James Earl Jones

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Earl Jones
James Earl Jones (8516667383).jpg
Født17. januar 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
ArkabutlaRediger på Wikidata
Ektefelle Cecilia Hart (1982–), Julienne Marie (19681972)Rediger på Wikidata
Far Robert Earl JonesRediger på Wikidata
Barn Flynn Earl JonesRediger på Wikidata
Utdannet ved University of MichiganRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, dubber, teaterskuespiller, stemmeskuespillerRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
14 oppføringer
National Medal of Arts, Daytime Emmy Award, Theatre World Award (1962)[5], Tony Award for Best Actor in a Play (1969), Tony Award for Best Actor in a Play (1987), Screen Actors Guild Life Achievement Award, Horatio Alger Award (1997)[6], Kennedy Center Honors, Årets filantrop (2004)[7], Paul Robeson Award (2011), medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, æresdoktor ved Harvard University (2017)[8], Primetime Emmy Award for Outstanding Lead Actor in a Drama Series (1991), Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Miniseries or a Movie (1991)Rediger på Wikidata
Aktive år1948
IMDbIMDb

James Earl Jones (født Todd Jones 17. januar 1931 i Arkbutla i Mississippi) er en amerikansk Emmy- og Tony-belønnet skuespiller. Han vokste opp i Dublin i Michigan. Han er kjent for sin tordnende, dype basstemme (basso profondo). Jones var som barn plaget med stamming og unngikk å snakke inntil en lærer på videregående skole hjalp ham å kontrollere stammingen ved å fremføre dikt.[9][10][11][12][13][14] Han antas å ha den mest kjente og gjenkjennelige stemmene i film og TV.[15][16]

Jones' første rolle var i filmen Dr. Strangelove i 1964. Han har senere blant annet bidratt med stemme til en god del filmer, blant annet stemmen til Darth Vader i Star Wars-filmene, Mufasa i Løvenes konge, en god del gjestestemmer i Simpsons, Conan the Barbarian og CNN-introen «This Is CNN» og fortellerstemme i andre fjernsynsprogrammer og dokumentarer.[10]

I 1997 hadde Jones en gjesterolle i tre episoder av serien Homicide: Drapsavsnittet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Earl-Jones, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 29237
  3. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000020752, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-id 47173, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ www.theatreworldawards.org
  6. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018
  7. ^ harvardfoundation.fas.harvard.edu
  8. ^ www.harvard.edu, besøkt 2. mai 2019
  9. ^ «James Earl Jones | Biography, Plays, & Movies». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. 
  10. ^ a b Saperstein, Pat; Saperstein, Pat (17. januar 2021). «How James Earl Jones Became ‘The Voice’ After Years of Childhood Silence». Variety (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. 
  11. ^ «Darth Vader voice actor James Earl Jones never spoke as a child | The Star». www.thestar.com.my. Besøkt 24. januar 2021. «James Earl Jones, who turned 90 on Jan 17, has one of the most famous voices of all time – not just as Darth Vader and Mufasa, but as the voice of CNN and hundreds of other programmes.» 
  12. ^ Tribune, Chicago. «JONES: LANGUAGE KEEPS BLACKS FROM HERITAGE». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. 
  13. ^ Newsday, Frank Lovece, TRIBUNE NEWSPAPERS:. «James Earl Jones professes love for role of Big Daddy». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 24. januar 2021. «Because the beloved, Oscar-nominated and Emmy- and Tony Award-winning Jones can class up a movie such as "Welcome Home Roscoe Jenkins," it's not surprising that in a Tennessee Williams classic, he's as smooth and potent as a mint julep. Known as much for his basso profundo voice booming, "This ... is CNN" or various fatherly proclamations as the voice of Darth Vader in the "Star Wars" films and Mufasa in "The Lion King" (1994), Jones has a legacy stretching to Broadway's "Sunrise at Campobello" (1958) and "The Great White Hope" (1968), and to such films as "Dr. Strangelove" (1964), "Field of Dreams" (1989), Tom Clancy's Jack Ryan military thrillers and more.» 
  14. ^ Bhanoo, Sindya N. (19. september 2011). «A Magnet for Women? Try a Deep Male Voice (Published 2011)». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. januar 2021. «Low voices like the basso profundo of the actor James Earl Jones may be heard as a sign of masculinity.» 
  15. ^ Hornaday, Ann (25. september 2014). «James Earl Jones: A voice for the ages, aging gracefully» – via washingtonpost.com. 
  16. ^ Moore, Caitlin (25. september 2014). «James Earl Jones might have the most recognizable voice in film and television» – via washingtonpost.com. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]