Mahavira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mahavira

Mahāvīra (sanskrit: महावीर, kannada: ಮಹಾವೀರ, tamilsk: அருகன் Arugan, ordrett «storhelten», født 599 f.Kr., død 527 f.Kr. ifølge jainistisk tradisjon) er det vanligste navnet på den indiske helgenen Vardhamana (sanskrit: वर्धमान «økende») som grunnla det som idag er regnet som de sentrale læresetninger i den indiske religionen jainismen. På tamilsk er han noen ganger kalt Arugan og Arugadevan. I hellige tekster er han er også kjent under navnene Vira, Viraprabhu, Sanmati, Ativira og Gnatputra. I pālikanonen til theravādaskolen i buddhismen er han kjent under navnet Nigantha Nātaputta.

Selv om jainene selv mener at deres religion er noe som alltid har eksistert,[1] er det vanlig å regne etableringen av jainismen tilbake til Mahāvīra, som jainene regner som den 24. og siste av «vadestedsmakerne» (Tirthaṅkaras). Betydningen av denne tittelen er at disse helgenene gjennom sin lære i symbolsk forstand har skapt et «vadested» (Tirtha) hvor de hjelper menneskene over verdenslidelsens hav. De spiller derfor en lignende rolle som Bodhisattvaer i buddhismen.

Det er uklart hvorvidt Mahāvīra er en religionsstifter, eller om han reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva – den 23. vadestedsmakeren – ca 250 år tidligere.[2][1] Selv om jainene mener at alle de 24 vadestedsmakerne er historiske personer, er det vanlig å anta at bare de to siste er historiske personer, mens de 22 eldste er mytiske personer.[2][1] Selv om man kunne anta at det er Mahāvīra som er jainismens hovedperson, er det Parshva som har flest templer oppkalt etter seg.[1]

Mahāvīra beskrives som en samtidig landsmann av Buddha, og han antas å ha vært en historisk person. Han har i mange henseende et livsløp og en nirvanahistorie som ligner på Buddhas.[3] I de hellige tekstene til Śvētāmbararetningen, hevdes det at han ble født 599 f.Kr. og oppnådde sin nirvāna eller «utslokning» 527 f.Kr., 72 år gammel.[4] Digambararetningen innenfor jainismen plasserer denne «utslokningen» 18 år senere, i år 509 f.Kr.[4] I den hellige teksten Triloksara (shloka 850), som også tilhører Digambara-skolen, hevdes det likevel at han døde 605 år og 5 måneder før shaka-kongen (28 e.Kr), noe som også gir 527 f.Kr. En annen Digambara-tekst, Tiloypannati, oppgir tre forskjellige årstall for hans nirvāna; to av dem daterer denne hendelsen alt for langt tilbake i tid til at det kan være korrekt, mens den tredje dateringen (shloka 1499) også er 527 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Jens W. Borglands innledning til Jainismen (2011) i serien Verdens hellige skrifter.
  2. ^ a b Per Kværne og Kari Vogt. «Jainismen» I: Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1
  3. ^ Jacques Brosse. Religious leaders. Chambers, 1992. ISBN 0-550-17006-5
  4. ^ a b Hermann Jacobi (1920). «Jainism». I J. Hastings. Encyclopædia of Religion and Ethics, volume 7. Schribner, New York. s. 465–474.