Edgard Varèse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edgard Varèse
Edgard Varese.gif
Født 22. desember 1883
Paris
Død 6. november 1965
New York
Nasjonalitet Frankrike
Utdannelse Conservatoire national supérieur de musique et de danse
Sjanger opera, kunstmusikk

Edgar(d) Victor Achille Charles Varèse (født 22. desember 1883, død 6. november 1965) var en fransk-amerikansk komponist og dirigent som tok i bruk støy og gav det en sentral plassering i verkene sine. På denne måten forberedte han anvendelsen av de nye elektroniske instrumentene i den klassiske musikken. Varèse så på musikk som organisert lyd, der alle lyder kunne brukes i komposisjonsprosessen. Rytmikken ble det viktigste elementet i musikken hans, og slagverkfamilien har en fremtredende plass. Dette kommer særlig fram i hans mest kjente verk, Ionisation (1931). Orkesteret han benytter i denne komposisjonen består av tretten musikere som alle spiller ulike slagverkinstrumenter, til sammen 37, i tillegg til to sirener. Varèse tok i bruk blant annet elektronikk i verkene sine.

Støy er likevel ikke alene et dekkende begrep i Varèses eget musikalske univers, men en kontrast mot det etablerte melodiøse og forutsigbare, slik de amerikanske artistene Frank Zappa, Don Van Vliet og Tom Waits i sine seneste produksjoner, har videreført.

Musikk og påvirkning[rediger | rediger kilde]

Nesten alle Varèses verk fra den tidlige skaperperioden, dvs. før han bosatte seg i USA i 1915, regnes som tapt, mange ble destruert av ham selv. Bare seksten verk med en samlet spilletid på rundt to og en halv time er bevart.[1]

Til tross for Varèses lille oeuvre, fikk Varèses nyskapende tonespråk med vekt på slagverk, elektroniske virkemidler og nye instrumenter en stor påvirkningskraft på mange komponister i andre halvdel av 1900-tallet, som Milton Babbitt,[2] Harrison Birtwistle, Pierre Boulez, John Cage, Morton Feldman, Roberto Gerhard, Olivier Messiaen, Luigi Nono, Krzysztof Penderecki, Wolfgang Rihm, Alfred Schnittke, William Grant Still, Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis, Frank Zappa[3] og John Zorn.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • The complete works, 2 CDer. Royal Concertgebouw Orchestra, ASKO Ensemble, Praha filharmoniske kor, dirigent Riccardo Chailly, Decca
  • Arcana, Octandre, Offrandes, Intégrales, Déserts, det nasjonale polske radiosymfoniorkester, dirigent Christopher Lyndon-Gee, Naxos

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Varese: The Complete Works / Chailly, Asko Ensemble
  2. ^ Milton Babbit interview
  3. ^ Frank Zappa: Edgard Varese: The Idol of My Youth, Stereo Review. juni 1971, s. 61–62
  4. ^ Det ble bare gitt ut et bind.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]