Cato den eldre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcus Porcius Cato (Latin: M·PORCIVS·M·F·CATO) (234 f.Kr. - 149 f.Kr.) var en romersk statsmann, ofte kalt «Censoren», Sapiens, Priscus, eller «Den eldre» for å adskille ham fra «Den yngre», som var hans oldebarn.
Han var av en gammel plebeierfamilie, som var kjent for noen militære embeter, men ikke kjent for høyere embeter i republikken. Han ble oppdratt i tråd med sine latinske forfedre, til landbruket, som han viet sin tid til når han ikke var i militæret. Men etter å ha blitt tiltrukket av en kunngjøring av L. Valerius Flaccus, reiste han til Roma, der han ble kvestor i 204 f.Kr., aedil i 199 f.Kr., og konsul i 195 f.Kr. med sin gamle patron.
Cato den eldre er kjent for å ha avsluttet sine taler i senatet med den berømte setningen Ceterum censeo Carthaginem esse delendam, det vil si «Dessuten mener jeg at Karthago bør ødelegges».
[rediger] Verker
- Origines
- De agri cultura
- Orationes
- De re militari
- De lege ad pontifices auguresque spectanti
- Praecepta ad filium
- Historia Romana litteris magnis conscripta
- Carmen de moribus
- Apophthegmata
[rediger] Bibliografi
- Astin, A. E. (1978), Cato the Censor, Oxford: Clarendon Press
- Dalby, Andrew (1998), Cato: On Farming, Totnes: Prospect Books, ISBN 0-907325-80-7
- Goujard, R. (1975), Caton: De l'agriculture, Paris: Les Belles Lettres
