Den norske Helsingforskomité
Den norske Helsingforskomité er en av 44 nasjonale Helsingforskomiteer og assosierte medlemmer i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Inntil den ble nedlagt i januar 2008, hadde Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF) sete i Wien.
Innhold |
[rediger] Startet som avspenning
Helsingforsbevegelsen utviklet seg som en følge av økt internasjonalt øst-vest samarbeid, der USA og dets allierte på den ene og Sovjetunionen og dets allierte på den andre siden møttes til en rekke konferanser om sikkerhet og samarbeid fra 1973 til 1975, før stats- og regjeringssjefer fra 35 nasjoner møttes i den finske hovedstaden Helsingfors i 1975.
Resultatet ble «Helsingforserklæringen», en av de første internasjonale avtaler som kobler spørsmål om fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettigheter.
Erklæringen balanserte mellom øst og vest sine ulike ønsker og behov. Dels viser erklæringen en aksept for de rådende forhold, men også muligheter for forbedringer. Blant det avtalen slo fast, var at en stat ikke kunne avvise forespørsler om menneskerettighetsbrudd som innblanding i indre anliggender.
[rediger] Helsingforserklæringens ti prinsipper
- Suveren likhet, respekt for suverenitetens iboende rettigheter
- Avståelse fra trussel om eller bruk av makt
- Grensenes ukrenkelighet
- Staters territorielle integritet
- Fredelig konfliktløsning
- Ikke-inngripen i indre anliggender
- Respekt for menneskerettighetene og fundamentale frihetsrettigheter, herunder tanke-, samvittighets-, religions- eller trosfrihet
- Folkenes likeverdige rettigheter og rett til selvbestemmelse
- Samarbeid mellom statene
- Oppfyllelse i god tro av folkerettslige forpliktelser
[rediger] De første komiteene
Den første Helsingforskomiteen ble dannet i Moskva i 1976. Tolv kvinner og menn utfordret myndighetene, og krevde bedre forhold og respekt for menneskerettighetene. Mandatet til «Moskow Helsinki Group» var å undersøke og rapportere om hvorvidt de sovjetiske myndighetene handlet som de hadde forpliktet seg til i Helsingforserklæringen; nemlig å respektere innbyggeres sivile og politiske rettigheter. Myndighetene i Sovjetunionen var negative til Moskow Helsinki Group, og samtlige medlemmer ble trakassert, arrestert eller utvist.[trenger referanse]
Men nyheten om komiteen og ideen bak hadde rukket å spre seg til andre områder, og det ble i tiden etter stiftet Helsingforskomiteer og dissidentbevegelser i mange land i Øst-Europa. En av de mest kjente var Charta 77 i Tsjekkoslovakia. En av denne gruppens medlemmer, Václav Havel ble senere landets president. På tross av trakassering og forfølgelse klarte dissidentgruppene å bryte den psykologiske barrieren av frykt som fantes i de øst-europeiske samfunnene på den tiden, og fremmet moralske standarder som skulle bli viktig for den senere demokratiutviklingen.[trenger referanse]
I Vest-Europa ble det også etablert Helsingforskomiteer der målet fra starten var å støtte komiteene i øst, men også å rette et kritisk søkelys på egne myndigheters overholdelse av menneskerettighetene.[trenger referanse] I Norge ble komiteen etablert i 1977, deretter kom Nederland, Sverige, Østerrike, Belgia, Frankrike og Canada, foruten Helsinki Watch i USA, senere kjent som Human Rights Watch.
I 1982 etablerte komiteene The International Helsinki Federation (IHF). Tanken var at føderasjonen skulle styrke samarbeidet mellom de eksisterende organisasjonene, bistå opprettelsen av nye, og støtte enkeltorganisasjonene i deres arbeid. IHF ble ledet av et sekretariat i Wien, inntil organisasjonen i januar 2008 ble slått konkurs som følge av et underslag.[1][2]
[rediger] Etter jernteppets fall
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) ble dannet med virkning fra 1. januar 1995. OSSE har idag 55 deltakerstater i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Fra 1975 og frem til idag har medlemsstatene utarbeidet flere dokumenter som definerer statenes forpliktelser på menneskerettighetsområdet. De viktigste er:
- Helsingforserklæringen fra 1975
- Wien-sluttdokument fra 1989
- København-dokumentet fra 1990
- Paris-Charteret for et nytt Europa 1990
Helsingforskomiteene som har påtatt seg oppgaven å overvåke at statene følger opp forpliktelsene.
Helsingforsføderasjonen har tidligere utgitt årlige rapporter om den politiske situasjonen i enkelte OSSE-land.
