Base
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For annen betydning av base, se Landingsrunde.
En base er et kjemisk stoff som er i stand til å ta opp et hydrogenion, typisk vil dette være ioner med negativ ladning, da hydrogenionet er positivt ladd.
I en basisk løsning vil det alltid være færre hydrogenioner enn i rent vann. Baser løst i vann vil derfor alltid gi en pH-verdi høyere enn 7.
Man skiller mellom sterke og svake baser. Skillet har intet med konsentrasjonen av løsningen eller pH-verdien å gjøre, men med stoffets evne eller «villighet» til å ta opp hydrogenioner. Hydroksid-baserte baser er sterke, for eksempel natriumhydroksid (også kjent som kaustisk soda eller natronlut) eller kalsiumhydroksid. Alle andre baser er svake. Man måler også konsentrasjonen av baser. Jo høyere pH verdi, jo høyere er konsentrasjonen. Konsentrasjonen er hvor mye base det er i forhold til vann. Baser er etsende og et eksempel på det er klor. Den er bakteriedrepende og blekende. Baser er det motsatte av syrer.
Alle sterke baser har en korresponderende svak syre.
[rediger] Basekonstanten Kb
Kb, er et forholdstall som angir forholdet [syre]*[hydroksidion]/[base]
Eksempel NH3 + H2O = NH4+ + OH-
Kb = [NH4+]*[OH-]/[NH3]
Eddiksyre: CH3COOH + H2O ↔ CH3COO- + H3O+ der Ka=([CH3COO-] [H3O+])/[CH3COOH] Ammoniakk: NH3 + H2O ↔ NH4+ + OH- der Kb=([NH4+] [OH-])/[NH3] Ved hjelp av konstanten og en angitt konsentrasjon kan man beregne konsentrasjonene av de ion/molekyler som er involvert i uttrykket.

