Toshiro Mifune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Toshiro Mifune
Toshiro Mifune 1954 Scan10003 160913.jpg
Født1. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Qingdao[5][6]Rediger på Wikidata
Død24. des. 1997[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Tokyo[7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller[7], filmprodusent, filmskuespiller, filmregissør, fjernsynsskuespillerRediger på Wikidata
Ektefelle Sachiko YoshimineRediger på Wikidata
Partner(e) Mika KitagawaRediger på Wikidata
Barn Shirō Mifune, Mika MifuneRediger på Wikidata
Nasjonalitet JapanRediger på Wikidata
Gravlagt KawasakiRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Medal with Purple Ribbon (1986), Blue Ribbon Awards for Best Actor (1952), Blue Ribbon Awards for Best Actor (1962), Blue Ribbon Awards for Best Actor (1966), Blue Ribbon Awards for Best Supporting Actor (1988), stjerne på Hollywood Walk of Fame, Golden Arrow AwardRediger på Wikidata
Aktive år19481995
Nettstedhttp://www.mifuneproductions.co.jp/
IMDbIMDb

Toshiro Mifune (三船 敏郎, født 1. april 1920 i Qingdao i Kina, død 24. desember 1997 i Tokyo i Japan) var en internasjonalt kjent japansk skuespiller som særlig huskes fra den japanske filmen De syv samuraier samt en rekke andre Samurai-filmer.

Mifune filmdebuterte 1947 i Ginrei no hate (Snow Trail). Fra 1948 medvirket han i en rekke av filmene til den kjente japanske filmregissøren Akira Kurosawa, blant dem Rashomon (1950), De syv samuraier (1954), Livvakten (1961) og Sanjuro (1962). Av andre filmer han medvirket i gjennom sin karriere kan en nevne Duell i Stillehavet (1968), Rød sol (1971), Unnskyld, hvor er Hollywood? (1979), Samuraisverdet (1981) og Shadow of the Wolf (1992). Han hadde også en sentral rolle i den kritikerroste japansk-amerikanske tv-serien Shogun fra 1980.

Mifune beskrives som en kraftfull og svært fysisk skuespiller med en bemerelsesverdig evne til å bruke hele kroppen ekspressivt i rolletolkningen. Han har en sjelden autoritet på lerretet og en spennvidde fra psykologisk intensitet og fysisk voldsomhet til ironi og robust komikk.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av japanske kristne misjonærer bosatt i Kina, først i Qingdao, men for det meste i Darien, og var 25 år da han for første gang kom til Japan. Under andre verdenskrig hadde han vært fotograf i hæren, så han syntes det var logisk å søke jobb som assisterende fotograf hos Toho Studios. Ryktene sier at han ble sendt av gårde til feil område i filmstudioet og ved en feiltagelse havnet på en scene der en talentjakt for nye unge skuespillere pågikk. Han var dog overhodet ikke interessert i å bli skuespiller, men regissøren Kajiro Yamamoto så noe hos ham og klarte å overtale ham til å gjøre et forsøk.

I 1992 begynte hans helse å skrante. I 1995 medvirket han i sin siste film. Samme år ble han diagnostisert med sykdommen bukspyttkjertelkreft. Etter dette begynte hans fysiske og psykiske helse for alvor å avta. Han døde 1997 i Tokyo, Japan, etter svikt i flere organer. Mifune ble 77 år.[8]

I 2016 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame.[9]

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Toshiro Mifune», besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016584, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 40611, oppført som Mifune Toshiro[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мифунэ Тосиро, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Staff, Variety; Staff, Variety (28. desember 1997). «Toshiro Mifune dead at 77». Variety (engelsk). Besøkt 25. august 2021. 
  9. ^ hermesauto (15. november 2016). «Japanese samurai actor Toshiro Mifune gets Walk of Fame star decades after his death». The Straits Times (engelsk). Besøkt 25. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]