Kaba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

For det sveitsiske selskapet Kaba, se Kaba (selskap)

Kaba er islams sentrale helligdom. Det er en enkel, firkantet steinbygning tildekket med svart klede som ligger i hovedmoskéen Masjid al Haram i Mekka i Saudi-Arabia. Kaba ble ifølge tradisjonen opprinnelig reist som et gudshus av Ibrahim (Abraham). Helligdommen er målet for den muslimske pilegrimsreisen hajj, og qibla – den retningen alle muslimer vender seg når de ber.

Kaba er muslimenes viktigste helligdom sammen med al-Masjid an-Nabawi (profeten Muhammeds moské) i Medina i Saudi-Arabia og al-Aqsa-moskéen i Jerusalem.

Bakgrunn og beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kaba er islams viktigste helligdom. Den ligger i Masjid al Haram i Mekka i Saudi-Arabia. De muslimske pilegrimene går sju ganger rundt Kaba, deretter går de sju turer mellom Safa og Marwa.

Ordet kaba er arabisk al-ka'baterningen»)). Kaba er en stor, kubisk bygning med vegger av stein og tak av tre. Bygningen er 10 meter lang, 12 meter bred og 15 meter høy. Veggene er rundt én meter tykke og døren inn er to meter oppe på veggen. Det innvendige rommet er tomt, måler omkring 13 ganger 9 meter, og inneholder bare et bord og tre søyler som bærer taket.

Ifølge islam skal det ha eksistert et gudshus i Mekka siden Adams tid. Dette gudshuset som kalles bayt al-haram (det hellige hus) eller bayt al-atiq (det gamle hus) ble først bygget av Adam. Det ble senere gjenreist av Ibrahim og Ismail, Muhammed deltok i en gjenoppbygging da han var 40 år gammel. Kort tid senere, i år 64 hijri (683 e.Kr.) ble bygningen revet av angrepsstyrker, og deretter gjenoppbygget. I de påfølgende årene skjedde noen endringer, men forut for den siste rekonstruksjonen i 1996 hadde bygget stått uendret i 400 år.

I det sørøstre hjørnet av helligdommen finnes Den svarte steinen (al-hajar al-aswad). Steinen består i dag av sju fragmenter i en ramme av sølv, innmurt i veggen, 1,5 m over bakken. I følge islamsk tradisjon skal steinen ha blitt bragt til jorden av engelen Gabriel. Steinen var eid av Adam, og ble gjenfunnet av Ibrahim da han gjenreiste Kaba. Steinen ble delt i flere biter etter en brann i 683, den ble stjålet fra Mekka av den revolusjonære gruppen qarmatene i 930 og tilbakeført i 951. Steinen oppfattes som et symbol på evigheten og på guds enhet. Ifølge tradisjonen regnes bønner og løfter som gis ved steinen for å ha spesielt stor virkning. Islams mystiske tradisjon ser steinen som et symbol på indre fattigdom og tilintetgjørelse av jeg'et, en forutsetning for å erfare Gud.

I byggets vesthjørne et en rødlig sten murt inn: Lykkens stein (hajar al-asad) hilses av pilegrimene, men de berører den ikke.

Bygningen er dekket av kiswa, et svart teppe av bomull og silke med den islamske trosbekjennelsen innvevd. Teppet blir skiftet ut hvert år, ved innledningen til pilegrimstiden. I forbindelse med dette blir hele kaba rituelt vasket.

Under den obligatoriske pilegrimsreisen skal hver muslim gå syv ganger rundt Kaba og helst berøre eller kysse steinen.

Gamle bilder[rediger | rediger kilde]

I dag[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Hajj, muslimenes obligatoriske pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: {{{2}}} !!