Mørketid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon fra Olaus Magnus' Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») fra 1555 som viser hvordan «det ytterste nord kun består av én lang dag og én lang natt».
Tidlig ettermiddag i Tromsø i mørketiden.
Karakteristisk blått tussmørke under mørketiden i LongyearbyenSvalbard.

Mørketid er et naturfenomen som inntrer om vinteren, og bare noe nord for den nordlige polarsirkelen og tilsvarende syd for den sydlige polarsirkelen. I praksis er det områdene i Arktis som dette har betydning for menneskeheten, ettersom det ikke bor folk naturlig syd for den sydlige polarsirkelen (kun på forskningsstasjoner i Antarktis). I denne perioden av året går Solens bane i sin helhet under horisonten, selv når den er på sitt høyeste (ca. midt på dagen). Mørketiden har kortest varighet ved polarsirklene, øker i lengde mot de respektive polene og er på sitt lengste på selve polpunktene, der varigheten er nesten seks måneder.

Man vil gjerne anta at polarsirklene på 66°33′47.4″ (2018) danner grensene for mørketiden og tilsvarende for perioden med midnattsol. Men på grunn av lysbrytningen i Jordens atmosfære, blir sollyset avbøyd («bøyd nedover») på sin vei gjennom luftlagene og tilsynelatende løftes solen høyere på himmelen. Dette utgjør rundt 0.5° som tilsvarer omtrent solskivens diameteren på himmelen. Som en følge av dette fenomenet flyttes grensen for mørketiden nærmere polene og ligger følgelig på circa 67°30'.[1] Av denne grunn har Bodø på 67°16' som vitterlig ligger nord for Polarsirkelen, ikke virkelig mørketid ettersom solen kommer såvidt over horisonten selv ved vintersolverv. Blant de sydligste stedene i Norge som har virkelig mørketid er Røst på 67°32', hvor mørketiden varer 16.-27. desember. Her er det også fri sikt mot syd.

På grunn av skumringseffekten innebærer mørketid imidlertid ikke nødvendigvis at det er «bekmørkt» 24 timer av døgnet, på samme måte som det ellers er skumringstimen før soloppgang og etter at solen går ned ellers i året. De døgn i mørketiden da solen ikke kommer høyere enn 6° under horisonten og man derfor ikke har tussmørke, kalles polarnetter. Grensen for polarnatt ligger på ca 72°34', så man må så langt nord som til Bjørnøya eller Svalbard for å oppleve dette i Norge.

Datoer for mørketiden i Norge[rediger | rediger kilde]

Datoene i tabellen angir når solen ikke kommer over horisonten, såkalt astronomisk mørketid. Ettersom dette forutsetter fri sikt mot syd, varer i praksis mørketiden lenger de fleste steder, ettersom fjell i syd sperrer for solen når den står lavt på himmelen. Dette kan også være tilfelle langt syd for polarsirkelen på steder der det er høye fjell mot syd. Blant annet oppleves det som mørketid i Rjukan som ligger på 59°53' (samme breddegrad som Oslo) fra september til mars på grunn av fjellene i den trange Vestfjorddalen.

Datoer for astronomisk mørketid[2]
Sted Bredde Fra Til
Røstlandet 67°31'27" 16. desember 27. desember
Svolvær 68°17'7" 7. desember 5. januar
Harstad 68°48'4" 2. desember 10. januar
Bardufoss 69°3'52" 30. november 12. januar
Andenes 69°18'52" 29. november 13. januar
Karasjok 69°28'19" 28. november 14. januar
Tromsø 69°39'16" 27. november 15. januar
Alta 69°58'8" 25. november 17. januar
Vardø 70°22'14" 23. november 19. januar
Hammerfest 70°39'48" 22. november 20. januar
Berlevåg 70°51'28" 21. november 21. januar
Nordkapp 71°10'10" 20. november 22. januar
Jan Mayen 70°58'31" 20. november 21. januar
Bjørnøya 74°30'14" 7. november 4. februar
Hopen 76°34'53" 31. oktober 10. februar
Barentsburg 78°3'54" 26. oktober 15. februar
Sveagruva 77°54'1" 27. oktober 15. februar
Longyearbyen 78°13'23" 26. oktober 16. februar
Pyramiden 78°39'12" 25. oktober 17. februar
Ny-Ålesund 78°55'33" 24. oktober 18. februar
Magdalenefjorden 79°33'23" 22. oktober 19. februar
Rossøya 80°49'40" 19. oktober 23. februar
Nordpolen 90°00'00" 25. september 18. mars

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]