Forhåndsstemming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Forhåndsstemming er avgivelse av stemme i forkant av en ordinær stemme- eller valghandling. Ved vanlige møter i foreninger og organer er det normalt ikke mulig å avgi forhåndsstemme. En hovedgrunn er at saken det gjelder, stort sett diskuteres og belyses på møtet, og at det ville være urimelig om noen skulle få avgi stemme før debatten. Annerledes er det ved generelle valg til folkevalgte forsamlinger. Her foregår debatten over lang tid, de stemmeberettiga er spredt geografisk, og det er ønske om størst mulig valgdeltakelse.

Ved valg i Norge[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalg og lokalvalg[rediger | rediger kilde]

I Norge reguleres forhåndsstemming ved valg til Stortinget, fylkestingene, kommunestyrene og direktevalgte bydelsutvalg av valglovens kapittel 8.

Forhåndsstemminga starter 10. august i valgåret innenriks og 1. juli utenriks samt på Svalbard og Jan Mayen. Den avsluttes fredagen før valget innenriks, på Svalbard og Jan Mayen og ei uke tidligere utenriks. Det er likevel opp til den enkelte velger å stemme så tidlig at en er sikker på at stemmen når fram til hjemkommunen innen utløpet av ordinær valgtid (valgdagen klokka 21). Det er fra 2009 også innenriks mulig – ved særskilt behov – å avgi forhåndsstemme mellom 1. juli og 10. august («tidligstemmegiving»), men dette må avtales særskilt.

Tidligere var forhåndsstemming forbeholdt personer som av en eller annen grunn ikke kunne møte på ordinære valgting. I dagens regelverk er det ingen regler som begrenser muligheten til å forhåndsstemme, og antallet som benytter seg av denne har da også økt betraktelig. Ved stortingsvalget 2009 var det 707 489 som forhåndsstemte, mer enn 200 000 flere enn den tidligere rekorden fra 2001.[1]

Forhåndsstemming kan deles i flere kategorier:

  • a) Stemming i egen kommune
  • b) Stemming i annen kommune (vanlig blant studenter, pendlere og personer som har flytta fra kommunen de er manntallsført i)
  • c) Stemming på Svalbard og andre ishavsstasjoner
  • d) Stemming på institusjon (f.eks sjukehjem, fengsel, militærleir)
  • e) Stemming i eget hjem eller på annet oppholdssted (etter søknad til valgstyret fra personer som av ulike grunner ikke kan komme seg til et valglokale)
  • f) Stemming ved norsk utenriksstasjon (ambassade eller konsulat)
  • g) Stemming hos andre stemmemottakere i utlandet (f.eks enkelte sjømannskirker, ved bedrifter med en viss mengde norske tilsatte, ved norske militærbaser og på norske skip)

I kommunene er det valgstyret som oppnevner stemmemottakere og organiserer forhåndsstemminga. På Svalbard er det sysselmannen. Ved utenriksstasjoner med lønna personell er det alltid forhåndsstemming; annen stemming skjer etter beslutning i Kommunal- og regionaldepartementet. Utenriks kan en også – etter nærmere regler – stemme ved å sende stemmeseddel i brev til stasjonen.

Ved stemming i egen kommune vil velgeren normalt ha tilgang på de fullstendige stemmesedlene, og det kan dermed gjøres endringer som på valgdagen. Ved stemming utafor kommunen en er manntallsført i, vil en måtte bruke generelle stemmesedler, der navn på alle registrerte partier er oppført og en krysser av for det en ønsker å stemme på. Om en ønsker å stemme på ei lokal liste (ikke registrert som parti), må en føre på denne sjøl.

Avgitte forhåndsstemmer sendes snarest råd til kommunen der den hører hjemme. Der kontrolleres stemmen mot manntallet, og det krysses av der, slik at det ikke er mulig for vedkommende velger å stemme også på valgdagen. Opptelling av forhåndsstemmer skjer på valgdagen mens ordinær stemming pågår, forutsatt at det er avgitt så mange forhåndsstemmer at det ikke er mulig å knytte den enkelte stemmeseddel og velger sammen.

Sametingsvalg[rediger | rediger kilde]

Ved valg til Sametinget reguleres forhåndsstemming av forskrift om valg til Sametinget gitt med hjemmel i sameloven. Reglene er i det alt vesentlige de samme som for stortingsvalg. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte samer er det imidlertid bare mulig å forhåndsstemme. Det kan ikke stemmes på valgdagen. Slike stemmer telles opp samla i valgkretsen for ikke å undergrave bestemmelsen om hemmelig valg.

Endringer i valgordninga[rediger | rediger kilde]

I 1892 blei det første gang åpna adgang for en slags forhåndsstemming. Den som hadde «lovlig forfall» fra å møte på valgtinget, kunne da sende skriftlig stemmeseddel til valgstyret.

I 1930 blei forhåndsstemming av dagens type innført. Det var imidlertid krav om å oppgi forfallsgrunn, og om denne ikke blei godkjent av valgstyret, blei stemmen å forkaste. I 1979 blei kravet om å oppgi grunn (og vurdering av denne) fjerna, men ordninga med forhåndsstemming var fortsatt beregna på dem som ikke kunne møte til ordinært valgting.

Fram til 1997 blei forhåndsstemmene registrert i manntallet først etter det ordinære valget. Dette betydde at det var mulig å stemme på nytt valgdagen, og at dette i så fall blei den gyldige stemmen. Nå er det i prinsippet den først avgitte stemmen som gjelder. Unntak vil bare være dersom forhåndsstemmen ankommer valgstyret for seint (etter at manntallet er utlevert til stemmestyret) eller dersom forhåndsstemmen forkastes av en eller annen grunn.

I 1997 overtok Posten som mottaker av forhåndsstemmer. Systemet blei avvikla igjen i 2003, i hovedsak fordi det blei stadig færre regulære postkontorer (overgang til Post i butikk).

Noter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]