Hjernerystelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjernerystelse
(commotio cerebri)
Hjernerystelse (commotio cerebri)
Hurtig deselerasjon kan påføre rotasjonskrefter i hjernen, særlig i mesencephalon og diencephalon.
ICD-10-kodeS06.0
ICD-9-kode850
ICPC-2N79
MedlinePlus000799
eMedicineaaem/123 
MeSHD001924

Hjernerystelse (commotio cerebri) en den vanligste typen hodeskader. Skaden blir definert som en forbigående hodeskade med tap av hjernefunksjoner, og kan forårsake ulike fysiske, kognitive og følelsesmessige symptomer. Tilstanden utløses av at hjernen rystes (en overstrekking av nervecellene etter et slag mot kraniet) på innsiden av hodeskallen, som oftest som følge av et slag mot skallen. Det ingen påvisbar skade eller blødning i hjernen ved hjernerystelse.

Typiske symptomer på hjernerystelse

De vanligste symptomene ved hjernerystelse er posttraumatisk hodepine og kvalme. Siden hodepinen er sekundær til hendelsen (posttraumatisk) klassifiseres den ifølge ICHD-3 som hodepine knyttet til hode- og/eller nakke traume i gruppen sekundære hodepiner.[1] Det viktigste og mest avgjørende symptomet er bevisstløshet, som inntrer umiddelbart og kan vare fra noen få sekunder og opptil noen minutter (i ekstreme tilfeller også i flere timer).[2] Bevisstløshet eller at pasienten har en periode med hukommelsestap etter ulykken skjer imidlertid normalt bare i cirka ti prosent av tilfellene.[3] Det første døgnet etter skaden kan det komme symptomer på hjerneblødning som må undersøkes videre på sykehus, eventuelt med kirurgisk drenering av en blodansamling - men dette er sjelden.

De mest rammede mentale evnene er hukommelsen, oppmerksomhet og hastighet for å bearbeide informasjon. Hjernerystelse kan bli forårsakes av et slag til hodet, eller ved akselerasjons- eller deselerasjonskrefter uten et direkte støt. Disse kreftene avbryter celleprosesser i hjernen i dager eller uker.

Hjernerystelse kan diagnostiseres og fastsettes med en grad av alvorlighet stort sett ved å se på symptomer. Behandlingen inkluderer overvåkning og hvile. Symptomene vil vanligvis gå helt vekk etter tre uker, men de kan fortsette, eller komplikasjoner kan oppstå. Gjentatte hjernerystelser kan føre til kumulative hjerneskader, slik som boksedemens eller alvorligere komplikasjoner som Second-impact syndrome.

Siden hjernen er relativt myk i konsistens, og den er omgitt av hodeskallen som en stiv boks, vil støt mot ett punkt på skallen gi et lite øyeblikk med undertrykk, eller vakuum på motsatte side av skallen. Ved CT (computertomografi) eller MR (magnetisk resonans) kan det sees et lite område i dette motsatte punktet med skadet hjernevev lenge etter skaden.

Pasienter med hodepine i rekonvalesensperioden kan forkorte sykdomsforløpet ved å ta hensyn til hodepinen etter mental anstrengelse. Når aktiviteter som krever hjernekapasitet gir hodepine er det viktig at pasienten avholder seg fra det. Ellers vil hodepine kunne bli en langvarig plage for pasienten.

Det er vanskelig å finne ut hvor mange som har hjernerystelse på grunn av meget varierende forklaringer og mulige underrapporteringer av tilstanden. Noen få av pasientene blir lagt inn på sykehus til observasjon det første døgnet. Vanlige grunner til hjernerystelse inkluderer sportsskader, sykkeluhell, bilulykker og fall, der de to sistnevnte er de hyppigste blant voksne.

Det har lenge eksistert en debatt hvorvidt hjerner med hjernerystelse ofte kan være strukturert skadet slik som hos andre hjerneskader, eller om det bare er tap av funksjoner uten strukturelle forandringer.

Senfølger av hjernerystelse[rediger | rediger kilde]

Senfølger (såkalt postcommotiosyndrom) oppstår hos cirka 15 prosent av de som får hjernerystelse. Senfølgene opptrer typisk som hukommelsesproblemer, konsentransjonsvansker, tretthet, irritabilitet, svimmelhet og hodepine. Søvnløshet, senket toleranse for stress, alkohol og følelsesmessige belastninger er også vanlig.[2]

I Norge gir Sunnaas sykehus og Spesialsykehuset for rehabilitering (SSR) i Kristiansand (tidligere Kongsgård sykehus) behandling til pasienter med senfølger etter hjernerystelse.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ a b c Gjerstad, Leif. (2016, 9. august). Hjernerystelse. I Store medisinske leksikon. Hentet 8. september 2018 fra https://sml.snl.no/hjernerystelse.
  3. ^ Cantu RC (1998). «Second-impact syndrome». Clinics in Sports Medicine. 17 (1): 37–44. PMID 9475969. doi:10.1016/S0278-5919(05)70059-4.