Harstad

For byen Harstad, se Harstad (by)

Se KV «Harstad» for skipet med samme navn

Harstad

Land

Norge

Status

harstadværing

Areal
– Totalt:
– Land:
– Vann:

1 520,39 km²
445,14 km²
1 075,25 km²

Befolkning

24 309^[a]

Kommunenr

1903

Målform

Nøytral

Internettside

www.harstad.kommune.no

Politikk

Ordfører

Marianne Bremnes (Ap) (2011–)

Harstad på Commons

^a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)

Harstad kommune.

Harstad (nordsamisk: Háštá) er nest største kommune i Troms, etter folketall. Tettstedet Harstad har 19 983 ^[1] innbyggere og kommunen 24 309^[2]. Harstad omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune.^[3]^{[note 1]} Harstad grenser til Tranøy i nordøst, Kvæfjord i vest og Tjeldsund (i Nordland fylke) i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst finner vi Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår, og selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Fra bysentrum til stamruteflyplassen på Evenes er det 44 km veistrekning.^[4]

Innhold

1 Geografi
2 Kultur
- 2.1 Idrett
- 2.2 Severdigheter
3 Historie
- 3.1 Forsvaret
4 Politikk
5 Lokale områder
- 5.1 Delområder
6 Utdanning
7 Kjente harstadværinger
8 Noter
9 Referanser
10 Eksterne lenker

Geografi [rediger]

Harstad kommune omfatter også mange småøyer, bl.a. Arnøya, Gressholman, Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Måga, Rogla og Åkerøya.

Høyeste fjell er Sætertinden med sine 1094 meter over havet, og på Grytøya strekker Nona seg 1012 meter i høyden.

Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.

Kultur [rediger]

Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).

Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.

Idrett [rediger]

Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
Medkila Skilag – langrenn
Harstad Idrettslag – også kjent som HIL
Harstad Skiklubb – skihopping og kombinert
Fotballklubben Landsås
Håndballklubben Landsås
IF Kilkameratene
Harstad Håndballklubb – også kjent som HHK
Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
Harstad Innebandyklubb – også kjent som HIBK
Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
IK Hind – friidrett
Harstad alpinklubb – skiidrett; klubbhus Sollia alpinsenter
Harstad golfklubb

Severdigheter [rediger]

Trondenes kirke.

Grottebadet (2008).

Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, bl.a. Røkenes Gård og Sandtorgholmen.

Historie [rediger]

Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.

Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.

Forsvaret [rediger]

Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.

Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
Forsvarets Lønnsadministrasjon.

Politikk [rediger]

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	30,5	-2,0	3059	483	13	-1	3
Fremskrittspartiet	22,7	3,2	2277	737	10	2	2
Høyre	23,0	6,6	2301	1003	10	3	2
Kristelig Folkeparti	3,1	-0,9	307	-13	1	-1	1
Senterpartiet	8,7	0,5	872	221	4	0	1
Sosialistisk Venstreparti	4,6	-8,6	463	-584	2	-4
Venstre	2,7	-0,1	271	52	1	-1
Rød Valgallianse	4,2	-0,7	420	146	2	1
Valgdeltakelse/Total	57,0 %		10025		43		9
Ordfører: Marianne Bremnes (Arbeiderpartiet)				Varaordfører: Jan Fjellstad (Venstre)
Merknader: Kilde: [1]

Lokale områder [rediger]

Bygder nord/vest for byen

Aune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.

Bydeler (ikke offisielle)

Bergseng, Trondenes, Sama, Harstadåsen, Eineberget, Skaret, Sentrum, Heggen, Seljestad, Harstadbotn, Grønnebakkan, Gangsås, Stangnes, Åsby, Kanebogen, Medkila, Holtet, Breivika, Ruggevik og Kilbotn.

Bygder sør for byen

Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.

Delområder [rediger]

Harstad kommune er delt inn i følgende åtte statistiske delområder (innbyggertall 2012):

Gausvik og Sørvik (1361)
Kila (2551)
Kanebogen og Seljestad (9886)
Harstad (4296)
Hagebyen (1885)
Bergseng (2114)
Ervik, Kasfjord og Aun (1114)
Grytøy (398)

Bosted ikke oppgitt (35)

Utdanning [rediger]

Kommunen har 15 grunnskoler, hvorav 12 barneskoler (1.–7. trinn) og 6 ungdomsskoler (8.–10. trinn). I tillegg er Harstad vertskommune for 4 videregående skoler og 1 høgskole.

Grunnskoler

Alvestad skole, Bergseng barneskole, Gausvik skole, Hagebyen skole (1.–10. trinn), Harstad barneskole, Harstad ungdomsskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).

Videregående skoler

Harstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.

Andre skoler

Høgskolen i Harstad, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.

Nedlagte skoler

Aun skole, Fauskevåg skole, Ervik skole, Kasfjord skole og Stangnes barneskole.

Kjente harstadværinger [rediger]

Se også: Liste over kjente personer fra Harstad

Elisabeth Aspaker (1962–), stortingsrepresentant
Ole Jacob Bangstad, generalinspektør for Hæren (1971–79), leder i Norges Idrettsforbund (1973–84)
Bjarne Berg-Sæther (1919–2009), ordfører, fylkesordfører, stortingsrepresentant og bedriftsleder
Trygve Bornø (1942–), landslagsspiller i fotball, generalsekretær i Norges Fotballforbund, direktør i AS Ullevaal Stadion
Leif Bothner (1905–1986), Milorg-leder og byens ordfører i 12 år
Patrick "RSP" Bottolfsen (1984–), musikkartist
Kristin Clemet (1957–), politiker
Hans Egede (1686–1758), prest, Grønlands apostel
Randi Hansen (1958–), popsanger
Karl Erik Harr (1940–), bildekunstner
Kine Hellebust (1954–), sanger, skuespiller
Martin Henriksen (1979–), leder Arbeidernes ungdomsfylking
Nils J. Hunstad, generalmajor, tre ganger byens ordfører
Gerd Kristiansen (1955–), LO-leder (2013–)
Hanna Kvanmo (1926–2005), tidl. stortingsrepresentant
Rikard Kaarbø (1851–1901), byens grunnlegger
K.M. Myrland (1948–), visesanger
Runar Normann (1978–), fotballspiller
Arnljot Norwich (1922–1994), tidl. stortingsrepresentant
Iren Reppen (1965–), artist, skuespiller, teatersjef
Lars A. Sandness (Poppa-Lars) (1973–), hip-hop-artist i Tungtvann
Sigrun Loe Sparboe (1983–), musikkartist i Sigrun and the Kitchen Band
Iselin Steiro (1985–), supermodell
Ketil Stokkan (1956–), musikkartist
Marthe Valle (1982–), musikkartist
Tove Veierød (1940–), lærer, politiker, sosialminister
Per Aas (1929–), tidl. stortingsrepresentant