Carl Gustav Fleischer
| Carl Gustav Fleischer | |||
|---|---|---|---|
 Carl Gustav Fleischer |
|||
| Født | 28. desember 1883 Bjørnør Sør-Trøndelag |
||
| Død | 19. desember 1942 (58 år) Ottawa, Canada |
||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1905 – 1942 | ||
| Rang | Generalmajor | ||
| Enhet | Hæren | ||
| Kommandoer | Stabsoffiser for 6. divisjon • Øverstkommanderende Sør-Hålogaland Infanteriregiment nr. 14 • Øverstkommanderende 6. divisjon • Øverstkommanderende Hærens overkommando (eksil) • Øverstkommanderende Norske styrkene i Canada • Forsvarsattaché i Washington D.C. |
||
| Militære slag | Angrepet på Norge i 1940 Slaget om Narvik |
||
| Utmerkelser | Krigskorset med sverd The Most Honourable Order of the Bath; Knight Grand Commander Virtuti Militari; Sølvkors Croix de guerre med stjerne (Det franske krigskorset) |
||
Carl Gustav Fleischer (født 28. desember 1883 i Bjørnør, død 19. desember 1942 i Ottawa) var en norsk offiser (generalmajor) og den første generalen som vant en landmilitær seier over tyskerne i andre verdenskrig.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Fleischer var sønn av sogneprest Carl Edvard Fleischer (1843–1885), født på Bjørnør prestegård i Sør-Trøndelag. Familien stammet fra Elbing i Øst-Preussen, hvor stamfaren Phillipp Fleischer var rådsherre, og kom til Norge med kaptein Herman Reinhold Fleischer (ca. 1656–1712).[1] Faren døde tidlig, derfor flyttet han og moren Johanne Sophie Fergstad (1850–1926) til Trondheim, der han vokste opp. Ved folketellingen i 1901 var han gymnasiast i Kristiania, der han bodde i Johannes Bruns gate 13.
Han søkte Krigsskolen og ble uteksaminert i 1905 som den nest beste i kullet. I perioden 1909–1933 tjenestegjorde han i Generalstaben. Han var så sjef for kommanderende generals adjutantstab, lærer ved den militære høyskolen og redaktør for Norsk Militært Tidsskrift. I januar 1939 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon.
[rediger] Andre verdenskrig
Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 etablerte han seg som øverstkommanderende for de norske styrkene i Nord-Norge. Sammen med fylkesmannen i Troms, Hans J. Gabrielsen, iverksatte han full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer ledet de norske styrkene under kampene som førte til den allierte gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under Slaget om Narvik.
Da tyskerne invaderte Frankrike, Belgia, Luxembourg og Nederland 10. mai 1940, ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge, og de gjenværende norske styrkene kapitulerte 10. juni. Kongen og regjeringen vedtok å forlate landet for å fortsette krigen på de alliertes side. Fleischer ønsket ikke at kongen og regjeringen skulle forlate landet, og ville heller ha en kapitulasjonsordning med tyskerne. Mot sin vilje ble han beordret til å følge med over til Storbritannia. Der ble han sjef for Hærens overkommando og dermed regjeringens militære rådgiver. Som sådan kom han i konflikt med regjeringen, som foretrakk en annen da det i februar 1942 skulle ansattes en forsvarssjef for Hæren, Marinen og Luftforsvaret. Han sa da opp sin stilling som sjef for Hæren og ble beordret til Canada som sjef for de norske militære styrkene der.
Et annet perspektiv på Fleischers liv og virke trekkes opp i Torkel Hovlands foredrag i Oslo Militære Samfund (19. mars 2001).
Den 1. desember 1942 ble han beordret til militærattaché og sjef for den norske militærmisjonen i Washington, DC. Men før han fikk tiltrådt, tok han sitt eget liv 19. desember.[trenger referanse]
[rediger] Minnesmerker
Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av general Fleischer i Harstad sentrum. Han har også en gate oppkalt etter seg i Harstad (General Fleischers gate), en i Bodø (General Fleischers gate), en vei i Bærum (General Fleischers vei) og europavei 6 mellom Bardufoss og Narvik heter fra 2009 General Fleischers vei.
[rediger] Utmerkelser
18. desember 1942, dagen før sin død, ble han tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Utmerkelsen kom så sent at han aldri mottok den personlig. Fleischer ble av Kongen i statsråd tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende[sic] planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940.» [2]
I tillegg til det norske Krigskorset mottok Fleischer Croix de Guerre med stjerne. I desember 1940 ble han tildelt sølvkors av den polske Ordenen Virtuti Militari. [3] Han ble også utnevnt til Knight Commander av britiske Order of the Bath.
 |
||
.svg){kind=small} |
 |
 |
| Krigskorset med sverd | ||
| Order of the Bath (Knight Commander) | Croix de Guerre (med stjerne) | Ordenen Virtuti Militari (sølvkors) |
[rediger] Referanser
- ^ C. J. Fleischer: Ratsherr Philipp Fleischer, den agnatiske descendens, 1937.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 86.
- ^ Bjørn Bratbak: «Den selvstendige Podhalebrigaden - opptakt og skjebne», i Knut Erik Strøm (red.): Norsk våpenhistorisk selskap, Årbok 1993, Oslo, 1993, s. 79–141 og i særdeleshet «Polakkene hedrer general Fleischer», s. 107–110.
[rediger] Litteratur
- Efterlatte papirer av Carl Gustav Fleischer, utgitt post mortem, Tønsberg 1947.
- Hovland, Torkel: General Carl Gustav Fleischer: storhet og fall, Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2.
- Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp – en politisk biografi, Oslo 2007. ISBN 978-82-02-23573-4.
- Linbäck-Larsen, Odd: 6. divisjon, Oslo 1946
- Skogrand, Kjetil: Norsk forsvarshistorie, bd 4 , Oslo 2004. ISBN 9788251406215.
- Riste, Olav: London-regjeringa, bd 1 , Oslo 1973. ISBN 8252102700.
- Steinholdt (1984) «En leder blant menn – 28. desember 1983 ville general Carl Gustav Fleischer ha fylt 100 år» Offisersbladet 1(1):8-9.
- Våre falne 1939–1945; utgitt av Den norske stat 1949–51
- «Kjetil Skogrand om Hovlands bok» i Norsk Militært Tidsskrift.
- Kristiansen, Tom: Utdypende artikkel på snl.no
