Lodalen (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′14,958″N 10°46′44,339″Ø

Trafikkmaskinen med Lodalsbruene strekker seg mellom Vålerenga i nord og Ekebergskrenten i sør. Her møtes E6 og Ring 2. Lodalsbruene definerer skillet mellom Kværner med Kværnerbyen i øst og Gamlebyen i vest.

Lodalen eller Loelvdalen er et dalsøkk midt i bydel Gamle Oslo. Dalen ligger mellom Vålerenga i nord, Ekeberg i sør, Svartdalen i øst og Middelalderbyen Oslo i vest. Fram til 1922 snodde Alnaelva seg gjennom dalbunnen. I dag framstår Lodalen først og fremst som et samferdselsområde. Lodalen er delt mellom to strøk: Øst for Lodalsbruene hører til strøket Kværner. Her er Kværnerbyen under utvikling i det som blir/ble kalt Kværnerdumpa. Lodalen vest for Lodalsbruene ligger innenfor strøket Gamlebyen, og preges av ulike former for transportarealer.

SitatLodalen er i de siste år vurdert av NSB som et potensielt fremtidig byutviklingsområde, på bakgrunn av omlegginger i driften av vognparken på sikt ... Byutviklingspotenisalet er stort, men området er ikke egnet for boligformål med mindre drastiske tiltak gjennomføres for å hindre forurenset luft å sige ned fra Groruddalen og fra Lodalsbruene og åpningene på Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Bruk av grønt som tiltak for å rense luft må vurderes sterkt i dette området, uansett fremtidig arealbrukSitat
– Miljøbyen Gamle Oslo, 2000[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Lodalen blir brukt på fire ulike måter:

En rimelig forklaring på forstavelsen «Lo-» er slette, elveslette (jamfør. etterstavelsen «-lo» i Oslo). Lodalen betyr følgelig slette-/elveslettedalen. Når man ser på Alnadalen vest for Kværnerfallene/Enebakkveien, er det en relativt vid dalbunn sammenlignet med Svartdalen – den trange skjæringa lenger øst. Fram til 1922 utfoldet Alnaelva seg i store meandersvinger gjennom Lodalen. Det alternative navnet på Alna: «Loelva», dukker opp i kildene fra 1613.

Nærmere definering av området[rediger | rediger kilde]

Hovedbanen og Gjøvikbanen kan sies å utgjøre Lodalens nordgrense mot Vålerenga. Mot sør utgjør Konows gate grensa mot Ekebergskrenten. Før Kværnerfossene ble lagt i avløp i 1948 utgjorde Kværnerfallene et selvsagt skille mot Svartdalen i øst, i dag definerer Enebakkveien østgrensa. I vest går Lodalen inn i Oslo middelalderby i området ved Dyvekes bru (oppført 1939).

Mantena AS har en av sine vedlikeholdsverksteder i bunnen av Lodalen vest for Kværner. Området består av et større sporområde, en fjellstall, vognvaskemaskin og tre vedlikeholdsbygg.

Nyere samferdselshistorie[rediger | rediger kilde]

Vognhall i Lodalen

Hovedbanen, Norges første toglinje, ble åpnet i 1854. Den var lagt langsetter Lodalens nordskråning.

Langs hovedbanen kom Nordbanen i 1900 og i den forbindelse ble Kværners gamle gårdshus revet. Ved Etterstad krysser Nordbanen hovedbanen og svinger nordover. I 1902 ble Nordbanen forlenget til Gjøvik, derav navnet Gjøvikbanen.

I 1922 ble Lodalen tørrlagt for å gi plass til NSBs storstilte jernbaneutbygging etter første verdenskrig. Oslo Sporveiers første busslinje, linje nr. 18, ble oppretta i 1927 og gikk mellom Loelvdalen og Alexander Kiellands plass.

Langsmed sørskråninga ble veiløpet Dyvekes bru, Dyvekes vei, Konows gate oppgradert til gjennomfartsåre på 60-tallet for bil- og busstrafikk mellom det sentrale Oslo og Oslo-områder lenger sydøst.

En omfattende trafikkmaskin som blant annet inkluderer Ekebergtunnelen, Vålerengatunnelen og Lodalsbruene med Riksvei E 6.svg (tidligere Rv190) ble åpnet i 1995. Denne veien, som løper mellom Sørenga og Alnakrysset, binder sammen E18 og E6. Veien er ikke skiltet med riksveiskilt.

Fra 1998 da Gardermobanen sto ferdig, har også flytogene til Oslo lufthavn gått langs Lodalens nordskråning.

Fra 2006 / 2007 ble Dyvekes vei utvidet med et «midlertidig kollektivfelt» i vestgående retning for å takle lokalbussenes framkommelighet. Følgen er at stadig flere regionbusslinjer, flybusser, ekspressbusser og buss for tog er løftet fra tunnelen og ut i lokalveien mellom Lodalen og Ekebergskrenten.

Luft- og støyforurensning[rediger | rediger kilde]

I tillegg til områdets omfattende gjennomgangstrafikk blir eksosutslipp fra tunnelene sluppet ut i Lodalen ved Kværner. Tunnelene med utos i Lodalen ble ikke anlagt med annet renseanlegg enn vifter som blåser tunnellufta ut i dalen. Forøvrig tilkommer forurensning fra Groruddalen som suges nedover langsetter Ekebergs nordvendte forkastning. De dårlige spredningsforholdene grunnet Ekebergskrenten i sør, Vålerengahøyden i nord og stadig mer høyhusbebyggelse i vest gjør mulighetene for luftutskifting stadig mindre. Bil-, buss- og togtrafikk inklusive Gardermobanen innebærer også betydelig støyplager for områdets beboere et godt stykke oppover Ekeberg og Vålerenga.

Gammel historie[rediger | rediger kilde]

Østlandsområdets tidligste kjente industrivirksomhet var et møllebruk tilknyttet Kværnerfallene: Volin Mølle, under Volin gård. Møllebruket nevnes i et gavebrev til Mariakirken fra hertug Håkon, regjerende hertug over blant annet Oslo fra 1284-1299, og kronet til kong Håkon V Magnusson i Hallvardskatedralen i Oslo 1. november 1299,

En av Norges første oppgangssager ble anlagt på 1500-tallet i tilknytning til Kværnerfallene.

I sørskråninga av Lodalen lå fra vest mot øst gårdene Ahnefeltløkka, Bakerenga og Rustadløkka. Bakerenga ble utparsellert fra 1860-tallet, de to andre gårdene noe seinere. Det nye boligområdet Baglerbyen ligger på Bakerengas gamle gårdsmarker.

Industrihistorie fra 1853[rediger | rediger kilde]

Kværnerfossene, Alnas største fossefall, var utgangspunkt for etablering av Kværner Brug i Kværnerdumpa øst i Lodalen. Kværner Brug som ble grunnlagt i 1853 var lenge under stadig utvidelse. Industriviksomheten øst i Lodalen ble nedlagt etter flere omkamper i 1999.

Kværnerbyen fra 2006[rediger | rediger kilde]

I 2006 satte OBOS, gjennom selskapet Lodalen Utvikling DA, i gang utbyggingen av Kværnerbyen på Kværner Brugs gamle tomt. Kværnerbyen var i utgangspunktet planlagt ferdigstilt til rundt 2020. Det ser imidlertid ut til at utbyggingen kan ta lengre tid.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 'Miljøby. Bærekraftig byutvikling og bedre levekår i Gamle Oslo. Strategier og tiltak, 2000

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Haugland, T.; Ludvigsen, H.C. 1999. Forslag til forbedring av grønnstrukturen i Lodalen, Gamle Oslo – Skjøtsel av eksisterende vegetasjon, suppleringsplanting og nyplanting. (Veileder: P.A. Pedersen)

Se også[rediger | rediger kilde]