Vaishnavisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den vaishnavistiske tilaka.
Vishnu, slik han ofte blir avbildet i sin firearmede form.

Vaishnavisme (sanskrit: वैष्णव धर्म, IPA: [ʋəiˈʂɳəʋə ˈd̪ʱərmə]) er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shivaisme, shaktisme og smartisme. Vaishnavisme skiller seg fra de andre retningene i tilbedelsen av Vishnu og hans avatarer, hovedsakelig Rama og Krishna, som den opprinnelige og øverste gud. I ulike tradisjoner og sammenhenger omtales Gud som Narayana, Krishna, Vāsudeva eller oftest som Vishnu, og deres tilhørende avatarer. Vaishnavismens tro og utførelse, særlig konseptene om bhakti og bhaktiyoga, baserer seg mye på Upanishadene, og er assosiert med Vedaene og puraniske tekster som Bhagavadgita, samt Padama-, Vishnu- og Bhagavata-Puranaene.

Vaishnavismens tilhengere kalles vaishnavaer eller vaishnavitter. Omtrent 70% av hinduene, eller ca. 580 millioner, estimeres å være tilhengere av vaishnavismen, og de aller fleste av disse er bosatt i India, men kunnskap om, ankerkjennelese av og tro på retningen har vokst betydelig utenfor India de siste årene. Gaudiya Vaishnava-retningen innenfor vaishnavismen har særlig bidratt til økt internasjonal kunnskap om vaishnavisme siden den andre halvdel av det tjuende århundre, i stor grad gjennom aktiviteten og den geografiske ekspansjonen til Hare Krishna-bevegelsen, hovedsakelig igjennom ISKCON men siden også gjennom andre vaishnavistiske organisasjoner som fremmer retningen i Vesten.

Vaishavismen har en rekke ulike retninger (sampradaya), de fire viktigste har de fleste grunnleggende trekkene felles, men er uenige om forholdet mellom sjelen og Gud. Disse er lakshmi sampradaya, brahma sampradaya, rudra sampradaya og kumara sampradaya. I Sør-India finnes ulike brahminske og ikke-brahminske retninger, mens andre retninger også inkluderer The ramanandi-bevegelsen, mahapuruxiya dharma og vaisnava-sahajiya.

Se også[rediger | rediger kilde]