Tempo

Se også: Tempo (motorsykkel), Tempo (tegneserieblad) og temporitt

Tempo er i musikalsk terminologi et uttrykk for hastigheten av en takt eller en rytme. Selve ordet tempo er italiensk for tid. Et musikkstykkes tempo blir markert i starten av stykket. I moderne musikk bruker man enheten BPM, som står for «beats per minute» eller på norsk taktslag pr. minutt. Det betyr at man spesifiserer lengden av et taktslag, og deretter hvor mange av disse som skal spilles pr. minutt. De aller fleste melodier har mellom 60 og 180 bpm.
       Denne matematiske utregningen av tempo ble populær i løpet av det 19. århundre, da de første metronomer ble laget. Disse var riktignok høyst upålitelige. Av og til brukes kontrabass eller trommer som metronom.

Italienske tempomarkeringer

Vanlige tempomarkeringer

De vanligste tempomarkeringer på italiensk er:

• Adagio – langsomt
• Adagietto – mindre langsomt enn adagio
• Allegretto – «litt allegro»; ikke så hurtig som allegro
• Allegro – muntert, hurtig, livlig
• Andante – gående, rolig bevegelse
• Andantino – litt hurtigere enn andante
• Grave – tungt, alvorlig, verdig, meget langsomt
• Largamente – som largo
• Larghetto – ikke så langsomt som largo
• Largo – bredt, meget langsomt
• Lento – langsomt
• Moderato – måtelig hurtig; ofte som allegro moderato og lignende
• Prestissimo – så hurtig som mulig
• Presto – hurtig
• Veloce – hurtig
• Vivace, vivo – livlig

Graderinger

• meno – mindre; eks. meno presto («mindre hurtig»)
• molto – meget, veldig; eks. Allegro molto («meget hurtig»)
• non troppo – ikke for mye; eks. Allegro ma non troppo («hurtig, men ikke for hurtig»)
• più – mer; som i più allegro («mer hurtig»)
• poco – litt, som i poco adagio («litt langsomt»)
• Ulike suffikser fra italiensk blir brukt, i tillegg til allegretto; andantino, larghetto, adagietto, larghissimo, prestissimo.

Uttrykk som angir endring av tempoet (agogikk)

• Accelerando – gradvis hurtigere tempo (fork.: accel.)
• Ad libitum – etter behag; tempo bestemmes av utøveren
• Allargando – gradvis bredere
• A piacere – som ad libitum
• A tempo – i tempo, tilbake til foregående tempo
• Calando – gradvis avtagende, både i styrke og tempo
• Doppio movimento – dobbelt tempo
• L’istesso tempo – brukes av og til ved forandring av taktart og betyr da samme tempo
• Mancando – gradvis avtagende, både i styrke og tempo
• Meno mosso – mindre beveget, langsommere
• Morendo – hendøende
• Perdendosi – svinnende, hendøende
• Più mosso – mer beveget, hurtigere
• Rallentando – gradvis langsommere (fork.: rall.)
• Ritardando – gradvis langsommere (fork.: rit.)
• Ritenuto – tilbakeholdt, langsommere (fork.: rit.)
• Smorzando – hendøende
• Stretto – økende tempo
• Stringendo – økende tempo (fork.: string.)
• Tempo giusto – i nøyaktig tempo, i betydningen tempoet best tilpasset komposisjonens karakter
• Tempo primo – som det opprinnelige tempo
• Tempo rubato – røvet tempo, det vil si en viss subjektiv frihet innenfor komposisjonens strenge tempo

Tempomarkeringer på andre språk

Franske tempomarkeringer

• Grave – langsomt og høytidelig
• Lent – langsomt
• Modéré – i et moderat tempo
• Moins – mindre, som i Moins vite
• Très – veldig, som i Très vif
• Vif – livlig
• Vite – hurtig

Tyske tempomarkeringer

• Langsam – langsomt
• Lebhaft – livlig
• Mäßig – moderat
• Rasch – fort
• Schnell – hurtig

Tempomarkeringer på engelsk

Engelske indikasjoner, f.eks. quickly (fort), har også blitt brukt, blant annet av Benjamin Britten. I jazz og pop kan indikasjoner (som angir tempo og stil) lik disse forekomme;

• Ballad – ballade
• Fast – hurtig
• Laid back – avslappet
• Medium – moderat
• Medium-up – moderat til hurtig

Eksempler

I populærmusikken varierer tempoet fra ca. 60 bpm og oppover. 180 bpm og mer forekommer i hardcore og i den aller raskeste bluegrass. Guinness rekordbok har gitt Todd Taylor tittelen verdens raskeste banjospiller, med 210 bpm. Mange artister og band har spilt i svært varierende tempo, avhengig av tema og stil. I tillegg kan ulike innspillinger av samme melodi ha litt forskjellig tempo. Enkelte ganger øker tempoet etter hvert, som I Dovregubbens hall av Edvard Grieg, dansen zorba og i Harpeth Risings versjon av oldtime-melodien Soldier's Joy.

The Beatles

• Something 69 bpm
• Yellow Submarine 111 bpm
• Rock And Roll Music (coverversjon) 169 bpm.

Blues

• Nobody Knows You When You're Down and Out/Bessie Smith 59-90 bpm

Rockabilly

• Rock And Roll Music/Chuck Berry 166 bpm
• Heartbreak Hotel/Elvis Presley 93-143 bpm
• Great Balls of Fire/Jerry Lee Lewis 160-167 bpm (også oppgitt til 195 bpm)

Oldtime

• Soldier's Joy/The Skillet Lickers 127–128 bpm
• Don't Let Your Deal Go Down Blues/Charlie Poole and the North Carolina Ramblers 136
• Shady Grove/Prairie Ramblers 149 bpm

Country

• Wildwood Flower/Carter Family 99–110 bpm
• I love you because/Jim Reeves 111 bpm
• I walk the line/Johhny Cash 99–115 bpm

Bluegrass

Bluegrass spilles ofte i meget høyt tempo, og tempoet er ofte også skrudd opp i melodier som bluegrassbandene overtok fra oldtimemusikken.

• Uncle Pen/Bill Monroe and the Blue Grass Boys 110 bpm (en live-versjon med Monroe, Ricky Skaggs & Kentucky Thunder er bteydelig raskere)
• Blue Grass Breakdown/Bill Monroe and the Blue Grass Boys 173 bpm
• Foggy Mountain Breakdown/Foggy Mountain Boys (=Flatt & Scruggs med medspillere) 156–161 bpm
• Roll in My Sweet Baby's Arms/Foggy Mountain Boys 168 bpm
• Missile Ride/Don Reno 173
• Why Did You Wander?/Jimmy Gaudreau's Bluegrass Unit (live) 181 bpm
• Dooley/The Dillards 128-136
• Pig in a Pen/Ricky Skaggs & Kentucky Thunder 180

Surf

• Let's go trippin' /Dick Dale 146 bpm
• Surfin' U.S.A./The Beach Boys 159 bpm
• Ride The Wild Surf/Jan & Dean 146–148 bpm

Andre

• Pay Me My Money Down/Bruce Springsteen 156–176 bpm.
• God Save The Queen/Sex Pistols, opptil 153 bpm
• Shake it off/Taylor Swift 160 bpm
• Daft Punk, oftest 110-120 bpm; opptil 133 bpm
• Hip hop 60-120 bpm
• House 120-135 bpm
• Techno 135-155 bpm
• Hardcore 180+ bpm

Høyt tempo og tungegymnastikk

Høyt tempo forbindes ofte med tungegymnastikk. I populærmusikk forekomer dette i 1920-30-årenes oldtime og «ur-country», f.eks. hos The Skillet Lickers, Prairie Ramblers og Monroe Brothers. Det er ganske vanlig i bluegrass, sjeldnere i annen country, men ikke sjelden i rockabilly. Eksempler fra Norge:

• Kjekt å ha m.fl./Øystein Sunde
• Trikkevisa, skrevet av Finn Bø og Bias Bernhoft; innspilt av Arvid Nilssen (1942), senere bl.a. av Lalla Carlsen og Kari Svendsen.
• Torskevise (7. vers), skrevet av Thorbjørn Egner.

Kilder

• Benestad, Finn: Musikklære, Tano A/S (1983), ISBN 82-518-2126-6