Brian Eno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brian Eno
Brian Peter George Eno
Brian Eno 2015.png
FødtBrian Peter George Eno
15. mai 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
MeltonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Utdannet ved University of Southampton, Winchester School of Art, St Joseph's College, IpswichRediger på Wikidata
Søsken Roger EnoRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Fripp & Eno, Roxy MusicRediger på Wikidata
Utmerkelser Royal Designer for Industry (2012)[8], Rock and Roll Hall of Fame, Frankfurter Musikpreis (1994)Rediger på Wikidata
Sjangre/
former
Ambient, art pop, kunstrock, drone, elektronisk musikk
InstrumentSynthesizer
IMDBIMDb

Brian Peter George St John le Baptiste de la Salle Eno (født Brian Peter George Eno; 15. mai 1948) er en britisk musiker, komponist, plateprodusent, vokalist og billedkunstner. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School.[9] Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Inspirert av blant andre den minimalistiske komponisten John Cage begynte Eno tidlig å eksperimentere med musikk. Han prøvde seg som klassisk musiker, men tok i 1972 veien over til art-pop-bandet Roxy Music som han startet sammen med Bryan Ferry.[10] Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etter Before and After Science (1978) hovedsakelig er instrumentale.

Eno samarbeidet med Robert Fripp i perioden 1973–1979 (og i 2005), Fripp & Eno. Duoen har gitt ut fire studioalbum, som begynner med 1973-albumet No Pussyfooting.

Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på at musikk bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genren ambient music og en rekke plater, for eksempel Music for Airports.[10] I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumet Another Day on Earth. I 2008 utkom et nytt album med David Byrne fra Talking Heads.

Eno ble på slutten av 1970-tallet en svært ettertraktet og genierklært produsent.[10] Han har samarbeidet med og produsert plater for mange andre musikere som Robert Fripp, John Cale, Nico, Camel, Robert Wyatt, U2, Ultravox, Talking Heads og Coldplay. Eno var med som musiker og delvis som medkomponist på tre av David Bowies mest innflytelsesrike album på slutten av 1970-tallet: Low, "Heroes" og Lodger. De gjenopptok samarbeidet på 1. Outside fra 1995, der Eno også var medprodusent. I 1978 satte han sammen samlealbumet No New York, som dokumenterer den innflytelsesrike no wave-scenen i New York med artister som James Chance og Lydia Lunch.

Albumet han og Harold Budd ga ut i 1984, The Pearl, er nummer 41 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time. På denne listen kom Ambient #3 / Day of Radiance med Laraaji som nummer 35, albumet er produsert av Eno og Enos album Ambient 4: On Land fra 1982 kom på nummer 24 på samme liste. Eno har også en 13. plassen på listen med albumet Apollo fra 1983, sammen med Robert Fripp (Fripp & Eno) er han på nummer 10 med albumet Evening Star og albumet Ambient #1 / Music for Airports fra 1978 er på førsteplass på listen.[11]

I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien til Windows 95. Dette gjorde han – på sin Apple Macintosh.

Som billedkunstner har Eno lagd videoer, bøker og installasjoner. Best kjent er hans «77 Million Paintings» (2006) som var utstilt på Sørlandets kunstmuseum i 2008.[12]

Kuriositet[rediger | rediger kilde]

Brian Eno spilte klarinett i Portsmouth Sinfonia i 1970, han hadde aldri spilt dette instrumentet før.[trenger referanse]

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Brian Eno», RKD kunstner-ID 214075[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CineChile, CineChile filmmaker ID brian-eno[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 164060[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 109609, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ RKD kunstner-ID 214075, rkd.nl, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 214075, rkd.nl, besøkt 10. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Dagbladet 7. september 2008. Fakta. Brian Eno. Side 35
  10. ^ a b c Aftenposten 5. september 2008. Brian Eno
  11. ^ «The 50 Best Ambient Albums of All Time». Pitchfork (engelsk). Besøkt 27. november 2022. 
  12. ^ Dagbladet 7. september 2008 Fakta. Brian Eno. side 35

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]