Mandeanisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mandeanisme (mandeisk: מנדעיותא Mandaʻiūtā‎; arabisk: مندائية‎ Mandāʼīyah/Mandāʾiyyah; persisk: مندائیان‎ Mandâ'iyân) er en gnostiske religion [1] (arameiske manda betyr «kunnskap», det samme gjør greske gnosis) med et sterkt dualistisk verdenssyn.

Dets tilhengere ærer bibelske Adam, Abel, Set, Enosj, Noah, Sem, Aram innenfor den gammeltestamentlige og jødiske tradisjonen, og særlig Johannes Døperen fra den nytestamentlige og kristne tradisjonen, men avviste samtidig Jesus Kristus og den øvrige kristne tradisjonen. [2][3] Tilhengerne er tidvis identifisert med «sabianere» og den sabianske religion som er nevnt Koranen, men sabianernes historiske opphav er uklar og obskur. [4][5]

Historie[rediger | rediger kilde]

I henhold til de fleste forskere utvandret mandaerne fra sørlige Levanten til Mesopotamia i det første århundrene e.Kr. og er av før-arabisk og av før-islamsk opprinnelse. De er semitter og snakket en dialekt av østlig arameisk kjent som mandeisk. Det er mulig at de var beslektet med «nabateere av Irak» som var hedenske, det vil si arameisktalende innfødte før-arabiske og før-islamske beboere fra sørlige Irak. [6]

Mandaerne synes å ha bosatt seg i Mesopotamia, men religionen har blitt praktisert hovedsakelig rundt nedre Karun, Eufrat og Tigris, og elvene som omgir vannvegene Shatt-al-Arab, deler av sørlige Irak og provinsen Khuzestan i Iran. Det er antatt at det er mellom 60 000 og 70 000 mandaere verden over, [7] og fram til Irak-krigen som begynte i 2003, levde bortimot alle i Irak. [8] Mange av disse irakerne har siden flyktet fra landet (som også andre irakere har gjort) på grunn av den sekteriske volden fra muslimske ekstremister. [9] De fleste mandaere fra Irak har søkt tilflukt i Iran hos sine åndsfrender der[trenger referanse]. Andre har dratt til det kurdiske selvstyreområdet i Nord-irak, der sikkerheten for minoriteter er bedre. Det har vært en mindre tilstrømning til Syria og Jordan, og mindre samfunn i Sverige, Australia, USA og andre vestlige land.

Mandaerne har forholdt seg adskilte og meget privat. Omtaler av dem og deres religion har hovedsakelig kommet fra fremmede, særskilt fra orientalske studier, som blant annet den tyske orientalisten Julius Heinrich Petermann, Nicolas Siouffi, en kurdisk yezidi og senere fransk borger, og særlig den britiske antropologen E. S. Drower. [10]

Trossystem[rediger | rediger kilde]

Mandeanisme, som religionen til mandaerne, er basert mer på en felles arv enn noen form av religiøse trosbekjennelser og doktriner (bok). En grunnleggende veiledning i mandeanismens teologi finnes ikke. Den mandeanistiske litteratur, som er ganske stor, dekker emner som eksatologi (læren om de siste ting), Guds viten, og livet etter døden, men kun i et usystematisk vis, og bortsett fra prestene, er kun kjent av noen få lekfolk. [11]

Grunnleggende prinsipper[rediger | rediger kilde]

I henhold til E.S. Drower består mandeanisme av ni trekk, som opptrer i ulike former i også andre gnostiske sekter. [12]

  • En øverste formløs Enhet, uttrykket av hva som i tid og rom er skaperen av det åndelige, eteriske (den femte essensen), og materielle verdener og vesener. Produksjon av dette er delegert av Det til en skaper eller flere skapere som selv har sin opprinnelse i Det. Kosmos er skapt av det arketypiske menneske tilsvarende til sin egen form.
  • Dualisme: en kosmisk far og mor, lys og mørke, høyre og venstre (Aeon i gnostisk forestilling, det vil si emanasjoner, en utstrømning av det guddommelige).
  • Som et trekk av denne dualisme, mottyper, en ideenes verden.
  • Sjelen er framstilt som en landflyktig, en fange: hjemmet og opprinnelsen til den øverste Enhet som sjelen til sist vil komme tilbake til.
  • Planeter og stjerner påvirker mennesker og deres skjebne, og er også steder hvor man havner etter døden. Se astrologi.
  • En frelserånd eller frelserånder som støtter sjelen på reisen gjennom livet og etter livet til «verdens lys».
  • Et kultspråk preget av symboler og metaforer. Ideer og kvaliteter er personifisert.
  • «Mysterier», det vil si sakramenter som støtter og renser sjelen og som sikrer gjenfødsel i et åndelig legeme og oppstigning fra den materielle verden.
  • En stor hemmelighet blir gitt til de innvidde, og fulle forklaringer av 1, 2 og 8 er reservert for de som er betraktet til å forstå og bevare læren.

Tilhengerne tror på ekteskapet og å avle barn, og viktigheten av å føre et etisk og moralsk liv i denne verden, og prioritere familielivet. Således praktiserer de verken sølibat eller askese, men avstår fra sterke drikker (alkohol) og rødt kjøtt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Buckley, Jorunn Jacobsen (2002): The Mandaeans: Ancient Texts and Modern People, Oxford University Press, ISBN 9780195153859, s. 4
  2. ^ Rudolph, Kurt (1978): Mandaeism, BRILL, s. 15: «This tradition can be explained by an anti-Christian concept, which is also found in Mandaeism, but, according to several scholars, it contains scarcely any traditions of historical events. Because of the strong dualism in Mandaeism...»
  3. ^ Fontaine, Petrus Franciscus Maria (1990): The Light and the Dark: Dualism in ancient Iran, India, and China, J.C. Gieben, s. 31: «Although it shows Jewish and Christian influences, Mandaeism was hostile to Judaism and Christianity. Mandaeans spoke an East-Aramaic language in which 'manda' means 'knowledge'; this already is sufficient proof of the connection of.»
  4. ^ Segal, Judah Benzion (1963): «The Sabian Mysteries. The planet cult of ancient Harran» i: E. Bacon (red.): Vanished Civilizations, London
  5. ^ «Sabians», Encyclopedia Britannica, 1911, bind 23, s. 964: «...a semi-Christian sect of Babylonia, the Elkesaites, closely resembling the Mandaeans or so-called " Christians of St John the Baptist," but not identical with them.»
  6. ^ Hämeen-Anttila, Jaakko (2006): The last pagans of Iraq : Ibn Wahshiyya and his Nabatean agriculture. BRILL. ISBN 978-90-04-15010-2. s. 11.
  7. ^ Thaler, Kai: «Iraqi minority group needs U.S. attention», Yale Daily News, 9. mars 2007.
  8. ^ Deutsch, Nathaniel: «Save the Gnostics», New York Times, 6. oktober 2007
  9. ^ Crawford, Angus: «Iraq's Mandaeans 'face extinction'», BBC, 4. mars 2007.
  10. ^ Drower, E. S. (1937): The Mandaeans of Iraq and Iran : their cults, customs, magic, legends, and folklore. Oxford : Clarendon Press
  11. ^ Segelberg, Eric (1958): Maşbūtā. Studies in the Ritual of the Mandæan Baptism, Uppsala
  12. ^ Drower, Ethel Stephana (1960): The secret Adam, a study of Nasoraean gnosis. London UK: Clarendon Press. s. xvi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]