Shaivisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shiva regnes som den øverste guddomen i shaivismen.
Shivas trident, et shaivistisk symbol.

Shaivisme (sanskrit: शैव पंथ; Śaiva paṁtha) er den eldste av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er vaishnavisme, shaktisme og smartisme. Shaivismens tilhengere kalles shaivaer og også saivaer eller saivitter, og regner Shiva for å være den øverste guddommen, og de tror at Shiva er alt og i alt; skaperen, opprettholderen, ødeleggeren, opplyseren og skjuleren av alt som er. Shaivisme har hovedsakelig spredt seg rundt i India og i Nepal og Sri Lanka, men har også blitt praktisert i deler av Sørøst-Asia, spesielt Malaysia, Singapore og Indonesia. Viktige shaivistiske retninger inkluderer pashupatashaivisme, kashmirshaivisme, shaiva siddhanta, sidda siddhanta, lingayatisme og shiva advaita. Disse kan deles inn i puraniske og ikke-puraniske retninger. Antall shaivaer er ukjent, men har blitt estimert[av hvem?] til 220 millioner.

Se også[rediger | rediger kilde]