Star Wars Episode IV: Et nytt håp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Star Wars Episode IV:
Et nytt håp
orig. Star Wars
Star Wars Episode IV:Et nytt håp
Generell informasjon
SjangerScience fiction,
eventyr, action
NasjonalitetUSA
Utgitt25. mai 1977
Lengde121 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegissørGeorge Lucas
ManusGeorge Lucas
ProdusentGary Kurtz
MusikkJohn Williams
SjeffotografGilbert Taylor
KlippPaul Hirsch
Marcia Lucas
Richard Chew
Foran kamera
HovedrollerMark Hamill
Harrison Ford
Carrie Fisher
Annen informasjon
FilmselskapLucasfilm
Budsjett11 mill. dollar
Totalomsetning775,4 mill. dollar
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Star Wars Episode IV: Et nytt håp (først utgitt som Star Wars – Stjernekrigen) er en amerikansk science fiction-film fra 1977, regissert og skrevet av George Lucas. Et nytt håp er den første Star Wars-filmen som ble utgitt, men den står som del fire i sagaen. Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing, Alec Guinness, David Prowse, James Earl Jones, Anthony Daniels, Kenny Baker og Peter Mayhew spiller hovedrollene.

Filmen handler om Opprøreralliansen med Leia Organa (Fisher) i spissen, som ønsker å tilintetgjøre det galaktiske imperiets massive kampstasjon Dødsstjernen. Konflikten når den avsidesliggende ørkenplaneten Tatooine, hvor unggutten Luke Skywalker (Hamill) bor med sin tante og onkel. Han blir motvillig eieren av to droider som bærer på planene til Dødsstjernen. Når imperiet setter i gang en omfattende leteaksjon etter droidene, slår Luke seg sammen med jedimesteren Obi-Wan Kenobi (Guinness) for å overgi planene til Opprøreralliansen og samtidig frigjøre Leia fra imperiets fangenskap.

Star Wars hadde premiere på utvalgte kinoer i USA 25. mai 1977. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 775,4 millioner dollar i billettinntekter (uten justering for inflasjon). Den ble historiens mest innbringende film før E.T. slo rekorden i 1982. Justert for inflasjon ligger Star Wars fremdeles på tredjeplass. Filmen ble nominert til ti Oscar-priser, blant annet for beste film, og vant sju for blant annet beste filmklipp og beste originalmusikk. Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1989, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Star Wars anses å være en av de viktigste filmene i filmhistorien, og den har dukket opp på flere av det amerikanske filminstituttets filmkåringer.

Star Wars var begynnelsen på et stort mediafranchise med ulike salgsvarer og produkter, blant annet TV-serier, bøker, tegneserier, actionfigurer og videospill. Filmen har fått flere oppfølgere. Imperiet slår tilbake (1980) og Jediridderen vender tilbake (1983) handler om Lukes kamp mot det galaktiske imperiet. Den skjulte trussel (1999), Klonene angriper (2002) og Sithene tar hevn (2005) handler først og fremst om jediridderen Anakin Skywalker, Lukes far. The Force Awakens (2015) var begynnelsen på en tredje Star Wars-trilogi om skrapsamleren Rey. Den skal bli etterfulgt av The Last Jedi (2017) og Episode IX (2019).

Handling[rediger | rediger kilde]

Åpningsteksten (fra den norske oversettelsen)[rediger | rediger kilde]

Borgerkrigen raser -
Opprørernes romskip
opererer fra en skjult
base og har vunnet sin første
seier over Ondskapens
Imperium.
Opprørernes spioner har
stjålet de hemmelige
tegningene til Imperiets
sterkeste våpen:
Dødsstjernen, en pansret
romstasjon som kan
tilintetgjøre en hel planet.
Forfulgt av Imperiets onde
agenter raser prinsesse Leia
hjemover. Med seg har hun
de stjålne tegningene som
kan redde folket hennes og
sikre freden i galaksen...

Filmens hovedhandling[rediger | rediger kilde]

Filmen starter med at Imperiet border prinsesse Leia Organas romskip Tantive IV, som har Imperiets planer om en kampstasjon, Dødstjernen, og en beskjed som skal leveres til jedien Obi-Wan Kenobi. Under bordingen unnslipper robotene C-3PO og R2-D2 med planene og meldingen. På planeten Tatooine møter de gårdsgutten Luke Skywalker. Senere treffer Luke Obi-Wan. Han forteller Luke om Kraften og overtaler Luke til å hjelpe ham med å overlevere planene til Opprøreralliansen og å lære seg til å bli en jedi.

De får hjelp av Han Solo, en smugler som har gjeld til gangsteren Jabba the Hutt, og førstestyrwookien Chewbacca. Sammen rømmer de fra Imperiet på vei til planeten Alderaan, men de kommer ikke så langt til planeten med de hemmelige planene, fordi planeten er tilintetgjort av Imperiet etter at Prinsesse Leia har nektet å si hvor den hemmelige basen til alliansen som kjemper får å bringe frihet til galaksen. Luke, Obi-Wan og Han Solo blir tatt av Imperiet og lander på Dødsstjernen, der de redder prinsessen.

Obi-Wan blir senere drept av galaksens sithen Darth Vader. Luke, Han Solo, Chewbacca og Leia klarer seg, men blir sporet av Imperiet til den hemmelige forsvarsalliansens base på planeten Yavin. Alliansen får de hemmelige planene til dødsstjernen og finner en svakhet i romstasjonen. Luke blir med opprørerne for å prøve å sprenge dødstjernen og klarer det med god hjelp fra Obi-Wans ånd og Han Solo.

Utgivelse i Norge[rediger | rediger kilde]

Sensur[rediger | rediger kilde]

I 1977 fikk filmen aldersgrense 12 år. Filmstilsynets begrunnelse den gang var: «Sterkt lydbilde og voldsom virkemiddelbruk antas å skade sinn hos 7-åringer.» Da filmen ble vurdert for relanseringen i 1997 fikk den aldersgrensen 11 år, med samme begrunnelse.

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Knut Bjørnskau fra Aftenposten mislikte filmen, og kalte det «dill i rommet». «Manuskriptet er utilgivelig stillestående i lange perioder, den store hastigheten fartøyene beveger seg med til tross, og de dramatiske effektene er teknikkens motstykke: de er gamle som alle haugene, og slitte. Man gripes av undring over at regissør Lucas ikke klarte å lage en mer spennende og fantasifull historie når han først skulle bruke opp 50 millioner kroner. (...) Filmen holder nok mål teknisk, men skuffelsen over den manglende spenning er større enn gleden over hvor mye man kan få til med nitide modeller og utsøkt kameraoptikk.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjørnskau, Knut. Aftenposten (15. desember 2015, eg. utgitt i 1977). «Dette skrev Aftenposten i 1977»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]