The Prodigy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Prodigy
Prodigy.Switzerland.2007.jpg
Keith Flint og Maxim under Openair Frauenfeld i Sveits i 2007.
Utmerkelse BRIT Award for Best British Dance Act (1997)
OpphavBraintree
Periode1990–
Sjangeralternativ rock, techno, electronica, big beat, rave, alternative dance, breakbeat hardcore, electronicore, synth rock
Plateselskap
Nettstedhttps://theprodigy.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Medlemmer
Tidligere medlemmer
Logo
The Prodigys logo
The Prodigy på Commons

The Prodigy er et engelsk elektronisk musikk-band etablert av Liam Howlett i 1990 i Braintree i Essex. Gruppen regnes som pionerer innen elektronisk dance music-sjangeren big beat sammen med artister og band som Fatboy Slim, The Chemical Brothers med flere. Sjangeren oppnådde allmenn popularitet på 1990- og 2000-tallet, hvor de ble kjent for konserter med høyt kvalitative opplevelser. De har solgt nesten 20 millioner plater på verdensbasis, noe som er unikt og historisk innen dance music.[1]

De opererer innenfor flere musikksjangere fra rave til hardcore techno tidlig på 1990-tallet, til alternative rock og big beat med punkinnslag i senere tid.

De nåværende medlemmene er Liam Howlett (komponist/keyboardist) og Maxim (MC-rapper/vokalist). Vokalist og danser Keith Flint var medlem frem til sin død i 2019. Leeroy Thornhill (danser/meget tilfeldig live keyboardist) var medlem fra 1990 til 2000, og den kvinnelige danseren/vokalisten Sharky var medlem i 1990. The Prodigy ble først kjent som del av undergrunns rave-scenen tidlig på 1990-tallet, og har siden da blitt meget populære og verdenskjente.

Deres største hits inkluderer «Charly», «Out of Space», «Smack My Bitch Up», «Voodoo People», «No Good (Start the Dance)», «Omen», hvor «Breathe» og «Firestarter» nådde førsteplassering i Norge.[2]

Keith Flint døde i sitt hjem i Dunmow i Essex 4. mars 2019.[3]

Bandmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Dagens medlemmer[rediger | rediger kilde]

Dagens konsertmedlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Leo Crabtree – trommer, perkusjon (2008–)
  • Rob Holliday – gitar, bass (2005–2006 og 2008–)

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Keith Flint under en konsert i Melbourne i 2009.
  • Keith Flint – vokalist, danser (1990–2019, hans død)
  • Leeroy Thornhill – danser, tidvis keyboard på konserter (1990–2000)
  • Sharky – vokalist, danser (1990)

Tidligere konsertmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Livealbum[rediger | rediger kilde]

Singler og EP-er[rediger | rediger kilde]

  • What Evil Lurks, XL Recordings, februar 1991
  • Charly, XL Recordings, august 1991
  • Everybody In The Place, XL Recordings, februar 1991
  • Fire - Jericho, XL Recordings, 7. september 1992
  • Out Of Space, XL Recordings, 9. november 1992
  • Wind It Up (Rewound), XL Recordings, 29. mars 1993
  • One Lov, XL Recordings, oktober 1993
  • No Good Start The Dance, XL Recordings, mai 1994
  • Voodoo People, XL Recordings, 7. november 1994
  • «Poison», XL Recordings, 6. mars 1995
  • Scienide, promo, XL Recordings, mars 1995
  • «Firestarter», XL Recordings, 18. mars 1996
  • Breathe, XL Recordings, 11. november 1996
  • Mindfields, XL Recordings, 1996
  • Firestarter / Their Law, promo, Maverick, 1996
  • Smack My Bitch Up, XL Recordings, 17. november 1997
  • Diesel Power, XL Recordings, 1997
  • Baby's Got A Temper, XL Recordings, 1. juli 2002
  • «Girls», XL Recordings, 30. august 2004
  • Girls/Memphis Bells, XL Recordings, 2004
  • Hotride, XL Recordings, 1. november 2004
  • «Spitfire (sang)», XL Recordings, 2004
  • Woodoo People - Pendulum Remix, XL Recordings, 3. oktober 2005
  • «Invaders Must Die», Take me to the hospital, 2008
  • «Omen», Cooking Vinyl, 16. februar 2009
  • Warrior's Dance, Cooking Vinyl, 11. mai 2009
  • Take Me To The Hospital, Take me to the hospital, 31. august 2009
  • The Added Fat EP, XL Recordings, 2012
  • The Night Is My Friend EP, Take me to the hospital, 2015
  • Roadblox (Paula Temple Remixes), R & S Records, 2015
  • The Day Is My Enemy, Take me to the hospital, 2015
  • Wall of Death, Take me to the hospital, 2015
  • Nasty, Take me to the hospital, 2015
  • Ibiza - Featuring Sleaford Mods, Take me to the hospital, 2015
  • Wild Frontier, Take me to the hospital, 2015
  • HMV Exclusive Remix EP, Take me to the hospital, 30. mars 2015
  • Android, Take me to the hospital, ukjent utgivelsesdato

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

DVD[rediger | rediger kilde]

Plasseringer[rediger | rediger kilde]

Plasseringene gjelder Norge og er hentet fra VG-lista.[4]

Album[rediger | rediger kilde]

  • The Day Is My Enemy (2015) 1 uke i 2015, #17 som beste plassering
  • World's On Fire (2011) 1 uke i 2011, #34 som beste plassering
  • Invaders Must Die (2009) 4 uker i 2009, #10 som beste plassering
  • Their Law – The Singles 1990-2005 (2005) 1 uke i 2005, #6 som beste plassering
  • Always Outnumbered, Never Outgunned (2004) 2 uker i 2004, #5 som beste plassering
  • The Fat Of The Land (1997) 18 uker i 1997, 1998, #1 som beste plassering
  • Music For The Jilted Generation (1994) 13 uker i 1994, 1995, #12 som beste plassering

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Out Of Space» (Audio Bullys Remix) (2005) 1 uke i 2005, #20 som beste plassering
  • «Baby's Got A Temper» (2002) 3 uker i 2002, #13 som beste plassering
  • «Smack My Bitch Up» (1997) 7 uker i 1997, 1998, #8 som beste plassering
  • «Firestarter» (1996) 17 uker i 1996, #1 som beste plassering
  • «Breathe» (1996) 19 uker i 1996, 1997, #1 som beste plassering
  • «Poison» (1995) 19 uker i 1995, #5 som beste plassering
  • «No Good (Start The Dance)» (1994) 6 uker i 1994, #7 som beste plassering

Konserter[rediger | rediger kilde]

Fra 8. juli 1994 til utgangen av 2013 har det blitt gjennomført cirka 780 konserter globalt sett.[trenger oppdatering] De har spilt i alle verdensdelene (bortsett fra Antarktis), hvor de fleste konsertene er gjennomført i Europa og da spesielt i hjemlandet Storbritannia med cirka 140.

I Asia er det først og fremst Japan som er mest besøkt. Kina, med Hongkong-konserten, ble besøkt så tidlig som i 1998. Afrika er minst besøkt med få konserter i Sør-Afrika. I Nord-og Sør-Amerika er det USA og Brasil som er de største konsert-markedene. I Oseania er det hovedsakelig Australia som er besøkt, hvor New Zealand er besøkt få ganger.

Året med flest konserter var i 2009 med tilsammen 114. Deretter følger 1997 med 87, 2005 med 74 og 1996 med 70 konserter.

De siste årene har det vært 40 konserter i 2010, 12 i 2011 og 29 konserter i begge årene 2012 og 2013.[trenger oppdatering]

Konserter i Norge[rediger | rediger kilde]

Ved utgangen av 2013 er det gjennomført 25 konserter i Norge.[trenger oppdatering] Oslo har vært besøkt flest ganger med 12 konserter, hvor Trondheim har hatt fire konserter og Tromsø har hatt to konserter. Og en konsert i Lillehammer, Arendal, Stavanger, Ålesund, Bodø, Tønsberg og Tysnes. Det skulle egentlig være en femte konsert (og den 26. konserten i Norge) i Trondheim i august 2019, men bandet avlyste alle konsertene etter Keith Flints død.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «T in the Park Festival 2010». BBC. Besøkt 4. mars 2019. 
  2. ^ «norwegiancharts.com - Discography The Prodigy». norwegiancharts.com. Besøkt 4. mars 2019. 
  3. ^ Kjersti Westeng (4. mars 2019). «Britiske medier: Prodigy-vokalist Keith Flint funnet død». Nettavisen. Besøkt 4. mars 2019. 
  4. ^ «The Prodigy». VG-lista. Besøkt 4. mars 2019. 
  5. ^ Google books
  6. ^ Google books
  7. ^ Google books
  8. ^ Google books
  9. ^ Google books
  10. ^ Google books
  11. ^ Google books
  12. ^ Google books
  13. ^ Google books
  14. ^ Google books

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Prodigy&oldid=19495681»