Hellighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hellighet er en egenskap ved personer, gjenstander, steder, handlinger, ord eller forestillinger som er knyttet til en guddom og som er religiøst opphøyde og ikke hverdagslige.

Adjektivet hellig kan i overført betydning også betegne noe ikke-religiøst som er ukrenkelig, dyrebart og umistelig, noe som ikke må vanæres men behandles med ærefrykt og dyp respekt. Hellig kan dessuten bety rettferdig i uttrykk som «hellig vrede» og «hellig krig».

Både en gud og alt som er i nær kontakt med guden eller tilbedelsen, kan være hellig, for eksempel hellige skrifter, ritualer og helgener.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet hellig kommer fra norrønt heilagr som stammer fra germansk haila, det vil si «lykke» eller «det som bringer lykke». Ordet er beslektet med hel, det vil si uskadd eller fullstendig, jamfør engelsk holy («hellig») og whole («hel»).

Teorier[rediger | rediger kilde]

I religionsforskninga fra slutten av 1800-tallet og framover har det vært forskjellige teorier omkring det hellige. Det hellige har blitt forklart både som en ubestemmelig makt eller uvanlig utstråling, såkalt mana, som et guddommelig nærvær som fornemmes som et fryktinngytende og fascinerende mysterium, som en religiøs idé til forskjell fra den konkrete, profane dagligdagen, som en religiøs virkelighet i naturen og menneskelivet og som en psykologisk eller samfunnsmessig konstruksjon. Enkelte anser opplevelsen og forståelsen av det hellige som religionens innerste vesen og grunnlaget for all religion.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.