Død
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Død kan beskrives som enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.
Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er f.eks. mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Dessuten er det slik at individuelle celler oppstår og dør hele tiden, og i løpet av et langt liv vil de aller fleste cellene ha blitt erstattet av nye.
Innhold |
[rediger] Definisjon
I Norge er den juridiske definisjonen på død hos mennesker at det foreligger irreversibelt totalt opphør av alle hjernens funksjoner. Dette kan fastslås på flere måter, enten indirekte ved å måle hjernens elektriske aktivitet (elektroencefalogram), eller ved å fastslå opphørt blodsirkulasjon i hjernen. At det ikke lenger går blod gjennom hjernen, kan man vise med ultralyd eller røntgenkontrast (angiografi). At hjernen ikke fungerer er ikke til hinder for at andre organer kan leve videre en stund, dersom vitale funksjoner som respirasjon fungerer eller blir opprettholdt kunstig. Dette gir mulighet for organdonasjon.
[rediger] Forestillinger
Ugjenkallelighet brukes ofte som et av nøkkelpunktene for å beskrive døden. Hvis noen har dødd vil det ikke være mulig å bringe vedkommende tilbake til livet igjen ved medisinsk behandling.
Forskjellige kulturer, religioner og tradisjoner har mange forskjellige forestillinger om døden. Dette kan være tro på:
- åndelig eller fysisk oppstandelse,
- reinkarnasjon,
- eksistens i en annen dimensjon.
Dette er noen av de viktigste spørsmålene innen religion. Andre tror at vitenskapen i fremtiden vil kunne vekke døde mennesker til live.
[rediger] Symboler
I kunsten er det siden antikken blitt brukt mange symboler for døden, særlig menneskers skjeletter og deler av disse. I enkelte kulturer er det en personifikasjon av døden eller dødsgud som blir framstilt.
Fra middelalderen er dødningehode - også kalt hodeskalle - et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller disse kan være plassert nedenfor dødningehodet.
I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, sees tre blomster vokse opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for liv etter døden. En ljå kan symbolisere døden, men det er uvanlig når ljåen er brukt alene i kunsten.
Timeglass er i kunst, dekorasjoner, merker og emblemer brukt som symbol på at alle har sin tilmålte tid på jorden, at døden kommer og ikke kan unngås.
[rediger] Se også
[rediger] Biologi og medisin
[rediger] Samfunn
- Dødsattest
- Dødsbo
- Dødsstraff
- Dødsulykke - drukning
- Eutanasi (dødshjelp)
- Mord
- Selvmord
[rediger] Kultur og religion
- Begravelse
- Dødeboken
- Dødsdansen
- Dødssynd
- Dødsrike
- Gjenfødelse (reinkarnasjon)
- Oppstandelse
- Gravøl
- Mumier
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Death – bilder, video eller lyd |
- Statistisk sentralbyrå om dødeligheten i Norge
- Statistisk sentralbyrå om dødsårsaker i Norge
- Vikingene og døden
- Å leve med tanken på døden (Uttalelser fra kristne og ikke-kristne)
- Et notat om døden av Erling Sandmo
[rediger] Leksikonartikler o.l.
- Slå opp «død» i norske ordbøker: Norsk ordbok-, Bokmålsordboka- og Riksmålsordlisten-søk
- Artikkelen «Døden» i det venstreorienterte PaxLeksikon fra 1976-1983
- Artikkelen «Døden» i Lexikon for det 21. århundrede (dansk oppdatert kopi av teksten i Paxleksikon)
- Oppslagsordet «Død» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (bla for å se flere artikler knyttet til emnet døden. På dansk)
- Oppslagsordet «Døden» i Salmonsens konversationsleksikon (om døden i folketro, kunsten m.m.)
- Oppslagsordet «Død» i Nordisk familjebok fra 1907 (bla for å lese flere artikler. På svensk)
- Oppslagsordet «Death» i Encyclopaedia Britannica fra 1911 (på engelsk)
