Brian Eno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brian Eno

Brian Eno (Brian Peter George St. John le Baptiste de la Salle Eno eller bare Eno, født 15. mai 1948 i Woodbridge, Suffolk) er en engelsk musiker. Eno har studert kunst ved Ipswich Art School.[1] Han regnes som grunnleggeren av musikkstilen ambient.

Inspirert av blant annet den minimalistiske komponisten John Cage begynte Eno tidlig å eksperimentere med musikk. Han prøvde seg som klassisk musiker, men tok i 1972 veien over til art-pop-bandet Roxy Music som han startet sammen med Bryan Ferry.[2] Etter to album sluttet han i Roxy Music og startet en solokarriere. De tidligste soloalbumene består av vokalpop, mens platene etter Before and After Science (1978) hovedsakelig er instrumentale.

Etter et biluhell i 1975 ble Eno sengeliggende oppmerksom på at musikk bare kan være en del av omgivelsene, ikke noe man må lytte til. Dette førte til dannelsen av genren ambient music og en rekke plater, for eksempel Music For Airports.[2] I 2005 vendte han tilbake til sangen med albumet Another Day on Earth. I 2008 utkommer et nytt album med David Byrne fra Talking Heads.

Eno ble på slutten av 1970-tallet en svært ettertraktet og genierklært produsent.[2] Han har samarbeidet med og produsert plater for mange andre musikere som Robert Fripp, John Cale, Nico, Camel, Robert Wyatt, U2, Ultravox, Talking Heads og Coldplay. Eno var med som musiker og delvis som medkomponist på tre av David Bowies mest innflytelsesrike album på slutten av 70-tallet. De gjenopptok samarbeidet på 1. Outside fra 1995, der Eno også var medprodusent. I 1978 satte han sammen samlealbumet No New York, som dokumenterer den innflytelsesrike no wave-scenen i New York med artister som James Chance og Lydia Lunch.

I 1994 ble han bedt om å komponere den seks sekunder lange startmelodien til Windows 95. Dette gjorde han – på sin Apple Macintosh.

Som billedkunstner har Eno lagd videoer, bøker og installasjoner. Best kjent er hans «77 Million Paintings» (2006) som står utstilt på Sørlandets kunstmuseum fram til 20. september 2008.[3]

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet 7. september 2008. Fakta. Brian Eno. Side 35
  2. ^ a b c Aftenposten 5. september 2008. Brian Eno
  3. ^ Dagbladet 7. september 2008 Fakta. Brian Eno. side 35

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]