Mahabharata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En side i Mahabratea som skildrer Kurukshetrakrigen.

Mahabharata (sanskrit: महाभारत, IAST: Mahābhārata) er et indisk epos som med sine 100 000 dobbeltvers er et av verdenslitteraturens største verker. Mahabharata består av 18 bøker (parvas). Tradisjonelt sies det at Mahabharata ble skrevet av vismannen Vyasa (4. årh. f.Kr.). Det mangartete innholdet indikerer likevel at verket er satt sammen av eldre tekststykker, heriblant gamle heltedikt og bramanske belæringer. Sin endelige utformningen fikk verket omkring 400 e.Kr.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eposet ble til i et India preget av fire samfunnsklasser: Verket kan oppfattes som en polemikk mot prestekastens idealer om askese; et underliggende hovedtema i verket er krigerkastens etikk: hvordan gjør sin gudgitte plikt (dharma) som kriger, når det etiske idealet er respekt for alt levende.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Den overordnede fortellingen i eposet er en krig mellom søskenbarn. Forut for denne krigen er en forhistorie: Kong Shantanu ber sønnen Bhishma (som han har med gudinnen Ganga, en personifisering av Ganges) om å frasi seg arveretten til troen (og hellr aldri få etterkommere), til fordel for sine halvsøsken, barn av kongens nye dronning Satyavati. Dronningens sønner Chitrāngada og Vichitravirya dør imidlertid barnløse. Satyavati ønsket at Vichitraviryas hustruer Ambika og Ambalika skulle sørge for å føre dynastiet videre, og ba først Bhishma om å avle barn med dem. Bhishma nekter, på bakgrunn av løftet om sølibat, og dronningen ber deretter sin sønn Vyasa om å gjøre svigerdøtrene gravide.

Ambika får sønnen Dhritarashtra, som blir far til de hundre kauravaene. Ambalika får sønnen Pandu, som blir far til de fem pandavabrødrene, hvorav krigerhelten Arjuna særlig fremheves. Det er maktkampen mellom disse to søskengruppene som fører fram til den blodige Kurukshetrakrigen. I tillegg til disse to søskenflokkene, som nedstammer fra Ambika og Ambalika, blir Vyasa også lurt til å unnfange barn med deres tjenestepike; denne sønnen Vidura skildres som den viseste av personene i eposet, og han blir minister hos sine halvbrødre.

Kurukshetrakrigen utspiller seg fra bok 6 til 10 i Mahabharata.

Av disse bøker er især Bhagavadgita blitt berømt og gitaen har oppnådd status som kanskje det viktigste tekst innenfor hinduismen. På grunn av Bhagavadgita og andre religiøse tekststykker anser hinduene Mahabharata for å være i sin helhet en hellig tekst. Av samme grunn foredrages den ofte i templene ved hinduenes kultfester.

Teksthistorie[rediger | rediger kilde]

Verket i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Eposet er filmatisert flere ganger.[1] En versjon fra 1989 er laget av Peter Brook og Jean-Claude Carrière. Filmen hadde utgangspunkt i en 9 timer lang sceneforestilling av Brook, og ble først laget som en 6 timer lang tv-serie[2][3], senere beskåret til en 3 timer lang kino-versjon. Tv-serien Mahabharat, i regi av B.R. Chopra ble sendt i 94 episoder fra 1988 til 1990, både i India og England. [4] Andre filmer tar utgangspunkt i deler av eposet.

R.K. Narayan utga i 1978 en gjenfortelling av eposet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mahabharata – bilder, video eller lyd