Kaste

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Kaste (fra latin castus, «ren», gjennom portugisisk casta, «ublandet rase») er et begrep som særlig viser til de adskilte samfunnsgruppene i det indiske samfunnet. Det kan også vise til fastlåste klasser med ulik status i et samfunn. Innen antropologi blir begrepet brukt generelt om grupper som driver med samme type arbeid og gifter seg innad.

Det indiske kastesystemet

Det indiske kastesystemet er svært gammelt. Indiske skrifter som Manusmriti og Puranaene omtaler 'Varna' som betyr orden, kategori, type og farge. Disse tradisjonene ordner samfunnet i fire hovedkategorier.

Kastesystemet er hierarkisk, det deler folk inn i høyere og lavere samfunnslag. Kastene går i arv, og er inndelt etter personenes yrke. Det finnes 4 hovedkaster og omkring 3000 underkaster. De fire hovedkastene er:

1. Prester (brahminer)
2. Herskere og krigere (kshatriyaer)
3. Bønder, håndverkere og handelsfolk (vaishyaer)
4. Arbeidere og tjenere (shudraene)
5. Dalitene blir ikke regnet med - de er kasteløse (tidligere også kalt pariaer)

De forskjellige kastene har tradisjonelt forskjellige plikter:

-Brahminene (Den øverste kasten) Den viktigste oppgaven til brahminene, er å kontrollere og formidle vedaene og sanskritspråket de er forfattet på, som er et av de eldste språkene i verden. De er dessuten ansvarlige for å utføre seremonier til gudenes ære og samfunnets beste. Mange brahminer er også kokker, fordi alle kan spise mat lagd av brahmniner, mens ingen kan spise mat lagd av personer med lavere kaste enn dem selv.

-Kshatriyane (Den nest øverste kasten) De har i oppgave å holde orden i samfunnet og å beskytte menneskene. De skal spesielt beskytte brahminene. Mange kshatriyaer blir soldater eller politifolk.

Vaishyane (Den nest laveste kasten) Vaishyane er tradisjonelt bønder og handverkere.

Vaishyaer og kshatriyaer kalles sammen med brahmninene for "to ganger fødte", den andre fødselen er en seremoni der de mottar den hellige tråd som alle høytstående hinduer bærer over skulderen. De har rett til å utføre enkelte offerseremonier for sin egen husholdning og til å motta kunnskap om vedaene.

Shudraene(Den nederste kasten) Shudraene sin oppgave er å utføre skittent og manuelt arbeide. De er av laveste rang, og blir ofte sett ned på.

Utenfor kastesystemet er de kasteløse (pariaene, som regnes som urene og bor i egne områder. I dag kalles disse gjerne daliter i stedet for kasteløse fordi kasteløs er et begrep som henter sin mening nettopp i det undertrykkende system man ønsker å bekjempe. Utlendinger regnes automatisk som kasteløse, uansett hvilken status de måtte ha i det samfunnet de kommer fra.

I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har ikke mistet sin betydning av den grunn. Kastevesenet har fortsatt stor innflytelse, især på landsbygda og blant de lavere utdannede. F.eks. kan ikke personer av ulik kaste gifte seg med hverandre uten at den med høyest status mister sin kaste.

Med røtter i vedisk tradisjon er kastesystemet en integrert del av hinduismen, men praktiseres også av andre religioners tilhengere; heriblant buddhister, muslimer og kristne. Kastesystmet er i funksjon såvel i India som i naboland som Pakistan, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka og blant folk med sørasiatisk bakgrunn bosatt i andre verdensdeler. Mange kasteløse har gått over til buddhisme, islam eller kristendom, der alle er like og man, iallfall i prinsippet, ikke har noe kastesystem.

I tillegg til de ulike kastene finnes det et stort antall stammefolk i India.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .