Varmekraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Diagram over typisk kullfyrt varmekraftverk
1. Kjøletårn 10. Damp-reguleringsventil 19. Overvarmer
2. Kjøletårnpumpe 11. Høytrykks dampturbin 20. Sentrifugalventilator
3. Overføringslinje (3-fase) 12. Luftfjerner (deaerator) 21. Re-varmer
4. Step-up transformator (3-fase) 13. Vannvarmer 22. Forbrenningens luftinntak
5. Elektrisk generator (3-fase) 14. Kull-rullebånd 23. «Economiser»
6. Lavtrykks dampturbin 15. Kull-trakt 24. Air preheater (APH)
7. Konsensatpumpe 16. Kull-pulverisator 25. Electrostatic precipitator (ESP)
8. Damptrommel 26. Sentrifugalventilator
9. Mellomtrykks dampturbin 18. Bunnaske-trakt 27. Røykgasspipe
Varmekraftverk ved Sofia, Bulgaria.
Geotermisk kraftverk på Island.

Et varmekraftverk er et kraftverk hvor skovlene på turbinen drives rundt av gass, eller varm damp under høyt trykk. Uttrykket varmekraftverk brukes noe ulikt. Alle kraftverk som utnytter termisk energi er varmekraftverk, men man har ofte brukt dette uttrykket særlig om de oljefyrte kraftverkene – men det brukes også mer generelt om kullkraftverk og gasskraftverk, samt om kraftverk som forbrenner avfall eller biomasse. Gasskraftverk kan være termiske, men ofte omformer de energien gjennom gassturbiner som ikke utnytter damp, men strømmende gass. Et annet, enda mer overordnet begrep for alle kull-, olje- og gasskraftverk er fossile kraftverk.

Kull, olje, gass[rediger | rediger kilde]

Varmeenergien i varmekraftverk kan være hentet fra ulike kilder – i olje-, kull- og gasskraftverk er det fossilt brensel som er energikilden. Kull, olje eller gass forbrennes og varmer opp vann, som går over til damp med høyt trykk. Enkelte varmekraftverk bruker bioenergi. Ulike typer biomasse, som ved, flis og organisk avfall brukes som såkalt biobrensel.

Vann kokes til damp, som så overopphetes til 5–600 grader i en dampkjele. Dampen driver en turbin, som gir mekanisk energi og kobles til en generator som omdanner den mekaniske energien til elektrisk energi. Når dampen har gått gjennom turbinen har trykket og temperaturen avtatt, og den blir deretter avkjølt i en kondensator, som tar opp varmen fra dampen, og leder den videre ut på fjernvarmenettet. Deretter ledes det kondenserte vannet tilbake i kjelen i et sluttet kretsløp.

Når elektrisitetsproduksjonen avgir dampvarme, blir det også mye spillvarme som i konvensjonelle varmekraftverk kjøles ned gjennom kondensering. Store kjøletårn brukes til å luftkjøle rennende kondensvann før det slippes ut i naturen igjen. Årsaken til at kondensvannet må kjøles, er at varmt vann vil ødelegge naturlig biologisk liv hvis det slippes ut i kretsløpene.

Kraftvarmeverk[rediger | rediger kilde]

Dersom spillvarmen fra bruken av damp ikke kondenseres, men brukes til å levere fjernvarme eller til å produsere ny elektrisitet, snakker man om kogenerasjon (cogeneration) og prosessanlegget kalles da et kraftvarmeverk. Dette er en stadig vanligere form for gjenvinning av varmen hvor fjernvarmen f.eks kan leveres til industri eller boliger. Longyear EnergiverkSvalbard er et slikt kraftvarmeverk – det leverer både elektrisitet og spillvarmen i form av fjernvarme.

Andre termiske kraftverk[rediger | rediger kilde]

Et kjernekraftverk virker også som et varmekraftverk, selv om man i dagligtale og i klassifisering ikke regner kjernekraftverkene inn blant varmekraftverk. I kjernekraftverk utnyttes kjerneenergien som frigjøres når kjerner av et radioaktivt stoff blir spaltet (fisjon). Når kjernen blir spaltet får restene etter den spaltede kjernen og andre partikler stor bevegelsesenergi. Når disse bremses ned omformes bevegelsesenergien til varmeenergi. Denne varmeenergien brukse til å varme opp vann til vanndamp under høyt trykk.

I land med stor solinnstråling gjennom det meste av året kan varmekraftverk også drives av solenergi. Ved hjelp av speil reflekteres solstrålene inn mot en vannbeholder slik at vannet varmes opp og går over til damp med høy temperatur og høyt trykk.

På steder der varmt vann og damp presses opp av jordskorpa under høyt trykk, som på Island, utnyttes den geotermiske energien til å drive turbinene i varmekraftverk. Slike kraftverk kalles ofte geotermisk kraftverk.

Effekt og klimahensyn[rediger | rediger kilde]

Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på global oppvarming og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene,[1][2] og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed gir avbrenning av gass det minste utslipp av CO2 per produsert energimengde.[3][4] Fyring med naturgass er omlag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og omlag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring.[5][6] Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde.[7] Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO2-utslipp.[8] De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ EPPO – «Oil industry conversions», tabellen «Calorific value of fuels» omtrent midt på siden, og spesielt tabellen «Energy values» litt nedenfor midten.
  2. ^ The Engineering Toolbox – «Fuels – Higher Calorific Values», tabellen har energiinnhold for alle fossile brenseltyper.
  3. ^ Natural Gas Supply Association – «Natural Gas and the Environment»: «Natural gas is the cleanest of all the fossil fuels. Composed primarily of methane, the main products of the combustion of natural gas are carbon dioxide and water vapor, the same compounds we exhale when we breathe. Coal and oil are composed of much more complex molecules, with a higher carbon ratio and higher nitrogen and sulfur contents. This means that when combusted, coal and oil release higher levels of harmful emissions, including a higher ratio of carbon emissions, nitrogen oxides (NOx), and sulfur dioxide (SO2).»
  4. ^ ORNL – «Bioenergy Conversion Factors», tabellen «Carbon content of fossil fuels and bioenergy feedstocks» helt nederst viser karboninnholdet per terrajoule energi.
  5. ^ Engineering Toolbox – «Combustion Fuels – Carbon Dioxide Emissions», ref høyre kolonne i tabellen.
  6. ^ EPA – «Natural Gas» > Air Emissions: «At the power plant, the burning of natural gas produces nitrogen oxides and carbon dioxide, but in lower quantities than burning coal or oil.».
  7. ^ IFEU – studie av moderne kullkraftverk i Hamburg-Moorburg, som slipper ut tre ganger mer CO2 per energienhet produsert, sammenliknet med et moderne gasskraftverk. Side 3-4.
  8. ^ Se det amerikanske miljøverndepartementets tall for utslipp fra kraftverk som fyrer med henholdsvis naturgass, olje og kull under avsnittene «Environmental impacts».