Den norske Helsingforskomité

Den norske Helsingforskomité er en ikke-statlig organisasjon stiftet i 1977, som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres og omsettes i praktisk handling. Inntil den ble nedlagt i 2008 var Den Norske Helsingforskomitée tilsluttet Den internasjonale Helsingforsføderasjonen(IHF), som omfattet 44 nasjonale Helsingforskomiteer og assosierte medlemmer i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika.

Formål

Utgangspunktet for Helsingforskomiteens arbeid er at dokumentasjon av menneskerettsbrudd og nærværet av et aktivt sivilsamfunn er av avgjørende betydning for å få enkeltland til å følge opp menneskerettighetene i praksis, både i eget land og overfor andre. Målsetningen er å bidra til å dokumentere menneskerettighetsbrudd i OSSE-området, hjelpe enkeltindivider og å påvirke myndigheter og internasjonale organisasjoner til å prioritere menneskerettighetene. Komiteen legger særlig vekt på ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, retten til medbestemmelse, minoritetsrettigheter, retten til fri tanke og livssyn og retten til liv og personlig sikkerhet.

Virksomhet

Den norske Helsingforskomité arbeider særlig mot stater i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. De siste årene har det internasjonale arbeidet hovedsakelig blitt konsentrert om tidligere Sovjetstater og Vest-Balkan, dvs. landene i det tidligere Jugoslavia samt Albania. Sentrale deler av Helsingforskomiteens arbeid er overvåking og rapportering av brudd på menneskerettighetene, menneskerettighetsundervisning og demokratistøtte i form av kunnskapsoverføring og økonomiske bidrag til prosjekter i regi av lokale menneskerettighetsorganisasjoner. Helsingforskomiteen har også observert og rapportert fra valg i en lang rekke land, og gjennomført internasjonal valgobservasjon i Norge. I tillegg til dette har komiteen som mål å påvirke opinion og myndigheter i aktuelle saker gjennom utspill i massemediene og deltakelse i offentlige debatter og å sette menneskerettighetsspørsmål på dagsordenen gjennom egen nettside, årsrapport og nyhetsbrev. Helsingforskomiteen deltar også på møter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og FN, og har de senere årene også vært opptatt av å fremme bruken av internasjonale rettslige institusjoner som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til individuelle og prinsipielt viktige saker.

Historie

Bakgrunn

Den norske Helsingforskomité ble stiftet i 1977, og var en del av Helsingforsbevegelsen som oppstod i kjølvannet av Helsingforserklæringen som ble undertegnet under Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) i 1975. Erklæringen var en del av et økende øst-vest samarbeid der USA og dets allierte på den ene og Sovjetunionen og dets allierte på den andre siden møttes til en rekke konferanser om sikkerhet og samarbeid fra 1973 til 1975, og som kulminerte da stats- og regjeringssjefer fra 35 nasjoner møttes til konferanse i den finske hovedstaden Helsingfors i 1975. I erklæringen ble det slått fast at respekt for menneskerettighetene er avgjørende for å bevare fred og samarbeid mellom statene og at en stat ikke kunne avvise forespørsler om menneskerettighetsbrudd som innblanding i indre anliggender. Erklæringen var en av de første internasjonale avtalene som koblet spørsmål om fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettigheter. Erklæringen balanserte ulike ønsker og behov fra begge sider i den kalde krigen: Den viste en aksept for de rådende forhold, men også muligheter for forbedringer.

Helsingforserklæringens ti prinsipper

• Suveren likhet, respekt for suverenitetens iboende rettigheter
• Avståelse fra trussel om eller bruk av makt
• Grensenes ukrenkelighet
• Staters territorielle integritet
• Fredelig konfliktløsning
• Ikke-inngripen i indre anliggender
• Respekt for menneskerettighetene og fundamentale frihetsrettigheter, herunder tanke-, samvittighets-, religions- eller trosfrihet
• Folkenes likeverdige rettigheter og rett til selvbestemmelse
• Samarbeid mellom statene
• Oppfyllelse i god tro av folkerettslige forpliktelser

De første Helsingforskomiteene

Den første Helsingforskomiteen ble dannet i Moskva i 1976. Tolv kvinner og menn utfordret myndighetene, og krevde bedre forhold og respekt for menneskerettighetene. Mandatet til Moscow Helsinki Group var å undersøke og rapportere om hvorvidt de sovjetiske myndighetene handlet som de hadde forpliktet seg til i Helsingforserklæringen, nemlig å respektere innbyggeres sivile og politiske rettigheter. Myndighetene i Sovjetunionen var negative til Moscow Helsinki Group, og medlemmene ble trakassert, arrestert eller utvist.[1] Nyheten om komiteen og ideene bak hadde imidlertid rukket å spre seg til andre områder, og i tiden etter ble det stiftet Helsingforskomiteer i mange land i Øst-Europa. En av de mest kjente var Charta 77 i Tsjekkoslovakia. En av denne gruppens medlemmer, Václav Havel, ble senere landets president. På tross av trakassering og forfølgelse klarte dissidentgruppene å bryte den psykologiske barrieren av frykt som fantes i de øst-europeiske samfunnene på den tiden, og fremmet moralske standarder som skulle bli viktig for den senere demokratiutviklingen.[trenger referanse]

Også i Vest-Europa ble det etablert Helsingforskomiteer, der målet fra starten var å støtte komiteene i øst, men også å rette et kritisk søkelys på egne myndigheters overholdelse av menneskerettighetene.[trenger referanse] Den norske komiteen ble etablert i 1977, og ble etter hvert fulgt av Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada, foruten Helsinki Watch i USA, senere kjent som Human Rights Watch. Helsingforskomiteene påtok seg oppgaven å overvåke at statene følger opp forpliktelsene. Helsingforsføderasjonen har tidligere utgitt årlige rapporter om den politiske situasjonen i enkelte OSSE-land.

I 1982 etablerte komiteene International Helsinki Federation (IHF), ledet av et sekretariat i Wien som imidlertid ble nedlagt i 2008.[2][3]

Etter jernteppets fall

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble dannet med virkning fra 1. januar 1995 og er en videreføring av KSSE. OSSE har i dag 55 deltakerstater i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Fra 1975 og frem til i dag har medlemsstatene utarbeidet flere dokumenter som definerer statenes forpliktelser på menneskerettighetsområdet. De viktigste er: • Helsingforserklæringen fra 1975 • Wien-sluttdokumentet fra 1989 • København-dokumentet fra 1990 • Paris-Charteret for et nytt Europa 1990

Eksterne lenker

• Den norske Helsingforskomité
• Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (arkivert)
• OSSE