Andreas Holmsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Artikkelen er om historikeren Andreas Holmsen (1906–89). Se annet sted for bergmannen Andreas Holmsen (1869–1955)

Andreas Holmsen (født 5. juni 1906 i Kristiania, død 20. februar 1989 i Bærum) var en prisbelønt norsk professor, lektor, historiker og fremste representant for den agrarhistoriske tradisjonen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Andreas Holmsen var en pioner innen lokal- og regionalhistorie og agrarhistorie hvor han brakte forskningen opp på internasjonalt nivå, inspirert av blant annet Marc Bloch. Holmsens viktigste norske læremestere var Edvard Bull d.e. og Asgaut Steinnes.

Mens tidligere historikere hadde analysert eldre historie med utgangspunkt i politikk og samfunnseliten, tok Holmsen istedenfor utgangspunkt i økonomien (jordbruk, driftsformer, bosetning og eiendomsforhold). Innsikter i agrarøkonomiens utvikling ble brukt til å analysere skattenivå og lokale eliter, slik at politikk på samfunnets topplan kunne forstås som utslag av demografi og økonomi. Denne materialistiske «nedenfra-og-opp» modellen hadde mange likhetstrekk med den samtidige franske Annales-historieforskningen som var i ferd med revolusjonere historieforskningen om Middelalderen.

Holmsens hovedinnsats var hans lokalhistoriske studier for å kaste lys over rikshistorien, og å se lokalhistorien i sammenheng med rikshistorien. Som initiativtager til Det nordiske ødegårdsprosjektet på 1970-tallet anvendte han agrarhistoriske metoder til å framskaffe ny viten om graden av avfolkning i senmiddelalderen. Prosjektet brukte den retrospektive metode for å kartlegge eiendomsforhold i tiden forut for de eldste bevarte skriftlige kilder, en metode han hadde presentert teoretisk i 1941. Datering av norske gårdsnavn var en viktig metode som sto sentralt i Holmsens forskning.

Holmsens bok Norges historie Fra de eldste tider til 1660 var såpass solid og nyskapende at den holdt seg som innføringsbok i Norgeshistorie på universitetsnivå i 60 år. Boka forklarte vikingtidens ekspansjon og politikk som et utslag av demografiske forhold.

Holmsen ble Cand.philol. i 1931, lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker fra 1932 til 1933. Han var assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning fra 1933 til 1934 og ble her vitenskapelig medarbeider fra 1943. Andreas Holmsen var konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved UiO 1934 til 1940 da han ble professor i historie 1955-1975. Fra 1947 til 1962 var han leder for granskingsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971. Han ble pensjonert i 1975.

Holmsen giftet seg i 1961 med etnologen Rigmor Frimannslund Holmsen.

Verv[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1936 Eidsvold bygds historie bd 1. Mønsterdannende for senere lokalhistorisk forskning.
  • 1937 Sogn. Økonomisk og administrativ historie
  • 1939 Norges historie. Fra de eldste tider til 1660 (1. utg 1939 senere utg) Banebrytende verk der Vikingtiden og Middelalderens politiske utvikling blir forklart ved hjelp av demografiske forklaringsmodeller.
  • 1943 Røkholt-Venger ætten. En slektsoversikt. Flekkefjord 1943.
  • 1946 Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 1. Bedriftshistorie
  • 1950 Eidsvold bygds historie bd 2
  • 1966 Festskriftet Gard, bygd, rike Samling av Holmsens artikler
  • 1971 Fra Linderud til Eidsvold Værk bd 2.
  • 1976 Nye studier i gammel historie
  • 1978 Hva kan vi vite om agrarkatastrofen i Norge i middelalderen?
  • 1984 Den store mannedauen Om svartedauden, oppsummering av Ødegårdsprosjektet

Artikler i Historisk Tidsskrift[rediger | rediger kilde]

  • Nye metoder innen en særskilt gren av norsk historieforskning Historisk tidsskrift 1940-42 32: 27-45
  • Problemer i norsk jordeiendomshistorie Historisk tidsskrift 1946-48 34: 220-255
  • Hannibal Sehesteds ordinans av 20. mai 1644 Historisk tidsskrift 1957-58 38: 216-230
  • Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd. Tre norske industristrøk. Opposisjonsinnlegg ved Edvard Bull d.y.s doktordisputas Historisk tidsskrift 1959-60 39: 281-304
  • Stigtens gods Historisk tidsskrift 1963 42: 234-235
  • Erkebiskop Eystein og tronfølgeloven av 1163 Historisk tidsskrift 1965 44: 225-266
  • Menneske, mønster og masse i historien Historisk tidsskrift 1966 45: 330-339
  • Var "Retterboten av 1308" en retterbot? Historisk tidsskrift 1970 49: 34-57
  • Ødetid og gjenreisning. Trøndsk busetninghistorie ca. 1200-1660. Opposisjonsinnlegg ved Jørn Sandnes' doktordisputas Historisk tidsskrift 1972 51: 195-202
  • Kongens rett, kongens makt og kongebrevet av 17/6 1308 Historisk tidsskrift 1972 51: 322-327
  • Overgangen til sjøleie i Norge. Kildekritikk og realisme Historisk tidsskrift 1978 57: 125-151
  • Den store manndauen og dødsregisteret fra Sigdal. Tilsvar til O. J. Benedictow Historisk tidsskrift 1986 65: 429-432

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 14.03.1989

Litteratur[rediger | rediger kilde]