Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
FAD
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Type Departement
Virkeområde Norge
Etablert 1. januar 2005[1]
Opphørt 31. desember 2013[2]
Hovedkontor Akersgata 59, Oslo
Ansatte 211 (2011)[3]
Inngangen til Fornyings- og administrasjonsdepartementet m.fl. i Oslo

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) var et norsk departement. Det ble opprettet som Moderniseringsdepartementet (MOD) 1. oktober 2004 med oppgaver fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Senere ble navnet endret til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Fra 1. januar 2010 ble navnet endret for siste gang. Departementet fikk samtidig ansvar for kirkesaker som ble overført fra Kultur- og kirkedepartementet, og same- og minoritetspolitiske saker som tidligere sorterte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 1. januar 2014 ble departementet lagt ned og de fleste ansvarsområder overført til det nyfusjonerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ansvarsområde[rediger | rediger kilde]

Departementet hadde ansvar for nasjonal IKT-politikk, generell konkurransepolitikk, kirkesaker, statlig arbeidsgiverpolitikk, same- og minoritetspolitikk, og koordinering av regjeringens moderniseringsarbeid i offentlig sektor. Statsbudsjettet listet opp følgende ansvarsområder:[4]

  • utvikling av den sentrale arbeidsgiverpolitikken
  • Samordne fornyingsarbeidet i offentlig sektor og den overordnede forvaltningspolitikken
  • iverksetting av statlig sektorpolitikk gjennom fylkesmannsembetene
  • helhet, kvalitet og kostnadseffektivitet på det administrative tjenesteområdet i departementsfellesskapet
  • Politikken overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene
  • Konkurransepolitikk
  • strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet og samordning av IKT-politikken
  • Overordnede ansvar personvern
  • Statlig politikk på bygge- og eiendomsområdet
  • Forvaltning av Den norske kirke

Ledelse[rediger | rediger kilde]

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fra Høyre var statsråd, Paul Chaffey (H), Per-Willy Amundsen (Frp), Jardar Jensen (H) og Anders Bals (H) statssekretærer. Rikke Sjøberg (H) var Sanners politiske rådgiver.

I Regjeringen Stoltenberg II var Rigmor Aasrud statsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Hun var da også nordisk samarbeidsminister. Tone Toften (Ap) var statssekretær. Ragnhild Vassvik Kalstad (Ap) var statssekretær med ansvar for samiske saker, nasjonale minoriteter, fylkesmennene, personvern og Statsbygg.[5] Jon Reidar Øyan (Ap) er konstituert statssekretær. Øyvind Grøslie Wennesland er politisk rådgiver.

Morten Meyer (Høyre) var den første moderniseringsministeren. Første sjef for Fornyings- og administrasjonsdepartementet var Heidi Grande Røys (SV).

Øverste administrative leder for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er departementsråd Ingelin Killengreen.[6]

Underliggende etater[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Da Jens Stoltenbergs regjering tok over etter Kjell Magne Bondeviks koalisjonsregjering høsten 2005, ble det kunngjort at departementet skulle hete Fornyelsesdepartementet. Aktivistnettstedet nynorsk.no kritiserte 18. oktober 2005 departementets navn for ikke å være nynorskvennlig. Den nynorskspråklige statsråden Heidi Grande Røys bestemte dagen etter at det offisielle navnet isteden skulle være Fornyings- og administrasjonsdepartementet på begge målformer. Hun oppgav at hensikten med navneendringen var «å velge et navn som fungerer på nynorsk».[7][8]

Hun uttalte at fornying er «hovedform» på både bokmål og nynorsk. Dette ble senere tilbakevist av professor Finn-Erik Vinje, som viste til at skillet mellom hovedformer og sideformer er opphevet på bokmål, slik at alle former som står i ordboken, også svært lite brukte former som fornying, forelsking, forferdiging, forloving eller fornøying, er «hovedformer». Han påpekte videre at fornyelse er syv ganger mer brukt enn fornying på norsk. Vinje mener denne navngivningen føyer seg inn i et mønster der suffikset -else blir forsøkt utradert på grunn av en tanke om at det er «unasjonalt».[9] Heidi Grande Røys hevder på sin side at navnet ble valgt på bakgrunn av en anbefaling fra Språkrådet. Navneendringen trådte i kraft 1. januar 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FADs historie
  2. ^ Endringer i departementsstrukturen
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  4. ^ Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet - Hovedoppgaver og organisering Prop. 1 S (2011–2012)
  5. ^ regjeringen.no Ragnhild Vassvik Kalstad ny statssekretær i FAD 07.09.2012
  6. ^ regjeringen.no Killengreen ny departementsråd i FAD 04.02.2011
  7. ^ Erik Bolstad (18.10.05). «Endra departements-namn for å bli meir nynorsk». nynorsk.no. Besøkt 15. august 2009. «Moderniseringsdepartementet er døypt om til Fornyelsesdepartementet, og grunngjevinga er mildt sagt oppsiktsvekkjande: Et poeng [med namneskiftet] var også å velge et navn som fungerer på nynorsk, opplyste den nynorsktalende statsråden som kommer fra Sogn og Fjordane.» 
  8. ^ Erik Bolstad (19.10.05). «Og namnet vart: Fornyingsdepartementet!». nynorsk.no. Besøkt 15. august 2009. «I går melde nynorsk.no at Modern­iserings­departementet skulle skifte namn til Fornyelsesdepartementet for å få eit namn som òg fungerte på nynorsk. I dag har departementet skifta namn ein gong til: På nettsidene er ordet «fornyelse» fjerna, og det er «fornying» for alle pengane! Hipp hurra for den nye nynorskstatsråden!» 
  9. ^ Finn-Erik Vinje (29.11.06). «Snodige språkblomster». Aftenposten. Besøkt 15. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]