Det rene land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det Rene Land er en mahayana-buddhistisk skole basert på sutraene som ble brakt til Kina av misjonærene Lokakshema fra Kushan og An Shigao fra Partherriket i Sentral-Asia i det 2. årh. e. Kr. Den kinesiske grunnleggeren regnes for å være munken Huiyuan som etablerte et kloster på Lushan i år 402. Selve opprinnelsen ligger i Sentral-Asia og i følge tradisjonen i India og fra Gautama Buddha selv.

Myten om Amitabha[rediger | rediger kilde]

Buddhistisk mytologi sier at Gautama Buddha fortalte om en annen buddha ved navn Amitabha («uendelig lys»). Denne var opprinnelig en bodhisattva ved navn Dharmakara. Han hadde fulgt stien i mange tusen år og sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området eller «buddha-land» (hver buddha rår over sitt land i følge buddhistisk mytologi) han rådde over være det reneste og beste av alle «buddha-land». Etter oppvåkningen fikk han navnet Amitabha og området ble kalt Sukhavati eller «Det Rene Land».

Det Rene Land er således den oppsamlede fortjenesten av Dharmakaras gode gjerninger i alle hans liv og årtusener før han ble Amitabha Buddha. Det Rene Land er ikke det samme som nirvana, men et rike eller paradis (kalles i Kina også «Vestens Paradis/Himmel») man blir gjenfødt i etter sin død. I dette paradiset finnes det ikke lenger noen hindringer til den fullstendige oppvåkning. Ingen negative handlinger eksisterer og det blir derfor ikke skapt noen dårlig karma, og det som fantes av dårlig karma fra tidligere liv vil forsvinne. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte Det Rene Land oppfattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål.

Hengivelse og tro[rediger | rediger kilde]

Hengivelse og tro er meget sentrale begreper i Det Rene Land-buddhisme i forhold til andre skoler innen buddhismen. Objektet eller målet i denne formen for buddhismen er gjenfødelse i Det Rene Land. Dette kan forstås bokstavelig eller metaforisk; metaforisk kan det symbolisere at man blir «gjenfødt» i Det Rene Land i betydning av at man oppnår et rent sinn hvor man kan oppleve den absolutte og perfekte medlidenhet og visdom som Amithaba Buddha har.

Egen vilje/andres vilje[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange varianter eller undersekter av Det Rene Land med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal oppnå frelse. Et ideologisk skille som går igjen er mellom frelse ved egen eller ved andres vilje. Frelse ved egen vilje referer til hva vi gjør selv for å bli frelst gjennom f.eks. meditasjon, resitasjon, hengivenhet og bekreftelse av Amitabha Frelse ved andres vilje vil si gjennom Amitabhas makt, de eder han avla for levende vesener og gjennom «overskuddet» av gode gjerninger som han gir oss. I tradisjonell Rene Land buddhisme oppnås frelsen gjennom en kombinasjon av disse to, hvor de viktigste elementene er:

  • Tro
  • Ønske/vilje om å bli gjenfødt i det Rene Land
  • Praksis/øvelse: å ha Buddha i tankene, å si hans navn

To veier til frelse[rediger | rediger kilde]

Det blir også understreket at det er to veier til frelse: nianfo/nembutsu – messing av Amitabha Buddhas navn og meditasjon. Nianfo/nembutsu ble vektlagt i senere utviklingen av Rene Land, spesielt i Japan. Ideen er at resitasjon av Amitabhas navn igjen og igjen vil resultere at troen og hengivelsen til Amithaba manifesterer seg og at dette i seg selv alene er nok for gjenfødelse i det Rene Land. Mantraet som gjentas er «Namo Amitabha Buddha» (sanskrit), «Nanmu Emituo Fo» (kinesisk) eller «Namo Amida Butsu» (japansk). Den viktigste bodhisattvaen og objekt for hengivelse i Det Rene Land er Guanyin (japansk: Kannon).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Knut A. Jacobsen: Buddhismen, Pax forlag, 2000, ISBN: 9788253022086