Ununoctium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ununoctium
Uuo-TableImage.png
Basisdata
Navn Ununoctium
Symbol Uuo
Atomnummer 118
Utseende ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe 18
Periode 7
Blokk p
Kjemisk serie edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt 294 u
Empirisk atomradius 152 pm
Elektronkonfigurasjon [Rn] 7s2 5f14 6d10 7p6
Elektroner per energinivå 2, 8, 18, 32, 32, 18, 8
Fysiske egenskaper
Stofftilstand fast stoff
Smeltepunkt ukjent °C
Tetthet 13 650 kg/ (antatt)
Diverse
Første ionisasjonspotensiale 820-1130 kJ·mol (kalkulert)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Ununoctium er et midlertidig navn på et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Uuo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1998 publiserte den polske fysikeren Robert Smolanczuk utregninger om fusjon av atomkjerner for fremstilling av transurane grunnstoff, deriblant ununoctium. Hans kalkulasjoner indikerte at det kunne være mulig å fremstille ununoctium ved å fusjonere bly og krypton. Disse utregningene ble brukt av forskere ved Lawrence Berkeley National Laboratory i USA, og de kunngjorde i 1999 at de hadde oppdaget grunnstoff 116 (livermorium) og 118 (ununoctium) med følgende metode:

\,^{86}_{36}\mathrm{Kr} + \,^{208}_{82}\mathrm{Pb} \, \to \,^{293}_{118}\mathrm{Uuo} + \,^{1}_{0}\mathrm{n} \;

Året etter trakk de tilbake sin påstand da andre forskere ikke var i stand til å repetere (og dermed bekrefte) funnet. I juni 2002 innrømmet direktøren for laboratoriet at meldingen om oppdagelsen av de to grunnstoffene var basert på feilaktige data fabrikkert av hovedansvarlig for dataanalysene Viktor Ninov. Ninov hevder på sin side at han er usaklig oppsagt og benekter at tallmaterialet er «fikset».[1]

16. oktober 2006 kunngjorde forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland og Lawrence Livermore National Laboratory i California, USA at de i fellesskap indirekte hadde detektert tre atomkjerner av 294Uuo ved det russiske laboratoriet (et i 2002 og ytterligere to i 2005). De var fremstilt ved kollisjoner av 249Cf (californium) og 48Ca (kalsium):

\,^{249}_{98}\mathrm{Cf} + \,^{48}_{20}\mathrm{Ca} \, \to \,{}^{294}_{118}\mathrm{Uuo} + 3 \; ^1_0\mathrm{n} \;

Navnet ununoctium er et midlertidig navn gitt av IUPAC. Navnet er en kvasilatinisering av tallene en-en-åtte. Grunnstoffet er også blitt kalt eka-radon.

Ununoctiumatomets elektronskall

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Ununoctiums isotoper er meget ustabile. Den mest stabile av de som er kjent hittil, (294Uuo), α-nedbrytes til 289Lv med en halveringstid på 0,89 millisekund. Undersøkelse av stoffet er derfor ekstremt vanskelig, og man vet lite sikkert om de fysiske og kjemiske egenskapene. Ununoctium tilhører edelgassene, og det antas derfor å ha kjemiske egenskaper lik de til radon.

CAS-nummer: 54144-19-3

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Ununoctium forekommer ikke naturlig. Noen få atomer har vært fremstilt i laboratorier.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Ununoctium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser[rediger | rediger kilde]