Star Wars Episode IV: Et nytt håp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Star Wars Episode IV:
Et nytt håp
orig. Star Wars
Star Wars Episode IV:Et nytt håp
Generell informasjon
SjangerScience fiction,
eventyr, action
NasjonalitetUSA
Utgitt25. mai 1977
Lengde121 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørGeorge Lucas
ManusGeorge Lucas
ProdusentGary Kurtz
MusikkJohn Williams
SjeffotografGilbert Taylor
KlippPaul Hirsch
Marcia Lucas
Richard Chew
Foran kamera
HovedrollerMark Hamill
Harrison Ford
Carrie Fisher
Annen informasjon
FilmselskapLucasfilm
Budsjett11 mill. dollar
Totalomsetning775,4 mill. dollar
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Star Wars Episode IV: Et nytt håp (først utgitt som Star Wars – Stjernekrigen) er en amerikansk science fiction-film fra 1977, regissert og skrevet av George Lucas. Et nytt håp er den første Star Wars-filmen som ble utgitt, men den står som del fire i sagaen. Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing, Alec Guinness, David Prowse, James Earl Jones, Anthony Daniels, Kenny Baker og Peter Mayhew spiller hovedrollene.

Filmen handler om Opprøreralliansen med Leia Organa (Fisher) i spissen, som ønsker å tilintetgjøre det galaktiske imperiets massive kampstasjon Dødsstjernen. Konflikten når den avsidesliggende ørkenplaneten Tatooine, hvor unggutten Luke Skywalker (Hamill) bor med sin tante og onkel. Han blir motvillig eieren av to droider som bærer på planene til Dødsstjernen. Når imperiet setter i gang en omfattende leteaksjon etter droidene, slår Luke seg sammen med jedimesteren Obi-Wan Kenobi (Guinness) for å overgi planene til Opprøreralliansen og samtidig frigjøre Leia fra imperiets fangenskap.

Star Wars hadde premiere på utvalgte kinoer i USA 25. mai 1977. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 775,4 millioner dollar i billettinntekter (uten justering for inflasjon). Den ble historiens mest innbringende film før E.T. slo rekorden i 1982. Justert for inflasjon ligger Star Wars fremdeles på tredjeplass. Filmen ble nominert til ti Oscar-priser, blant annet for beste film, og vant sju for blant annet beste filmklipp og beste originalmusikk. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1989, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Star Wars anses å være en av de viktigste filmene i filmhistorien, og den har dukket opp på flere av det amerikanske filminstituttets filmkåringer.

Star Wars var begynnelsen på et stort mediafranchise med ulike salgsvarer og spin-off-produkter, blant annet TV-serier, bøker, tegneserier, actionfigurer og videospill. Filmen har i tillegg fått flere oppfølgere. Imperiet slår tilbake (1980) og Jediridderen vender tilbake (1983) handler om Lukes kamp mot det galaktiske imperiet. Den skjulte trussel (1999), Klonene angriper (2002) og Sithene tar hevn (2005) handler først og fremst om Lukes far, jediridderen Anakin Skywalker. The Force Awakens (2015) var begynnelsen på en tredje Star Wars-trilogi om skrapsamleren Rey. Den skal bli etterfulgt av The Last Jedi (2017) og Episode IX (2019).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

George Lucas skrev manuset og regisserte Star Wars.

Det er usikkert når og hvordan Star Wars-ideen tok form. Ifølge boken Star Wars: Year By Year: A Visual Chronicle skulle filmen være en kontrast til George Lucas' spillefilmdebut THX 1138 (1971). Lucas har sagt at denne filmen fikk dårlig kritikk på grunn av sin dystre tone, og at Star Wars derfor skulle bli et mer optimistisk prosjekt. Dette ga filmen sin humoristiske og eventyrlige stil. Lucas hadde egentlig planlagt å regissere en filmserie basert på Flash Gordon-serien, og han skrev under en kontrakt med United Artists som ga han tillatelse til å regissere to nye filmprosjekter.[1] Den ene var Siste natt med gjengen (1973), og den andre skulle bli en Flash Gordon-aktig romfilm med fantasyelementer.[2] Da Lucas ikke fikk kjøpt filmrettighetene til Flash Gordon, bestemte han seg for å lage sin egen science fiction-historie.[2]

Det nye filmprosjektet skulle være en space opera som het The Star Wars.[3] United Artists takket nei til begge filmene, og Lucas bestemte seg for å ferdigstille Siste natt med gjengen sammen med Universal Pictures før han fortsatte arbeidet på science fiction-filmen.[3][4] Skrivearbeidet begynte i januar 1973, og han endte opp med en historie som het Journal of the Whills.[4] Lucas forkastet arbeidet ettersom handlingen var for innviklet.[5] Deretter skrev han et treatment på 13 sider som han kalte The Star Wars. Denne kladden hadde tematiske likheter med Akira Kurosawas eventyrfilm Den skjulte festning (1958).[6]

Ettersom United Artists nektet å finansiere filmprosjektet, gikk Lucas og filmprodusent Gary Kurtz til Universal Pictures, men heller ikke de ville betale for filmen.[7] Ifølge Kurtz mente studiosjef Lew Wasserman at science fiction var en upopulær filmsjanger på den tiden.[8] En annen bekymring var det potensielt høye budsjettet. Da Lucas og Kurtz foreslo filmen til ulike filmselskaper, anslo de et lavt budsjett på cirka åtte millioner dollar.[9] Etter at Walt Disney Productions også takket nei, gikk de til Alan Ladd jr., produksjonssjef hos 20th Century Fox.[10] I juni 1973 inngikk de et samarbeid, og Lucas skulle selv skrive manuset og regissere filmen.[11]

Handling[rediger | rediger kilde]

Galaksen er midt i en borgerkrig. Spioner fra Opprøreralliansen har stjålet de hemmelige planene til det galaktiske imperiets Dødsstjernen, en enorm romstasjon som er i stand til å tilintetgjøre hele planeter. Lederen for Opprøreralliansen, Leia Organa (Carrie Fisher), har planene ombord skipet sitt Tantive IV, men skipet blir bordet av stormtroopere ledet av sithherren Darth Vader (David Prowse). Før Leia blir tatt til fange gjemmer hun planene i astromechdroiden R2-D2 (Kenny Baker) sammen med en beskjed som skal leveres til jediridderen Obi-Wan Kenobi (Alec Guinness). R2-D2 går om bord i en nødfarkost sammen med protokolldroiden C-3PO (Anthony Daniels), og de ender opp på ørkenplaneten Tatooine.

R2-D2 og C-3PO ender opp på ørkenplaneten Tatooine. Scenen ble spilt inn på sanddynene i Tunisia.

På Tatooine blir droidene tatt til fange av små jawaer som driver med kjøp og salg av roboter. R2-D2 og C-3PO blir solgt til gårdbrukerne Owen og Beru Lars, samt nevøen deres Luke Skywalker (Mark Hamill). En dag mens Luke vasker R2-D2 aktiverer han ved et uhell beskjeden til Obi-Wan. Leia vises på et hologram, og hun ber Obi-Wan om hjelp. Neste morgen har R2-D2 dratt for å lete etter Obi-Wan, og Luke og C-3PO finner droiden et lite stykke unna. Plutselig blir de angrepet av det ville sandfolket. Luke blir slått bevisstløs, mens C-3PO blir demontert. Eneboeren Ben Kobi skremmer vekk sandfolket og forteller Luke at hans egentlig navn er Obi-Wan.

Obi-Wan blir invitert hjem til Luke, og han forteller om sine dager i jediordenen. Jediridderne tilhørte det den galaktiske republikk, og de skapte fred og fellesskap i galaksen. De hadde også supernaturlige evner som de fikk fra et mystisk energifelt de kalte «Kraften». Jediene ble imidlertid utryddet av det galaktiske imperiet. Obi-Wan forteller Luke at han kjente Lukes far og at han var en lojal venn. Darth Vader hadde vært Obi-Wans elev som gikk over til den mørke siden og etter hvert myrdet Lukes far. Obi-Wan tilbyr Luke farens lyssabel. Luke viser ham Leias beskjed, som ber Obi-Wan om å ta med planene til faren hennes på Alderaan. Obi-Wan spør Luke om å bli med han på reisen for å lære mer om Kraften. Han takker nei, men ombestemmer seg når stormtroopere ødelegger hjemmet hans og myrder Owen og Beru.

Obi-Wan og Luke får skyss av den kyniske smugleren Han Solo (Harrison Ford) og wookieepiloten Chewbacca (Peter Mayhew) til Alderaan ombord skipet deres Millennium Falcon. Når de ankommer området hvor Alderaan skal befinne seg, oppdager de at planeten har blitt tilintetgjort av Dødsstjernen etter ordre fra kommandør Grand Moff Tarkin (Peter Cushing). Falcon-skipet blir fanget i Dødsstjernens traktorstråle, og de blir drevet inn i romstasjonen.

Obi-Wan drar for å deaktivere traktorstrålen, og på vei tilbake møter han Darth Vader. Luke oppdager at Leia er fanget ombord Dødsstjernen og setter i gang en redningsaksjon. Chewbacca, R2-D2 og C-3PO blir igjen, mens Luke og Han kler seg ut som stormtroopere for å redde Leia. Etter å ha funnet Leia havner de i en søppelsjakt hvor veggene presser seg sammen. Ved hjelp av droidene får de stoppet veggene før de blir most flate. De kommer seg til slutt om bord Millennium Falcon, men Obi-Wan slåss fremdeles med Vader. Så snart Obi-Wan ser at Luke har kommet seg trygt om bord romskipet, blir han drept av Vader. Falcon-skipet forlater Dødsstjernen med en sporingsenhet festet til seg. Imperiet finner ut at Falcon-skipet er på vei til Opprøreralliansens hemmelige base på Yavin 4.

Opprøreralliansen analyserer planene til Dødsstjernen og finner et svakt punkt som kan ødelegge romstasjonen. Luke blir med flyskvadronen til Opprøreralliansen for å tilintetgjøre supervåpenet. Han Solo får betaling for strevet og planlegger å dra hjem, selv om Luke vil at han skal bli. Aksjonen iverksettes, men Opprøreralliansen lider mange tap etter at Darth Vader og hans TIE-fighters angriper dem ovenfra. Luke er en av de få overlevende, men han er i ferd med å bli skutt på av Vaders jagerfly. Plutselig slår Han til i et bakholdsangrep, og Vader blir ikke lenger en trussel. Ved hjelp av Obi-Wans ånd bruker Luke Kraften for å tilintetgjøre Dødsstjernen kun sekunder før basen på Yavin 4 skulle bli angrepet. Filmen slutter med at Luke og Han får æresmedaljer av Leia for sin heroiske innsats.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Phil Brown og Shelagh Fraser spiller i tillegg Owen og Beru Lars, Lukes onkel og tante. Jack Purvis spiller sjefsjawaen, mens Eddie Byrne spiller Vanden Willard, en general i Opprøreralliansen. Denis Lawson og Garrick Hagon spiller pilotene Wedge Antilles og Biggs Darklighter fra Opprøreralliansen, mens Don Henderson, Richard LeParmentier og Leslie Schofield spiller viktige generaler i imperiet.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Valg av roller[rediger | rediger kilde]

Mark Hamill spilte Luke Skywalker.

For de tre hovedrollene ville Lucas ha unge skuespillere som manglet erfaring. William Katt ble vurdert til rollen som Luke Skywalker, men valget falt på Mark Hamill.[11][12] Siden Lucas ville ha nye fjes i hovedrollene var han i utgangspunktet skeptisk til å ha Harrison Ford i rollen som smugleren Han Solo. Ford hadde også tidligere samarbeidet med Lucas på filmen Siste natt med gjengen. Ford skulle assistere i opptaksprøver, men ble til slutt valgt likevel. Kurt Russell, Nick Nolte,[12] Sylvester Stallone,[13] Bill Murray,[14] Christopher Walken, Burt Reynolds, Jack Nicholson, Al Pacino, Steve Martin, Chevy Chase, Billy Dee Williams og Perry King ble også vurdert til rollen.[11][15] Williams spilte senere Lando Calrissian i oppfølgeren Imperiet slår tilbake (1980), og King spilte Han Solo i hørespill på radio. Flere Hollywood-stjerner ble også vurdert til rollen som general Leia Organa, blant annet Amy Irving,[12] Terri Nunn, Cindy Williams,[11] Karen Allen og Jodie Foster.[12] Foster ble tilbudt rollen, men hun måtte takke nei fordi hun hadde en kontrakt med Walt Disney Studios Motion Pictures og spilte inn to filmer på den tiden.[16] Carrie Fisher ble valgt, men hun måtte gå ned i vekt for rollen.[17]

Peter Cushing var egentlig tiltenkt rollen som Obi-Wan Kenobi, men Lucas mente han passet bedre som kommandør Grand Moff Tarkin.[18] Rollen som Obi-Wan gikk istedet til Alec Guinness. 20th Century Fox og regissør Francis Ford Coppola mente at han måtte ha en etablert skuespiller i rollen som jedimesteren, og produsent Gary Kurtz har sagt at de var på utkikk etter en karakterskuespiller.[11] Guinness ble valgt etter at den japanske skuespilleren Toshiro Mifune takket nei.[12][19]

Anthony Daniels og Kenny Baker spilte droidene C-3PO og R2-D2. Daniels takket ja til rollen etter at han så Ralph McQuarries illustrasjon.[11][20] Stemmen til C-3PO ble spilt inn av Daniels selv, mens lydene til R2-D2 ble laget av lydtekniker Ben Burtt og Lucas ved hjelp av en synthesizer.[11][21] Peter Mayhew ble valgt til rollen som Chewbacca på grunn av sin høyde, men fikk også tilbudet om å spille Darth Vader.[22] Etter at David Prowse fikk rollen som Vader, vurderte Lucas å ha Orson Welles som Vaders stemmegiver.[21] Han var imidlertid redd for at stemmen hans var for gjenkjennelig og bestemte seg for å gi stemmeansvaret til James Earl Jones istedet.[11][12]

Utgivelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Sensur[rediger | rediger kilde]

I 1977 fikk filmen aldersgrense 12 år. Filmstilsynets begrunnelse den gang var: «Sterkt lydbilde og voldsom virkemiddelbruk antas å skade sinn hos 7-åringer.» Da filmen ble vurdert for relanseringen i 1997 fikk den aldersgrensen 11 år, med samme begrunnelse.

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Knut Bjørnskau fra Aftenposten mislikte filmen, og kalte det «dill i rommet». «Manuskriptet er utilgivelig stillestående i lange perioder, den store hastigheten fartøyene beveger seg med til tross, og de dramatiske effektene er teknikkens motstykke: de er gamle som alle haugene, og slitte. Man gripes av undring over at regissør Lucas ikke klarte å lage en mer spennende og fantasifull historie når han først skulle bruke opp 50 millioner kroner. (...) Filmen holder nok mål teknisk, men skuffelsen over den manglende spenning er større enn gleden over hvor mye man kan få til med nitide modeller og utsøkt kameraoptikk.»[23]

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Filmhistorisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Filmkritiker Roger Ebert skrev i boken The Great Movies at «Star Wars, i likhet med En nasjons fødsel og Citizen Kane, var et teknologisk gjennombrudd som påvirket alle filmene som fulgte etter. [...] Star Wars smeltet sammen en ny generasjon med spesialeffekter med den energirike actionfilmen; den kombinerte space opera og såpeopera, eventyr og legender, og pakket dem inn i en vill, visuell reise». Filmen markerte et vendepunkt i filmhistorien, og sammen med Steven Spielbergs Haisommer (1975) ble blockbusterindustrien etablert. Filmene fikk et høyt tempo og skulle bli spilt inn på høye budsjett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mark Hamill #23 – Rare Interview (20 July 1977) – The 'Good Guys' (YouTube-klipp). 25. juni 2014. Besøkt 22. oktober 2017. 
  2. ^ a b Macek, J.C., III (21. februar 2013). «Abandoned 'Star Wars' Plot Points Episode II: The Force Behind the Scenes». PopMatters. Besøkt 22. oktober 2017. 
  3. ^ a b Vallely, Jean (12. juni 1980). «The Empire Strikes Back and So Does Filmmaker George Lucas With His Sequel to Star Wars». Rolling Stone. Wenner Media LLC. 
  4. ^ a b «A young, enthusiastic crew employs far-out technology to put a rollicking intergalactic fantasy onto the screen». American Cinematographer. American Society of Cinematographers. s. 1. Arkivert fra originalen 15. mai 2014. Besøkt 22. oktober 2017. 
  5. ^ Baxter 1999, s. 142
  6. ^ Kaminski 2008, s. 50
  7. ^ Clarke, Gerald (30. mai 1977). «Star Wars: The Year's Best Movie». Time. New York City, NY: Time Inc. 109 (22): 57. Besøkt 22. oktober 2017. 
  8. ^ Kurtz, Gary (11. november 2002). «An Interview with Gary Kurtz». IGN. s. 1. Besøkt 22. oktober 2017. 
  9. ^ Kurtz, Gary (11. november 2002). «An Interview with Gary Kurtz». IGN. s. 3. Besøkt 22. oktober 2017. 
  10. ^ Smith, Kyle (21. september 2014). «How ‘Star Wars’ was secretly George Lucas’ Vietnam protest». The New York Post. Besøkt 22. oktober 2017. 
  11. ^ a b c d e f g h Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dreams
  12. ^ a b c d e f Russo, Tom. «The Force Wasn't With Them». Premiere. Hachette Filipacchi Media. Arkivert fra originalen 8. mai 2006. Besøkt 22. oktober 2017. 
  13. ^ Alison, Nastasi (5. august 2010). «Imagine That: Sly Stallone Auditioned for Han Solo». Moviefone. Arkivert fra originalen 6. august 2010. Besøkt 22. oktober 2017. 
  14. ^ Farr, John (19. september 2014). «Bill Murray and the Roles That Got Away». The Huffington Post. Besøkt 22. oktober 2017. 
  15. ^ «Is it true about Burt Reynolds and Han Solo?». About.com. Arkivert fra originalen 25. desember 2005. Besøkt 22. oktober 2017. 
  16. ^ Weller, Scott. «Princess Jodie and the Haunting of Carrie Fisher». Star Wars Aficionado Magazine. Arkivert fra originalen 26. februar 2011. Besøkt 22. oktober 2017. 
  17. ^ «Carrie Fisher Told To Lose Weight For 'Star Wars' Role». The Huffington Post. AOL. 8. november 2011. Besøkt 22. oktober 2017. 
  18. ^ Sietz, Dan (18. april 2013). «‘Peter Cushing: A Life In Film' Is A Genre Geek's Dream». Uproxx. Besøkt 22. oktober 2017. 
  19. ^ Brian Ashcraft. «How Star Wars Might've Had a Different Darth Vader». Kotaku. Gawker Media. 
  20. ^ «Biography: Anthony Daniels». Lucasfilm. Arkivert fra originalen 11. november 2006. Besøkt 22. oktober 2017. 
  21. ^ a b Lucas, George. (2004). DVD commentary for Star Wars: Episode IV – A New Hope. [DVD]. 20th Century Fox Home Entertainment.
  22. ^ «Peter Mayhew — Biography». Yahoo! Movies. Arkivert fra originalen 9. mai 2006. Besøkt 22. oktober 2017. 
  23. ^ Bjørnskau, Knut. Aftenposten (15. desember 2015, eg. utgitt i 1977). «Dette skrev Aftenposten i 1977»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]