Kaste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kaste (fra latin castus, «ren», gjennom portugisisk casta, «ublandet rase») er et begrep som særlig viser til de adskilte samfunnsgruppene i det indiske samfunnet. Det kan også vise til fastlåste klasser med ulik status i et samfunn. Innen antropologi blir begrepet brukt generelt om grupper som driver med samme type arbeid og gifter seg innad.

Det indiske kastesystemet[rediger | rediger kilde]

Det indiske kastesystemet er svært gammelt. Indiske skrifter som Manusmriti og Puranaene omtaler 'Varna' som betyr orden, kategori, type og farge. Disse tradisjonene ordner samfunnet i fire hovedkategorier.

Kastesystemet er hierarkisk og deler folk inn i høyere og lavere samfunnslag. Kastene går i arv, og er i teorien inndelt etter familiens yrke den gang kastesystemet ble innført. Det finnes fire hovedkaster og omkring 3000 underkaster. De fire hovedkastene er:

  1. Prester (brahminer)
  2. Herskere og krigere (kshatriyaer)
  3. Bønder, håndverkere og handelsfolk (vaishyaer)
  4. Arbeidere og tjenere (shudraene)
  5. Dalitene blir ikke regnet med – de er kasteløse (tidligere også kalt pariaer)

De forskjellige kastene har tradisjonelt forskjellige plikter:

Brahminene (Den øverste kasten) hadde som sin viktigste oppgave å kontrollere og formidle vedaene og sanskritspråket de er forfattet på - et av de eldste språkene i verden. De er dessuten ansvarlige for å utføre seremonier til gudenes ære og samfunnets beste. Ettersom ingen kan spise mat tilberedt av personer med lavere kaste enn dem selv, har en del brahminer også vært kokker. De fleste hinduer lever imidlertid ikke etter denne regelen om tilberedelse av mat i det daglige.

Kshatriyane (Den nest øverste kasten) hadde i oppgave å holde orden i samfunnet og å beskytte menneskene. De skal spesielt beskytte brahminene. Mange kshatriyaer har tradisjonelt blitt soldater eller politifolk.

Vaishyane (Den nest laveste kasten) har tradisjonelt vært bønder, kjøpmenn og håndverkere.

Vaishyaer og kshatriyaer kalles sammen med brahminene for «to ganger fødte». Den andre fødselen er en seremoni der de mottar den hellige tråd som høytstående hinduer bærer over skulderen. De har etter denne seremonien rett til å utføre enkelte offerseremonier for sin egen husholdning og til å motta kunnskap om vedaene.

Shudraene (Den nederste kasten) sin oppgave var å utføre skittent og manuelt arbeide. De er av laveste rang, og blir fortsatt ofte sett ned på av hinduer tilhørende høyere kaster.

Utenfor kastesystemet er de kasteløse (pariaene) som regnes som urene. Disse bor ofte i egne områder, både av sosiale og rent økonomiske årsaker. I dag kalles disse gjerne daliter i stedet for kasteløse, da «kasteløs» er et begrep som henter sin mening nettopp i det undertrykkende system man ønsker å bekjempe. Utlendinger regnes ikke som del av kastesystemet, og vil således ikke tilhøre noen av de overnevnte kaster. Dette medfører at utlendinger eksempelvis kan nektes adgang til enkelte templer, selv om dette forekommer sjelden i det moderne India. Det faktum at utlendinger ikke tilhører noen kaste betyr imidlertid ikke at utlendinger anses som urene, kun at de står utenfor kastesystemet som helhet.

I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning. Kastevesenet har fortsatt stor innflytelse, især på landsbygda og blant de lavt utdannede. Indiske myndigheter har i sitt forsøk på å motvirke kastesystemets virkning på sosiale forhold opprettet egne kvoter for personer fra lave kaster ved landets universiteter, hvilket både er et mottiltak mot kastenes betydning og (som en uheldig bivirkning) en anerkjennelse av at kastesystemet fortsatt eksisterer. Tradisjonelt er det også forventet at hinduer gifter seg innenfor sin egen kaste, dog med det unntak at kvinner under visse forutsetninger kunne gifte seg oppover i kastesystemet. Tross at dette ikke er nedfelt i noen lov, all den tid kastesystemet som helhet er ute av indisk lovgivning, lever denne tradisjonen videre i store deler av India. Dette gjelder spesielt i landsbygda, der befolkningen jevnt over er lavere utdannet og mer religiøse enn i de større byene.

Med røtter i vedisk tradisjon er kastesystemet en integrert del av hinduismen, men systemet praktiseres også i større eller mindre grad av andre religioners tilhengere; heriblant buddhister, muslimer og kristne. Kastesystmet er i funksjon i India såvel som i naboland som Pakistan, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka og blant folk med sørasiatisk bakgrunn bosatt i andre verdensdeler. Enkelte kasteløse hinduer har konvertert til især buddhismen, men også til islam og kristendommen, da disse religionene i prinsippet ikke har noe kastesystem.

I tillegg til de ulike kastene finnes det et stort antall stammefolk i India.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.