Estetikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelbladet til Aesthetica (1750—58)

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») er et kunstteoretisk begrep som brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene», og «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Betegnelsen estetikk ble for første gang brukt av den tyske filosofen Alexander Gottlieb Baumgarten (1714–1762) i boken Aesthetica i 17501758. Dette la grunnlaget for estetisk filosofi som en selvstendig filosofisk vitenskap.

Opplevelser, sanseinntrykk, kulturell smak[rediger | rediger kilde]

Estetikk kan også defineres som menneskets bruk og opplevelse av omgivelser. Sanseopplevelser har i all tid vært viktig for våre valg, og ytre form og tiltalende estetikk har hatt betydning både i hverdagsliv og i kunst, fra design og arkitektur til musikk og litteratur. Et teoretisk grunnlag for dette finnes hos den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002) som avgrenser estetikken ved å belyse hvilke holdninger av ikke-estetisk art som gjør seg gjeldende i det sosiale spillet i kulturlivet. For å skjønne dette må en analysere de kjennetegnene eller signalene som de ulike aktørene omgir seg med.

Ordet estetikk kan også brukes som et samlebegrep på felles stilidealer, en kulturell smak eller et kunstsyn som er dominerende innenfor en periode eller et samfunn. En kan således snakke om hinduismens estetikk, nazismens estetikk og så videre.

Estetiske fag[rediger | rediger kilde]

Estetiske fag brukes ofte om kreative fag som billedkunst og forskjellige formgivningsfag, men kan også omfatte for eksempel dans, teater, musikk, skjønnlitteratur og liknende.

Estetisk sans[rediger | rediger kilde]

Estetikere er en personlighetstype. En av parametrene (S) i Jungiansk Type Index betegner en persons evne til å sanse vakre omgivelser. Motsvarende betegner (N) i JTI en person som bruker fornuft ved viktige valg.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Tidlig i det forrige århundret ble kunstskolene i England opptatt av at mange av deres tidligere elever ikke ble vellykkede kunstnere. Ønsket om å finne ut mere om dette ble gitt som forskningsoppdrag til det psykologiske instituttet ved et av universitetene.

For å finne hva som skilte, startet de med å la studenter og veletablerte kunstnere gå gjennom en bok der hvert sidepar skulle rangeres mot naboen, slik at en begynte med om en likte en trekant bedre enn en strek og fortsatte via forskjellige figurer og farger til bilder.

Testen ble bearbeidet ved å sette parene sammen slik et flertall av de vellykkede kunstnerne fant det riktig. Nye kunststudenter ble så testet med samme testen – og etter noen år ble karrieren sjekket. Parallelt ble testen gitt til et bredere utvalg av mennesker.

Funnene ble ikke regnet for særlig nyttige: Man fant at ca. 15% av en gitt befolkning i høy grad var enige om hvilke figurer som ble foretrukket. Videre kunne denne gruppen enes om et bilde av en bestemt kunstner var «bedre» eller «dårligere», uavhengig av egne stilpreferanser. Kunstskoleelever som skoret høyt på testen gjorde det verken bedre eller dårligere enn de andre i livet - men de var bedre til å plukke ut «gode» bilder, altså kunstkritikk.

Prosjektet ble ikke fulgt opp etter den andre verdenskrigen. Psykologen H.J. Eysenck hevdet at dette trolig skyldtes at forskningen pekte mot at der fantes en slag «estetikk-elite», og dermed gikk mot tidens tanker om likhet.

Nevroestetikk er en underdisiplin av nevrovitenskapene som m.a. prøver å forklare hvordan sanseinntrykk av typen kunstneriske opplevelser, samt kunstnerisk kreativitet og skaperevne er knyttet til spesielle nevrologiske substrat.

Beslektede ord[rediger | rediger kilde]

  • Estetisk brukes om det som følger estetikkens regler eller er harmonisk og vakkert.
  • Estetiker eller estet er en person som er særlig opptatt av det vakre.
  • Å estetisere vil si å forskjønne noe, særlig overdrevent og utelukkende.
  • Estetisisme er en innstilling der en person først og fremst legger vekt på estetiske kvaliteter og alt som er pent.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]