Random Access Memories

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Random Access Memories er det fjerde studioalbumet med den franske elektronisk musikk duoen Daft Punk, bestående av Guy-Manuel de Homem-Christo og Thomas Bangalter. Albumet ble utgitt 17. mai 2013 gjennom Columbia Records. Albumet hyller amerikansk musikk på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, spesielt musikk fra Los Angeles.

Innspillingen fant sted i Henson, Conway og Capitol Studios i California, Electric Lady Studios i New York og Gang Recording Studio i Paris.[1]

På dette albumet rekrutterte Daft Punk studiomusikere og begrenset sin bruk av elektroniske instrumenter til trommemaskiner, en spesialbygd modulær synthesizer og gamle vocodere.[2]

Albumet har blitt betegnet som et discoalbum av musikkritikere, men det henter innflytelse fra progressiv rock og pop.[3][4]

Daft Punk samarbeidet med Giorgio Moroder, Panda Bear, Julian Casablancas, Todd Edwards, DJ Falcon, Chilly Gonzales, Nile Rodgers, Paul Williams, Nathan East og Pharrell Williams på albumet.

Random Access Memories ble Daft Punks første og eneste album som toppet US Billboard 200, og har siden solgt til platinaplate fra Recording Industry Association of America (RIAA). Den toppet også listene i tjue andre land.

Singelen "Get Lucky" var en kommersiell suksess og fikk også meget bra kritikk. Den toppet listene i over tretti land og ble en av de mest solgte digitale singlene gjennom tidene.

Albumet kom på flere års-lister, og vant i flere kategorier ved Grammy Awards 2014, inkludert Album of the Year, Best Dance/Electronica Album, og Best Engineered Album, Non-Classical. "Get Lucky" vant også prisene for Record of the Year og Best Pop Duo/Group Performance.

I 2020 rangerte Rolling Stone albumet som nummer 295 på listen deres over "500 Greatest Albums of All Time".[5]

Random Access Memories var duoens siste album før de gikk fra hverandre i februar 2021.

Konseptet[rediger | rediger kilde]

I 2008, etter at Daft Punk hadde avsluttet deres Alive 2006/2007 turne, begynte de å jobbe med nytt materiale i Paris. De brukte de neste seks månedene på å spille inn demoer.

De var fornøyde med komposisjonene, men misfornøyde med samplingene og loopingen. Så Daft Punk la disse demoene til side og startet arbeidet med Tron: Legacy filmmusikken.

For deres neste album hadde Daft Punk bestemt seg for å jobbe mye mer med levende musikere. De unngikk bruk av samplinger, med unntak av det avsluttende sporet "Contact".[6] Med på albumet er Chic frontmann Nile Rodgers, ifølge Rodgers var samarbeidet noe de hadde snakket om lenge. Daft Punk besøkte Rodgers' i hans hjem for en uformell jamsession. Musikeren Paul Williams kunngjorde i et intervju i 2010 at han hadde jobbet med gruppen, etter at Daft Punk hadde blitt introdusert for Williams av en lydtekniker.[7][8][9][10][11] I mai 2012 ble Daft Punks samarbeid med Giorgio Moroder kunngjort. Moroder hadde spilt inn en monolog om livet sitt som skulle brukes i et spor på albumet. Rodgers var også til stede under Moroder innspillingen. Moroder presiserte at han ikke var involvert i komposisjonen av sporet eller bruken av en synthesizer: "De lot meg ikke få involvere meg i det hele tatt".[12][13]

Chilly Gonzales uttalte i et intervju at bidraget hans ble spilt inn i en en-dagers økt: "Jeg spilte i timevis, og de fikk bruke det de ønsket av opptakene og gjøre det om til hva som helst". Han forklarte at Daft Punk coachet han på samme måte som en filmregissør coacher en skuespiller, og at når Gonzales forlot studioet i Los Angeles viste han ingen ting om hvordan sluttproduktet ville høres ut. Gonzales hadde tidligere spilt inn en versjon av Daft Punks sang "Too Long" som var på duoens 2003 album Daft Club.[14][15] Pharrell Williams samarbeidet med Daft Punk og Rodgers ved å synge på to av sporene på Random Access Memories. Som medlem av Neptunes hadde Pharrell tidligere laget en remiks av "Harder, Better, Faster, Stronger" som var på Daft Club. The Neptunes og Daft Punk co-produserte også N.E.R.D.s sang "Hypnotize U".[16][17]

Nile Rodgers
Chilly Gonzales
Julian Casablancas
Pharrell Williams
Panda Bear
Giorgio Moroder
Paul Williams
Todd Edwards
DJ Falcon

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Daft Punk spilte inn Random Access Memories i hemmelighet. Innspillingen fant sted i Henson Recording Studios, Conway Recording Studios og Capitol Studios i California, Electric Lady Studios i New York, og Gang Recording Studio i Paris.[18]

Etter å ha jobbet med keyboardist og arrangør Chris Caswell på Tron: Legacy, fikk Daft Punk han med på Random Access Memories for orkestrering, arrangering og keyboard spilling.[19][20]

De ønsket å unngå den komprimerte lydene fra trommemaskiner og ønsket lyden som fra et akustisk trommesett fra 1970- og 80-tallet, det anså som den mest behaglige epoken innen musikk. Trommeslageren Omar Hakim ble også bedt av Daft Punk om å bidra på albumet. Han ble overrasket over hva de ønsket av ham, for han antok først at duoen ønsket elektronisk trommer, men det var akustisk duoen ønsket.[21] I stedet for å spille en hele sang ville Daft Punk at Hakim spilte individuelle rytmer i lengre perioder, og på den måten skapte et bibliotek som duoen senere kunne hente fra. Idene til Daft Punk ble formidlet med noter og i enkelte tilfeller nynnet de melodier. For eksempel nynnet Bangalter en kompleks tromme- og basslinje til Hakim, som gjentok og forbedret den for sporet "Giorgio by Moroder".[22][23]

De fleste vokalsesjonene fant sted i Paris, mens rytmeseksjonene ble spilt inn i USA. Albumet inneholder en rekke forskjellige seksjoner, inkludert en hornseksjon, treblåseinstrumenter, et strykeorkester og kor.[24] Det ble spilt inn en orkesterdeler for nesten hvert eneste spor, men bare noen få ble benyttet på det ferdige albumet. Å spille inn med så mange utøvere og på flere steder kostet mye penger, Bangalter estimerte en kostnad på over en million dollar, men mente at det ikke var viktig. Alt ble finansiert av Daft Punk selv, noe som ga dem luksusen av å kunne forlate prosjektet hvis de hadde ønsket det. Det var sanger på albumet som hadde reiste mellom fem studioer i over to og et halvt år.[25][26]

Ulike lydeffekter ble spilt inn ved hjelp av filmeksperter fra Warner Bros. For eksempel ble lyden fra en travel restaurant oppnådd ved å plassere mikrofoner foran gaflene til en gruppe mennesker. I et annet tilfelle ble effekten av dryppende vann tatt opp.[27][28]

Bruk av elektroniske instrumenter var begrenset til trommemaskiner som bare brukes på to spor, en stor spesialbygd Modcan modulær synthesizer og gammeldagse vocodere. Duoen produserte de fleste vocoder-sporene i sitt eget private studio i Paris, de ble senere bearbeidet av Mick Guzauski på Capitol. Moroder sa at Daft Punk brukte en uke på å finne den riktige vocoderlyden, og ytterligere noen dager på å spille inn tekstene.[29] Selv om duoen følte at forhåndsinnstillingene og parameterne til digitale verktøy ville hemme kreativitet og innovasjon, innrømmet de at Random Access Memories ikke kunne blitt laget uten datateknologi.[22]

Øktene ble spilt inn samtidig på Ampex spoler og som Pro Tools spor. Daft Punk og Guzauski lytte etterpå på hvert opptak i både analoge og digitale versjon og bestemme hvilken av de to de foretrakk. Deretter ble elementene redigert av duoen med Pro Tools på en måte som ligner på hvordan de ville fungere med samplinger.

I et intervju i november 2012 med magasinet Guitar World, nevnte Fourplay medlemmet Nathan East at han hadde bidratt på prosjektet.[30] Perkusjonisten Quinn uttalte at han spilte på alle trommene og slagistrumentene han eide på dette albumet. Pedal steel gitararen på plata ble fremført av Greg Leisz. Daft Punk forsøkte å bruke instrumentene på en måte som grenset mellom elektronisk og akustisk. Videre innspillinger inkluderer John "J.R." Robinson, Paul Jackson, Jr., James Genus og Thomas Bloch.

Temaer og påvirkning[rediger | rediger kilde]

Bangalter beskriver albumets tittel som en kapsel med Daft Punks interesse for fortiden, og refererte til både Random Access Memories (RAM) og den menneskelige opplevelsen: "Vi trakk en parallell mellom hjernen og harddisken - den «random» måten minner lagres på." Daft Punk mente at mens dagens teknologi tillater en ubegrenset kapasitet til å lagre innspilt materiale, hadde innholdet produsert av tidligere artister blitt redusert i kvalitet. Målet deres var derfor å maksimere potensialet til uendelig lagring ved å ta opp en stor mengde elementer. Duoen pekte også på at prosessen ytterligere inspirasjon dem til albumets tittel, da de forsøkte å knytte sammen et utvalg av tilfeldige ideer.

Random Access Memories har ofte blitt omtalt av musikkritikere som et discoalbum. Når det gjelder stilen på albumet, søkte de en "vestkyst-stemning", med henvisning til musikk som Fleetwood Mac, Doobie Brothers og Eagles. Daft Punk følte også tilhørighet i musikken til Michael Jackson, The Cars og Steely Dan.

Innspillingen av synthesizer-delene ble gjort på en progressiv rockemåte, med henvisninger til Wizzard and The Move.

Daft Punk så spesielt på albumene Rumours av Fleetwood Mac og The Dark Side of the Moon av Pink Floyd som modeller. Bangalter bemerket flere plater fra albumtiden og sa at "de viktigste platene innen musikk, enten det er Led Zeppelin … eller The White Album eller Sgt. Pepper's ... eller Quadrophenia eller Tommy, er de som tar deg på en reise mil etter mil".[31]

Strukturen og sporene[rediger | rediger kilde]

Nile Rodgers dukker opp på tre sanger på albumet, inkludert singelen "Get Lucky". De første demoene til Random Access Memories ble laget uten en klar plan for albumet. I løpet av innspillingene ble mange spor laget og forkastet.

På et tidspunkt hadde Daft Punk vurdert å spille inn hele albumet som et kontinuerlig spor, som Prince albumet Lovesexy. De hadde også seriøst vurdert å gi det ut som et fire platers boks-sett for å få med det store volumet som var produsert. Albumet manglet struktur helt frem til de siste månedene av prosjektet.

Åpningssporet, "Give Life Back to Music", inneholder gitar av Rodgers og Paul Jackson, Jr., trommer av John "J.R." Robinson, og tekster fremført av Daft Punk ved bruk av vocodere. Sangen gjenspeiler duoens mål om å lage en lett, men polert og elegant plate. Som NME omtaler det, begynner albumet med "en overveldende stor rockeintro som utsletter alle spor av Human After All‘s sprø techno".

Neste spor, "The Game of Love", inneholder også vocodersang av duoen. Bangalter sa: "Det er det at i dag blir de innspilte menneskestemmene behandlet til de føles robotaktige". Han forklarte at duoens intensjon var å produsere robotvokal med uttrykksfullhet og følelser.

"Giorgio av Moroder" ble laget for å tjene som en metafor om musikalsk frihet. Duoen trodde at en monolog av Moroder om karrieren hans ville være en analogi for musikkens historie når det gjelder utforskning av sjangere og smaker.

"Within" var et av de første sporene som ble spilt inn for albumet. Det inneholder Gonzales på piano med minimalt akkompagnement bestående av bass og et perkusjonsspor, samt vocoder. "Within" markerer overgangen fra tonearten A-moll i de tre foregående sangene, til tonearten B-moll i påfølgende spor. Når det gjelder tekstene, observerte kritikeren Nick Stevenson, "En dyp vocoder-stemme synger om å ikke forstå verden, være fortapt og ikke engang huske sitt eget navn". Jeremy Abbott fra Mixmag la til, "Så mange ting jeg ikke forstår, er det fremtredende i lyrikken og Chillys akkorder kombinert med bedagelige cymbaler lager en vakker sommeraktig vuggevise".[24][32]

The Strokes sangeren Julian Casablancas sørget for vokalen på sangen "Instant Crush". "Instant Crush" var basert på en demo som Daft Punk presenterte for Casablancas. Sangen er påvirket av rock og har en gitarsolo. Kritikeren John Balfe anså den som " Strokes aktig, med (Casablancas) karakteriske trekk selv om det er ganske tydelig at den er matet gjennom en vocoder". De Homem-Christo bemerket, "Det er sant at det ikke er hans vanlige register, det er måten Julian reagerte på sporet på som for oss er spennende."

"Lose Yourself to Dance" er med Pharrell Williams og var et resultat av et ønske om å lage dansemusikk med live-trommeslagere. For det formål benyttet de Robinson som studiomusikker. En vocoder-stemme med taktfaste rop "come on" høres sammen med Pharrell Williams sin sang.

"Touch" har tekst skrevet og fremført av Paul Williams. Daft Punk bemerket at sangen er det mest komplekse stykket på plata, og består av over 250 elementer. Som Pitchfork journalisten påpeker, "sangen vrir og bøyer seg, flyter gjennom sjangre, epoker og følelser med en fornemmelse av hallusinerende undring" og minner om Beatles sangen "A Day in the Life". Rolling Stone, jornalisten Will Hermes: "Det er helt latterlig. Det er også bemerkelsesverdig vakkert og bevegende". Louis Lepron fra Kombini mente at mangfoldet av stiler og science fiction-aspekter på sporet er en hyllest til musikal filmer, inkludert Phantom of the Paradise lydsporet som Williams tidligere hadde komponert. Sangens åpning er en spesifikk referanse til en scene i filmen. De Homem-Christo uttalte at "Touch" er "kjernen i plata, og de andre sporene kretser rundt det".[22][33]

"Get Lucky" er den andre sangen på albumet med Pharrell Williams, Williams presiserte at tittelfrasen ikke bare refererer til en seksuell handling, men til skjebnen ved å finne kjemien med en annen person. Da han først hadde hørt sangen, sa Pharrell Williams at den fremkalte bildet av en "ferskenaktig farget»-soloppgang på en eksotisk øy.

Daft Punk diskuterte konseptet for sangen "Beyond" med Paul Williams, som deretter oversatte ideene til tekster ftil sporet. Det begynner med en orkester-strengseksjon og pauker før det går over i det NME kalte "nyoppusset Warren G 'Regulate' grooves". Stevenson uttalte at de vocoder-påvirkede tekstene beskriver "den eksistensielle verden bortenfor hav og fjell - et land hinsides kjærligheten."

"Motherboard" ble beskrevet av Daft Punk som "en futuristisk komposisjon som kan være fra år 4000". En anmeldelse utdypet at instrumentalstykket kan "ta deg med seg som et spor av Sébastien Tellier".

Todd Edwards kommenterte at tekstene til "Fragments of Time" var inspirert av hans ønske om å fange stemningen han opplevde under besøk ved duoens studioøkter i California.

"Doin' It Right" var den siste sangen som ble spilt inn og inneholder vokal fremført av Panda Bear. Duoen omtalte det som det eneste rent elektroniske stykket på albumet, med en moderne stil.

Det avsluttende sporet, "Contact", er co-produsert av DJ Falcon og inneholder et sampel av sangen "We Ride Tonight" av det australske rockebandet Sherbs.

På den Japanske utgaven av albumet finnes det et eksklusivt bonusspor, "Horizon", skrevet av Bangalter og de Homem Christo, det er en komposisjon i sakte tempo som minner om Pink Floyd. Det er preget av en konsistent gitarstrøm mens flere og flere instrumenter gradvis legges oppå, inkludert en bassgitar og trommer. Sangen er stilistisk forskjellig fra andre spor på albumet, og er instrumentalt.[34][35]

Plateetikettene til albumet har det klassiske gule og røde Columbia-designet som ble brukt på plater på 1970- og 80-tallet, og gjenspeiler albumets tema. Columbia ga ut et luksuriøst boks-sett med Random Access Memories som inneholder en 56-siders innbundet bok, med vinylutgaven av albumet følger en trekantdesignet gull- og sølvbelagt USB minnepinne, som inneholder henholdsvis albumet og bonuslyd samt videoinnhold.[36][37][38]

Utgivelsen[rediger | rediger kilde]

I januar 2013 avslørte de Homem-Christo først at Daft Punk var i ferd med å signere med Sony Music Entertainment gjennom Columbia Records selskapet, og at albumet ville ha utgivelse til våren.[39][40][41]

"Get Lucky" ble utgitt som en digital nedlastningssingel 19. april 2013. Den 13. mai ble en tidsbegrenset forhåndsvisning av hele albumet lansert via iTunes Store.[42][43][44]

Det 79. årlige Wee Waa-showet, holdt 17. mai 2013 i den australske landsbyen Wee Waa, ble valgt ut som arena for den verdensomspennende albumlanseringen. Billettene til Wee Waa albumlanseringen ble utsolgt på tretten minutter, selv om man forstod at Daft Punk ikke ville være til stede ved lanseringen. Albumet ville bli streamet live til de 4000 publikummere.

Sony bestilte en spesialdesignet sene for arrangementet i Wee Waa, og Daft Arts satte sammen et sirkulert musikkrom med LED-lys, som ble Australias største utendørs dansegulv noensinne. Over det hele var en gigantisk discokule, supplert med fire høyttalertårn og flomlys, som Saturday Night Fever møter Nærkontakt av tredje grad.

Daft Punk

Kritikere og salgstall[rediger | rediger kilde]

Albumet fikk bedre kritikk enn noe annet album av duoen. Det fikk generelt bra omtale av omtrent alle kritikere. Men noen kritikker syntes: albumet var oppblåst, sangene var for lange, det gjentok seg selv eller at duoen var gått tom for ideer. Basert på 40 kritikeranmeldelser, fikk Random Access Memories en Universal Acclaim Metascore på 87/100, med 37 positive anmeldelser, 3 blandede og 0 negative.[45][46][47]

Random Access Memories gikk rett inn som nummer en på den franske albumlisten og første ukes salg var på 195 013 eksemplarer (127 361 fysiske salg og 67 652 digitale salg). Den neste uken solgte den 49 600 eksemplarer og forble på toppen av listen. Albumet sikret seg også en tredje uke på rad på toppen av den franske listen, med 35 500 eksemplarer.

Random Access Memories debuterte som nummer en på UK Albums Chart med 165 091 solgte eksemplarer den første uken, og ble duoens første britiske nummer-en album, samt det nest raskest solgte artistalbumet i 2013 etter One Direction's Midnight Memories. Albumet forble på førsteplass uken etter, men falt til tredjeplass i sin tredje uke.

I USA gikk også albumet rett inn som nummer en på Billboard 200 med første ukes salg på 339 000 eksemplarer, duoens første nummer-en album på listen. Albumet beholdt førsteplassen den andre uken, men havnet som nummer to den tredje uken. Albumet som vinyl-LP var også populært, det var 2013's bestselgende LP, med 49 000 solgte eksemplarer i Amerika.[48]

Albumet hadde solgt 922 000 eksemplarer i USA i januar 2014, og i februar 2014 ble albumet sertifisert til platina av Recording Industry Association of America (RIAA). Etter duoens Album of the Year seier ved den 56. årlige Grammy Awards, hoppet Random Access Memories fra nummer 39 til nummer 10 på Billboard 200.[49]

Random Access Memories kom inn på Canadian Albums Chart som nummer en, og forble der også neste uke. Albumet debuterte som nummer en i flere land i Europa som Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Tyskland, Irland, Italia, Portugal, Spania, Sveits og Norge.

I Oceania debuterte Random Access Memories også som nummer en i land som Australia og New Zealand. Den fikk platina av Australian Recording Industry Association (ARIA) og gull av Recording Industry Association of New Zealand (RIANZ) den første uken.

I Japan ble det nummer tre på Oricon Weekly Albums Chart.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Nr.TittelLåtskriver(e)Lengde
1.«Give Life Back to Music»Thomas Bangalter, Guy-Manuel de Homem-Christo, Paul Jackson Jr., Nile Rodgers4:35
2.«The Game of Love»Bangalter, de Homem-Christo5:22
3.«Giorgio by Moroder»Bangalter, de Homem-Christo, Giovanni "Giorgio" Moroder9:04
4.«Within»Bangalter, Chilly Gonzales, Jason "Chilly Gonzales" Beck, de Homem-Christo3:48
5.«Instant Crush» (med Julian Casablancas)Bangalter, Julian Casablancas, de Homem-Christo5:37
6.«Lose Yourself to Dance» (med Pharrell Williams)Bangalter, de Homem-Christo, Rodgers, Pharrell Williams5:53
7.«Touch» (med Paul Williams)Bangalter, Christopher Paul Caswell, de Homem-Christo, Paul Williams Jr.8:18
8.«Get Lucky» (med Pharrell Williams)Bangalter, de Homem-Christo, Rodgers, Pharrell Williams6:09
9.«Beyond»Bangalter, Caswell, de Homem-Christo, Paul Williams Jr.4:50
10.«Motherboard»Bangalter, de Homem-Christo5:41
11.«Fragments of Time» (med Todd Edwards)Bangalter, de Homem-Christo, Todd Edwards, Todd Imperatrice4:39
12.«Doin' It Right» (med Panda Bear)Bangalter, de Homem-Christo, Panda Bear, Noah Lennox4:11
13.«Contact»Bangalter, de Homem-Christo, DJ Falcon, Stéphane Quême, Garth Porter, Tony Mitchell, Daryl Braithwaite6:23
Total lengde:74:30

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Daft Punk - vokal (spor 1, 2, 4, 6, 8, 9 og 12), modulær synthesizer (spor 1, 3, 7, 10, 12, 13), synthesizer (spor 2, 5, 8, 9, 14), keyboard (spor 3, 4, 5, 11), gitar (spor 5), produksjon, konsept
  • Panda Bear - vokal (spor 12)
  • Julian Casablancas - vokal, hovedgitar og samproduksjon (spor 5)
  • Todd Edwards - vokal og samproduksjon (spor 11)
  • DJ Falcon - modulær synthesizer og samproduksjon (spor 13)
  • Chilly Gonzales - keyboard (spor 1), piano (spor 4)
  • Giorgio Moroder - stemme (spor 3)
  • Nile Rodgers - gitar (spor 1, 6, 8)
  • Paul Williams - vokal og tekst (spor 7), tekst (spor 9)
  • Pharrell Williams - vokal (spor 6, 8)

Ytterligere musikere[rediger | rediger kilde]

  • Greg Leisz - pedal steel gitar, lap steel gitar (spor 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10,11)
  • Chris Caswell - keyboard (spor 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10, 11), orkestrering, arrangementer
  • Paul Jackson, Jr. - gitar (spor 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10,11)
  • Nathan East - bass (spor 1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 10, 11)
  • James Genus - bass (spor 3, 7, 9, 10, 11, 13)
  • John "J.R." Robinson - trommer (spor 1, 2, 3, 4, 5, 6)
  • Omar Hakim - trommer (spor 3, 7, 8, 9, 10, 11, 13)
  • Quinn - perkusjon (spor 1, 3, 4, 5, 7, 10, 11)
  • Thomas Bloch - Ondes Martenot (spor 7), Cristal Baschet (spor 10)
  • Dirigent: Douglas Walter

Teknisk[rediger | rediger kilde]

  • Bob Ludwig - mastering
  • Chab - mestring
  • Paul Hahn - ledelse
  • Cédric Hervet - kreativ leder, cover art
  • Warren Fu - omslagskunst, illustrasjoner
  • Mick Guzauski - innspilling, lydtekniker
  • Peter Franco - innspilling
  • Florian Lagatta - innspilling
  • David Lerner - digitalt opptak

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Daft Punk: Random Access Memories». Pitchfork (engelsk). Besøkt 26. oktober 2021. 
  2. ^ Nast, Condé (7. mai 2013). «Daft Punk Profile Random Access Memories - GQ May 2013». GQ (engelsk). Besøkt 26. oktober 2021. 
  3. ^ «Daft Punk, 'Random Access Memories' (Columbia)». SPIN (engelsk). 17. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  4. ^ «Daft Punk: Random Access Memories». pastemagazine.com (engelsk). 21. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  5. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (22. september 2020). «The 500 Greatest Albums of All Time». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 26. oktober 2021. 
  6. ^ Weiner, Jonah; Weiner, Jonah (13. april 2013). «Daft Punk Reveal Secrets of New Album». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  7. ^ «A Farewell From inthemix: Thanks For All The Memories». Junkee (engelsk). 31. oktober 2018. Besøkt 28. oktober 2021. 
  8. ^ «Chic on FasterLouder.com.au». web.archive.org. 8. mars 2012. Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 28. oktober 2021. 
  9. ^ Nast, Condé (16. september 2011). «Listen: Lost Daft Punk Track "Drive"». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  10. ^ «Paul Williams on Hit Records Nightlife Video hosted by Eddie Muentes». Besøkt 28. oktober 2021. 
  11. ^ «Daft Punk revient avec "Random Access Memories"». O (fransk). 18. april 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  12. ^ «URB /Archive». Arkivert fra originalen 16. mars 2020. Besøkt 28. oktober 2021. 
  13. ^ «Giorgio Moroder Discusses His Contribution to Daft Punk's 'Random Access Memories' | Exclaim!». exclaim.ca (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  14. ^ «Daft Punk, Héritiers very disco». O (fransk). 27. april 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  15. ^ «Gaillac. Chilly Gonzales : «Je suis un homme de mon temps»». ladepeche.fr (fransk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  16. ^ Nast, Condé (29. september 2010). «Daft Punk Produce New N.E.R.D. Track». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  17. ^ «Random Access Memories». Daft Wiki (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  18. ^ «They’re Missing the Tools». 
  19. ^ sonicscoop.com https://sonicscoop.com/2013/05/27/icons-mick-guzauski-on-engineering-and-mixing-daft-punks-random-access-memories/. Besøkt 28. oktober 2021. 
  20. ^ «Chris Caswell - Conductor/Musician». web.archive.org. 17. februar 2013. Arkivert fra originalen 17. februar 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  21. ^ «Drummer Omar Hakim: Getting Lucky with Daft Punk & Stevie Wonder By LaRon Batchelor». Besøkt 28. oktober 2021. 
  22. ^ a b c «Daft Punk». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  23. ^ Nast, Condé (15. mai 2013). «Daft Punk: Cover Story Outtakes». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  24. ^ a b «Mixmag | NICK STEVENSON: 'RANDOM ACCESS MEMORIES' REVIEW». web.archive.org. 5. mai 2013. Archived from the original on 5. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  25. ^ Weiner, Jonah; Weiner, Jonah (21. mai 2013). «Daft Punk: All Hail Our Robot Overlords». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  26. ^ «Daft Punk : « Nous avons tenté une aventure humaine »». O (fransk). 28. april 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  27. ^ «Daft Punk, interview-fleuve pour la sortie de “Random Access Memories”». Télérama (fransk). 7. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  28. ^ «Daft Punk: How the Pioneering Dance Duo Conjured 'Random Access Memories'». Billboard (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  29. ^ «Recording Random Access Memories | Daft Punk». www.soundonsound.com. Besøkt 28. oktober 2021. 
  30. ^ «Interview: Bassist Nathan East Discusses Fourplay's New Album and His Days with Eric Clapton | Guitar World». web.archive.org. 4. desember 2012. Archived from the original on 4. desember 2012. Besøkt 28. oktober 2021. 
  31. ^ «Daft Punk: “We don’t have egos, we have superpowers”». The Collected Works of Kevin EG Perry (engelsk). 14. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  32. ^ «Mixmag | JEREMY ABBOTT: 'RANDOM ACCESS MEMORIES' REVIEW». web.archive.org. 21. september 2013. Archived from the original on 21. september 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  33. ^ Hermes, Will; Hermes, Will (13. mai 2013). «Random Access Memories». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  34. ^ Coulehan, Erin; Coulehan, Erin (22. mai 2013). «Daft Punk Bonus Track 'Horizon' Surfaces». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  35. ^ «Daft Punk Slow It Down With “Horizon”: Hear The Spacey ‘Random Access Memories’ Bonus Track». idolator. Besøkt 28. oktober 2021. 
  36. ^ Nast, Condé (16. april 2013). «Daft Punk Reveal Random Access Memories Tracklist Via Vine Video». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  37. ^ Danton, Eric R.; Danton, Eric R. (13. mai 2013). «Daft Punk Unbox 'Random Access Memories'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  38. ^ «Video and Photos». 
  39. ^ «Daft Punk to release studio album after signing deal with Columbia». the Guardian (engelsk). 28. januar 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  40. ^ «Daft Punk Confirm Alliance With Columbia | News | Pitchfork». web.archive.org. 1. mai 2013. Arkivert fra originalen 1. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  41. ^ Batte, Elliott. «Daft Punk Posters Pop Up Across The Globe - Album And Tour Just Around The Corner? - Stereoboard». Stereoboard.com (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  42. ^ «Daft Punk 'Get Funky' in New Teaser Ad for 'Random Access Memories'». Billboard (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  43. ^ Serwer, Jesse; Serwer, Jesse (23. mars 2013). «Nile Rodgers: Daft Punk Collaboration 'Felt Unbelievably Natural'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  44. ^ Buerger, Megan (9. mai 2013). «Daft Punk's Stealth Start for a Summer Hit». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 28. oktober 2021. 
  45. ^ «The Top 50 Albums of 2013 - Page 5». Pitchfork (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  46. ^ «'Random Access Memories' by the numbers: The science behind Daft Punk's record breaking album». Dancing Astronaut (engelsk). 29. mai 2013. Besøkt 28. oktober 2021. 
  47. ^ «Random Access Memories, Daft Punk (2013) - Best albums of all time». Phonotribe (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  48. ^ copy, Copied to clipboardClick to. «The 20 Best Albums of the 2010s (So Far)». Billboard (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  49. ^ «Nominees | GRAMMY.com». web.archive.org. 4. desember 2010. Archived from the original on 9. februar 2015. Besøkt 28. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Random_Access_Memories&oldid=24291733»