Francis Ford Coppola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Ford Coppola
Francis Ford Coppola 2011 CC.jpg
Født7. april 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Detroit[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Eleanor Coppola (1963–)Rediger på Wikidata
Far Carmine CoppolaRediger på Wikidata
Mor Italia CoppolaRediger på Wikidata
Søsken Talia Shire, August CoppolaRediger på Wikidata
Barn Sofia Coppola, Roman Coppola, Gian-Carlo CoppolaRediger på Wikidata
Utdannet ved Hofstra University, UCLA School of Theater, Film and Television, University of CaliforniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Manusforfatter, filmprodusent, filmregissør, skribent, filmklipper, ansvarlig produsent, komponist, vinprodusent, skuespillerRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
17 oppføringer
Writers Guild of America Award (1971), Donostia-prisen (2002), Directors Guild of America Award, Fyrsten av Asturias' pris for kunst (2015), Praemium Imperiale (2013), Oscar for beste regi (1974), Oscar for beste originalmanus (1970), Oscar for beste filmatisering (1972), Oscar for beste filmatisering (1974), Oscar for beste film (1974), California Hall of Fame (2014), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Prix Lumière du Festival de Lyon (2019), Writers Guild of America Award (1973), Writers Guild of America Award (1975), National Board of Review Award for Best Film, BAFTA for beste regiRediger på Wikidata
Aktive år1963
IMDbIMDb

Francis Ford Coppola (født 7. april 1939 i Detroit i Michigan) er en amerikansk filmregissør, produsent og manusforfatter. Han er kjent blant annet for sin regi av Gudfaren-trilogien. Han ble nominert til Oscar for Beste regi for Gudfaren, men vant den ikke. Gudfaren vant Beste film og Beste adapterte manus (Coppola og Mario Puzo). For oppfølgeren, Gudfaren del 2 (1974) vant han Oscar for beste regi. Coppola er far til skuespillerinnen og regissøren Sofia Coppola, bror til skuespillerinnen Talia Shire og onkel til skuespilleren Nicolas Cage.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Francis Ford Coppola var sønn av musikeren og komponisten Carmine Coppola og den italienske skuespillerinnen Italia Pennino i Detroit. Hans storebror August Floyd Coppola ble far til skuespilleren Nicolas Cage. Hans søster er Talia Shire. Mellomnavnet Ford ihukommer at faren var arrangør av Ford Sunday Evening HourCBS Radio. Umiddelbart etter Francis' fødsel flyttet familien til New York City.

Da han var ti år ble Coppola syk med polio under en speidertur; han ble lammet på venstre side. Under de følgende ni måneder som sengeliggende så han mye på fjernsyn og begynte å fremføre marionettespill til andres underholdning. Coppola aksepterte at han aldri ville kunne løpe igjen. Faren fikk imidlertid engasjert en fysioterapeut som satte gutten i stand til å komme seg videre på skolen. Da han nesten hadde kommet seg helt, gav foreldrene han et 8-millimeters filmkamera. Slik fikk han tatt sine første filmopptak.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han innskrev seg på New York Military Academy, der faren håpet at han skulle lære seg å spille tuba. Han gjorde det godt på skolen, men brøt av etter 18 måneders High School og trakk seg tilbake til Manhattan. Han vendte tilbake til High School, og spilte da igjen tuba, og komponerte sine første egne stykker.

Han fikk så studiestipend for Hofstra University, der broren tidligere hadde studert. Der gikk han på teaterseminarer og iscenesatte sine første scenefremtredender. En film som gjorte sterkt inntrykk på han den gang var Sergej Eisensteins Oktober: Ti dager som rystet verden (1927).

Etter dette studiet begynte han i 1959 på University of California, Los Angeles' filmhøyskole. Der ble han kjent med den uavhengige filmprodusent Roger Corman og ble hans assistent. Han hjalp Corman med å produsere noen filmer, som for eksempel Battle Beyond the Sun, og fungerte da både som filmmanusforfatter, produksjonsassistent, lydregissør og regissør, og fikk en grundig forståelse av filmarbeide. I studietiden var han med på produksjonen av mindre skrekk- og sexfilmer.

Coppolas egen regidebut kom i 1961 med sex/westernfilmen Tonight for Sure. Deretter regisserte han i 1963 skrekkfilmen Dementia 13. Han hadde selv skrevet dreieboken til denne svartfilmen som handlet om en seriemorder. Dementia 13 hadde et budsjett på rundt 20.000 dollar og ble innspilt i Irland. I 1968 avsluttet han studiene i Los Angeles med avgangsårgangens beste karakterer.

Etablering i filmbransjen[rediger | rediger kilde]

Francis Ford Coppola (2011)

Francis Ford Coppola ble engasjert i Warner Bros.-Seven Arts' dreiebokteam og fikk ansvar for filmatiseringen av Broadwaysuksessen Finian's Rainbow fra 1947. I juni 1968 begynte Coppola med innspillingen av Finian's Rainbow og møtte da George Lucas, aom studerte på et Samuel-Warner-Memorial-stipend. Coppola engasjerte Lucas som assistent i filmingen av Finian's Rainbow . Filmen ble en fiasko, og dessuten bidro et element av handlingen til at han ble beskyldt for rasisme.

Men ut av det hele var det oppstått et vennskap mellom Coppola og Lucas. Regissøren fortalte Lucas at han aktet å produsere en road movie på grunnlag av novellen Echoes, som selv hadde skrevet. The Rain People forteller om en gravid kvinne som forlates midt på natten av sin ektemann. Hun begir seg så ut på en reise uten mål sammen med en boms. Coppola ville ha med seg Lucas på reise fra New York til Nebraska og filme det hele underveis sammen, helst helt uavhengig av Hollywoods filmstudioer. Ettersom Lucas på den tid selv ville begynne på sitt eget prosjekt THX 1138, kom Coppola med et tilbud: Han ville sikre Lucas en avtale med Warner Bros.-Seven Arts, så Lucas skulle få betalt for å skrive dreieboken til THX 1138. Slik kunne Lucas ledsage Coppola som assistent for The Rain People og samtidig på reisen arbeide på THX 1138.

Coppola, som lenge ville gjøre seg uavhengig av Hollywoods filmindustri, foreslo for Lucas at de skulle starte med et uavhengig studio. Etter et møte med produsenten John Korty bestemte de to seg å titte på Lucas og Coppola. Coppola undersøkte også andre uavhengige studioer, som Lanterna Films i Danmark, og fikk der en zoetrop som gave ved besøket. Kort etter bestilte han sammen med Lucas egent filmutsrtyr og fant passende lokaliteter i San Francisco i 1969. Så startet de studioet American Zoetrope.

Videre karriere[rediger | rediger kilde]

Så fikk han et uimotståelig tilbud[6]: om å filme mafiaeposet The Godfather av 1972, etter en roman av Mario Puzo. Dette ble hans gjennombrudd som regissør. Oppfølgeren to år etter ble også en stor suksess. Coppolas siste store suksess var så i 1979 Vietnam-eposet Apocalypse Now, de stjernene Marlon Brando fra Robert Duvall fra Gudfaren også var ledende skuespillere. Innspillingen av denne antikrigsfilmen varte fra 1976 til 1979, og det var til tider konflikter mellom ham og United Artists. Filmen ble likevel en stor økonomisk og kunsterisk suksess. Apocalypse Now fikk også et varig ry.

Etter den kostbare fiaskoen One from the Heart (1982) innspilte Coppola slike filmer som kunneinnbringe nok til å kvitte seg med gjelden. I 1983 kom på bakgrunn av S. E. Hinton romaner Coming-of-Age-filmene The Outsiders og Rumble Fish. Skuespillerne, blant dem Brat Pack, var unge stjerner den gang. Die Outsider fikk svake kritikker men innbragte masse penger, mens den svart-hvite Rumble Fish ikke slo an. Hans The Cotton Club, som han hadde store forhåpninger til, ble også en fiasko, og Coppola spilte så inn Peggy Sue Got Married. Han var imidlertid havnet i en fiaskospiral; lite hjalp.

Dermed lot han seg overtale til å produsere Gudfaren 3. Kritikerne var mellomfornøyde. Slik var det også med barnefilmen Jack med Robin Williams og John-Grisham-filmatiseringen Regnmakeren. Et prosjekt han hadde sett frem til i lang tid, Megalopolis, ble det ikke noe av. Men i 2007 kom den mer personlige filmen Youth without Youth, om alder, død, angst, kjærlighet, språk, prehistorie, drøm, reinkarnasjon og atomvåpen. Den var helt digitalt innspilt og ble høylovet i Cahiers, men i USA slo den ikke an.

Coppola produserte mange filmer for andre regissører, som George Lucas' American Graffiti (1973), Akira Kurosawas Kagemusha (1980), Godfrey Reggios Koyaanisqatsi (1983), Paul Schraders Mishima: A Life in Four Chapters (1985) og Tim Burtons Sleepy Hollow (1999). Jack Claytons prisbelønte The Great Gatsby (1974)var det Coppola som skrev dreieboken til: Han klarte med denne å adaptere til Hollywoods behov en film som var tro mot Fitzgeralds roman, noe blant annet Truman Capote ikke hadde fått til.

Det Coppola senere skulle ta inn penger på, ble fremfor alt hans vingods.

Utvalgt filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Francis Ford Coppola, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Francis-Ford-Coppola
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Francis Ford Coppola, Proleksis enciklopedija ID 15907
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=francis+ford;n=coppola, oppført som Francis Ford Coppola
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 10. desember 2014
  6. ^ http://www.cbsnews.com/stories/2007/11/29/sunday/main3553863.shtml. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]