.com (engelsk). 21. mars 2011. Besøkt 8. november 2019. 
  172. ^ «Top 100: Drew Brees». NewOrleansSaints.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mars 2018. Besøkt 8. november 2019. 
  173. ^ «NFL Triple Crown winners» (engelsk). NFL. 7. juni 2014. Besøkt 9. november 2019. 
  174. ^ «Drew Brees sets single-season passing record as Saints clinch NFC South» (engelsk). ESPN. 26. desember 2011. Besøkt 9. november 2019. 
  175. ^ «Chicago Bears at New Orleans Saints – September 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  176. ^ «Indianapolis Colts at New Orleans Saints – October 23rd, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  177. ^ «2011 NFL Week 7 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  178. ^ «New York Giants at New Orleans Saints – November 28th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  179. ^ «2011 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  180. ^ «Detroit Lions at New Orleans Saints – December 4th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  181. ^ «New Orleans Saints at Minnesota Vikings – December 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  182. ^ «400+ pass yds, 5+ TD, 80% comp». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  183. ^ drewbrees (26. desember 2011). «Thanks to @DanMarino for his class and support during this run. It is an honor to attempt to follow the example he set for us all» (Tweet). 
  184. ^ Duncan, Jeff (30. desember 2011). «Records keep piling up for the New Orleans Saints: First-and-10». The Times-Picayune (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  185. ^ «2011 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  186. ^ Smith, Michael David (1. januar 2012). «Drew Brees, Tom Brady, Matthew Stafford all top 5,000 yards». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  187. ^ «NFL Single-Season Passing Yards per Game Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  188. ^ Cacciola, Scott (13. desember 2011). «The NFL's Mount Passmore». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  189. ^ «Peyton Manning sets mark for passing yards in season». NFL.com (engelsk). 29. desember 2013. Besøkt 9. november 2019. 
  190. ^ «Wild Card – Detroit Lions at New Orleans Saints – January 7th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  191. ^ Branch, John (14. januar 2012). «49ers Beat Saints in a Shootout». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  192. ^ «Divisional Round – New Orleans Saints at San Francisco 49ers – January 14th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  193. ^ «2011 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  194. ^ «'The Top 100: Players of 2012': Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  195. ^ Mortensen, Chris (13. juli 2012). «Sources: Drew Brees, Saints agree». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  196. ^ «Washington Redskins at New Orleans Saints - September 9th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  197. ^ «New Orleans Saints at Green Bay Packers - September 30th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  198. ^ «'NFL Films Presents': Brees breaks Unitas' record» (engelsk). NFL. 24. november 2012. Besøkt 9. november 2019. 
  199. ^ Copeland, Kareem (3. oktober 2012). «Sean Payton, Joe Vitt allowed to attend Saints game» (engelsk). NFL. Arkivert fra originalen 6. oktober 2012. Besøkt 9. november 2019. 
  200. ^ «San Diego Chargers at New Orleans Saints – October 7th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  201. ^ «2012 NFL Week 5 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  202. ^ a b «2012 New Orleans Saints Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  203. ^ «Falcons pick off Brees 5 times, beat Saints 23–13». CNN (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2013. Besøkt 9. november 2019. 
  204. ^ «Underpowered In NY: Giants, Wilson Pound Mistake-Prone Saints 52-27». New Orleans Pro Football (engelsk). 9. desember 2012. Arkivert fra originalen 17. august 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  205. ^ Raborn, Tyler (18. mars 2013). «New Orleans Saints: The 2012 Defense Broke a Record and the Bank». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  206. ^ «Drew Brees replacing injured RG3 on NFC's Pro Bowl roster». National Football League (engelsk). 9. januar 2013. Besøkt 9. november 2019. 
  207. ^ «2012 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  208. ^ «'Top 100 Players of 2013': Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  209. ^ «Atlanta Falcons at New Orleans Saints - September 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  210. ^ «Miami Dolphins at New Orleans Saints – September 30th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  211. ^ «2013 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  212. ^ «Dallas Cowboys at New Orleans Saints – November 10th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  213. ^ «2013 NFL Week 10 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  214. ^ McGarry, Tim (8. desember 2013). «Drew Brees joins the 50,000-yard club». USA Today (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  215. ^ «Carolina Panthers at New Orleans Saints – December 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  216. ^ «Tampa Bay Buccaneers at New Orleans Saints – December 29th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  217. ^ «2013 NFL Week 17 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  218. ^ Gantt, Darin (8. desember 2013). «Sunday night wrap-up: Brees joins select company» (engelsk). NBC Sports. Besøkt 9. november 2019. 
  219. ^ «2013 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  220. ^ «NFL 2013 Playoff Schedule». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  221. ^ «'Top 100 Players of 2014': Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  222. ^ King, Peter (4. januar 2016). «An Aging Star, A Lost Season». SI.com (engelsk). Time Inc. Besøkt 9. november 2019. 
  223. ^ «Payton promises change after Saints go 7-9». USA Today (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  224. ^ «New Orleans Saints at Atlanta Falcons – September 7th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  225. ^ «New Orleans Saints at Cleveland Browns – September 14th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  226. ^ Triplett, Mike (15. september 2014). «Colston shut out; Brees passes Elway». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  227. ^ «NFL Career Pass Completion % Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 9. november 2019. 
  228. ^ «New Orleans Saints at Pittsburgh Steelers – November 30th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  229. ^ «2014 NFL Week 13 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  230. ^ Terrell, Katherine (15. desember 2014). «Drew Brees extends records in near-perfect game vs. Chicago». The Times-Picayune (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  231. ^ Smith, Michael David (30. desember 2014). «Brees, Roethlisberger have NFL’s first tie for passing yardage lead». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  232. ^ «2014 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  233. ^ «'Top 100 Players of 2015': No. 30 Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  234. ^ Giardina, A. J. (5. oktober 2015). «Drew Brees and C.J. Spiller help Saints win a thriller in OT against Dallas». WLOX (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  235. ^ «Dallas Cowboys at New Orleans Saints – October 4th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  236. ^ «2015 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  237. ^ Erickson, Joel (11. oktober 2015). «'This rarely happens': Saints quarterback Drew Brees joins elite 400 club in unforgettable fashion». NOLA.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  238. ^ Woodbery, Evan (4. oktober 2015). «Saints-Cowboys recap». NOLA.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  239. ^ Busbee, Jay (5. oktober 2015). «Drew Brees wins game with 400th career touchdown». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 9. november 2019. 
  240. ^ Chase, Chris (4. oktober 2015). «Saints set record with overtime win over Cowboys». USA Today (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  241. ^ Triplett, Mike; Graziano, Dan (1. november 2015). «Drew Brees ties NFL mark with 7 TDs; Eli Manning top 10 all-time in TDs». ESPN (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  242. ^ Dubin, Jared (1. november 2015). «Drew Brees ties NFL record with seven TD passes against Giants» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 9. november 2019. 
  243. ^ «500-yard NFL passers in a game». Newsday (engelsk). 30. september 2019. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 9. november 2019. 
  244. ^ «2015 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  245. ^ «New Orleans Saints at Houston Texans – November 29th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  246. ^ «Drew Brees passes Dan Marino for fourth all-time in TD passes». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  247. ^ Dabe, Christopher (22. desember 2015). «Drew Brees sets NFL record with 94th career 300-yard passing game». NOLA.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  248. ^ «Brees sharp despite foot injury, Saints beat Jaguars 38–27». ESPN.com (engelsk). 27. desember 2015. Besøkt 9. november 2019. 
  249. ^ Dabe, Christopher (4. januar 2016). «Drew Brees ends season as NFL passing leader for a record sixth time». NOLA.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  250. ^ «Saints await Payton's plans after second straight 7-9 record». USA Today (engelsk). 5. januar 2016. Besøkt 9. november 2019. 
  251. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 30 Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. november 2019. 
  252. ^ a b c «Raiders withstand Drew Brees' monster game to win thriller». FoxSports.com (engelsk). 11. september 2016. Besøkt 10. november 2019. 
  253. ^ a b Dabe, Christopher (16. oktober 2016). «Drew Brees tops Peyton Manning for most 400-yard games, and other key numbers from Sunday». NOLA.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  254. ^ Triplett, Mike (18. september 2016). «Drew Brees moves to third in career passing yards in loss to Giants». ESPN (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  255. ^ «Carolina Panthers at New Orleans Saints – October 16th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  256. ^ «Drew Brees sets NFL record with 15th 400-yard passing game». ESPN.com (engelsk). 16. oktober 2016. Besøkt 10. november 2019. 
  257. ^ «Saints' Drew Brees Becomes First With 100 300-Yard Passing Games». TodaysPigskin.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2017. Besøkt 10. november 2019. 
  258. ^ «Drew Brees becomes first player with 100 games of 300 passing yards». NewOrleansSaints.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  259. ^ «Most seasons 35+ pass TD career». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  260. ^ «NFL Single-Season Passing Touchdowns Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  261. ^ «Drew Brees Has More 5,000-Yard Seasons Than All Other QBs in History Combined». Bleacher Report (engelsk). 2. januar 2017. Besøkt 10. november 2019. 
  262. ^ Drummond, K.D. (4. juli 2017). «Game by Game: Getting Saints' Brees to NFL's career completion record». Saints Wire (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  263. ^ «2016 NFL Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 10. november 2019. 
  264. ^ Triplett, Mike (1. januar 2017). «Saints stuck in 7-9 rut but have faith 2017 will be better». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  265. ^ «2016 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  266. ^ «'Top 100 Players of 2017': No. 16 Drew Brees». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  267. ^ «Vikings offense erupts in 29-19 win over New Orleans». FOX Sports (engelsk). 12. september 2017. Besøkt 10. november 2019. 
  268. ^ «New England Patriots at New Orleans Saints – September 17th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  269. ^ «New Orleans Saints at Buffalo Bills – November 12th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  270. ^ Erickson, Joel (3. desember 2017). «Drew Brees passes Peyton Manning, moves into second place on career completions list». The Advocate (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  271. ^ «NFL announces 2018 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 19. desember 2017. Besøkt 10. november 2019. 
  272. ^ Brown, Nick (24. desember 2017). «Drew Brees Makes NFL History With Incredible Career Milestone». 12up.com (engelsk). Arkivert fra originalen 18. august 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  273. ^ «Drew Brees reaches milestone of 70,000 passing yards» (engelsk). NFL. 24. desember 2017. Besøkt 10. november 2019. 
  274. ^ Morale III, Amos (31. desember 2017). «Drew Brees posts highest completion percentage in NFL history». NOLA.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  275. ^ a b «Drew Brees Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  276. ^ «2017 New Orleans Saints Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  277. ^ «Wild Card – Carolina Panthers at New Orleans Saints – January 7th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  278. ^ «Divisional Round – New Orleans Saints at Minnesota Vikings – January 14th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  279. ^ Horner, Scott (14. januar 2018). «Vikings beat Saints, Drew Brees on the most bonkers game-ending play». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  280. ^ «'Top 100 Players of 2018': New Orleans Saints quarterback Drew Brees | No. 8». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  281. ^ Sessler, Marc (13. mars 2018). «Drew Brees, Saints agree on two-year, $50 million deal». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  282. ^ Duncan, Jeff (9. september 2018). «Nobody saw this coming: Saints dealt worst opening loss of Payton-Brees era». ChatSports.com (engelsk). The Times-Picayune. Besøkt 10. november 2019. 
  283. ^ «Brees Breaks Favre's Record for Completions». The New York Times (engelsk). 23. september 2018. Arkivert fra originalen 24. september 2018. Besøkt 10. november 2019. 
  284. ^ Bergman, Jeremy (26. september 2018). «Big Ben, Drew Brees among NFL Players of the Week. On October 8th, Bree's broke the record for most passing yards in NFL history.». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  285. ^ Davis, Nate (9. oktober 2018). «Drew Brees overtakes Peyton Manning to become NFL's career passing leader as Saints crush Redskins». USA Today (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  286. ^ Maya, Adam (10. oktober 2018). «Drew Brees, Isaiah Crowell among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  287. ^ Hendrix, John (21. oktober 2019). «Drew Brees becomes 3rd quarterback to beat all 32 NFL teams». Canal Street Chronicles (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  288. ^ Bell, Jarrett (21. oktober 2018). «Saints QB Drew Brees throws 500th career TD pass». USA Today (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  289. ^ «New Orleans Saints at Minnesota Vikings – October 28th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  290. ^ Martel, Brett (4. november 2018). «Drew Brees, Saints hand Rams first loss of the season». BostonGlobe.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  291. ^ Kay, Joe (12. november 2018). «Brees passes Favre with 3 TDs, Saints crush Bengals 51–14» (engelsk). AP News. Besøkt 10. november 2019. 
  292. ^ «Drew Brees named NFC Offensive Player of the Month for November». NewOrleansSaints.com (engelsk). 29. november 2018. Besøkt 10. november 2019. 
  293. ^ «Saints QB Brees: I'm still green». USA Today (engelsk). 27. juli 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  294. ^ Jones, Mike (23. desember 2018). «Saints clinch top seed in NFC, dent Steelers' playoff odds». USA Today (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  295. ^ «Drew Brees breaks own completion percentage record». NewOrleansSaints.com (engelsk). 30. desember 2018. Besøkt 10. november 2019. 
  296. ^ Partsch, Raymond (30. desember 2018). «Saints choose rest over records». IberiaNet.com (engelsk). The Daily Iberian. Arkivert fra originalen 10. november 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  297. ^ «2018 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  298. ^ Zucker, Joseph. «Drew Brees Lifts Saints to NFC Championship with Win vs. Nick Foles, Eagles». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  299. ^ «Saints rally past Eagles 20-14, will host NFC title game». ESPN.com (engelsk). 14. januar 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  300. ^ Silverman, Steve (22. januar 2019). «Rams, Patriots Overtime Victories Make Championship Sunday One For The Ages». Forbes (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  301. ^ Kirshner, Alex (20. januar 2019). «Missed pass interference on Rams probably cost Saints a Super Bowl spot». SBNation.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  302. ^ Abdeldaiem, Alaa (20. januar 2019). «Drew Brees throws TD to 15th different receiver this season». SI.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  303. ^ Kasabian, Paul (2. februar 2019). «NFL MVP 2018-19: Award Winner, Voting Results and Twitter Reaction». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  304. ^ «2019 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. april 2022. 
  305. ^ «Lutz's 58-yard field goal lifts Saints over Texans, 30-28». ESPN.com (engelsk). 9. september 2019. Besøkt 10. november 2019. 
  306. ^ «Saints' Drew Brees suffers right hand injury vs. Rams». NFL.com (engelsk). 15. september 2019. Besøkt 30. april 2022. 
  307. ^ Patra, Kevin (16. september 2019). «Drew Brees to have surgery on torn right thumb». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  308. ^ Gordon, Grant (26. oktober 2019). «Drew Brees (thumb) set to start against Cardinals». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  309. ^ Triplett, Mike (27. oktober 2019). «Brees throws for 3 TDs in return as Saints roll». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  310. ^ «Garoppolo's 4 TD passes help 49ers top Saints, 48-46». ESPN.com (engelsk). 8. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  311. ^ DeArdo, Bryan (16. desember 2019). «Saints' Drew Brees sets two NFL records in blowout win on 'Monday Night Football'». CBS Sports (engelsk). Besøkt 17. desember 2019. 
  312. ^ «Brees sets NFL all-time TD mark as Saints crush Colts 34-7». ESPN.com (engelsk). 16. desember 2019. Besøkt 23. desember 2019. 
  313. ^ Heifetz, Danny (17. desember 2019). «Drew Brees Is Your New Touchdown King, and the Saints Look Scary As Hell». The Ringer (engelsk). Besøkt 17. desember 2019. 
  314. ^ «Drew Brees 2019 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. januar 2020. 
  315. ^ «NFL Pass Completion % Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. januar 2020. 
  316. ^ «Cook, Vikings upend Saints 26-20 in OT in NFC playoffs». ESPN.com (engelsk). 5. januar 2020. Besøkt 12. januar 2020. 
  317. ^ Armstrong, Megan (26. januar 2020). «Russell Wilson Gives Drew Brees His Starting Spot in 2020 NFL Pro Bowl». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 30. april 2022. 
  318. ^ «2020 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. april 2022. 
  319. ^ Patra, Kevin (17. mars 2020). «Drew Brees agrees to 2-year, $50M deal with Saints». NFL.com (engelsk). Besøkt 22. mars 2020. 
  320. ^ Triplett, Mike (13. september 2020). «Drew Brees sets record for career pass attempts in New Orleans Saints' win». ESPN.com (engelsk). Besøkt 20. september 2020. 
  321. ^ «Drew Brees to miss at least three games after New Orleans Saints put him on IR». Los Angeles Times (engelsk). 21. november 2020. Besøkt 30. april 2022. 
  322. ^ Shannon, Sam (15. november 2020). «Game recap - Drew Brees leaves with rib injury; New Orleans Saints defeat San Francisco 49ers 27-13». NewOrleansSaints.com (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  323. ^ Middlehurst-Schwartz, Michael (15. november 2020). «Drew Brees leaves Saints' win vs. 49ers, Jameis Winston steps in at QB». USA Today (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  324. ^ Shook, Nick (16. november 2020). «Saints QB Drew Brees dealing with multiple broken ribs, lung issue». NFL.com (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  325. ^ Werder, Ed (16. november 2020). «Source: Brees has fractured ribs, collapsed lung». ESPN.com (engelsk). Besøkt 18. november 2020. 
  326. ^ Shook, Nick (20. november 2020). «Saints place Drew Brees (ribs) on injured reserve, QB will miss at least next three games». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. november 2020. 
  327. ^ «New Orleans Saints announce roster moves». NewOrleansSaints.com (engelsk). 19. desember 2020. Besøkt 4. februar 2021. 
  328. ^ «Drew Brees breaks Anthony Calvillo record». The Canadian (engelsk). 21. desember 2020. Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 27. november 2021. 
  329. ^ «Kansas City Chiefs at New Orleans Saints - December 20th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. desember 2020. 
  330. ^ «Minnesota Vikings at New Orleans Saints - December 25th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2021. 
  331. ^ «Drew Brees 2020 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  332. ^ «Wild Card - Chicago Bears at New Orleans Saints - January 10th, 2021». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  333. ^ Dajani, Jordan; Benjamin, Cody (18. januar 2021). «Saints vs. Buccaneers score: Tom Brady advances to NFC Championship as Drew Brees' turnovers sink New Orleans». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  334. ^ Scott, Jelani (5. februar 2021). «Saints renegotiate QB Drew Brees' contract, free up cap space in 2021». NFL.com (engelsk). Besøkt 7. februar 2021. 
  335. ^ Triplett, Mike (14. mars 2021). «New Orleans Saints QB Drew Brees Announces Retirement After 20 Seasons». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  336. ^ Alper, Josh (11. juni 2021). «Drew Brees officially goes on reserve/retired list». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 22. juni 2021. 
  337. ^ «NFL Passing Touchdowns Single Game Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  338. ^ Shapiro, Michael (30. desember 2018). «Drew Brees breaks his own completion percentage record». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  339. ^ «Most 5000 Yard Passing Seasons». StatMuse (engelsk). Besøkt 23. februar 2024. 
  340. ^ a b c d «New Orleans Saints Career Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  341. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn singlegame
  342. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn passcompletions
  343. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn attempts
  344. ^ a b c d e f «New Orleans Saints Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2022. 
  345. ^ Bumbaca, Chris (15. mars 2021). «Drew Brees officially joins NBC Sports as studio analyst, will also call Notre Dame football». USA Today (engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  346. ^ Wickersham, Seth (16. oktober 2002). «Secrets of the Ya-Ya Brotherhood». ESPN The Magazine (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  347. ^ «Saints QB enjoys life as new dad». SportingNews.com (engelsk). 10. september 2012. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 10. november 2019. 
  348. ^ «Drew Brees Welcomes Son Bowen Christopher». People (engelsk). 20. oktober 2010. Besøkt 10. november 2019. 
  349. ^ Tatum, Doug (16. august 2012). «Drew, Brittany Brees announce birth of their third son, Callen Christian Brees». NOLA (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  350. ^ Rousseau, Randi (26. august 2014). «Drew Brees welcomes baby girl, posts photo of daughter to social media» (engelsk). WDSU. Arkivert fra originalen 27. august 2014. Besøkt 11. november 2019. 
  351. ^ a b Newman, E (2006). «Drew Brees». Sports Illustrated (10 utg.). 105: 34. Besøkt 25. februar 2015. 
  352. ^ a b Duncan, Jeff (30. mai 2013). «Some New Orleans Saints can't resist lure of life in the big city». The Times-Picayune (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  353. ^ a b Holder, Larry (26. august 2014). «New Orleans Saints' Drew Brees Announces Birth of fourth child, the family's first girl». NOLA (engelsk). The Times Picayune. Besøkt 11. november 2019. 
  354. ^ Lynch, Kevin (11. januar 2012). «49ers connection to Brees and Darren Sproles». San Francisco Chronicle (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2012. Besøkt 11. november 2019. 
  355. ^ Romano, Jason (6. desember 2017). «Saints' Drew Brees accepted Christ in high school on his 17th birthday». Sports Spectrum (engelsk). Besøkt 30. juli 2020. 
  356. ^ «Drew Brees: The Saint of New Orleans». The Christian Broadcasting Network (engelsk). 24. april 2012. Besøkt 11. november 2019. 
  357. ^ Brees, Drew; Fabry, Chris (2010). Coming Back Stronger: Unleashing the Hidden Power of Adversity. Tyndale House Publishers. ISBN 978-1-4143-3943-6. 
  358. ^ «Hardcover Nonfiction» (engelsk). New York Times. 25. juli 2010. Besøkt 11. november 2019. 
  359. ^ «Drew Brees' book will debut at No. 3 on the New York Times best sellers list». NOLA.com (engelsk). The Times-Picayune. 16. juli 2010. Besøkt 11. november 2019. 
  360. ^ «Mina Brees’ death ruled suicide». Statesman.com (engelsk). 16. november 2009. Arkivert fra originalen 16. november 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  361. ^ Herrera, Tom (9. august 2009). «Drew Brees' Mother Dies, Saints QB Excused From Training Camp». NFL.Fanhouse.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  362. ^ «Brees wants no part of mom's campaign in Texas». ESPN.com (engelsk). 31. oktober 2006. Besøkt 11. november 2019. 
  363. ^ «Drew Brees mother dies in Colorado» (engelsk). 10. august 2009. Arkivert fra originalen 13. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  364. ^ Cole, Jason. «Mom’s death makes Brees blink, but focus remains». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  365. ^ «Brees hopes memoir will help inspire others who face adversity» (engelsk). NFL. 6. juli 2010. Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  366. ^ «Fans pick Brees for cover of Madden 11 game». ESPN.com (engelsk). 22. april 2010. Besøkt 11. november 2019. 
  367. ^ Mallozzi, Vincent M. (29. januar 2011). «30 Seconds with Saints Quarterback Drew Brees». New York Times (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  368. ^ Leonard, Tod (30. november 2009). «Brees a godsend for Saints». San Diego Union-Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  369. ^ Langenhennig, Susan (30. november 2009). «New Orleans Saints fans get creative: What Who Dats are wearing». Times-Picayune (engelsk). Arkivert fra originalen 3. desember 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  370. ^ Duncan, Jeff (2. november 2009). «Breesus' is the reason for potentially perfect season». Times-Picayune (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  371. ^ Broder, John (10. juli 2012). «'Cool Brees' ignited Purdue, but can he generate enough heat to burn up the NFL?» (engelsk). ESPN. Besøkt 11. november 2019. 
  372. ^ «AdvoCare and NFL World Champion Drew Brees Take Relationship to the Next Level» (engelsk). AdvoCare. 10. mars 2010. Arkivert fra originalen 4. desember 2010. Besøkt 11. november 2019. 
  373. ^ «AdvoCare Policies, Procedures, and the Compensation Plan» (PDF). advocare.com (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2011. Besøkt 11. november 2019. 
  374. ^ Lopez, Rich (10. mai 2019). «NFL QB Drew Brees breaks ground on Midland restaurant location». Midland Reporter-Telegram (engelsk). Arkivert fra originalen 10. mai 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  375. ^ Kaiser, Tom (25. august 2016). «Saints QB Drew Brees suits up for his next franchise gig» (engelsk). Franchise Times. Besøkt 11. november 2019. 
  376. ^ Driscoll, Kelsey (20. august 2019). «Jimmy John's and superfan-turned-franchisee Drew Brees want to buy you a house – seriously». AOL.com (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  377. ^ Dabe, Christopher (10. juni 2014). «Drew Brees plans to open several more Jimmy John's sandwich shops in New Orleans region, magazine reports». NOLA.com (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  378. ^ Schwartz, Nick (14. desember 2018). «Drew Brees sends classy gift to teammates who helped him break NFL record». USA Today (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  379. ^ Breer, Albert (5. august 2019). «Drew Brees, at 40, Is Looking To Get Better». SI.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  380. ^ McKenna, Henry (22. august 2019). «Don't call them gurus: How private QB coaches are changing football». For The Win (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  381. ^ Rubin, Gideon (2. august 2019). «San Diego Surf Sports partnership with NFL star Drew Brees portends expansive role for storied soccer club». Rancho Santa Fe Review (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  382. ^ «Drew Christopher Brees's Louisiana Voter Registration». VoterRecords.com (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  383. ^ Reimer, Alex (17. desember 2019). «Drew Brees Is Latest NFL Quarterback To Redefine What’s Possible At 40 Years Old». Forbes (engelsk). Besøkt 11. mai 2020. 
  384. ^ a b Just, Amie (4. juni 2020). «Drew Brees apologizes for national anthem protest comments: 'I ask for your forgiveness'». NOLA.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2020. 
  385. ^ a b Just, Amie (3. juni 2020). «Drew Brees slammed after he says 'he'll never agree with' protests during anthem». NOLA.com (engelsk). Besøkt 7. juni 2020. 
  386. ^ «Drew Brees på Instagram». Instagram (engelsk). 4. juni 2020. Besøkt 7. juni 2020. 
  387. ^ King, Peter (18. januar 2010). «The Heart Of New Orleans». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  388. ^ Schmidt, Jake (28. juni 2013). «Drew Brees' foundation makes donation to Purdue organization» (engelsk). Purdue Exponent. Arkivert fra originalen 16. november 2018. Besøkt 11. november 2019. 
  389. ^ «Brees has New Orleans howling». ESPN.com (engelsk). 14. januar 2007. Besøkt 11. november 2019. 
  390. ^ «A Saint in the City: No Off-Season as Brees Helps New Orleans Rebuild». The New York Times (engelsk). 13. mai 2007. Besøkt 11. november 2019. 
  391. ^ Corbett, Jim (6. juli 2007). «Brees Becomes Patron Saint of New Orleans». USA Today (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  392. ^ «Rebuilding Through Brotherhood». DrewBrees.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2018. Besøkt 11. november 2019. 
  393. ^ «Drew Brees' Instagram» (engelsk). Besøkt 29. juli 2020 – via Instagram. 
  394. ^ Canova, Daniel (28. juli 2020). «Saints' Drew Brees donating $5M to help build healthcare centers in Louisiana» (engelsk). Fox News. Besøkt 29. juli 2020. 
  395. ^ «The Brees Dream Foundation» (engelsk). Besøkt 30. juli 2020. 
  396. ^ «Transcript of Drew Brees Interview: Scott and BR Interview with Drew Brees On Guantanamo Bay» (engelsk). Sports Radio. 9. juli 2009. Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  397. ^ Duncan, Jeff (30. juli 2009). «Drew Brees raises eyebrows with comments about Guantanamo Bay» (engelsk). NOLA. Arkivert fra originalen 30. juli 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  398. ^ Weir, Tom (10. juli 2009). «Drew Brees weighs in on his trip to Gitmo». USA Today (engelsk). Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  399. ^ «Guantanamo Bay inmates are having a grand time, says Drew Brees» (engelsk). Yahoo News/Yahoo Sports. 30. juli 2009. Arkivert fra originalen 3. august 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  400. ^ Kirschenbaum, Jill (31. januar 2008). «Great Moments in Marketing: Drew Brees». WSJ (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  401. ^ «Operation Kids: Until Every Child Is OK». Operationkids.com (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  402. ^ Krupa, Michelle (12. desember 2009). «New Orleans Saints quarterback Drew Brees to reign as Bacchus during 2009 Carnival». NOLA.com (engelsk). Times-Picayune. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 11. november 2019. 
  403. ^ Lapointe, Joe (23. januar 2010). «Thriving Saints Helped New Orleans Revive After Hurricane Katrina». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  404. ^ Oldenburg, Ann (24. juni 2010). «Michelle Obama jumps rope, emphasizes nutrition». USAToday.COM (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  405. ^ «First Lady Launches President's Council on Fitness, Sports and Nutrition». WhiteHouse.gov (engelsk). 23. juni 2010. Arkivert fra originalen 26. juni 2010. Besøkt 11. november 2019. 
  406. ^ Florio, Mike (16. oktober 2010). «Drew Brees stands up to bullies». ProFootballTalk.NBCSports.com (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  407. ^ «Saints QB Drew Brees sues over millions spent at San Diego jewelry store». CBS8.com (engelsk). 3. april 2018. Arkivert fra originalen 15. februar 2019. Besøkt 11. november 2019. 
  408. ^ Hoffower, Hillary (29. juni 2018). «Drew Brees is suing a jeweler for $9 million, saying he was overcharged by millions for diamonds». Business Insider (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  409. ^ Stimson, Brie (22. juni 2019). «NFL QB Drew Brees awarded $6M in diamond fraud lawsuit». Fox News (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 
  410. ^ Duchman, Holly (13. mars 2019). «Walk-On's founder Brandon Landry, Drew Brees to launch new restaurant brand». Greater Baton Rouge Business Report (engelsk). Besøkt 11. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drew_Brees&oldid=24318747»