Green Bay Packers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Green Bay Packers
Amerikansk fotball Green Bay Packers i NFL-sesongen 2019
Green Bay Packers
Drakter
Packers 2015 uniforms.png
Maskot
Lagfarger Mørkegrønn, gull, hvit[1][2]
              
Laginformasjon
Stiftet 11. august 1919; 99 år siden (1919-08-11)[3]
By USAGreen Bay

WisconsinWisconsin

Kallenavn • Indian Packers (1919)[4]

• Blues (1922)
• Big Bay Blues (1920s)[5]
• Bays (1918–1940s)[5]
• The Pack (nåværende)
• The Green and Gold (nåværende)

Conference National Football Conference
Division NFC North
Ledelse
Eier Green Bay Packers, Inc. (360 760 aksjonærer-kontrollert av et styre)[6]
General manager Brian Gutekunst
Hovedtrener Matt LaFleur
Laghistorie
Meritter
  • Ligamesterskap: (11)
NFL Championships (før sammenslåingen av AFL og NFL i 1970) (11)
1929, 1930, 1931, 1936, 1939, 1944, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967
  • Super Bowls: (4)
1966 (I), 1967 (II), 1996 (XXXI), 2010 (XLV)
  • Conference-titler: (9)
NFL Western: 1960, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967
NFC: 1996, 1997, 2010
  • Divisjonstitler: (18)
NFL West: 1936, 1938, 1939, 1944
NFL Central: 1967
NFC Central: 1972, 1995, 1996, 1997
NFC North: 2002, 2003, 2004, 2007, 2011, 2012, 2013, 2014, 2016
  • Playoff-kamper: (32)
NFL: 1936, 1938, 1939, 1941, 1944, 1960, 1961, 1962, 1965, 1966, 1967, 1972, 1982, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 2001, 2002, 2003, 2004, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016
Hjemmebane
Lambeau Field.jpg
Green Bay Packers' hjemmebane
Stadionnavn Lambeau Field
Bygget 1957
Kapasitet 81 441


Green Bay Packers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Green Bay, Wisconsin. Packers konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC North-divisjonen. Det er den tredje eldste franchisen i NFL, stiftet i 1919,[7][8] og er det eneste ideelle laget som er eid av samfunnet blant de store profesjonelle idrettslagene i USA.[9] Laget har spilt hjemmekamper i Lambeau Field siden 1957.

Packers er det siste av "småbylagene" som var vanlige i NFLs begynnelse på 20- og 30-tallet. Franchisen ble stiftet i 1919 av Earl "Curly" Lambeau og George Whitney Calhoun, men kan spores tilbake til semi-profesjonelle lag i Green Bay i 1896. Mellom 1919 og 1920 konkurrerte Packers mot andre semi-profesjonelle lag i Wisconson og Midt-Vesten, før de ble med i American Professional Football Association (APFA), forløperen til NFL, i 1921. Selv om Green Bay er det minste markedet for profesjonell idrett på øverste nåvi i Nord-Amerika har Forbes rangert Packers som den 26. mest verdifulle idrettsfranchisen i verden i 2016, med en anslått verdi på $2,35 milliarder.[10]

Packers har vunnet 13 ligatitler, som er mest i NFLs historie, med ni titler før Super Bowl, og fire Super Bowl-seiere. Packers vant de to første Super Bowl-kampene i 1967 og 1968, og var det eneste NFL-laget som slo et lag fra American Football League (AFL) før sammenslåingen av AFL og NFL. Vince Lombardi Trophy er oppkalt etter Packers sin hovedtrener, som ledet dem til sine to første Super Bowls. De to andre Super Bowl-seierne kom i 1996 og 2010.[11]

Packers har lenge vært en rival med Chicago Bears, Minnesota Vikings og Detroit Lions, som nå utgjør NFLs NFC North-divisjon, og tidligere var medlem i NFC Central. De har spilt over 100 kamper mot hvert av de lagene, og leder sammenlagt mot alle, noe de kun har til felles med Kansas City Chiefs og Dallas Cowboys. Rivaliseringen mellom Bears og Packers er et av de eldste i NFLs historie, da det stammer fra 1921.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers historie

Curly Lambeau, grunnleger, spiller og første hovedtrener for Packers.

Green Bay Packers ble stiftet 11. august 1919[3] av de tidligere high school football-rivalene Earl "Curly" Lambeau og George Whitney Calhoun.[12] Lambeau skaffet midlene for uniformer fra sin arbeidsgiver, Indian Packing Company.[13] Han fikk $500 (omtrent $7 200 i 2019) for bruk på uniformer og utstyr, med betingelsen at laget ble oppkalt etter sponsoren sin.[14] Green Bay Packers har spilt i sin originale bye lenger enn noen annet lag i NFL.

27. august 1921 ble Packers tildelt en franchise i den nye nasjonale fotballigaen som hadde blitt stiftet året før. Laget hadde økonomiske problemer og franchisen hadde blitt frasagt innen året var omme før Lambeau fant nye økonomiske sponsorer og fikk franchisen igjen neste år. Disse støttespillerne, kjent som "The Hungry Five, stiftet Green Bay Football Corporation.[15]

1929–1931: Lambeaus lag ankommer[rediger | rediger kilde]

Lambeaus lag sikret den første NFL-tittelen for Packers i 1929 da de gikk uten nederlag og endte sesongen 12-0-1, inkludert åtte kamper hvor forsvaret ikke slapp inn noen poeng.[16] Green Bay vant ligaen også i 1930 og Green Bay Packers i NFL-sesongen 1931, med fremtidige Hall of Famere som Mike Michalske, Johnny (Blood) McNally, Cal Hubbard og Arnie Herber i spillerstallen.[17][18] Packers satte i denne perioden en NFL-rekord som fremdeles står i dag, med 29 hjemmekamper på rad uten nederlag.[19]

1935–1945: Don Hutson-æraen[rediger | rediger kilde]

Don Hutson med Packers; hans trøyenummer var det første som ble pensjonert av Packers (1951)

Da end Don Hutson fra Alabama ankom laget i 1935 hadde Packers det sterkeste og mest dynamiske angrepet i idretten. Med Hutson var laget ligaleder i receptions i åtte sesonger, og Packers nådde tittelkampen i 1936, 1939 og 1944. Hutson spilte også på lagets forsvar, og ledet ligaen i interceptions som safety i 1940. Hutson hold 18 NFL-rekorder da han pensjonerte seg i 1945, hvor mange av dem fremdeles står i dag. Hans trøyenummer, #14, var det første som ble pensjonert av Packers i 1951, og han bli innlemmet som et av de originale medlemmene i Pro Football Hall of Fame i 1963.

1946–1958: Villmarken[rediger | rediger kilde]

Etter at Hutson pensjonerte seg gikk det fort nedover med Packers. Han kjøpte opp et bygg som skulle brukes som losji for lagets spillere og familier nær Green Bay. Rockwood Lodge ble lagets hjem mellom 1946 og 1949. I 1947 og 1948 gikk Packers 12-10-1, og i 1949 avsluttet de sesongen 3-9. Rockwood Lodge brant ned 24. januar 1950, og forsikringspengene endte opp med å betale en god del av Packers sin gjeld.[20]

En fremstilling av Tony Canadeo fra 1950, hvis trøyenummer (#3) ble pensjonert av Packers i 1952.

Curly Lambeau forlot laget etter 1949-sesongen. Gene Ronzano og Lisle Blackbourn klarte ikke å lede laget tilbake til sin storhetstid, selv da et nytt stadion ble avduket i 1957. Det hele ledet til den katastrofale sesongen i 1958, da hovedtrener Ray "Scooter" McLean i sin eneste sesong med Packers ledet laget til et sammenlagtresultat på 1-10-1, som er det verste i Packers sin historie.[21]

1959–1967: Lombardi og storhetstiden[rediger | rediger kilde]

Vince Lombardi og Bart Starr

Tidligere assistent i New York Giants Vince Lombardi ble ansatt som hovedtrener og general manager for PCakers den 2. februar 1959. Under Lombardi kom Packers til å bli det mest solide laget på 60-tallet, med fem titler over syv år, inkludert seier i de to første Super Bowl-kampene. I Lombardi-æraen vokste det frem flere stjernespillere, inkludert Bart Starr, Jim Taylor, Carroll Dale, Paul Hornung, Forrest Gregg og Jerry Kramer i angrepet, og Willie Davis, Henry Jordan, Willie Wood, Ray Nitschke, Dave Robinson og Herb Adderley i forsvaret.

Ray Nitschke - hans trøyenummer (#66) er ett av seks som Packers har pensjonert

Packers sin første seriespillkamp under Lombardi kom 27. september 1959, da de slo Chicago Bears 9-6 på hjemmebane. Packers vant de tre første kampene i sesongen før de tapte fem på rad, men avsluttet sesongen med fire seiere. Lagets sammenlagtresultat på 7-5 var Packers sin første positive sesong siden 1947, som var nok til at Lombardi vant NFL Coach of the Year.

Packers, takket være Paul Hornungs 176 poeng, vant NFL West-tittelen i 1960, og møtte Philadelphia Eagles i NFL Championship. En jevn kamp endte med et knapt tap på fire poeng for Packers.

"Golden Boy" Paul Hornung, her på et samlekort fra 1961

Laget nådde NFL Championships igjen året etter, hvor de møtte New York Giatns i den første tittelkampen noensinne i Green Bay. Packers dominerte Giants, og med 37 poeng mot Giants sine 0 vant Green Bay sin første NFL-tittel siden 1944.[22] Det var i 1961 at Green Bay ble kjent som "Titletown".

Packers fortsatte suksessen inn i 1962-sesongen, med ti strake seiere i begynnelsen av sesongen og et sluttresultat på 13-1. Det var det konsistent høye nivået Packers spilte på under Lombardi som ledet laget til å bli et av de største idrettslagene i perioden, og som gav dem plasse på forsiden av Time den 21. desember 1962 i anledning magasinets artikler om "THe Sport of the '60s".[23] Snart etter Time publiserte artikkelen møtte Packers Giants i NFL Championship-kampen, hvor Packer sikret sin andre tittel på rad med stillingen 16-7.

Det tok tre år før laget igjen nådde tittelkampen. I 1965 sikret Packers sin plass i NFL Championship Game 1965 etter å ha slått Colts i en sluttspillkamp for Western Conference-tittelen. Kampen mot Colts huskes best for et kontroversielt field goal som gjorde det uavgjort, hvor ballen så ut til å gå utenfor på høyre side, men dommerne signaliserte det som en scoring. Packers vant 13-10 på overtid, hvor de slo de regjerende mestrene Cleveland Browns 23-12, for Packers sin tredje NFL-tittel under Lombardi, og niende totalt. Målstengene ble gjort høyere i forkant av den neste sesongen.

Packers Willie Davis (venstre) og Henry Jordan takler en Chiefs-spiller i den første AFL-NFL Championship-kampen (Super Bowl I).

I 1966-sesongen nådde Packers den første Super Bowl-kampen, under MVP quarterback Bart Starr. Laget gikk 12-2 i seriespill, og sikret seieren i NFL Championship Game 1966 da Tom Brown intercepted en pasning fra Dallas sin quarterback Don Meredith. Laget avsluttet sesongen med en seier mot AFL-mesterne Kansas City Chiefs, 35-10, i Super Bowl I.

1967-sesongen var Lombardis siste som hovedtrener for Packers.[24] NFL Championship Game det året, hvor laget igjen møtte Dallas Cowboys, fikk kallenavnet "Ice Bowl" på grunn av det dårlige været i Lambeau Field.[25] Kampen, som fremdeles er den kaldeste noensinne i NFL, er en av de mest kjente amerikansk fotballkampene på alle nivåer i idrettens historie.[26] Med 16 sekunder igjen sikret Bart Starrs touchdown en 21-17 seier for Packers, og deres tredje NFL-tittel på rad. De vant Super Bowl II 33-14 mot Oakland Raiders. Lombardi trakk seg som hovedtrener etter kampen, og Phil Bengtson ble utpekt som hans etterkommer. Lombardi forble med laget som general manager i én sesong, men gikk deretter til Washington Redskins for å bli hovedtrener og deleier.

Etter at Lombardi døde av kreft den 3. september 1970 endret NFL navn på Super Bowl-troféet til Vince Lombardi-troféet til ære for hans prestasjoner med Packers. Byen Green Bay endret navn på Highland Avenue i hans ære i 1968, og Lambeau Field har siden hatt adressen 1265 Lombardi Avenue.

1968–1991: Post-Lombardi og nedgang[rediger | rediger kilde]

Packers, her mot Cardinals NFL-sluttspillet i 1982–83, kvalifiserte seg bare til sluttspillet to ganger post-Lombardi-æraen (1969-91).

I omtrent et kvart århundre etter at Lombardi forlot laget hadde Packers lite suksess på banen. I de 24 sesongene mellom 1968 og 1991 hadde de kun fem sesonger med et positivt sammenlagtresultat, hvor en var 1982-sesongen, som var forkortet av en spillerstreik. De nådde sluttspillet to ganger, hvor de gikk 1-2 totalt. Packers gikk gjennom fem hovedtrenere – Phil Bengtson, Dan Devine, Bart Starr, Forrest Gregg, og Lindy Infante – to avdem, Starr og Gregg, var stjernespillere under Lombardi, mens Bengtson var en tidligere trener for Packers. Hver av dem ledet Packers til en dårlige sesong en sin forgjenger. Perioden var preget av dårlige avgjørelse, som i 1974 da general manager Dan DEvine sendte fem draft picks i 1975 og 1976 (to i første runde, to i andre og en i tredje) til Los Angeles Rams for quarterback John Hadl, som kun spilte for Green Bay i 1 1/2 sesong.[27] I NFL Draft i 1989 ble offensive lineman Tony Mandarich plukket opp med pick #2 totalt fremfor fremtidige Pro Football Hall of Famere Barry Sanders, Derrick Thomas og Deion Sanders. Til tross for at Mandarich var rangert høyt av de fremste speiderne på tiden møtte han ikke forventninger, og ble rangert til den tredje største floppen i sport på 25 år av ESPN.[28]

1992–2007: Brett Favre-æraen[rediger | rediger kilde]

Brett Favre spilte i Green Bay i 16 år. Hans trøyenummer #4 ble pensjonert av Packers i 2015.

Packers sine dårlige prestasjoner på 70-, 80- og tidlig 90-tall ledet til store endringer; Ron Wolf ble ansatt som general manager og fikk full kontroll over fotballen før 1991-sesongen. I 1992 ansatte Wolf tidligere offensive coordinator for San Francisco 49ers Mike Holmgren som ny hovedtrener.

Ikke lenge etter byttet Wolf til seg quarterbacken Brett Favre fra Atlanta Falcons mot et draft pick i første runde. Favre fikk sin første seier med Packers i 1992 da han tok over for den skadede Don Majkowski og ledet laget i et comeback mot Cincinnati Bengals. Uken etter startet han, og vant igjen mot Pittsburgh Steelers. Etter det fortsatte Favre å starte hver eneste kamp frem til slutten av 2007-sesongen. Han slo NFL_rekorden for flest starts på rad som quarterback i NFL, med 297 inkludert perioder med New York Jets og Minnesota Vikings, samt rekorden for flest starts i alle posisjoner som ble avsluttet i 2010.

Packers gikk 9-7 i 1992, og vakt oppsikt da de plukket opp den mest verdifulle free agent i NFLs historie, Reggie White i 1993. Med White, Favre og Holmgren nådde Packers andre runde av sluttspillet i både 1993 og 1994, men tapte begge ganger mot rivalene Dallas Cowboys. I 1995 vant Packers NFC Central for første gang siden 1972. Etter en hjemmeseier i sluttspillet 37-20 mot Favres forrige lag, Atlanta Falcons, slo Packers de regjerende mestrene San Francisco 49ers 27-17 på bortebane, som tok dem til NFC Championship Game, hvor de igjen tapte mot Dallas Cowboys 38-27.

1996-99: To Super Bowls, to hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Reggie White i 1998. White blir av mange sett på som en av de beste forsvarsspillerne i NFLs historie, og fikk nummeret sitt pensjonert av Packers i 2005.

I 1996 endte Packers sesongen med ligaens beste resultat på 13-3, og sikret hjemmebane i sluttspillet. De rangerte som #1 i angrep med Brett Favre som leder, #1 i forsvar under Reggie White, og #1 i special tems med tidligere vinner av Heisman Trophy Desmond Howard med både punt og kickoff returns for touchdowns. Etter relativt enkle seiere mot 49ers (35-14) og Carolina Panthers (30-13) nådde Packers sitt første Super Bowl på 29 år. I Super Bowl XXXI slo Packers New England Patriots 35-12, for sin 12 tittel. Desmond Howard ble utpekt til kampens MVP etter en kickoff return for en touchdown som stanset Patriots sine sjanser for et comeback. Packers sin president, Bob Harlan, krediterte Wolf, Holmgren, Favre og White for å ha gjort packers til en prestisjefylt franchise igjen. Et panel i 2007 bestående av fotballeksperter hos SPN rangerte Packers sitt 1996-lag som det 6. beste til noensinne å spille i et Super Bowl.

Den neste sesongen gikk Packers igjen 13-3 og vant sin andre conference-tittel. Med seier mot Tampa Bay Buccaneers (21-7) og San Francisco 49ers (23-10) i sluttspillet nådde Packers sitt andre Super Bowl på rad, men tapte mot Denver Broncos, ledet av John Elway, i Super Bowl XXXII, 31-24.

Holmgren, en av tre hovedtrenere for Packers som har vunnet et Super Bowl, avbildet i 1998

I 1998 falt Packers til 11-5, og møtte 49ers i første runde av sluttspillet. Det var fjerde gang på rad at de to møttes i sluttspillet, og sjette totalt siden 1995. PAckers hadde vunnet alle de tidligere møtene, men det var denne gangen 49ers som kom ut seirende etter å ha tatt ledelsen med tre sekunder igjen etter et imponerende drive av San Franciscos quarterback Steve Young og Terrell Owens. Kampen skapte kontrovers rundt det siste driver, for en situasjon hvor 49ers sin receiver Jerry Rice fikk en fumble som dommerne markerte som en reception, down by contact. Analyse av videoen viser at det var en fumble, men dommerne hadde ikke muligheten til å analysere i løpet av kampen; sesongen etter tok NFL igjen i bruk et instant replay-system.[29] Kampen markerte slutten på en æra for Packers. Noen dager senere forlot Mike Holmgren laget til fordel for en stilling som vice president, general manager og hovedtrener for Seattle Seahawks. Store deler av Holmgrens personale fulgte etter, og Reggie White pensjonerte seg ved sesongslutt (men spilte senere en sesong for Carolina Panthers i 2000).

Laget slet med å finne sin identitet i 1999 etter å ha mistet såpass mange viktige individer. Ray Rhodes ble utpekt til hovedtrener i 1999, etter å ha vært defensive coordinator og senere hovedtrener for Philadlephia Eagles mellom 1995 og '98. Rhodes fikk derimot sparken etter sesongen, da Packers avsluttet med et sammenlagtresultat på 8-8.

2000–05: Mike Sherman som hovedtrener[rediger | rediger kilde]

Mike Sherman, avbildet i 2003

I 2000 utpekte Wolf Mike Sherman som Rhodes sin etterkommer. Sherman hadde aldri vært hovedtrener før og var relativt ukjent før han fikk stillingen. Han hadde kun vært en trener i profesjonell amerikansk fotball i tre år, som tight ends coach for Packers i 1997 og '98, og som offensive coordinator for Seahawks i 1999. Shermans første sesong hadde en treig start, men med fire seiere på slutten av sesongen avsluttet Packers 9-7. I offseason trakk Wolf seg fra stillingen som general manager, som kom som en overraskelse for Harlan. Harlan hadde vært en tilhenger av systemet som hadde vært i bruk, hvor en general manager hadde fått mesteparten av ansvaret for franchisens fotballside, med en hovedtrener som fulgte ordre, men Wolf anbefalte at Harlan skulle gi stillingen til Sherman. I 2001 tok Sherman på seg ansvaret som både general manager og hovedtrener.

Sherman ledet laget til respektable resultater fra 2001 til 2004, bak stjernespillerne Brett Favre, Ahman Green, og en formidabel offensive line, men nådde aldri langt i sluttspillet. Før 2003 hadde Packers aldri vunnet en hjemmekamp i sluttspillet siden NFL introduserte det i 1933 (13-0, med 11 seiere i Lambeau og 2 i Milwaukee). Seierrekken ble avsluttet 4. januar 2003, da de tapte 27-7 mot Atlanta Falcons i Wild Card-runden. Packers tapte også en hjemmekamp i sluttspillet mot Minnesota Vikings to år senere.

Ved slutten av 2004-sesongen hadde Packers begynt å slite igjen. Sherman virket overveldet av arbeidsmengden og hadde problemer med å kommunisere med spillere som ha også hadde forhandlet kontrakter med. Harlan mente det var for mye for én person å ha stillingene som general manager og hovedtrener, og fjernet Sherman fra stillingen som general manager i 2005. Seattle Seahawks sin vice president of operations Ted Thompson ble ansatt som executive vice president, general manager og director of football operations, men forholdet mellom Thompson og Sherman virket anstrengt. Etter en 2005-sesong som endte 4-12 sparket Thompson Sherman.

2006–07: McCarthy inn, Favre ut[rediger | rediger kilde]

Tidligere wide receiver for Packers Donald Driver

I 2006 ansatte Thompson Mike McCarthy, tidligere offensive coordinator for San Francisco 49ers og New Orleans Saints, som lagets hovedtrener. McCarthy hadde også tidligere vært quarterbacks coach for Packers i 1999.

Etter å ikke ha nådde sluttspillet i 2006 annonserte Favre at han kom til å fortsette i 2007, som endte opp med å bli hans beste sesong. Packers vant 10 av sine første 11 kamper og avsluttet sesongen 13-3. Med Favre og gode wide receivere rangerte Packers sitt angrep seg som #2 i NFC, bak Dallas Cowboys, og #3 i ligaen. I divisjonsrunden av sluttspillet møtte Packers Seahawks i en snøstorm, hvor Packers kom ut seirende 42-20.[30]

Den 20. januar 2008 nådde Green Bay sitt første NFC Championship på 10 år, hvor de tok imot New York Giants på hjemmebane. Kampen endte 23-20 i Giants favør etter ekstraomganger med et field goal av Lawrence Tynes. Dette ble Brett Favres siste kamp med Green Bay Packers, hvor hans siste pasning var en interception i ekstraomganger.

Mike McCarthy var hovedtrener for NFC i Pro Bowl 2008 i Hawaii]]. Al Harris og Aaron Kampman ble også valgt til å starte for laget. Donald Driver ble også plukt til spillerstallen, mens Favre ble utvalgt men valgte å ikke spille, og ble derfor erstattet med Tampa Bay Buccaneers quarterback Jeff Garcia. I desember 2007 skrev Ted Thompson en fem-årig kontraktforlengelse med Packers. 5. februar 2008 forlenget McCarthy sin kontrakt med fem år.

2008–nå: Aaron Rodgers-æraen[rediger | rediger kilde]

2008-09[rediger | rediger kilde]

Quarterback Aaron Rodgers i 2008.

4. mars 2008 annonserte Brett Favre at han skulle pensjonere seg. Innen fem måneder søkte han derimot om å få spille i NFL igjen, den 29. juli. Søknaden ble godkjent av NFLs kommisjonær Roger Goodell, og ble aktivert 4. august 2008.[31] Den 6. august ble Favre byttet til New York Jets mot et betinget draft pick i 2009.[32]

Packers begynte 2008-sesongen med quarterback Aaron Rodgers, draft pick i første runde fra 2005 som center, som den første QB utenom Favre til å starte en kamp på 16 år. Rodgers spilte bra i sitt første år med Packers, med over 4 000 passing yards og 28 touchdowns. Med flere skader og 7 knappe nederlag med 4 eller færre poeng avsluttet Packers sesongen 6-10. Etter sesongen ble åtte assisterende trener sparket av McCarthy, inkludert defensive coordinator Bob Sanders som ble erstattet med Dom Capers.

I mars 2009 forsikret organisasjonen tilhengerne om at Favres trøyenummer kom til å bli pensjonert, men ikke før etter 2009-sesongen. I løpet av 2009-sesongen skulle Packers møte Favre, som nylig hadde blitt plukket opp av divisjonsrival Minnesota Vikings i august. Det første møtet kom i uke 4 i en Monday Night Football-kamp som slo flere TV-rekorder. Vikings vant kampen 30-23, hvor Brett Favre kastet 3 TDs, ingen interceptions, og hadde en passer rating på 135.[33] Lagene møttes igjen i uke 8, da Favre igjen ledet Vikings til en seier 38-26 på bortebane. Green Bay avsluttett sesongen sterkt med 7 seiere i 8 kamper, og sikret en plass i sluttspillet som et Wild Card med et sammenlagtresultat på 11-5. Packers var rangert som #2 i forsvar og #6 i rookies. Rodgers ble også den første quarterbacken i NFLs historie med over 4 000 passing yards i sine to første sesonger som startende QB. Cornerback Charles Woodson vant NFL Defensive Player of the Year med 9 interception, 4 forced fumbles, 3 touchdowns og 74 tackles med 2 sacks. Sesongen ble avsluttet med et tap etter ekstraomganger i Wild Card-runden mot Arizona Cardinals, 51-45.

2010-12: Super Bowl XLV og 15-1[rediger | rediger kilde]

Tidligere Super Bowl-vinner som hovedtrener for Packers Mike McCarthy

Packers startet 2010-sesongen med å miste Johnny Jolly til en suspensjon for brudd på NFLs narkotikapolicy, og mistet RB Ryan Grant til en ankelskade i uke 1.[34] Ved sesongslutt hadde laget 16 spillere satt på sidelinjen med skader, inkludert 7 startende spillere.

Packers nådde såvidt sluttspillet med et sesongresultat på 10-6, som sjette seed i NFC. De møtte Eagles i første runde, hvor de vant 21-16. I divisjonsrunden slo de første seed Atlanta Falcons 48-12. I NFC Championships møtte de Chicago Bears i Soldier Field - den andre gangen de to rivalene møttes i sluttspillet (sist var da Chicago vant 33-14 og gikk videre til NFL Championship Game 1941). Green Bay kvalifiserte seg til Super Bowl XLV med en seier 21-14. 6. februar 2011 slo det Pittsburgh Steelers 31-25, og ble det første laget med sjette seed i NFC til å vinne et Super Bowl. Aaron Rodgers ble utpekt til kampens MVP.[35]

Clay Matthews (52) og Charles Woodson (21) to stjernespillere i Packers sitt forsvar under Mike McCarthy

I sesongen etter sin Super Bowl-seier vant Packers sine første tretten kamper, og avsluttet sesongen 15-1. 15 seiere var en ny franchiserekord for seriespill, og ligger kun bak New England Patriots sin NFL-rekord på 16-0. Til tross for at de spilte på hjemmebane ble Green Bay derimot slått ut i første runde av sluttspillet av New York Giants, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLVI. Etter sesongen ble Aaron Rodgers utpekt til NFL MVP.

Med et sammenlagtresultat på 11-5 i 2012 nådde Packers sluttspillet i Wild Card-runden, hvor de slo Vikings 24-10, men tapte 45-31 i divisjonsrunden mot 49ers, som vant Super Bowl XLVII samme året.[36] Packers sitt angrep rangerte #5 i poeng og #11 i yards per game i sesongen. Forsvaret rangerte som #11 i tillatte poeng og #22 i tillate yards per game.

Packers lå på toppen av den første AP Pro32 Rankings-listen, en ny versjon for profesjonell amerikansk fotball av AP Top 25 for college football og basketball.[37]

2013-16[rediger | rediger kilde]

I 2013 begynte Packers 5-1, men mistet Rodgers etter at han knakk kragebeinet i en kamp mot Bears i uke 9. Rodgers var ute for de neste seks kampene, hvor klubben gikk 2-3-1 med tre forskjellige quarterbacks: Seneca Wallace (skadet i sin første kamp), Scott Tolzien (plassert på benken) og Matt Flynn.

Til tross for at de gikk 7-7-1 klarte Packers å sikre divisjonstittelen med en seier mot Bears i sesongens siste kamp, 33-28. Til tross for at Rodgers var klar for sluttspillet ble de slått ut av San Francisco i første runde.

Packers sikret sin 700. seier i en kamp mot Bears i uke 4 av 2014-sesongen.[38] Laget gikk ubeseiret på hjemmebane for første gang siden 2011-sesongen, og ledet ligaen i poeng med 486, som var nest mest i franchisens historie. Det var også første sesong siden 2009 at laget hadde en 4 000-yard passer, to 1 000-yard receivers og en 1 000-yard rusher. Laget gikk 12-4 og sikret andre seed i NFC, og sin fjerde divisjonstittel på rad, samt sitt sjette sluttspill på rad, og tangerte med det en franchiserekord. Packers slo Cowboys i divisjonsrunden, men tapte 28-22 etter ekstraomganger mot Seattle Seahawks i NFC Championships. Quarterback Aaron Rodgers ble utpekt til NFL MVP for andre gang i sin karriere etter sesongen.

Jordy Nelson, som skadet knebåndet i sesongoppkjøringen i 2015 og vant NFL Comeback Player of the Year neste sesong.

I en kamp mot Pittsburgh Steelers i uke 2 i sesongoppkjøring tok WR Jordy Nelson imot en 8-yard pasning fra Aaron Rodgers, men falt i bakken. Noen dager senere ble det avslørt at han hadde skadet knebåndet, og han var ute for resten av 2015-sesongen.[39] Packers klarte allikevel å vinne sine seks første kamper, men tapte fire av sine fem neste og lå 7-4 i siste halvdel av sesongen.[40]

I en kamp mot Detroit Lions den 3. desember lå Packers under 20-0 ved halftime. Kampen ble avgjort etter tiden hadde løpt ut på grunn av en facemask-straffe som gav Packers et siste play, hvor Rodgers kastet en Hail Mary-touchdown på 61 yards til TE Richard Rodgers.[41] Det var den lengste Hail Mary touchdown-pasningen i NFLs historie.[42] Green Bay avsluttet sesongen 10-6, på andreplass i NFC North bak Minnesota Vikings. I Wild Card-runden av sluttspillet vant Packers mot Washington Redskins. I divisjonsrunden ble de slått ut av Arizona Cardinals etter ekstraomganger, 26-20.

Til tross for en svak start på sesongen sikret Packers sin femte divisjonstittel på seks år etter en seier mot Detroit Lions i uke 17. De slo Giants 38-13 i Wild Card-runden av sluttspillet, og sikret en knapp seier mot Cowboys i divisjonsrunden 34-31, før de ble slått ut av Atlanta Falcons i NFC Championship-kampen, 44-21.

2017-nå[rediger | rediger kilde]

Green Bay Packers begynte 2017-sesongen 4-2. Den 15. oktober, under en kamp mot Minnesota Vikings i uke 6, ble Aaron Rodgers taklet av linebacker Anthony Barr, som førte til et knukket kragebein[43] som plasserte han på sidelinjen fra 20. oktober i minst åtte uker (minimum ifølge NFLs regler).[44] Rodgers kom på banen igjen i uke 15 mot Carolina Panthers den 17. desember, men laget mistet sjansen på sluttspillet etter at de tapte 31-24. Rodgers ble plassert tilbake på skadelistene etter kampen, som førte til at flere andre lag klaget på at Packers hadde brutt NFLs regler om å aktivere skadde spillere.[45]

Mens Rodgers var ute fikk reserven Brett Hundley sin første sjanse til å starte en kamp i sin profesjonelle karriere, man han klarte ikke å prestere på Rodgers sitt nivå. Da de tapte 23-0 mot Baltimore Ravens i uke 11 var det første gang at Packers hadde hatt et målløst nederlag i Lambeau Field på 11 år (sist gang tapte de 35-0 mot New England Patriots i 2006).[46] Packers avsluttet sesongen 7-9, og gikk glipp av sluttspillet for første gang siden 2008. Samme år åpnet Packers Titletown District overfor Lambeau Field, et område med underholdning, restauranter og butikker, samt en park.[47]

Packers nådde heller ikke sluttspillet i 2018, da de endte på tredjeplass i NFC North med sammenlagtresultat 6-9-1.[48][49] Mike McCarthy fikk sparken etter et tap mot Arizona Cardinals i uke 13, og ble midlertidig erstattet av offensive coordinator Joe Philbin.[50][51][52] Etter sesongen ble Matt LaFleur, offensive coordinator for Tennessee Titans, ansatt som lagets nye hovedtrener.[53]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers, Inc.

The Don Hutson Center

Packers er den eneste franchisen som er eid av samfunnet i profesjonell idrett i USA.[9][54][55] Istedenfor å være eid av et individ, en gruppe eller en bedrift var laget i 2014 eid av 360 584 aksjonærer. Ingen får eie mer en 200 000 aksjer,[6] eller omtrent 4% av de 5 011 557 aksjene[56] som eksisterer. Det er denne samfunnsbaserte og ideele strukturen[57] som har holdt laget i Green Bay i nesten ett århundre til tross for at det er det minste markede i profesjonell idrett i Nord-Amerika.

Green Bay hadde en befolkning på 104 057 i 2010,[58] og 600 000 i mediemarkedet, mye lavere enn gjennomsnittet i NFL. Laget har derimot en stor tilhengerskare i Wisconsin og deler av Midtvesten, delvis på grunn av at de spilte én sesongoppkjøringskamp og tre seriespillkamper i Milwaukee ut 1995. Det var ikke før Miller Park ikke lenger kunne holde fotballkamper at Packers flyttet helt til Green Bay.

I lagets historie har aksjer blitt solgt fem ganger for å holde franchisen i live, først da de samlet in $5 000 med 1 000 aksjer for $5 per i 1923. Sist samlet laget inn $64 millioner i 2011-12[59] da de skulle utvide Lambeau Field for $143 millioner. Det var originalt planlagt å selge 250 000 aksjer, men det ble økt etter at 250 000 kjøpere fra USA og Canada kjøpte 269 000 aksjer for $250 per, hvor omtrent 99% ble kjøpt på nett.[56]

Den originale "Articles of Incorporation for the Green Bay Football Corporation", introdusert i 1923, spesifiserte at dersom franchisen skulle bli solgt ville alle ekstra inntekter fra slaget gå til Sullivan-Wallen Post ved American Legion for å bygge et minnesmerke for soldater. Dette ble gjort of å hindre at aksjonærer kunne flytte laget ut av Green Bay. Under det årlige møtet i 1997 stemte aksjonærene for å endre dette til at overskuddet skulle gå til Green Bay Packers Foundation, som donerer til forskjellige veldedigheter og institusjoner i Wisconsin.[56]

Aksjer i Packers gir ikke de samme rettighetene man forventer fra vanlige aksjer. Aksjene inkluderer ikke renter på egenkapital, betaler ikke utbytte, kan ikke byttes, har ingen beskyttelse, og gir ingen fordeler i forhold til kjøp av sesongkort. Alle aksjonærer har stemmerett, en invitasjon til det årlige møtet, og en mulighet til å kjøpe eksklusivt merch.[57] Andeler kan kun selges videre for en liten andel av den originale prisen. De kan gis som gaver, men dette er teknisk sett kun lov mellom nære familiemedlemmer når eierskapet har blitt bestemt.[56]

Green Bay er det eneste laget i NFL med denne eierskapsstrukturen, som ikke følger NFLs regler om at lag kan ha maks 32 eiere hvor en holder en andel på minst 30%, men denne loven tredde ikke i effekt før på 80-tallet, så Packers er unntaket fra regelen.[60] Som en offentlig eid ideell organisasjon er Packers den eneste franchisen i amerikansk profesjonell idrett som gir ut en årlig finansrapport.

Styre[rediger | rediger kilde]

Green Bay Packers, Inc. kontrolleres av en komité bestående av syv medlemmer valgt fra et styre på 45 medlemmer. Det består av en president, vise-president, kasserer, sekretær og tre medlemer; kun presidenten får betalt. Ansvaret inkluderer styre av bedriften, godkjennelse av store utgifter, etablere regler og overvåke driften.

Lagets president representerer vanligvis Packers under NFLs eiermøter. Da han var hovedtrener var det vanligvis Vince Lombardi som representerte laget i sin rolle som general manager, med unntak av møter som var eksklusive for eiere hvor president DOminic Olejniczak representerte laget.[3]

Green Bay Packers Foundation[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers Foundation

Green Bay Packers Foundation ble stiftet i desember 1986. Organisasjonen støtter forskjellige aktiviteter og programmer som fremmer utdanning, borgerrettigheter, helsetjenester, menneskeretter og ungdomsrelaterte programmer.

Under lagets årlige aksjonærmøte i 1997 ble det bestemt at dersom der er et overskudd når laget blir solgt eller oppløst skal det overførste til Green Bay Packers Foundation.

Tilhengere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cheesehead

Årlig postkord som sendes ut til personer som er på ventelisten for sesongkort.

Packers har en overveldende lojal tilhengergruppe. Uavhengig av lagets prestasjoner har Green Bay solgt ut hver eneste kamp siden 1960.[61] TIl tross for at Packers har de minste lokale mediemarkedet rangeres det som et av de mest populære i NFL.[62] De har også en av de lengste ventelistene for sesongkort i profesjonell sport: 86 000 personer er på ventelisten, som er mer enn der er seter i Lambeau Field.[63] Den gjennomsnittlige ventetiden er på over 30 år,[64] men da omtrent kun omtrent 90 sesongkort blir solgt hvert år kunne de ta opp til 955 år før de nyeste søkerne får sine sesongkort.[63] Dette har resultert i at noen etterlater seg sin ventelisteplass til ektefeller eller nyfødte i testamentene sine.[65]

En "cheesehead"-hatt, ofte brukt av Packers sine tilhenger

Packers sine tilhenger blir ofte referert til som cheeseheads,[66] som stammer fra Wisconsins osteproduksjon og som først ble brukt som en fornærmelse under en kamp mellom Chicago White Sox og Milwaukee Brewers i 1987. Navnet har siden blitt overtatt av Packers sine tilhengere. Oransje trekantede hatter formet som en ostebit er vanlige å se når laget spiller kamper.

Under treningsleirer i sommermånedene, som holdes utenfor Don Hutson Center, kan unge tilhengere ta med seg syklene sine og la spillerne sykle dem fra garderoben til treningsområdet i Ray Nitschke Field. Tradisjonen begynte da Lambeau Field ble bygget i 1957. Gary Knafelc, som da spilte for Packers, sa "I think it was just that kids wanted us to ride their bikes. I can remember kids saying, 'Hey, ride my bike.'"[67]

Laget holder en årlig vennskapskamp kalt Family Night i Lambeau Field. I 2004 og 2005 tiltrakk kampen over 60 000 tilskuere. Rekorden er på 62 492, som skjedde i 2005 da Buffalo Bills deltok.[68]

I august 2008 rangerte ESPN Packers sine tilhengere som de nest beste i NFL.[69]

Branding[rediger | rediger kilde]

Packers logo (1961–present)[70]

Kallenavn[rediger | rediger kilde]

Packers sin første alternative uniforme, en throwback-uniform som ble introdusert i 2010.[71]

Lagets grunnlegger Curly Lambeau fikk midler fra sin arbeidsgiver Indian Packing Company for å kjøpe inn uniformer og utstyr for sitt nye lag. Han fikk $500 i bytte mot at laget skulle oppkalles etter sponsoren sin. En tidlig nyhetsartikkel refererte til laget som "the Indians", men innen de spilte sin første kamp hadde de tatt på seg navnet "Packers".

Indian Packing ble kjøpt opp av Acme Packing Company i 1920. Acme fortsatte å sponse laget, som spilte sin første sesong i NFL med "ACME PACKERS" på trøyene sine.

Lagfarger[rediger | rediger kilde]

Lambeau, alumnus fra University of Notre Dame, lånte Notre Dame Fighting Irish sine farger, marineblå og gull, på samme måte som George Halas lånte fargene til University of Illinois for sitt lag, Chicago Bears. Dette resulterte i at tidlige Packers ofte ble referert til som "The Bays" eller "The Blues" (og til tider "The Big Bay Blues").

Innen 1950 hadde Green Bay endret fargene sine til jegergrønn og grull. Marineblå ble beholdt som en sekundærfarge, i hovedsak brukt i kappene på sidelinjen, men ble droppet ikke lenge etter. Lagets nåværende uniform består av skoggrønn eller hvite trøyer med bukser i metallisk gull som ble valgt etter at Lombardi ankom laget i 1959. For å feire NFLs 75-årsjubileum i 1994 brukte Packers throwback-uniformer, og gikk tilbake til marineblå og gull. Disse uniformene ble brukt i to Thanksgiving Day-kamper mot Detroit Lions, i blå og gullfargede uniformer fra 30-tallet i 2001 og grønne og gullfargede uniformer fra 60-tallet i 2003.[72]

[rediger | rediger kilde]

Green Bay Packers i marineblå throwback-uniformer i 2010

I 1951 sluttet laget å bruke hjelmer i lær og byttet til gullfargede plastikkhjelmer. Den ovale "G"-logoen ble lagt til i 1961 da Lombardi ba Packers sin utstyrssjef Gerald "Dad" Braisher om å designe en logo. Braisher gav oppgaven videre til kunststudenten John Gordon, og de to presenterte en fotballformet "G" til Lombardi som godkjente logoen.[73] Tiki Barber kom med en feilaktig rapport om at bokstaven stod for "Greatness", som flere andre så rapporterte med Barber som kilde.[74] Packers sin Assistant Director of PR and Corporate Communications hadde følgende kommentar: "There’s nothing in our history that suggests there's any truth to this. The Packers Hall of Fame archivist said the same thing."[75] Laget brukte forskjellige logoer før 1961, men det er kun den nåværende som har blitt brukt på hjelmene.[76] Packers holder varemerket for "G"-logoen, og har gitt begrenset tillatelse til andre organisasjoner for å bruke lignende logoer, som Georgia Bulldogs, Grambling State Tigers og for selve byen Green Bay.[77]

Uniformvariasjoner[rediger | rediger kilde]

Mens flere lag i NFL har valgt å bruke hvite trøyer på hjemmebane i begynnelsen av sesongen på grunn av de høye temperaturene har Green Bay bare gjort det to ganger, i åpningskampene i 1989. Laget brukte derimot en helt hvit uniform i 2016 mot Chicago Bears som en del av Color Rush, hvor Chicago brukte en marineblå uniform. Packers brukte igjen en helt hvit uniform i Lambeau mot Bears som en del av Color Rush i 2017.[78] Selv om en gullfarget trøye med grønne numre blir solgt til tilhengere har laget ikke hatt noen planer om å bruke en slik uniform i en kamp.

I 2010-sesongen brukte laget throwback-uniformer som minnet om uniformene klubben brukte i 1929, da de vant sin første ligatittel. SKjortene var marineblå, som igjen gjorde Packers til "The Blues".[79]

Da NFL inngikk en avtale med Nike for uniformer i 2012,[80] nektet Packers å gjøre endringer på sine uniformer med unntak av inklusjonen av Nike og ligaens nye logoer, og takket nei til Nikes "Elite 51"-endringer, som deres nye kragedesign.[81]

Stadionhistorie[rediger | rediger kilde]

Lambeau Field etter renovasjoner i 2003

Etter sine tidlige sesonger i Bellevue Park og Hagemeister Park spilte Packers hjemmekampene sine i City Stadium mellom 1925 og 1956.[82] Laget vant sine første seks NFL-titler der.

Innen 1950-tallet var stadionet med 25 000 seter i tre sett på som utdatert.[83] NFL truet med å flytte franchisen til Milwaukee dersom de ikke kunne skaffe et bedre stadion.[84] Byens respons var å bytte et nytt stadion, City Stadium med en kapasitet på 32 150, for laget, som var det første stadionet som ble bygd kun for et NFL-lag, som åpnet i tide for 1957-sesongen.[85] Stadionet endret navn til Lambeau Field i 1965, til ære for Curly Lambeau som døde tidligere samme år.[86]

Stadionet ble utvidet syv ganger før slutten av 90-tallet, og nådde en kapasitet på 60 890. I 2003 ble den renovert med mer moderne fasiliteter, flere sitteplasser og et atrium. Selv med den nåværende kapasiteten på 72 928 fortsetter laget å selge ut. Alle hjemmekampene har vært utsolgt siden 1960, og omtrent 86 000 står på ventelisten for sesongkort.[63]

Packers spilte noen av hjemmekampene sine i Milwaukee fra 1933 av, inkludert to eller tre hjemmekamper hvert år i Milwaukee County Stadium fra 1953 til 1994. County Stadium hadde tildels blitt bygd i et forsøk på å overtale Packers om å flytte til Milwaukee. På 60-tallet fikk trusselen om en American Football League-franchise i Milwaukee Packers til å bli for å sikre at de beholdt fanskaren i staten, og laget spilte til og med en sluttspillkamp der i 1967.

County Stadium var først og fremst et baseballstadion, og det ble kun gjort mindre endringer for å kunne spille fotball der. På det meste hadde stadionet en kapasitet på 56 000, like over minstegrensen i NFL, og flere av sitteplassene hadde dårlig utsikt. Banen var knapt lang nok for en fotballbane. Begge lagene delte samme sidelinje (separert av et stykke tape). Innen 1994 hadde forbedringer og utvidelser av Lambeau Field, sammen med at Brewers gjorde seg klar for et nytt stadion, ført til at Packers spilte sin fulle sesong i Green Bay for første gang på 62 år. De som hadde kjøpt billetter for Milwaukee-kampene fikk førsterett på kjøp av billetter for én kamp i sesongoppkjøring samt den andre og femte seriespillkampen i Lambeau hver sesong, sammen med en sluttspillkamp gjennom et lotteri under "Gold Package"-planen.[87]

Packers har 3 treningslokaler over gaten fra Lambeau Field: Don Hutson Center, som er innendørs; Ray Nitschke Field som er en utendørs bane med FieldTurf; og Clarke Hinkle Field, en utendørs bane med naturlig gress.

Statistikker, resultater og rekorder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers rekorder

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Listen under viser Packers sine fem siste sesonger. For en full liste over sesongresultater se Liste over Green Bay Packers-sesonger.

Merk: Plassering, Seiere, Tap og Uavgjort viser resultater i seriespill og inkluderer ikke kamper fra sluttspillet.

Super Bowl-vinnere (1970–nå) Conference-mestere Divisjonsmestere Wild Card

Per 31. desember 2018 (2018 -12-31)

Sesong Lag Liga Conference Divisjon Seriespill Resultat i sluttspillet Priser
Plassering Seiere Tap Uavgjort
2014 2014 NFL NFC North 1. 12 4 0 Vant Divisjonsrunden (Cowboys) 26–21
Tapte Conference Championship (Seahawks) 28–22
Aaron Rodgers (MVP)
2015 2015 NFL NFC North 2. 10 6 0 Vant Wild Card (Redskins) 35–18
Tapte Divisjonsrunden (Cardinals) 26–20
2016 2016 NFL NFC North 1. 10 6 0 Vant Wild Card (Giants) 38–13
Vant Divisjonsrunden (Cowboys) 34–31
Tapte Conference Championship (Falcons) 44–21
Jordy Nelson (CBPOY)
2017 2017 NFL NFC North 3. 7 9 0
2018 2018 NFL NFC North 3. 6 9 1

Rekorder[rediger | rediger kilde]

All-Time Packers rekorder
Statistikk Spillere Rekord År med Packers
Passing Brett Favre 61 655 passing yards 1992–2007
Rushing Ahman Green 8 322 rushing yards 2000–2006; 2009
Receiving Donald Driver 10 137 receiving yards 1999–2012
Seiere som hovedtrener Curly Lambeau 209 seiere 1919–1949

Sluttspillresultater[rediger | rediger kilde]

Totalt 34 seiere, 22 tap[88]

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Ligatitler[rediger | rediger kilde]

Packers har vunnet ligaen 13 ganger,[11] fire mer enn sin nærmeste rival Chicago Bears. De første tre ble tildelt basert på sesongresultater, de neste seks var NFL Championships, og de siste fire er Super Bowl-seiere. Packers er også det eneste laget som har vunnet tre titler på rad, noe de har gjort to ganger, fra 1929 til 1931 under Lambeau og fra 1965 til 1967 under Lombardi.

NFL Championship basert på sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Fra 1920 til 1932 ble mesterskapstittelen i NFL tildelt til det laget med best sesongresultat, uten at det ble avholdt en mesterskapskamp. Packers vant tre slike titler.

År Head Coach Sesongresultat
1929 Curly Lambeau 12–0–1
1930 Curly Lambeau 10–3–1
1931 Curly Lambeau 12–2
Totalt antall NFL-titler etter sesongresultat: 3

NFL Championships før Super Bowl[rediger | rediger kilde]

Fra 1933 til 1969 hold NFL en mesterskapskamp for å avgjøre ligaens vinner. Packers vant åtte NFL Championship Games. Fra 1966 til 1969 ble det også avholdt et Super Bowl etter NFL Championships, mellom vinnerne av NFLs mesterskapskamp og AFLs mesterskapskamp.

År Head Coach Sted Motstander Stilling Sesongresultat
1936 Curly Lambeau New York, New York Boston Redskins 21–6 10–1–1
1939 Curly Lambeau Milwaukee, Wisconsin New York Giants 27–0 9–2
1944 Curly Lambeau New York New York Giants 14–7 8–2
1961 Vince Lombardi Green Bay, Wisconsin New York Giants 37–0 11–3
1962 Vince Lombardi New York New York Giants 16–7 13–1
1965 Vince Lombardi Green Bay Cleveland Browns 23–12 10–3–1
1966 Vince Lombardi Dallas, Texas Dallas Cowboys 34–27 12–2
1967 Vince Lombardi Green Bay Dallas Cowboys 21–17 9–4–1
Totalt antall NFL Championships: 8

Super Bowl Championships[rediger | rediger kilde]

Fra 1966 har NFL avholdt et årlig Super Bowl. Packers har vunnet kampen fire ganger.

År Head Coach Super Bowl Sted Motstander Stilling Sesongresultat
1966 Vince Lombardi I Los Angeles, California Kansas City Chiefs 35–10 12–2
1967 Vince Lombardi II Miami, Florida Oakland Raiders 33–14 9–4–1
1996 Mike Holmgren XXXI New Orleans, Louisiana New England Patriots 35–21 13–3
2010 Mike McCarthy XLV Arlington, Texas Pittsburgh Steelers 31–25 10–6
Totalt antall Super Bowl-seiere: 4

NFC Championships[rediger | rediger kilde]

Packers har vunnet tre NFC Championship Games. Kampen eksisterte ikke før etter sammenslåingen av AFL og NFL i 1970.

År Head Coach Sted Motstander Stilling Sesongresultat
1996 Mike Holmgren Green Bay, Wisconsin Carolina Panthers 30–13 13–3
1997 Mike Holmgren San Francisco, California San Francisco 49ers 23–10 13–3
2010 Mike McCarthy Chicago, Illinois Chicago Bears 21–14 10–6
Totalt antall NFC Championshipsn: 3

Divisjonstitler[rediger | rediger kilde]

Packers har vunnet 18 divisjonstitler.

År Head Coach Divisjon Sesongresultat
1936 Curly Lambeau NFL West 10–1–1
1938 Curly Lambeau NFL West 8–3
1939 Curly Lambeau NFL West 9–2
1944 Curly Lambeau NFL West 8–2
1967 Vince Lombardi NFL Central 9–4–1
1972 Dan Devine NFC Central 10–4
1995 Mike Holmgren NFC Central 11–5
1996 Mike Holmgren NFC Central 13–3
1997 Mike Holmgren NFC Central 13–3
2002 Mike Sherman NFC North 12–4
2003 Mike Sherman NFC North 12–4
2004 Mike Sherman NFC North 10–6
2007 Mike McCarthy NFC North 13–3
2011 Mike McCarthy NFC North 15–1
2012 Mike McCarthy NFC North 11–5
2013 Mike McCarthy NFC North 8–7–1
2014 Mike McCarthy NFC North 12–4
2016 Mike McCarthy NFC North 10–6
Totalt antall divisjonstitler: 18

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Green Bay Packers-spillere

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Green Bay Packers
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister
  • Tom


Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 10. juni 2019
Depth chartOverganger
91 aktive, 0 inaktive

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Packers har nest flest medlemmer i Pro Football Hall of Fame med 30, hvor 25 ble innlemmet som Packers-medlemmer. De ligger kun bak Chicago Bears med 34, hvor 28 ble innlemmet som Bears-medlemmer.[89]

Green Bay Packers Pro Football Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
26 Herb Adderley CB 1961–1969 1980 20 Earl (Curly) Lambeau HB
Coach
1919–1929
1930–1949
1963
3 Tony Canadeo HB 1941–1944
1946–1952
1974 80 James Lofton WR 1978–1986 2003
87 Willie Davis DE 1960–1969 1981 24 Johnny "Blood" McNally HB 1929–1933
1935–1936
1963
4 Brett Favre QB 1992–2007 2016 2 Mike Michalske OG 1929–1935
1937
1964
75 Forrest Gregg OT 1956
1958–1970
1977 66 Ray Nitschke LB 1958–1972 1978
38 Arnie Herber QB 1930–1940 1966 51 Jim Ringo C 1953–1963 1981
30 Clarke Hinkle FB 1932–1941 1964 89 Dave Robinson LB 1963–1972 2013
5 Paul Hornung HB 1956–1962
1964–1966
1986 15 Bart Starr QB 1956–1971 1977
36 Cal Hubbard OT 1929–1933
1935
1963 31 Jim Taylor FB 1958–1966 1976
14 Don Hutson E 1935–1945 1963 92 Reggie White DE 1993–1998 2006
74 Henry Jordan DT 1959–1969 1995 24 Willie Wood S 1960–1971 1989
64 Jerry Kramer G 1958–1968 2018 83 Ted Hendricks LB 1974 1990
Trenere og ansatte
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
Vince Lombardi Head Coach 1959–1967 1971
Ron Wolf General manager 1991–2001 2015

Wisconsin Athletic Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wisconsin Athletic Hall of Fame

Flere spillere og trenere for Packers er også medlemmer av Wisconsin Athletic Hall of Fame.[90] Det siste medlemmet av Packers som ble innlemmet var Ron Wolf i 2018.[91]

Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Lambeau Fields nordlige end zone med de seks pensjonerte numrene.

Packers har pensjonert seks numre.[92] Alle seks numrene representerer spillere som er med i Pro Football Hall of Fame, og deres navn og nummer dekorerer den grønne fasaden i Lambdeau Fields nordlige end zone, samt vises frem i Lambeau Fields atrium.

Packers retired number 3 green.svg Packers retired number 4 green.svg Packers retired number 14 green.svg Packers retired number 15.svg Packers retired number 66.svg Packers retired number 92.svg
Tony Canadeo
HB, 1941–44, 1946–52
Pensjonert 1952
Brett Favre
QB, 1992–2007
Pensjonert 2015
Don Hutson
WR/DB, 1935–45
Pensjonert 1951
Bart Starr
QB, 1956–71
Pensjonert 1973
Ray Nitschke
LB, 1958–72
Pensjonert 1983
Reggie White
DE, 1993–98
Pensjonert 2005

Merkbare trenere[rediger | rediger kilde]

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Green Bay Packers personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
Hovedtrenere
Offensive coaches
 
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Navn Periode Sammenlagtresultat Titler
W L T
Earl (Curly) Lambeau 1919–1949 231 108 21 6
Gene Ronzani 1950–1953 14 31 1
Hugh Devore* 1953 0 2 0
Ray (Scooter) McLean*
Lisle Blackbourn 1954–1957 17 31 0
Ray (Scooter) McLean 1958 1 10 1
Vince Lombardi 1959–1967 98 30 4 5
Phil Bengtson 1968–1970 20 21 1
Dan Devine 1971–1974 25 28 4
Bart Starr 1975–1983 53 77 3
Forrest Gregg 1984–1987 25 37 1
Lindy Infante 1988–1991 24 40 0
Mike Holmgren 1992–1998 73 36 0 1
Ray Rhodes 1999 8 8 0
Mike Sherman 2000–2005 56 39 0
Mike McCarthy 2006–2018 125 77 2 1
Joe Philbin* 2018 2 2 0
Matt LaFleur 2019–present 0 0 0

*Midlertidige hovedtrenere

Media[rediger | rediger kilde]

Packers er unike i at deres markedsområde dekker to mediemarkeder, både Green Bay og Milwaukee. NFLs blackout-regler gjelder i begge markedene, men Packers har ikke hatt en blackout-kamp siden 1972 (den siste kampen hvor lokale TV-sendinger var ulovlige uavhengig av billettsalg) på grunn av høye tilskuertall på hjemmebane og popularitet.

Radio[rediger | rediger kilde]

Packers Radio Network sin hovedstasjon på radio er Scripps Radios WTMJ i Milwaukee, som tilhørte Journal Broadcast Group før de ble slått sammen med Scripps i april 2015. WTMJ har sendt Packers sine kamper siden 1929, som er det lengste partnerskapet mellom en radiostasjon og et NFL-lag, og den eneste avtalen i profesjonell idrett i amerika hvor stasjonen ligger utenfor lagets hovedområde. Selv om det er uvanlig kan radiostasjonen nås med god kvalitet i hele Green Bay. Kamper sendes på WTAQ (1360/97,5) og WIXX-FM (101,1) i Green Bay og WAPL(105,7) og WHBY (1150) i Appleton og Fox Cities.[93] Wayne Larrivee er hovedkommentator med Larry McCarren som ekspertkommentator. Larrivee har tidligere vært kommentator for Chicago Bears i flere år.[94] Jim Irwin og Max McGee var kommentatordueon før Larrivee og McCarren. Når Packers sikrer en seier pleier Larrivee å rope "And there is your dagger!". I noen tilfeller hvor Milwaukee Brewers er i sluttspillet og sendinger av deres kamper blir prioritet blir Packers sine kamper sendt på WTMJs søsterstasjon WKTI(94,5).

TV[rediger | rediger kilde]

TV-rettighetene for sesongoppkjøringskamper som ikke sendes nasjonalt holdes av Scripps sine stasjoner WGBA-TV (kanal 26) i Green Bay og WTMJ-TV (kanal 4) i Milwaukee,[95] sammen med Quincy Medias seks ABC-stasjoner i staten, KQDS-TV (kanal 21) i Duluth-Superior og i Escanaba/Marquette, Michigan, WLUC-TV (kanal 6) sammen med WLUC-DT2. Disse stasjonene har dermed lov til å kalle seg Your official Packers station i sine markeder, og har to ukentlige programmer; Packers Live på tirsdag kveld og det ukentlige hovedtrener-programmet på onsdag kveld klokken 18:30 under sesongen. Frem til slutten av 2011-sesongen var lagets parter i Green Bay WFRV-TV (kanal 5), og WJMN-TV i Escanaba. SOm en del av en avtale i 2012 sa McCarren opp sin stilling hos WFRV for å gå til WTMJ/WGBA for å bli an analytiker for Packers, før han ble WGBAs Sports Director 1. april 2013. WFRV/WJMN sender fremdeles Packers sine hjemmekamper i seriespill mot AFC-lag.

Avtalen for TV-rettigheter i 2012 utvider lagets sesongoppkjøringsnettverk utover Midtvesten. De fikk nye stasjoner i Quad Cities-regionen for Iowa/Illinois, hvor kamper sendes av KLJB (kanal 18) i Davenport og KGCW (kanal 26) i Burlington, Iowa, som begge eies av Grant Broadcasting System II, KCWI-TV (kanal 23) i Des Moines, KWWL (kanal 7) i Waterloo, Iowa og i Omaha, Nebraska, KMTV-TV (kanal 3) en Scripps-eid søsterstasjon av WTMJ og WGBA. Som en del av pakken for sesongoppkjøringskamper fra forskjellige lags nettverk sendte også KFVE (kanal 9) i Honolulu, Hawaii Packers sine kamper i sesongoppkjøringen 2016. Nettverket la også til sin første spansktalende sending på WYTU-LD (kanal 63/49,4) i Milwaukee, en partner av Telemundo, som sender i staten. De spanske sendingene vises også på Scripps sin WACY-TV (kanal 32) i Green Bay/Appleton.

Dekning i sesongoppkjøring kommer fra CBS, som tidligere brukte grafikkpakken fra NFL on CBS frem til kontrakten ble avsluttet. I 2012 begynte sesongoppkjøringsdekning å bruke NBC Sports sin grafikkpakke for Sunday Night Football som et resultat av WTMJ/WGBAs tilknytning til NBC. Hovedkommentatoren på TV, Kevin Harlan (utlånt fra CBS), er sønn av tidligere president for Packers Bob Harlan, og Rich Gannon er ekspertkommentator. Siden 2008 har alle Packers sine kamper i sesongoppkjøring på statsdekkende TV blitt produsert og sendt i HD, og WTMJ-TV har gitt kampene til mindre nettverk i Milwaukee under Sommer-OL siden NBC er nødt til å prioritere dekning av arrangementet. I green Bay sender WACY sesongoppkjøringskamper på engelsk dersom WGBA er utilgjengelig under Sommer-OL.

Kamper på ESPN Monday Night Football, både i sesongoppkjøring og seriespill, sendes på Fox sin partner WLUK-TV i Green Bay og ABC partner WISN-TV (kanal 12) i Milwaukee (ABC-partneren WBAY-TV i Green Bay sendte kampene fra 2006 til 2015;[96] 2016-sesongen var den første hvor stasjonen ikke sendte en Packers-kamp), mens stasjonene som sender Packers sine kamper i NFL Networks Thursday Night Football-pakke har variert over årene. WBAYs nyhetsanker Bill Jartz kan også høres på PA-systemet i Lambeau Field.

Packers Family Night ble i over et tiår sendt på WITI (kanal 6) i Milwaukee, og produsert av WLUK-TV i Green Bay. Begge er partnere av Fox som sender mesteparten av lagets kamper i seriespill, sammen med delstatens andre Fox-partnere frem til 2016-sesongen.[97] I 2017 tok Scripps og Packers Television Network over Family Night-sendingen.

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

I TV-serien That '70s Show, i sesong 7 episode 14 gav Donna Pinciotti gjengen-inkludert Red Forman-seks gratis billetter til en kamp mot Chicago Bears i Lambeau Field. I sesongfinalen for seriens åttende sesong nektet Red å flytte til Florida etter at Steven Hyde skaffet han et sesongkort.[98]

I 2015 dukket fem Packers-spillere (David Bakhtiari, Don Barclay, T.J. Lang, Clay Matthews, og Josh Sitton) opp som en a cappella-gruppe i komedien Pitch Perfect 2. Aaron Rodgers sin bror Jordan var også med i filmen.[99] Samme år var Rodgers selv med i en episode av TV-serien Key & Peele, sammen med Ha Ha Clinton-Dix.[100]

I TV-serien Danny Phantom er antagonisten Vlad Masters/Vlad Plasmius en Packers "fanatiker". Hans viktigste eiendel er en fotball med Ray Nitschke autograf, og hans største drøm er å eie laget.[101]

I filmen Alle elsker Mary snakker Mary, spilt av skuespiller Cameron Diaz, ofte om kjæresten sin "Brett". På slutten av filmen avsløres det at "Brett" var Packers sin quarterback Brett Favre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Club Information» (PDF). 2018 Green Bay Packers Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. september 2018. Besøkt 14. april 2019. 
  2. ^ «Green Bay Packers Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 14. april 2019. 
  3. ^ a b c «Birth of a Team and a Legend». Green Bay Packers (engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2014. Besøkt 14. april 2019. 
  4. ^ «Birth of a Team, and a Legend» (PDF). 2018 Green Bay Packers Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. september 2018. Besøkt 8. mai 2019. 
  5. ^ a b Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 30. ISBN 0-939995-00-X. 
  6. ^ a b «Shareholders». Packers.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. april 2019. 
  7. ^ «Chronology of Professional Football» (PDF) (engelsk). National Football League. 22. januar 2015. Besøkt 14. april 2019. 
  8. ^ «Green Bay Packers Team History» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 14. april 2019. 
  9. ^ a b Zirin, Dave (25. januar 2011). «Those Non-Profit Packers». The New Yorker (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  10. ^ Badenhausen, Kurt (12. juli 2017). «Full List: The World's 50 Most Valuable Sports Teams 2017». Forbes (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  11. ^ a b «Super Bowls & Championships». Green Bay Packers (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  12. ^ Lambeau spilte 1918-sesongen ved Notre Dame under Knute Rockne og sammen med George Gipp. Han returnerte ikke til skolen det følgende året på grunn av sykdom, som ledet til at Packers ble stiftet. Names, Larry D (1987). «The Myth». I Scott, Greg. The History of the Green Bay Packers: The Lambeau Years. 1. Angel Press of WI. s. 27–29. ISBN 0-939995-00-X. 
  13. ^ Christi, Cliff (23. mars 2017). «The Acme Packers were short-lived». www.packers.com (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  14. ^ Hendricks, Martin (6. mars 2009). «A name 90 years in the making». archive.jsonline.com (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  15. ^ Christi, Cliff (26. mai 2016). «The truth and myth about 'The Hungry Five'». www.packers.com (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  16. ^ M'Glynn, Stoney (9. desember 1929). «Dec. 8, 1929: Packers earn first league title». Milwaukee Sentinel (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  17. ^ «History of Champions: Packers are No. 1 in NFL». Press Gazette Media (engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 14. april 2019. 
  18. ^ Jones, Brian (22. juni 2017). «Green Bay Packers explain why three championship trophies are missing from Hall of Fame». Green Bay Packers (engelsk). Besøkt 14. april 2019. [død lenke]
  19. ^ «Team Records: Games Won» (PDF) (engelsk). National Football League. Besøkt 14. april 2019. 
  20. ^ http://www.espn.com/nfl/story/_/id/9669836/mysterious-fire-1950-saved-green-bay-packers-espn-magazine. 
  21. ^ Maraniss, David (14. september 1999). «In throes of winter, a team in disarry is reborn». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Milwaukee, Wisconsin. s. 2B. Besøkt 14. april 2019. 
  22. ^ Pennington, Bill (16. januar 2008). «Out of the Icebox, the N.F.L. Caught Fire». The New York Times (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  23. ^ «TIME Magazine Cover: Vince Lombardi – Coaches – Wisconsin». Time.com (engelsk). 21. desember 1962. Besøkt 14. april 2019. 
  24. ^ «Vince Lombardi Record, Statistics, and Category Ranks». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  25. ^ «AP Was There: 1967 Cowboys-Packers Ice Bowl game». USA TODAY (engelsk). 28. desember 2017. Besøkt 14. april 2019. 
  26. ^ «The 100 Greatest Moments in Sports History | The Ice Bowl». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 14. april 2019. 
  27. ^ «Old School Packers». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2006. Besøkt 15. april 2019. 
  28. ^ «The 25 Biggest Sports Flops (1979–2004)». ESPN25 (engelsk). 30. juli 2004. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  29. ^ «Instant replay comes back to haunt Holmgren». static.espn.go.com (engelsk). 3. januar 1999. Besøkt 15. april 2019. 
  30. ^ Walker, Ben (13. januar 2008). «Playful Favre accurate even with snowball». East Bay Times (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  31. ^ «NFL grants Favre reinstatement; sources say QB job is open». ESPN (engelsk). 3. august 2008. Besøkt 15. april 2019. 
  32. ^ Glazer, Jay (6. august 2008). «Packers trade Favre to Jets». Fox Sports on MSN (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 15. april 2019. «The month-long saga has finally come to an end, with the Packers agreeing to trade their future Hall-of-Fame quarterback to the New York Jets, FOXSports.com has learned.» 
  33. ^ «Brett Favre: Game Logs at» (engelsk). NFL. Besøkt 15. april 2019. 
  34. ^ «Jets’ Jenkins and Packers’ Grant are both out for the season». KansasCity.com. 14. september 2010. Arkivert fra originalen 19. september 2010. 
  35. ^ «Super Bowl XLV, Packers Beat Steelers, 31–25». New York Times (engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  36. ^ «2012 Green Bay Packers Schedule & Game Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  37. ^ Wilner, Barry (31. juli 2012). «Packers top first-ever AP Pro32 rankings». The Washington Times (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  38. ^ Ketchman, Vic (28. september 2014). «Win over Bears feels like season saver». Green Bay Packers (engelsk). Arkivert fra originalen 1. oktober 2014. Besøkt 15. april 2019. 
  39. ^ Wesseling, Chris (23. august 2015). «Jordy Nelson out for 2015 season with knee injury» (engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019. 
  40. ^ «Green Bay Packers 2015 Regular Season Schedule». www.nfl.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  41. ^ Rosenthal, Gregg (3. desember 2015). «Packers stun Lions on Aaron Rodgers' Hail Mary TD» (engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019. 
  42. ^ Hanzus, Dan (9. januar 2017). «Ranking Aaron Rodgers' three Hail Mary completions» (engelsk). National Football League. Besøkt 15. april 2019. 
  43. ^ Boren, Cindy (15. oktober 2017). «Aaron Rodgers could be out for the season, a sobering possibility for the Packers». Washington Post (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  44. ^ Wilde, Jason (4. november 2017). «Packers: Aaron Rodgers to return this season if collarbone heals and 'it would make sense'». Wisconsin State Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2017. Besøkt 15. april 2019. 
  45. ^ Hoffman, Benjamin (24. desember 2017). «Aaron Rodgers’s Return to Injured Reserve May Have Violated League Rules». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  46. ^ «Green Bay Packers shut out for first time in more than a decade». MontrosePress.com (engelsk). 19. november 2017. Arkivert fra originalen 23. november 2017. Besøkt 15. april 2019. 
  47. ^ Murray, Patty (30. november 2017). «Packers Open New Part Of Titletown District». Wisconsin Public Radio (engelsk). Wisconsin. Besøkt 15. april 2019. 
  48. ^ Scott, Bill (17. desember 2018). «Packers miss playoffs for second straight year». Wisconsin Radio Network (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  49. ^ «Green Bay Packers 2018 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  50. ^ Demovsky, Rob (5. desember 2018). «Joe Philbin focused on interim coaching job, not permanent one». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  51. ^ Shook, Nick (2. desember 2018). «Packers fire coach Mike McCarthy after 13 seasons». NFL.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  52. ^ Felt, Hunter (3. desember 2018). «Why the Green Bay Packers fired Mike McCarthy». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2019. 
  53. ^ Brook, Zach (4. februar 2019). «Tracing LaFluer's path from D.C. assistant to Packers head coach». NBC Sports Washington (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  54. ^ «Executive Committee And Board Of Directors». Green Bay Packers (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  55. ^ Hruby, Patrick (31. januar 2011). «The right way? The Green Bay way». ESPN (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  56. ^ a b c d «Shareholder History & Financial History» (PDF). Green Bay Packers (engelsk). 22. januar 2015. Besøkt 15. april 2019. 
  57. ^ a b Saunders, Laura (13. januar 2012). «Are the Green Bay Packers the Worst Stock in America?». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  58. ^ «2010 Census» (engelsk). US Census Bureau. Arkivert fra originalen 23. september 2006. Besøkt 15. april 2019. 
  59. ^ «Packers plan fifth stock sale» (engelsk). ESPN. 1. desember 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  60. ^ Kaplan, Daniel (26. oktober 2009). «NFL pares ownership rule». SportsBusiness Journal. Arkivert fra originalen 30. oktober 2009. 
  61. ^ Galvis, dan (28. oktober 2005). «Fans keep their eyes on the ball in Green Bay (Dallas Morning News)» (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2012. Besøkt 15. april 2019. 
  62. ^ Harris Interactive Poll, Packers ranked No. 4 in 2006, No. 1 in 2005, No. 1 in 2004, No. 1 in 2002.
  63. ^ a b c D’Amato, Gary (19. januar 2011). «Packers season tickets worth the wait – 955 years for some on the list». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  64. ^ «Be the 74,659th In Line!». CNN (engelsk). 9. oktober 2007. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  65. ^ Morris, David; Kraker, Daniel. «Rooting the Home Team: Why the Packers Won’t Leave—and Why the Browns Did». The American Prospect. s. 38–43. 
  66. ^ Wexler, Michelle (2002). «The Big Cheese: Cheesehead inventor profits from insults» (engelsk). Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 15. april 2019. 
  67. ^ «Letters to Lee Remmel». packers.com (engelsk). 25. august 2004. Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 15. april 2019. 
  68. ^ «Packers Training Camp». packers.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  69. ^ Mosley, Matt (29. august 2008). «NFL's best fans? We gotta hand it to Steelers (barely)» (engelsk). ESPN. Besøkt 15. april 2019. 
  70. ^ Packers Logo History Arkivert 21. april 2010 hos Wayback Machine. Archived April 21, 2010, at the Wayback Machine.
  71. ^ «Packers' alternate jersey a real throwback». Host.madison.com (engelsk). 12. mars 2010. Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 15. april 2019. 
  72. ^ «Packers Uniform History, 1921–2004». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. april 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  73. ^ Murphy, Thomas; Hurly, Jim (2011). Green Bay: A City and Its Team. Hurly Investments. ISBN 978-0-615-44464-2. 
  74. ^ Poe, Barry (3. februar 2011). «The “G” on Packers helmets doesn’t stand for what you think». Sioux City Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  75. ^ «G still stands for gullible». Packersuniforms.blogspot.com (engelsk). 14. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. juli 2011. Besøkt 15. april 2019. 
  76. ^ «Green Bay Packers Logo – Design and History». Dinesh.com (engelsk). 25. august 2010. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  77. ^ «Oval G is a Green Bay Packers trademark» (engelsk). ESPN. 25. mai 2005. Besøkt 15. april 2019. 
  78. ^ Jones, Brian (28. september 2017). «Green Bay Packers to wear color rush uniforms vs. Chicago Bears». 247sports.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. [død lenke]
  79. ^ Hillman, Lou (22. februar 2010). «Packers in blue jerseys?» (engelsk). Arkivert fra originalen 25. februar 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  80. ^ «New deal establishes Nike as league's official uniform provider». NFL.com (engelsk). 12. oktober 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  81. ^ Siefert, Kevin (4. april 2012). «New unis: Packers reject all changes». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  82. ^ «City Stadium». Packers 100 Seasons (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  83. ^ Leland, Mark (30. oktober 2017). «FOX 11 Investigates: Close calls on the Packers calling Green Bay home». WLUK (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  84. ^ Wood, Ryan (1. oktober 2017). «How Lambeau Field saved the Packers in Green Bay». Packers News (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  85. ^ «Green Bay Packers Have Deep Roots in Milwaukee». FOX Sports (engelsk). 9. september 2016. Besøkt 15. april 2019. 
  86. ^ Mackay, Neil (30. september 1957). «Sept. 29, 1957: Birth of Lambeau Field» (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  87. ^ «Green & Gold Package Scheduling». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 15. april 2019. 
  88. ^ «Green Bay Packers Playoff History». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  89. ^ «Hall of Famers by Franchise». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 13. april 2019. 
  90. ^ «History of the Hall». Wisconsin Athletic Hall of Fame (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  91. ^ D'Amato, Gary (7. juni 2018). «For helping shape the state sports landscape, Marques Johnson, Herbert V. Kohler Jr., Ron Wolf will be honored». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  92. ^ «Retired Numbers». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 3. april 2009. Besøkt 15. april 2019. 
  93. ^ «Packers Radio Station Listing». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 15. april 2019. 
  94. ^ «Packers Radio Network». Packers.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  95. ^ Wolfley, Bob (2. mars 2012). «Packers and Journal Broadcast Group announce partnership deal». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mars 2012. Besøkt 15. april 2019. 
  96. ^ «FOX 11 to air Hall of Fame Game, Packers MNF games». WLUK-TV (engelsk). 6. juli 2016. Besøkt 15. april 2019. 
  97. ^ «Green Bay Packers TV Broadcast Partners». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 15. april 2019. 
  98. ^ «That '70s Show Episode Synopses». www.carseywerner.net (engelsk). Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 15. april 2019. 
  99. ^ Rich, Katey (21. mai 2015). «How the Green Bay Packers Cameo in Pitch Perfect 2 Happened». HWD (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  100. ^ Dubin, Jared (28. januar 2015). «WATCH: Key & Peele, Aaron Rodgers spoof player introductions». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 
  101. ^ «Recap / Danny Phantom S 1 E 7 Bitter Reunions». TV Tropes (engelsk). Besøkt 15. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Green Bay Packers – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata