Mahabharata
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Hinduisk mytologi |
|
Brahma • Ganesha • Hanuman • Kali • Krishna • Lakshmi • Mahadevi • Rama • Shanghyang Widi Wasa • Sarasvati • Sita • Shiva • Vishnu |
| Hinduiske skrifter |
|
Vedaer • Rig Veda • Upanishadene • Ramayana • Mahabharata • Bhagavadgita |
| Hinduiske lærere |
|
Ramakrishna • Vivekananda • Sri Aurobindo • A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada • Maharishi Mahesh Yogi |
| Hinduisk tro |
|
Reinkarnasjon • Mantra • Moksha • Om • Holi • Vedanta • Brahman • Karma • Maya • Samsara • Dharma • Kali Yuga • Frelse |
| Hinduisme i praksis |
|
Puja • Tantra • Yoga • Hindutempel • Hindukalender • Prambanan • Ayodha • Sanatan Mandir Sabha |
 Svastika er et gammelt tegn som i hinduismen brukes mye som lykkebringer og solsymbol. |
Mahabharata (sanskrit: महाभारत, IAST: Mahābhārata) er et indisk epos som med sine 100 000 dobbeltvers er et av verdenslitteraturens største verker. Tradisjonelt sies det at Mahabharata ble skrevet av vismannen Vyasa (4. årh. f.Kr.). Det mangartete innholdet indikerer likevel at verket er satt sammen av eldre tekststykker, heriblant gamle heltedikt og bramanske belæringer. Dens endelige utformningen fikk den først omkring 400 e.Kr.
Mahabharata betyr «den store Bharata» og hentyder til kongeriket Bharata og den kongelige familie, hvor to greiner av slekten slåss om makten. Denne kamp utmunnet i en krig som skildres over flere bøker. Av disse bøker er især Bhagavadgita blitt berømt og gitaen har oppnådd status som kanskje det viktigste tekst innenfor hinduismen. På grunn av Bhagavadgita og andre religiøse tekststykker anser hinduene Mahabharata for å være i sin helhet en hellig tekst. Av samme grunn foredrages den ofte i templene ved hinduenes kultfester.
