Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, ofte kalt bare Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av dyr og habitater, som ble inngått i 1979, og trådte i kraft 1. juni 1982.

Den er undertegnet av de 46 medlemslandene i Europarådet, samt EU, Burkina Faso, Belarus, Marokko, Tunisia og Senegal.

██ Undertegnet og ratifisert

██ Tiltrådt eller etterfulgt

██ Bare undertegnet

██ Ikke undertegnet (tidligere medlem av Europarådet)

██ Ikke undertegnet (ikke medlem av Europarådet)

Algerie, Kapp Verde, Vatikanstaten, San Marino og Russland er blant de ikke-undertegnende land som har observatørstatus ved komiteens møter.

Målsettinger[rediger | rediger kilde]

Konvensjonen søker å oppnå:

  • bevaring av den ville floraen og faunaen og deres naturlige habitater;
  • fremme samarbeide mellom landene;
  • overvåking og kontroll med truede og sårbare arter;
  • medvirke til å skaffe bistand angående juridiske og vitenskapelige emner.

Konvensjonen førte i 1998 til etableringen av smaragdnettverket for Areas of Special Conservation Interest (ASCI), som gjelder for alle konvensjonslandenes samlede territorium, og som arbeider sammen med EUs Natura 2000-program.

Bilag[rediger | rediger kilde]

Konvensjonen har fire bilag, som lister opp særlig beskyttelsesverdige arter. Den stående komiteen rådgis av et antall ekspertgrupper, og oppdaterer bilagene med jevne mellomrom:

  • strengt beskyttede plantearter – Bilag I
  • strengt beskyttede dyrearter – Bilag II
  • beskyttede dyrearter – Bilag III
  • forbudte midler og metoder til fangst, avlivning og andre former for utnyttelse – Bilag IV

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]