Bradford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bradford
Bradford
Bradford City Hall
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: City of Bradford
Admin. grevskap: West Yorkshire
Seremon. grevskap: West Yorkshire
Status By (town)
Areal 64,4 km²
Befolkning 293 717 (2001)

Bradford er en by i West Yorkshire i England. Den utgjør kjernen i distriktet City of Bradford. Byen fikk status som city siden 1897, men denne ble overført til distriktet da det ble opprettet i 1974, og selve Bradford er nå en town innenfor bydistriktet. Med forsteder er Bradford den ellevte største by i England.

I byen ligger St George's Concert Hall med plass til ca 1500 besøkende, og Odsal Stadium (hjemmebane for rugbyklubben Bradford Bulls) hadde verdensrekord i antall tilskuere på en rugbykamp (102 569 tilskuere i 1954); det er fremdeles britisk rekord.

Ellers er byen kjent for Bradford-tragedien. Det var en brann som brøt ut på en tribunen på Bradford City AFCs stadion Valley Parade under en kamp i 1985. 56 mennesker omkom.

Historie[rediger | rediger kilde]

Trolig begynte mennesker å bosette seg i området i bronsealderen.

Fra omkring 300-tallet f.Kr. var briganterne bosatte i området. I Ilkley, nord for selve byen, var det under romersk tid et fort. I øvrig var det romerske nærvær trolig av ringa omfang.

De fleste småsteder i Bradfords nærhet ble antagelig grunnlagt av anglosaksere og de har anglosaksiske nvmn. Omkring år 1000 var Bradford blitt den dominerende byen i områdett og stedets gods utøvet innflytelse over omgivelsen. I følge Domesday Book ble Bradford, likesom mange andre gods, eid av godsherren Gamel før normannernes erobring. Deretter havnet byen, likesom det øvrige Yorkshire, under Ilbert de Lacy. Likesom mange andra deler av det nordlige England ble Bradford ødelagt under Vilhelm Erobrerens herjing av det nordlige England, der Ilbert spilte en viktig rolle.

Under 1300-tallet gikk det tilbake med stedet, dels på grunn av svartedauden, dels fordi føydalherrer kjempet om makten over byen og økte hyrer og andre avgifter til den grad at de bosatte sultet. Samtidig var dette den tid da ullnæringen begynte å bli etablert, og da også utvinning av kull begynte.

Under huset Tudors regjeringstid kom byen til å vokse betydelig.

Byen kom etter reformasjonen til å bli et sterkt puritansk feste og byen stod på parlamentets side under den engelske borgerkrig. Da den rojalistiske side forsøkte å erobre byen i slutten av 1642 klarte innbyggerne trass i mindre antall, færre våpen og svært liten militær opplæring å slå dem tilbake. De kom imidlertid til, i strid mot gjeldende konvensjoner, å drepe noen av de rojalister de hadde tatt til fange, noe de senere skulle få betale dyrt for. Da rojalistene inntok Bradford sommeren 1643 utblyndret de ettertrykkelig byen. Dette gjorde, samtidig som pesten atter begynte å plage byen, at den under de nærmeste hundre år atter hadde en nedgangsperiode.

Under 1800-tallet, fremfor alt den første halvdelen, hadde byen ytterligere en storhetstid. Befolkningen i det nærmeste eksploderte og på bare noen tiår gikk byen fra å være en mindre by til å bli en storby.

Under 1900-tallet hadde byen relativt store problemer idet tekstilindustriens store andel av sysselsetningen ble vendt til en ulempe med den hardere internasjonale konkurranse.