Hadith
|
||||||||||||||||||||
Hadith (arabisk: الحديث; flertallsform Ahadith) er innen islam fortellinger om hva profeten Muhammed sa og gjorde. Ordet Hadith betyr tale, referat eller beretning. Sammen med Koranen regnes Hadith som den viktigste kilde til islamsk rettsvitenskap (fiqh), og Koranen og Hadith omtales derfor samlet som usul al-fiqh, «lovens røtter».
En Hadith består av to deler: isnad og matn. Isnad er et vitnesbyrd om hadithens proveniens eller autentisitet, og gjengir rekken av troverdige vitner som har overlevert utsagnet fram til nedskriving. Matn er selve kjernen, profetutsagnet. Tradisjonelt, i de tidligste samlingene, ble isnad gjengitt i flere ledd; Etterhvert ble isnad som regel forkortet og nevner bare det første, opprinnelige vitnet. Etter hver hadith gjengis som regel hvilke samlinger teksten først ble nedskrevet i, og hvordan denne redaktøren vurderte autentisiteten i overleveringen.
Muslimske skriftlærde deler ahadith inn i flere grupper. Hadith etter Muhammed er delt inn etter:
- det Muhammed sa (qawl)
- det Muhammed gjorde (fi'l)
- andres handlinger som Muhammed positivt anerkjente (taqrir)
Andre ahadith forteller om hva Muhammeds venner og slektninger sa og gjorde, men disse tillegges mindre vekt. Innenfor sufismen legges det særlig vekt på ahadith som gjengir utsagn fra Allah, hadith qudsi.
De fleste samlingene av ahadith er ordnet tematisk. Innenfor sunniislam regner man med seks klassiske hadith-samlinger. Høyest vurderes de to eldste samlingene: Sahih al-Bukhari, av Muhammad Ibn Ismail al-Bukhari (ca 810-870), og Sahih Muslim, etter Muslim ibn al-Hajjaj (ca 821-875). Disse to inneholder henholdsvis 7275 og 9200 ahadith. Andre viktige samlinger er etter Abu Dawud (død 888), al-Tirmidhi (død 892), al-Nasai (død 915) og Ibn Majah (død 887).
Innenfor sjiaislam anerkjennes det meste av sunnitradisjonen, med de forbehold som følger av at sjia legger vekt på forståelsen av Ali som den første imam. I tillegg har sjiatradisjonen fire samlinger: av Muhammad al-Kulayni (død 939), av Muhammad Ibn Babuya (ca 918-991) og to samlinger av Muhammad al-Tusi (død 1067).
Hos ibadiene er Musnad al-Rabi ibn Habib en viktig samling.
De fleste muslimer mener at ahadith kan brukes som kilde til å avgjøre usikkerhet om tolkninger av Koranen. Det er noe uenighet om påliteligheten til vitnerekken (isnad) til den enkelte hadith. Noen mindre grupper underkjenner hadith totalt, legger vekt på «Koranen alene», og hevder at ahadith er menneskeskapte og uten autoritet.
 |
For mange alminnelig troende lesere av disse tekstene fungerer de på minst tre nivåer, gjerne samtidig: dette er tekster med guddommelig opphav og normativ kraft, det er tekster som styrker følelsen av nærhet til personen Muhammas, og det er tekster som utgjør et kulturelt underlag og danner en kulturell referanseramme |  |
| – Nora Eggen, i innledningen til De rettvises hager, 2008 | ||
[rediger] Hadith-litteratur på norsk
- De rettvises hager, al Nawawis samling overleveringer om profeten Muhammad. Oversettelse og innledende essay av Nora S. Eggen ; utvalg og tilretteleggelse ved Nora S. Eggen og Sunnev Gran. Bokklubben, 2008. LX, 403 s. (Verdens Hellige Skrifter; 53). ISBN 978-82-525-6549-2
[rediger] Eksterne lenker; Hadith-samlinger
- The Seven Canonical Hadith Collections
- Searchable hadith Database
- Hadeeth Encyclopedia
- Reknowned Hadith Collection
