Ununoctium

Ununoctium
Ununoctiums plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Ununoctium
Symbol	Uuo
Atomnummer	118
Utseende	ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe	18
Periode	7
Blokk	p
Kjemisk serie	edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt	294 u
Empirisk atomradius	152 pm
Kalkulert atomradius
Kovalent atomradius
van der Waal-radius
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 7s2 5f14 6d10 7p6
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 32, 18, 8
Oksidasjonstilstander
Krystallstruktur
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	ukjent °C
Kokepunkt
Molart volum
Tetthet	13 650 kg/m³ (antatt)
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme
Smeltevarme
Damptrykk
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen
Spesifikk varmekapasitet
Elektrisk ledningsevne
Termisk ledningsevne
Første ionisasjonspotensiale	820-1130 kJ·mol (kalkulert)
Andre ionisasjonspotensiale
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Ununoctium er et midlertidig navn på et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Uuo.

Historie

Mot slutten av 1998 publiserte den polske fysikeren Robert Smolanczuk utregninger om fusjon av atomkjerner for fremstilling av transurane grunnstoff, deriblant ununoctium. Hans kalkulasjoner indikerte at det kunne være mulig å fremstille ununoctium ved å fusjonere bly og krypton. Disse utregningene ble brukt av forskere ved Lawrence Berkeley National Laboratory i USA, og de kunngjorde i 1999 at de hadde oppdaget grunnstoff 116 (livermorium) og 118 (ununoctium) med følgende metode:

$\,^{86}_{36}\mathrm{Kr} + \,^{208}_{82}\mathrm{Pb} \, \to \,^{293}_{118}\mathrm{Uuo} + \,^{1}_{0}\mathrm{n} \;$

Året etter trakk de tilbake sin påstand da andre forskere ikke var i stand til å repetere (og dermed bekrefte) funnet. I juni 2002 innrømmet direktøren for laboratoriet at meldingen om oppdagelsen av de to grunnstoffene var basert på feilaktige data fabrikkert av hovedansvarlig for dataanalysene Viktor Ninov. Ninov hevder på sin side at han er usaklig oppsagt og benekter at tallmaterialet er «fikset».

16. oktober 2006 kunngjorde forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland og Lawrence Livermore National Laboratory i California, USA at de i fellesskap indirekte hadde detektert tre atomkjerner av ²⁹⁴Uuo ved det russiske laboratoriet (et i 2002 og ytterligere to i 2005). De var fremstilt ved kollisjoner av ²⁴⁹Cf (californium) og ⁴⁸Ca (kalsium):

$\,^{249}_{98}\mathrm{Cf} + \,^{48}_{20}\mathrm{Ca} \, \to \,{}^{294}_{118}\mathrm{Uuo} + 3 \; ^1_0\mathrm{n} \;$

Navnet ununoctium er et midlertidig navn gitt av IUPAC. Navnet er en kvasilatinisering av tallene en-en-åtte. Grunnstoffet er også blitt kalt eka-radon.

Ununoctiumatomets elektronskall

Egenskaper

Ununoctiums isotoper er meget ustabile. Den mest stabile av de som er kjent hittil, (²⁹⁴Uuo), α-nedbrytes til ²⁸⁹Lv med en halveringstid på 0,89 millisekund. Undersøkelse av stoffet er derfor ekstremt vanskelig, og man vet lite sikkert om de fysiske og kjemiske egenskapene. Ununoctium tilhører edelgassene, og det antas derfor å ha kjemiske egenskaper lik de til radon.

CAS-nummer: 54144-19-3

Forekomst

Ununoctium forekommer ikke naturlig. Noen få atomer har vært fremstilt i laboratorier.

Anvendelse

Ununoctium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.