Sith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sith betegner en gruppe figurer i det fiksjonelle Star Wars-universet.[1] De er antagonistene i serien. De er karakterisert av at de kun vil ha makt og hater alt enkelt liv. De er en allianse med krigere som bruker den mørke siden av Kraften og fungerer som motparten til Jediene.[2]

Sithene er portrettert i forskjellige Star Wars-medier som individer som bruker den mørke siden til å anskaffe seg makt, uansett hva. I den originale trilogien ser vi at de bruke sterke følelser, både negative og positive som kilden for sin makt, og at de kun bryr seg om seg selv. Dette er i sterk kontrast til jediene, som er portrettert som å legge følelser til side for å hjelpe andre, og i det hele tatt, hele galaksen.

Senere i sine liv får enkelte Sither tittelen «Darth», for å vise at de er medlemmer av Ordenen.

Bruk i filmene[rediger | rediger kilde]

Den første bruken av ordet «Sith» finner vi i romanen for Star Wars Episode IV: A New Hope, som en tittel for Darth Vader, «Dark Lord of the Sith». Sithene blir introdusert på film i Star Wars Episode I: The Phantom Menace, hvor ordenen blir representert av Darth Sidious og Darth Maul.

Avbildning[rediger | rediger kilde]

Den andre trilogien[rediger | rediger kilde]

I The Phantom Menace dukker Sithene opp igjen etter å ha vært i eksil i 1 000 år, i form av Darth Sidious og Darth Maul. Samtidig møter Jedimesteren Quo-Gon Jinn tilfeldigvis Anakin Skywalker, en ni år gammel slave; Qui-Gon blir snart overbevist om at gutten er «Den Utvalgte» i Jediene sin profeti, som skal «gjenopprette balansen i Kraften».

Etter å ha drept Qui-Gon blir Darth Maul drept av Jediens lærling, Obi-Wan Kenobi. Sithene ender likevel opp med seieren, da Palpatine (Sidious sitt sivile alter ego) blir valgt til Supreme Chancellor for den Galaktiske Republikken, og setter som mål å gjøre Anakin til sin nye lærling.

I Star Wars Episode II: Attack of the Clones er tidligere Jedimester, Count Dooku, Palpatine sin nye lærling, og får et nytt navn, Darth Tyranus. Dooku starter separatistbevegelsen Confederacy of Independent Systems, som truer den ustabile Republikken. Senator Padme Amidala sender representanten Jar Jar Binks, som får igjennom en lov som gir kansleren ekstra makt. Når Jediene oppdager trusselen begynner Klonekrigene med en kamp for å redde en fanget Jedi på Geonosis.

Som vist i den animerte serien, Star Wars: Clone Wars og flere romaner om universet, blir mange Jedier drept av Separatistene og deres militære leder, General Grievous. Flere Jedier tror at hele krigen er en del av Sithenes plan til å ødelegge Jediene.

I Star Wars Episode III: Revenge of the Sith finner man endelig ut at de hadde rett, at Palpatine er Darth Sidious, og at han har jobbet for å gjøre Anakin om til sin lærling, men det er for sent. Palpatine sier at den onde siden har kreftene til å hindre at Anakins kone, Padmé Amidala, dør mens hun føder; Anakin bukker under for fristelen, og blir Darth Vader. Han leder Republikkens klonesoldater i krig for å utrydde Jediene, under «Order 66». Sidious gjør så Republikken om til det tyranniske Galaktiske Imperiet, og utpeker seg selv til Keiser på livstid, og legger dermed galaksen under Sithenes kontroll.

Utvidet univers[rediger | rediger kilde]

Star Wars-seriens «Utvidede univers», bestående av romaner, tegnerserier og videospill, gir mer info om Sithene, og gir dem en sterk bakgrunnshistorie.

Før Phantom Menace[rediger | rediger kilde]

Videospillet Knights of the Old Republic II: The Sith Lords forklarer at de tidligste brukerne av den onde siden, utstøtte av Jediene, giftet seg med en rase kjent som Sith, som hadde bosatt seg på planeten Korriban. Innen spillet starter har en håndfull Jedier forlatt Jediordenen for å starte sin egen gruppe, dedikert til den mørke siden. Sithene bruker de samme kreftene som Jediene, men også noen krefter som ble bannlyst av Jedirådet.

I tegneserien Tales of the Jedi: The Golden Age of the Sith, satt fem tusen år før Klonekrigen, styrer Sithene en isolert del av galaksen, og kaller seg selv for «Sith Imperiet». Dette Imperiet er veldig ustabilt, de to sterkeste Sithene, Ludo Kressh og Naga Sadow begynner å sloss mot hverandre for makt, og sprer kaos i galaksen. Innen slutten av oppfølgeren, The Fall of the Sith Empire, ødelegger maktkampen deres imperiet fra innsiden.

I The Phantom Menace forklarer Yoda at det kun eksisterer to Sither på ethvert tidspunkt – en mester og en lærling. Dette blir forklart med i romanene Darth Bane: Path of Destruction og Darth Bane: Rule of Two.

Disse romanene forklarer at, 1 000 år før Phantom Menace er det like mange Sither som Jedier, men de er for fokuserte på å kjempe mot hverandre til å samle seg mot Jediene. Darth Bane løser problemet ved å utrydde hele ordenen utenom seg selv og lærlingen Darth Zannah, for så å innføre «Rule of Two»: «Only two shall there be, a master and an apprentice: one to embody power and the other to crave it.»[3] En viktig del av denne regelen er at lærlingen etter hvert kommer til å ta over sin mesters plass, for så å ta til seg en egen lærling.

Etter Return of the Jedi[rediger | rediger kilde]

Sithene dukker også opp i en del materiale satt etter Imperiets ødeleggelse i Return of the Jedi. Palpatine dukker opp igjen i tegneseriebøkene Dark Empire og Empire's End, og Vaders tidligere undersått, Lumiya, er en hovedantagonist i Star Wars-tegneseriene fra Marvel Comics, og Legacy of the Force-serien. I den sistnevnte overtaler hun Jacen Solo til å bli en Sith. Solo (som er Anakin Skywalkers barnebarn) blir Sith Lord Darth Caedus, delvis for å gjenopprette orden i galaksen etter en ny borgerkrig.

I tegneserien Star Wars: Legacy, satt 130 år etter Return of the Jedi, overvinner Sithene (ledet av den tidligere Jedien A'Sharad Hett, nå Darth Krayt) nok en gang Jediene, og tar over galaksen. Deres eneste motstander er Anakin og Luke Skywalkers etterkommer, Cade Skywalker, som før hadde nektet sin tilknytning til Kraften.

Kodeks[rediger | rediger kilde]

Code of the Sith beskriver de viktigste punktene for religionen Sith. Den går som følger (på engelsk):

Peace is a lie; there is only passion.

Through passion; I gain strength.

Through strength; I gain power.

Through power; I gain victory.

Through victory; my chains are broken.

The Force shall free me.

Krefter og egenskaper[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den mørke siden av Kraften, har Sithene muligheten til å bruke sin egen type magi og alkemi. Sannsynligvis er det deres kontroll over frykt som lar dem lære disse kreftene.

Analogi[rediger | rediger kilde]

Sithene (og generelt sett den Mørke Siden) er, selv om de er fiksjonelle, basert på trosretninger fra virkeligheten, som for eksempel LaVey-satanisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Sith, Expanded Universe. Starwars.com, Lucasfilm. Sist besøkt 1. desember 2009.
  2. ^ The Sith. Starwars.com, Lucasfilm. Sist besøkt 1. desember 2009.
  3. ^ Darth Bane: Path of Destruction

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]