Dubna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
JINRs hovedkvarter i Dubna
Ivankovo vannkraftverk
Leninstatuen i Dubna
Dubnas byvåpen

Dubna (russisk: Дубна́) er en by i Moskva oblast i Russland. Den ligger ved samløpet mellom elvene Dubna og Volga, rundt 120 km nord for Moskva. Innbyggertall: 61 699 (est. 2006), 60 951 (folketelling 2002), 65 805 (folketelling 1989).

Byen har status som naukograd, og er hjemsted for et internasjonalt kjernefysisk forskningssenter (JINR), en av Russlands største vitenskapelige stiftelser. Grunnstoffet Dubnium er oppkalt etter Dubna.

Historie[rediger | rediger kilde]

Beslutningen om å bygge en protonakselerator for kjernefysisk forskning ble tatt av Sovjetunionens regjering i 1946. Beliggenheten ved dagens Dubna ble valgt på grunn av dens avstand fra Moskva og nærheten til Ivankovo vannkraftverk. Den vitenskapelige lederen for prosjektet var Igor Kurtsjatov. Den administrative lederen av prosjektet, herunder bygging av en bosetning, en vei og en jernbane til Moskva var NKVD-sjefen Lavrentij Berija. Arbeidet ble for en stor del gjennomført ved bruk av straffarbeid av Gulag-fanger). Etter tre år med intensivt arbeid ble akseleratoren satt i drift 13. desember 1949.

Bosetningen Dubna fikk offisielt bystatus i 1956, samme år som forskningsinstituttet Joint Institute for Nuclear Research (JINR) ble formelt opprettet. Instituttet har utviklet seg til et stort internasjonalt forskningslaboratorium, som hovedsakelig arbeider innen partikkelfysikk, fremstilling av transurane elementer og radiobiologi. I 1960 ble byen Ivankovo på den andre (venstre) siden av Volga slått sammen med Dubna.

Mange av det 20. århundrets fremstående fysikere arbeidet ved instituttet, herunder Nikolaj Bogoljubov, Georgij Fljorov, Vladimir Veksler og Bruno Pontecorvo. Flere elementærpartikler og tunge grunnstoffer (som ununoctium) ble oppdaget og utforsket ved JINR. I anerkjennelse av dette er grunnstoff 105, dubnium, oppkalt etter byen. I 1964 var Dubna vertsby for den prestisjefylte Internasjonale konferanse om høyenergifysikk (ICHEP).

Økonomi og infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Byens næringsliv er nært knyttet til forskningsanleggene. Viktige virksomheter er en utstyrs- og maskinfabrikk. Før Sovjetunionens sammenbrudd var MKB Raduga, et selskap som spesialiserer seg på utvikling og produksjon av missilsystemer, en av byens store arbeidsgivere. Den eksisterer fremdeles, men dens betydning er sterkt redusert og byen har som følge av dette hatt et sysselsettingsproblem. Flere mindre industrivirksomheter har imidlertid dukket opp, og nærheten til Moskva gjør at mange kan pendle til arbeidsplasser der. Det er fremlagt planer fra AFK Sistema og andre investorer, inkludert russiske myndigheter, om å bygge en russisk «Silicon Valley» i Dubna, men pr begynnelsen av 2007 har intet arbeid blitt igangsatt.

I byen ligger også Ivankovo-reservoaret i Volga, og kraftverksdammen er eneste broforbindelse mellom bydelene, som ligger på begge sider av Volga.

Kollektivtransport til Moskva besørges av ekspresstog, forstadsbaner og busser.

Av betydning for Dubna er også skipstrafikken på Volga, Moskva-kanalen og Ivankovo-reservoaret.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Verdens største statue av Vladimir Lenin ligger ved samløpet mellom Volga og Moskva-kanalen i Dubna. Den 15 meter høye statuen ble bygget på 1930-tallet. Den tilhørende og like store statuen av Josef Stalin ble revet i 1963, under avstaliniseringsperioden.

Kjente personer fra Dubna[rediger | rediger kilde]

Foruten de kjente fysikerne tilknyttet forskningsinstituttet i byen kan nevnes:

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 56°44′N 37°10′Ø