Robert Collett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Collett
Robert Collett
Født 2. desember 1842
Norge Christiania (Oslo)
Død 27. januar 1913 (70 år)
Norge Kristiania (Oslo)
Yrke Professor i zoologi, hobbyfotograf
Nasjonalitet Norsk

Robert Collett (født 2. desember 1842 i Christiania, død 27. januar 1913 i Kristiania) var en norsk zoolog. Han arbeidet med flere dyregrupper, særlig norske virveldyr, og mest med fisker, men også de virvelløse, blant annet edderkoppdyr. Robert Collett var sønn av jurist og litteraturkritiker Peter Jonas Collett og forfatter og kulturpersonlighet Camilla Collett (født Wergeland).

Liv[rediger | rediger kilde]

Familie, barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Moren Camilla og faren Peter Jonas Collett var aktede personer i Kristiania. Hjemmet deres var et samlingssted for intellektuelle. De var begge interesserte i kunst og vitenskap. Naturen var også viktig for paret. Blant annet var Roberts far, i 1830-årene, en av de første fotturistene i Norge. Robert Colletts foreldre fikk et kort ekteskap da faren plutselig døde, av lungebetennelse, etter bare 10 års ekteskap.

Robert var eldste sønn i en søskenflokk på fire. Faren døde i 1851, da Robert var 9 år gammel. Det ble vanskelig for moren Camilla å forsørge alle barna. Familiegården i Christiania ble solgt. Moren valgte å sette Robert og broren Alf Collett bort til sin deres onkel ekspedisjonsekretær Johan Christian Collett (senere ble Johan Christian amtmann).

Amtmann Johan Christian Colletts hus.

Robert Collett var uvanlig interessert i naturen og dyreliv. Broren Alf skrev at Robert hadde fått denne interessen i vuggegave. I moren Camillas bok ”Erindringer og bekjendelser” i kapitelet ”Engler og drenge”: ”Den ældste var et rigt og forunderligt blødt og rigt organiseret Gemyt, dyb og stille i Glæde og sorg. Allerede som ganske liden røbede sig i ham denne underlige glæde i sans for naturen, der endnu er en av hans sterkeste impulser, men som jo dessverre hos os, saa har man forsikret mig, blot maa forblive et upraktisk Liebhaberi. Denne Glæde gav sig især tilkjende, naar han om sommeren gjorde sine ture op til bedstefaders gaard. (…) Jeg ser han endnu staa i den dybe eng i en slags henrykkelse, medens den hvite hundekjæks og en flor af smørfblomster slog op om hans lyse hoved; hvor glædesstrålende kunde han komme styrtende med en tarvelig blomst eller nogle afskyelige insekter i si lille daase. Nærmede vi os da efter endt besøg hjemmet i byen, efter den tids lange, besværlige dagsreise, hvorunder han gjerne sad paafaldende taus og alvorlig, antog hans ansig et udtryk af skræk, der endte i graad, naar vi naaede gaden. Da kunde han græde i lange Timer, ja langt paa nat saart og stille uden at sige hvorfor.”

Onkelen var bosatt i Lillehammer. Her kunne den unge Collett fritt dyrke sin naturinteresse. Collett brukte naturen og dro ofte på ekskursjoner sammen med venner. Vennene Anton Landmark, Otto Sinding og Sophus Aars delte interessen for naturen. De samlet inn egg og planter til preparering.

Tilbake til Kristiania[rediger | rediger kilde]

I 1859 flyttet familien til Kristiania. De neste årene besøkte Robert zoologisk museum i Kristiania nesten hver dag. Robert Collett begynte tidlig å føre dagbøker over sine funn. Dagbøkene viser hans lidenskap og iver for sitt fag. Han var særlig interessert i insekter og fugler. Han var ofte innom Zoologisk museum i Kristiania og avleverte funn og snakket med professor i zoologi Halvor Heyerdahl Rasch.

Zoologen[rediger | rediger kilde]

I 1862, da Robert Collett var 20 år gammel, fikk han tittelen Cand.Philos. I 1870 ble han assistent på Zoologisk museum. Fire år senere begynte Robert Collett som konservator under Georg Ossian Sars ved Universitetets zoologiske museum i Oslo. Robert ble konstituert professor i zoologi i 1884. Allerede to år senere ble han enebestyrer ved museet. Collett var produktiv, og hans vitenskapelige publikasjoner var fra flere ulike dyregrupper, hovedsakelig virveldyr. Robert Collett var den første som publiserte en oversikt over de norske edderkoppene. Han registrerte også nye funn av blant annet sommerfugler og biller, men gikk etterhvert over til å arbeide med virveldyr. Hans arbeide omfattet både fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Robert Collett gjorde flere studiereiser, særlig i Norge, hvor han samlet et verdifullt materiale som inngår i samlingene ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo.

Amatørfotografen[rediger | rediger kilde]

På sin mange reiser i Norge tok Robert Collett en rekke bilder. I hans bok "Norges fugle" er flere av hans egne bilder brukt. Collett var ikke bare interessert i å ta bilder av blomster og dyr selv om han ble regnet som den tids største fuglefotograf. I ettertid er han kalt Norges første fuglefotograf. Han likte også å ta bilder av mennesker. Hans fotografier viser hans kjærlighet for naturen og mennesker. Ofte bar bildene også preg av studier av mennesker og levesett - kulturstudier. Han testamenterte en fotosamling, på 755 eksemplarer, til Norske Kvinners Sanitetsforening. Det finnes også en samling på 550 positiver gitt til Nasjonalbiblioteket etter familien Collett.

Naturstudie. Foto: Robert Collett
Samekvinne utenfor gamme i Kistrand. Foto: Robert Collett

Personen Collett[rediger | rediger kilde]

Robert Collett hadde siden studieårene hatt problemer med helsen. Lungene var svake. Han var lagt inn på sanatorium flere ganger i løpet av livet. Collett levde et måteholdent og rutinert liv. Blant annet valgte han å leve alene og viet hele livet sitt til vitenskapen og fotograferingen. Det ble sagt om Collett at han var sosial og omgjengelig. Han la sin kjærlighet i sine studier. En kollega fra Zoologisk museum, Emily Arnesen beskrev han slik:"[...] For ensom var Collett, trods det lyse sind og de mange venner, som aldrig kom ham nær. Han hadde mimosens sjæl - han lukket seg ved den mindste berøring." (Artnzen 1999:245). At Collett var en innflytelsesrik person vitner hans kontaktnett i inn og utland om. Bjørnstjerne Bjørnson , Fridtjof Nansen og fyrst Albert I av Monaco var mennesker Collett hadde i sin nære krets. Statsråd Irgens, Hoffmarskalk Rustad, Statssekretær Hesselberg og en rekke andre embetsmenn møtte opp i Colletts begravelse. Kongehuset og Universitetet i Kristiania sendte kranser og pressens skrev minneord. Det ble brukt ord som elskverdig, nobel og med et varmt hjertelag. Rektor ved Universitetet, Morgenstierne, sa det slik: "Dybt vil vi føle savnet af videnskapsmanden, riddersmanden med det ædle sind og hjerte, mennesket og vennen Robert Collett".

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Den 2. september 2011 ble bygningen som huser Zoologisk museum offisielt døpt om til Robert Colletts hus, i anledning Universitetets 200-års jubileum.[1]

Verv[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner og verk[rediger | rediger kilde]

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  • 1869 – Norges Fugle
  • 1874 – Norges Fiske, med Bemærkninger om deres Udbredelse, i VSK Forh., Tillægshf.
  • 1875 – Carte Zoo-géographique de Norvège. (gullmedalje Philadelphia 1876, Paris 1878, Berlin 1880)
  • 1876 – Oversigt over Norges Araneida I. Forh. VidenskSelsk. Krist. 1875, 225 – 259.
  • 1877 – Oversigt over Norges Araneida II.' Forh. VidenskSelsk. Krist. 1876, 1-27.
  • 1878 – On Latrunculus and Crystallogobius, two remarkable Forms of Gobioid Fishes. Proceedings of the * Zoological Society, London, s. 318–339
  • 1879 – Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1875–78, i VSK Forh., nr. 1, 1879
  • 1885 – Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1879–83, i NMfN,nr. 29, s. 47–123
  • 1892 – Fugleliv i det arctiske Norge.
  • 1895 – Myodes lemmus, its Habits and Migrations in Norway, i VSK Forh., nr. 3, 1895
  • 1900 – Norges viktigste hvirveldyr, i Norge i det nittende aarhundre. bd. 1, , s. 83–113
  • 1903 – Meddelelser om Norges Fiske i Aarene 1884–1901. VSK Forh.1902, nr 1, nr. 9 og 1905, nr. 7
  • 1907 – Dyreliv i det nordlige Norge.
  • 1911–12 – Norges hvirveldyr. bd. 1 av Norges pattedyr. Totalt 6 bind (ikke fullført fordi han døde).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]