Else Marie Pade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Else Marie Pade
Født2. desember 1924
Aarhus
Død18. januar 2016 (91 år)
Gentofte kommune
Utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium
Beskjeftigelse Komponist, pianist
Nasjonalitet Danmark

Else Marie Pade (født 2. desember 1924 i Aarhus, død 18. januar 2016[1] i Gentofte) var en komponist og aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Barndom og ungdomstid[rediger | rediger kilde]

Under sin barndom var Else Marie Pade ofte syk av nyrebekenbetennelse og halsbetennelse[2] og var derfor ofte sengeliggende. Fordi hun hadde mistet sitt første barn, var hennes mor meget overbeskyttende med Else Marie, som derfor ofte måtte ligge i seng. Her lyttet hun til omverdenen og skapte «hørebilder» ut av lydene. Disse lydene, virkelighetens lyder, ble grunnlaget for hennes konkretmusikalske verker.[3] Som det beskyttende barnet Else Marie var, ble hun ofte med sin mor ut til byen, slik hun ikke skulle være alene, og kom på denne måten tidlig til teaterlivet. Den første musikkundervisningen hennes foregikk i hjemmet, hvor moren forsøkte å undervise henne i klaverspill, men da hun ikke gadd å øve skalaer, fikk hun sin mors klaverlærer, frk. Møller. Senere fikk hun musikkundervisning på Folkemusikkskolen i Aarhus, hvor direktøren, Edoard Müller hadde sett Else Maries talent og foreslått musikkundervisning på Folkemusikkskolen. Else Marie svarte at de ikke hadde råd til dette, hvor Hr. Müller ringte til foreldrene hennes for å få etablert en ordning.[4]

Den rundt 12 år gamle Else Marie fikk innsikt i jazzmusikk takket være Folkemusikkskolen.[5] Hun lånte en reisegrammofon av en kamerat og hørte på New Orleans jazz. Da hun ble 16 år begynte hun i et jazzorkester, "The Blue Star Band" som blant annet spilte i skoleball og i foreninger.[6] Trommeslageren i "The Blue Star Band" hadde en bror som leste musikk på universitet og gikk til klaverundervisning hos Karin Brieg, en av byens førende pianister og lærer på konservatoriet. Broren sa en dag til Else Marie at hun ikke kunne bli ved med å spille jazz, men i stedet skulle tak klaverundervisning hos Karin Brieg, noe hun også gjorde.[7]

Det var også via Karin Brieg at hun kom inn i motstandsbevegelsen. En dag hadde Else Marie spyttet etter en kolonne tyske soldater som marsjerte i Aarhus. En soldat trådte ut av geleddet og løp etter henne, men Else Marie visste byen bedre og via en snarvei forsvant hun og tok trikken til Karin Brieg som bodde i Klintegården.[8] Brieg sa da at hvis hun skulle gjøre motstand, skulle hun med i motstandsbevegelsen, og Else Marie kom deretter med i en kvinnegjeng under Brieg.[9]

Krigens tid[rediger | rediger kilde]

Frøslevlejren.

Else Marie Pade begynte med å utdele illegale blader i 1943 og fra 1944 fikk hun undervisning i våpenbruk og sprengstoff som Hedda Lundh stod for. Else Marie kom med i en gjeng som skulle kartlegge telefonkabler i Aarhus sammen med Lundh. Ideen med denne kartleggingen var at ledningene skulle sprenges i luften når engelskmennenes invasjon kom, slik at tyskerne ikke kunne bruke telefonnettet.

13. september 1944 ble Else Marie Pade arrestert av Gestapo. Etter et hardt avhør våknet hun i et mareritt med et skrik. Ut av fengselets vindu så hun en stjerne blinke og hørte musikk som kom inne fra henne selv. Neste morgen risset hun melodien inn i cellens mur med en spenne fra sitt belte. Det ble til sangen Du og jeg og stjernene.

Hun ble satt i Frøslevlejren, hvor hun begynte å komponere og besluttet å utdanne seg innen musikk. I Frøslevlejren holdt de sangkvelder for å holde humøret oppe. De sang bl.a. Pades sanger og andre sanger i arrangement av Karin Brieg, og denne musikken ble utgitt på CD i anledning 60-årsdagen for befrielsen.

Komponisten[rediger | rediger kilde]

Etter krigen studerte Else Marie Pade musikk på Musikkonservatoriet, først til pianist, men på grunn av ettervirkninger fra oppholdet i Frøslevlejren kunne hun ikke gjennomføre dette, og utdannet seg i stedet til komponist.[10]

I 1952 hørte Pade radiosendingen HorisontDR, om konkret musikk og dens skaper Pierre Schaeffer, noe som ga minner om barndommens lydbilder og klanger. Via familie i Frankrike fikk hun kontakt til den franske radiokanalen RTF og Schaeffer selv. Hun fikk mulighet for å se studiene på RTFs hovedkvarter hvor Schaeffer hadde sitt verksted og fikk en avtale om å få sendt materiale hjem. Hun leste i 1952 Pierre Schaeffers bok À la Recherche d'une Musique Concrète (På sporet av den konkrete musikk).

En dag på Dyrehavsbakken

Denne inspirasjon fra Pierre Schaeffer satte i gang det som skulle bli skapelsen av Danmarks første konkrete og elektroniske musikkverk: En dag på Dyrehavsbakken. Etter å ha sendt et synopsis til DR, som Jens Frederik Lawaetz leste, fikk hun ja til å lage bakgrunnsmusikk til en tv-sending om Dyrehavsbakken til det nye danske fjernsynet. Denne bakgrunnsmusikken var Danmarks første konkrete musikkverk, skapt av mange opptak fra Dyrehavsbakken, hvor hun også fikk hjelp av teknikere fra DR.

Symphonie magnétophonique

Verket er konkret musikk som beskriver hverdagslivet i et døgn i København: morgenen som gryr med dens rutiner, veien til arbeid, tiden på kontoret og på fabrikken, hjemturen fra skole og arbeid, de vanlige rutinene om kvelden, og endelige dagen som renner ut og en ny kan begynne.[11]

Syv cirkler

Verket ble til til etter et besøk i et planetariumverdensutstillingen i Brussel i 1958. En komposisjon viste stjernehimmelen med stjernenes gang og deres bevegelse i forhold til hverandre. Verket bygger på Ligetis prinsipp om klangfarger, Boulez' serialisme og Stockhausens matematisk tilrettelagte partitur.[12] Dette var Pades første rene stykke elektronisk musikk.[13]

Darmstadt-skolen

Hennes interesse for den nye musikken medførte at hun og mange andre komponister reiste til Darmstadt og fulgte Stockhausens, Ligetis og Boulez' kurs. Else Marie deltok på kursene i 1962, 1964, 1968 og 1972.[14] Stockhausen har senere brukt hennes Glasperlespil som eksempel når han holdt foredrag om elektronisk musikk.

Græsstrået

Nini Theilade og Pade ble venner og de møtte hverandre hos El Forman hvor mange kunstinteresserte mennesker ble samlet. Sammen laget Nini og Else Marie en TV-ballett, Græsstrået, over et dikt av Forman, der koreografien var av Nini Theilade. De fikk med bry solgt ideen til Danmarks Radio, og det var også vanskelig å få Den Kongelige Ballet til å danse til lydene, men også det lyktes for de.[15]

En glemt pioner som fikk en sen anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Else Marie Pade var en av de første danske komponistene til å komponere musikk med elektroniske musikksekvenser med hverdagslyder (konkret musikk): En dag på Dyrehavsbakken, 1953-1955. Senere fulgte Jørgen Plaetner i 1960 med en kantate over et dikt av Piet Hein, Per Nørgård i 1962 med verket Titanic, Bent Lorentzen i 1966 , der han arrangerte det første elektrofonikurset i Danmark på Det Jyske Musikkonservatorium. Senere igjen fulgte Gunner Møller Pedersen og Fuzzy som sammen gjennomførte fire MUSIKZAG-prosjekt i 1972.[16][17]

Anerkjennelsen[rediger | rediger kilde]

Else Marie Pade oppnådde først riktig anerkjennelse etter år 2000, selv om hun i 1970 fikk et treårig stipend av Statens Kunstfond.[18] Hun ble gjenoppdaget av Ingeborg Okkels og Henrik Marstal, som laget et intervju med Pade til Dansk Musik Tidsskrift i 2000.[19] I 2001 utkom for første gang noe av Pades verker, CD'en Et Glasperlespil, for inntil da hadde det kun eksistert som kasettbånd. Gjennombruddet kom da fem unge kunstnere i 2002 utgav et remix av hennes Syv cirkler med tittelen "7 cirkler – 5 remix." [20] To år senere, i 2003, mottok hun Årets Steppeulv, og året etter fikk hun livsvarig støtte av Statens Kunstfond.

Thomas Knak, en av remixerne, sa dette i et intervju 19. oktober 2002:[21]

SitatHun har jo vist sig at være vores allesammens bedstemor inden for elektronikken. Men det er lidt spøjst, for ingen af os har vidst, at vi havde en bedstemor - det er kun halvandet år siden, jeg mødte hende første gang, og da kendte jeg ikke noget til hende. Men hun har gjort et forarbejde for at gøre den elektroniske musik mere accepteret.Sitat

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Du og jeg og stjernerne, 1944
  • Hjertets underfylde rytme, 1944
  • Hvis du vidste, 1944-1945
  • Swingsko, 1944-1945
  • En lille melodi med forår i, 1944-1945
  • Tullerulle tappenstreg, 1951
  • Tullerulle tappenstreg: sept pieces en couleurs, 1953
  • Pjerrots forunderlige dans, 1953, Musikk til TV-dukkespil.
  • Koncert for trompet og orkester, 1954
  • En dag på Dyrehavsbakken, 1955
  • Fire anonyme sange, 1955
  • Røde bolde, 1955
  • Volo spa hoc est, 1956, fra Den ældre Edda, for kor
  • Seks lydillustrationer til Danmarks Skoleradio, 1956-1959
    • Den lille Havfrue, tekst av H.C. Andersen
    • Klumpedumpeland, tekst av Bent Friis Alsinger
    • Den lille Idas blomster, tekst av H.C. Andersen
    • Trylleringen, folkeeventyr fra Illustreret Tidende
    • Julegavetoget, folkeeventyr fra Illustreret Tidende
    • Gedehyrden Martin, folkeeventyr fra Illustreret Tidende[note 1]
  • Symphonie Magnétophonique, 1958-1959
  • Syv cirkler, 1958-1959
  • Glasperlespil II, 1960
  • Lyd og lys, 1960, Elektronisk musikk til lysorgel – teksten et dikt af Piet Hein
  • Vikingerne, 1961, Filmmusikk
  • Afsnit I, II, III, 1961
  • Etude I, 1962
  • Faust, 1962
  • Symphonia Heroica, 1962
  • Et spil for cello, 1962
  • Parametre, 1962
  • Græsstrået, 1964, Dikt av El Forman, koreografi av Nini Theilade
  • Aquarellen über das Meer I-XXI, 1968-1971
  • Historien om skabelsen, 1969
  • Maria, 1969-1970, Elektronisk essay. For sopran, talestemme, talekor (elektroakustisk bearbeidet) og lydbånd.
  • Immortella, 1969-1970 rev. 1984, Balletpantomime for 20 slagtøjsspillere, elektroakustisk bearbeidet.
  • Fire radiodigte, 1970, dikt av Orla Bundgård Povlsen
    • Sang om amerikanerne i Vietnam
    • På Nørrevold
    • Klimpresang
    • Se det i øjnene
  • Far, mor og børn, 1975
  • Fugledrømmen, 1976
  • Syv billedsange om Teresa af Avila, 1980
  • Illustrationer, 1995

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Filtreringer – elektronisk musik fra tonegenerator til samplere 1898-2001, Henrik Marstal + Heriette Moos, 2001, ISBN 87-14-29708-6
  • Hedda Lundh, Ikke noget theselskab: var vi terrorister? : om en gruppe kvinder i modstandskampen, 2002, ISBN 87-7289-736-8
  • Virkelighed, virkelighed! Avantgardens realisme, en antologi, redigeret af Karin Petersen og Mette Sandbye, 2003, afsnittet, Lyden af virkelighed, side 329, ISBN 87-7973-026-4
  • Kvinder i Musik, årsskrift 2003, Else Marie Pade, ISSN 0907-7626
  • EMP: Else Marie Pade: livet i et glasperlespil, redaktør Hans Sydow, 2005, ISBN 87-91090-09-1
  • Else Marie Pade og Symphonie magnétophonique, Inge Bruland og bidragyderne, 2006, ISBN 87-635-0468-5
  • Dansen var det hele værd / Nini Theilade; fortalt til Lone Kühlmann, 2006, ISBN 978-87-91812-53-8
  • Ud & Se, marts 2008, Else Marie i eventyrlandUd & Se, marts 2008
  • Troels Donnerborg, Klangen af en stjerne, Byens Forlag, 2009. ISBN 978-87-992951-8-0.
  • Andrea Bak, Else Marie Pade – En biografi, Gyldendal, 2009. ISBN 978-87-02-07927-2.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denne lydillustration er bortkommet, EMP s. 111

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dansk elektronikas bedstemor er død
  2. ^ EMP s. 15-17
  3. ^ Virkelighed s.329
  4. ^ EMP s. 19
  5. ^ magnétophonique s. 11
  6. ^ EMP s. 23
  7. ^ Ud & Se s. 20
  8. ^ theselskab s. 96
  9. ^ EMP s. 24
  10. ^ Kvinder i musik s.19
  11. ^ Symphonie magnétophonique, s. 47
  12. ^ EMP s. 47
  13. ^ Symphonie magnétophonique, s. 20
  14. ^ Ud & Se, s. 28
  15. ^ Dansen s. 212-214
  16. ^ Filtreringer s. 299 og 300
  17. ^ DVM angiver en rækkefølge[død lenke]
  18. ^ «Det Virtuelle Musikbibliotek » Far, mor og børn». Arkivert fra originalen 23. mai 2014. Besøkt 30. november 2018. 
  19. ^ «Dansk Musik Tidsskrift, 2000-2001 nr. 7 Side: 218 – 224 – online på DVM». Arkivert fra originalen 30. mars 2017. Besøkt 30. november 2018. 
  20. ^ Kvinder i musik s. 17
  21. ^ Politiken, 19. oktober 2002, Kultur, s. 1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]