Noah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om den bibelske personen Noah. For Noah som islamsk profet, se Nuh. Se NOAH for forkortelser og Noah (navn) for mannsnavnet.
Detalj fra et minatyrmaleri fra Mogulriket i India på 1500-tallet som framstiller en muslimsk versjon av den bibelske historien om syndfloden og Noahs ark. Noah regnes som islamsk profet og omtales i Koranen som Nuh.
«Den berusede Noah» malt av Giovanni Bellini omkring 1515. Motivet viser Noahs tre sønner Kam, som oppdager faren full og avkledt, men ikke hjelper ham, og Sem og Jafet, som dekker ham anstendig til.[1]

Noah, også skrevet Noa på norsk, (på hebraisk ‏ נח‎(konsonantene NH), «hvile», og arabisk ‏نوح‎ Nuh) er en sagnskikkelse som ifølge kapittel 5-9 i Første Mosebok (Genesis) i Det gamle testamentet i Bibelen var etterkommer i tiende generasjon i direkte linje etter Adam, det første mennesket Gud skapte, og hovedperson i den religiøse myten om syndfloden. Bibelens fortelling om den store flommen beskriver hvordan Gud på grunn av menneskenes ondskap tok livet av alt levende på jorda, bortsett fra Noah, som var gudfryktig og utvalgt, familien hans og alle dyr han tok med seg i Noahs ark, et kjempestort skip Noah og familien bygde. Historien nevnes også i Sura 71 i Koranen, islams hellige skrift. Der omtales Noah flere steder under navnet Nuh, og han regnes som en islamsk profet. Noah er derfor en viktig skikkelse i jødedommen, kristendommen og islam.

Noah regnes som en av de tidligste patriarkene. Metusalem var far til Lamek som «avlet» sønnen Noah da han var 182 år. Noa var selv 500 år gammel da han avlet sønnene Sem, Kam og Jafet. Hele menneskeheten stammer fra ham og hans tre sønner, som sammen med sine fire koner overlevde flommen ved at de på Guds befaling bygde arken med plass til to av alle dyrearter. Noah skal ha vært 600-601 år gammel da syndfloden stod på. Da vannet trakk seg tilbake, inngikk Gud en pakt med Noah om å bli mange og oppfylle jorden; regnbuen skulle være tegn på pakten. Videre står det at han etter flommen plantet en vingård, drakk og ble beruset. Sønnenes ulike reaksjoner førte til at Kams sønn Kanaan ble fordømt. Dette har av rasister blant annet i Sør-Afrika blitt benyttet til å rettferdiggjøre rasismen og raseskillepolitikken religiøst. Man tenkte seg det at Kam, hvis reaksjon faren likte minst, regnes som stamfar til afrikanerne, rettferdiggjorde at afrikanerne skulle tjene europeerne, som vanligvis regnes som etterkommere av Jafet.

Ifølge slektshistorien i Bibelen er Noa også den tiende forfaren til Abraham, en av stamfedrene til folket Israel.

Noah og fortellingen om syndfloden er beslektet med den babylonske beretningen om sagnfiguren Utnapisjtim i Gilgamesj-eposets ellevte sang, det eneste mennesket som reddet seg med en slik farkost da gudene ville utrydde menneskene med en storflom.[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Noah – bilder, video eller lyd