Politidistrikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Politihuset i Oslo er sete for Oslo politidistrikt.
Bodø politistasjon er hovedkvarteret til Nordland politidistrikt i Bodø. Fra 2002 til 2016 var det sete for Salten politidistrikt, og før 2002 Bodø politidistrikt

Et politidistrikt (tidligere kalt politikammer[trenger referanse]) er en geografisk enhet i den norske Politi- og lensmannsetaten. Politidistriktene er underlagt Politidirektoratet, som har ansvar for faglig ledelse, styring og oppfølging.

Et politidistrikt ledes av en politimester, en statlig embedsmann som utnevnes av Kongen i statsråd.

Innen hvert politidistrikt finnes politistasjoner, lensmannskontorer og namsfogdkontorer. I noen tilfeller sammenfaller politidistriktenes grenser med samlokalisering av nødetater.

Hver politistasjon ledes av en politistasjonssjef og har geografisk ansvar for et politistasjonsdistrikt. Politistasjoner kan enten ha rene politioppgaver eller både politigjøremål og sivile rettspleie­gjøremål. Lensmannskontorer ledes av en lensmann og har ansvar for et lensmannsdistrikt. Lensmannskontorer har både politigjøremål og sivile rettspleie­gjøremål. Namsfogdkontorer ledes av en namsfogd og dekker et namsfogddistrikt. Namsfogdkontorer har kun sivile rettspleie­gjøremål.

Et politidistrikt utgjør også en lokal redningssentral (LRS), som har en redningsledelse med representanter fra aktuelle offentlige etater, med politimesteren som formann. I sin rolle som LRS er politidistriktet underlagt Hovedredningssentralen.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1686 fikk Trondheim en egen politimester. Embetet ble nedlagt 1702, men opprettet på nytt 1750. Bergen, Oslo og Kristiansand fikk egne politimestre henholdsvis 1692, 1744 og 1767.

Loven av 1894: Fogderiene erstattes av politidistrikter[rediger | rediger kilde]

Den 21. juli 1894 ble «lov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk» vedtatt. I hovedtrekk gikk ut på at de gamle fogderiene skulle nedlegges, og erstattes av politimesterembeter. Gjennomføringen skulle skje ved naturlig avgang, og den siste fogd ble derfor først avløst av politimester i 1919.

Politimesterens distrikt kunne være en by, en by sammen med omkringliggende landdistrikt, eller et rent landdistrikt. Dermed fikk politimesteren det overordnete ansvar for alt politi i sitt distrikt. Politimesteren ble også lensmennenes overordnede når det gjaldt politimessige forhold. Det ble etter hvert 54 politidistrikter i landet.

Til hjelp i sitt embete fikk politimesteren etter hvert flere juridiske embetsmenn til å bistå seg, særlig med straffesakene og rettshåndhevelsen. Oppgavene økte, etter at juryloven kom den 1. juli 1887 og statsadvokater og riksadvokat avløste amtmannen som øverste påtalemyndighet.

Politiloven av 1927 og 1937: Overgangen til et statlig politi[rediger | rediger kilde]

Politihuset i det tidligere Søndre Buskerud politidistrikt i Drammen. Distriktet eksisterte fra 2002 til 2016.

I lov om politiet av 10. juni 1927 fikk staten hele forvaltningsmyndigheten over politiet. Den økonomiske forvaltningen var likevel delt mellom stat og kommune. Staten inngikk en rekke «statspolitioverenskomster» med enkelte av landets kommuner allerede under den første verdenskrig. Dessuten hadde staten enkelte rusdrikkpolitibetjenter, som prøvde å dekke behovet for ekstraordinært politi.

Da Oslo kommune sa opp sin overenskomst, ble det i 1931 opprettet et statspolitikorps på 72 mann under ledelse av en statspolitisjef og tre underordnede politiembetsmenn. Men disse oppgavene var i høy grad et kommunalt ansvar.

I 1936 ble det vedtatt en ny politilov av 13. mars 1936. Loven trådte i kraft i 1937, og sørget for at alt politi (deriblant politimestrene) endelig ble statens ansvar. Norge har siden 1937 hatt et enhetspoliti, et rikspoliti, som er underlagt Justisdepartementet. Det kommunale ansvaret for politietaten som gjaldt tidligere er således borte.

Politiloven av 1995[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politiloven av 1995

Lensmennene hadde tidligere en uavhengig rolle i forhold til politimesteren. På lensmannskontorene har de en grad som tilsvarer politistasjonssjef. Tidligere var det fylkesmennene som hadde det administrative ansvaret for lensmennene.

I 1995 ble det vedtatt en ny politilov, lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven). Loven trådte i kraft 1. oktober 1995, og erstattet politiloven av 13. mars 1936. I henhold til denne loven er det politimestrene som har det administrative ansvaret over lensmennenes politioppgaver. Når det gjelder sivile oppgaver har lensmannen fortsatt et selvstendig ansvar fra politimestrene.

Politireform 2000[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politireform 2000

Politihuset i Lillestrøm var sete for Romerike politidistrikt frem til 2016.

Den 1. januar 2001 ble Politidirektoratet (POD) opprettet. Før opprettelsen hadde den øverste ledelsen av Politi- og lensmannsetaten vært styrt direkte av politiavdelingen i Justis- og politidepartementet. Ved opprettelsen ble et stort antall ansatte i departementet overført til POD, i den hensikt å gi en friere og mer faglig ledelse av Politi- og lensmannsetaten. Direktoratet fikk ansvar for politiet i de ulike politidistriktene og for politiets særorganer.

Før 1. januar 2002 var det 54 politidistrikter i Norge (55 med Svalbard). Ved resolusjon av 26. februar 1998 under Kjell Magne Bondeviks første regjering ble politidistriktsutvalget oppnevnt for å fremme forslag til organisatoriske endringer i politi- og lensmannsetaten. Utvalget ble ledet av direktør Anne Kari Lande Hasle i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og la frem sin innstilling den 1. mars 1999.[1] Utvalget foreslo en reduksjon til 40 politidistrikter.[2]

Den 12. januar 2001 la justisminister Hanne Harlem (Ap), under Jens Stoltenbergs første regjering, frem en stortingsmelding om en politireform.[3] Stortingsmeldingen foreslo en reduksjon til 27 politidistrikter. Den 15. mai 2001 ble reformen lagt frem for Stortingets justiskomité.[4] Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn for at antallet politidistrikter skulle være 37, men fikk ikke flertallet med seg.[4] Reformen ble vedtatt av Stortinget den 21. mai 2001 med 152 mot 56 stemmer.[5] Den trådte i kraft den 1. januar 2002 og innebar at antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27 (28 med Svalbard).

Dette var den første av to planlagte faser av Politireform 2000. I fase 2 var det meningen at antallet lensmannskontorer også skulle reduseres. I en rapport til POD som ble gjennomført av Norconsult og Agenda i januar 2005, slås det fast at fase 2 stanset opp som følge av politiske uenigheter sommeren 2003.[6]

Nærpolitireformen i 2015[rediger | rediger kilde]

Norges politidistrikter fra 2016.

Utdypende artikkel: Nærpolitireformen

På oppdrag fra Justis- og politidepartementet, under ledelse av justisminister Grete Faremo (Ap) i Jens Stoltenbergs andre regjering, la POD frem forslag om en ny reform den 18. mai 2012. Direktoratets rapport foreslo å redusere antall politidistrikter til 18.[7] Politianalyseutvalget, som ble nedsatt 8. november 2012 under ledelse av kontreadmiral Arne Røksund, foreslo på sin side en reduksjon til seks politidistrikter.[8] Utvalgets rapport ble lagt frem 19. juni 2013.[9][10] Utvalget foreslo også å redusere antallet tjenestesteder fra 354 til omkring 210.[11] I det videre arbeidet med reformen ble det også tatt hensyn til 22. juli-kommisjonens (Gjørvkommisjonens) rapport av 13. august 2012, som var blitt utarbeidet under ledelse av Alexandra Bech Gjørv.[12]

Erna Solbergs regjering la 6. mars 2015 frem en stortingsmelding om en ny nærpolitireform.[13][14] Den 24. mars ble den lagt frem av Stortingets justiskomité,[15] og den 7. april arrangerte KS et informasjonsmøte om reformen.[16][17] I stortingsmeldingen ble det foreslått å redusere antall politidistrikter fra 27 til 12 (13 med Svalbard).

Den 31. mai 2015 ble Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet enige om detaljene i nærpolitireformen.[18] Forliket innebar justeringer av regjeringens forslag: Asker og Bærum politidistrikt ble innlemmet i Oslo politidistrikt, mens stortingsmeldingen foreslo å holde dem adskilt. Troms beholdt sitt politidistrikt. To distrikter i Finnmark ble slått sammen, mens stortingsmeldingen foreslo ett distrikt for Troms og Vest-Finnmark og ett for Øst-Finnmark. Bindal kommune i Nordland ble innlemmet i Trøndelag politidistrikt. De fem kommunene Skånland, Ibestad, Kvæfjord, Ballangen og Salangen i Troms ble en del av Nordland politidistrikt; en kongelig resolusjon av 22. mai 2017 overførte dem til Troms politidistrikt, mens Gratangen i Troms ble lagt til Nordland politidistrikt. Jevnaker kommune i Oppland ble lagt til Sørøst politidistrikt. På Svalbard skulle sysselmannen fortsatt ivareta politioppgavene. Reformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 10. juni 2015,[15] og trådte i kraft 1. januar 2016.

Den 13. oktober 2016 foreslo arbeidsgruppene i de tolv politidistriktene å legge ned 163 av politiets 340 tjenestesteder,[19] mens de tolv politimestrene foreslo å legge ned 130 tjenestesteder.[20] Den 13. januar 2017 foreslo POD, under ledelse av Odd Reidar Humlegård, å legge ned 126 tjenestesteder og opprette syv nye (i Evenes og Røst i Nordland, i Byremo i Agder, i Magnormoenriksgrensen i Hedmark og på Trondheim lufthavn, Værnes, Bergen lufthavn, Flesland og Stavanger lufthavn, Sola), slik at Norge ville stå igjen med 221 tjenestesteder.[21] Den 24. mai 2017 foretok Justis- og beredskapsdepartementet en justering av strukturen,[22] og tre tjenestesteder – på Hemnesberget i Hemnes i Nordland, i Stranda i Møre og Romsdal og i Aurland i Sogn og Fjordane – ble likevel beholdt.[22] Norge stod da igjen med 224 tjenestesteder.

De nye politidistriktenes størrelse varierer fra Oslo politidistrikt på 747 km² med 3 000 ansatte til Finnmark politidistrikt på 48 616 km² med 350 ansatte.

Felles nødsentraler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nødsentral

Etter ekstremværet Dagmar, ved Seilet hotell i Molde. Uværet var blant hendelsene som aktualiserte en samlokalisering av nødetatene.

Nærpolitireformen aktualiserte spørsmålet om en felles nødsentral for brannvesen (110), politi (112) og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral innenfor helsevesen (113) i hvert av de tolv distriktene.

Terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011 og ekstremværet «Dagmar» den 26. desember 2011 var nasjonale krisesituasjoner der kommunikasjonen sviktet mellom de tre blålys-etatene.[23] En stortingsmelding om dette ble lagt frem 15. juni 2012.[24]

Allerede den 4. oktober 2011 ble nødsentralene for alle tre etatene i det tidligere Søndre Buskerud politidistrikt samlokalisert i øverste etasje i politihuset i Drammen.[25] Den 16. desember 2015 avgjorde POD at de samlokaliserte nødsentralene i Sør-Øst politidistrikt skulle flyttes fra Drammen til Tønsberg fra 1. januar 2016.[26]

Deretter ble ordningen med en felles nødsentral gradvis rullet ut i resten av landet. Den neste sammenslåingen var et faktum da Innlandet politidistrikt fikk en felles nødmeldingssentral i politihuset i Hamar for brann og politi;[27] senteret ble åpnet den 30. mars 2017 av justisminister Per Willy Amundsen (Frp).[27] Den 6. juni 2017 kl 11 fulgte Nordland politidistrikt etter og samlokaliserte nødsentralene for brann, politi og helse på Albertmyra i Bodø.[28]

Møre og Romsdal politidistrikt (Ålesund) følger etter høsten 2017. Øst politidistrikt (Ski) og Sør-Øst politidistrikt (Tønsberg) følger etter første halvår i 2018, når det gjelder sammenslåing av nødsentraler for brann og politi.[29][30]

I Finnmark politidistrikt er planen at en felles sentral for brann og politi skal være operativ i 2021. Sentralen vil ligge i Kirkenes, og vil medføre flytting av dagens 112-sentral fra Hammerfest.[31] I mai 2017 hadde Finnmarkssykehuset så vidt startet arbeidet med å vurdere om de skal inngå i en felles nødsentral for alle nødetater.[31]

Historisk oversikt[rediger | rediger kilde]

# 1518–1910 # 1910–2002 # 2002–2015 # 2016–
1 Oslo politidistrikt
(1744–)
1 Oslo politidistrikt
(1744–)
1 Oslo politidistrikt
(1744–)
2 Asker og Bærum politidistrikt
(1949–2015)
2 Asker og Bærum politidistrikt
(1949–2015)
3 Halden politidistrikt 3 Østfold politidistrikt
(2002–2015)
2 Øst politidistrikt
(2016–)
4 Sarpsborg politidistrikt
5 Fredrikstad politidistrikt
6 Moss politidistrikt
7 Follo politidistrikt 4 Follo politidistrikt
8 Romerike politidistrikt 5 Romerike politidistrikt
9 Kongsvinger politidistrikt 6 Hedmark politidistrikt
(2002–2015)
3 Innlandet politidistrikt
(2016–)
10 Hamar politidistrikt
11 Østerdal politidistrikt
12 Gudbrandsdal politidistrikt
(1910–2015)
7 Gudbrandsdal politidistrikt
(1910–2015)
13 Vestoppland politidistrikt
(1910–2015)
8 Vestoppland politidistrikt
(1910–2015)
14 Ringerike politidistrikt 9 Nordre Buskerud politidistrikt
(2002–2015)
4 Sør-Øst politidistrikt
(2016–)
15 Drammen politidistrikt 10 Søndre Buskerud politidistrikt
(2002–2015)
16 Kongsberg politidistrikt
17 Nord-Jarlsberg politidistrikt 11 Vestfold politidistrikt
(2002–2015)
18 Tønsberg politidistrikt
19 Sandefjord politidistrikt
20 Larvik politidistrikt
21 Telemark politidistrikt 12 Telemark politidistrikt
22 Skien politidistrikt
23 Notodden politidistrikt
24 Rjukan politidistrikt
25 Kragerø politidistrikt
26 Arendal politidistrikt 13 Agder politidistrikt
(2002–)
5 Agder politidistrikt
(2002–)
27 Kristiansand politidistrikt
(1767–2001)
28 Vest-Agder politidistrikt
29 Rogaland politidistrikt 14 Rogaland politidistrikt 6 Sør-Vest politidistrikt
(2016–)
30 Stavanger politidistrikt
31 Haugesund politidistrikt 15 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
(2002–2015)
32 Bergen politidistrikt
(1692–2001)
16 Hordaland politidistrikt 7 Vest politidistrikt
(2016–)
33 Hordaland politidistrikt
34 Hardanger politidistrikt 17 Sogn og Fjordane politidistrikt
(2002–2015)
35 Sogn politidistrikt
36 Fjordane politidistrikt
37 Sunnmøre politidistrikt 18 Sunnmøre politidistrikt 8 Møre og Romsdal politidistrikt
(2016–)
38 Nordmøre politidistrikt 19 Nordmøre og Romsdal politidistrikt
(2002–2015)
39 Romsdal politidistrikt
40 Trondhjem politidistrikt
(1686–1702)
(1750–2001)
20 Sør-Trøndelag politidistrikt
(2002–2015)
9 Trøndelag politidistrikt
(2016–)
41 Uttrøndelag politidistrikt
42 Inntrøndelag politidistrikt
(1910–2001)
21 Nord-Trøndelag politidistrikt
(2002–2015)
Namdalen fogderi
(1518–1910)
43 Namdal politidistrikt
(1910–2001)
Helgelands fogderi
(1568–1863)
Søndre Helgelands fogderi
(1863–1910)
44 Helgeland politidistrikt
(1910–2015)
22 Helgeland politidistrikt
(1910–2015)
10 Nordland politidistrikt
(2016–)
Nordre Helgelands fogderi
(1863–1910)
45 Rana politidistrikt
(1984–2001)
Salten fogderi
46 Bodø politidistrikt 23 Salten politidistrikt
(2002–2015)
47 Narvik politidistrikt 24 Midtre Hålogaland politidistrikt
(2002–2015)
Lofoten fogderi Lofoten og Vesteraalen fogderi
(1518–1910)
48 Lofoten og Vesterålen politidistrikt
(1910–2001)
Vesterålen fogderi
Andenes fogderi
Tromsø fogderi
(–1695)
Senjen og Tromsø fogderi
(1695–1898)
49 Troms politidistrikt
(1898–)
25 Troms politidistrikt
(1898–)
11 Troms politidistrikt
(1898–)
Senjen Fogderi
(–1695)
50 Senja politidistrikt
(1898–2001)
51 Vestfinnmark politidistrikt 26 Vestfinnmark politidistrikt 12 Finnmark politidistrikt
(2016–)
52 Vardø politidistrikt 27 Østfinnmark politidistrikt
(2002–2015)
53 Vadsø politidistrikt
54 Sør-Varanger politidistrikt

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NOU 1999: 10 En bedre organisert politi- og lensmannsetat, regjeringen.no, 1. mars 1999
  2. ^ NTB: 14 politidistrikter fjernes, VG, 12. januar 1999
  3. ^ St.meld.nr.22 (2000–2001) NB Politireform 2000 – et tryggere samfunn, 1.1.2000, STM20000220D, jf. Innst. S. nr. 241 (2000–2001) Innstilling fra justiskomiteen om Politireform 2000. Et tryggere samfunn., 12. januar 2001
  4. ^ a b NTB: Store endringer i politidistriktene, NRK, 15. mai 2001
  5. ^ Stortinget - Møte mandag den 21. mai 2001 kl. 11, Stortinget, 21. mai 2001
  6. ^ Andreas Nilsen: Aldri mer 22. juli! Arkivert 12 mai 2013 hos Wayback Machine., 10. april 2013, hjemmesiden til Politiets Fellesforbund
  7. ^ NTB: Vil kutte antall politidistrikter fra 27 til 18, NRK, 8. mai 2012
  8. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag: Vil ned fra 27 til 6 politidistrikt, NRK, 19. juni 2013
  9. ^ justis- og politidepartementet: Politianalysen overlevert til Faremo, pressemelding Nr: 72 – 2013, 19. juni 2013
  10. ^ Justis- og beredskapsdepartementet: NOU 2013: 9. Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer — Politianalysen, regjeringen.no, 19. juni 2013
  11. ^ NTB: Vil slå sammen politidistrikter, Helgeland Arbeiderblad, 19. juni 2013
  12. ^ Statsministerens kontor: NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, 13. august 2012
  13. ^ Presseinvitasjon: Justis- og beredskapsministeren om politireforma, pessemelding, regjeringen.no, 6. mars 2015
  14. ^ Justis- og beredskapsdepartementet: Prop. 61 LS (2014-2015). Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), 6. mars 2015
  15. ^ a b Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen - nærpolitireformen). Hvor er saken nå?, regjeringen.no, 24. mars 2015
  16. ^ Presenterer forslag til politireform, regjeringen.no, kalenderhendelse, 7. april 2015
  17. ^ Informasjonsmøte om politireformen Arkivert 12 april 2015 hos Wayback Machine., Kommunesektorens organisasjon, 19. mars 2015
  18. ^ Slik blir politireformen, Nettavisen
  19. ^ NTB: Vil halvere antall lensmannsdistrikter, Dagbladet, 13. oktober 2016
  20. ^ NTB: Protesterer mot at 130 lensmannskontorer skal nedlegges, NRK, 10. januar 2017
  21. ^ Tanita Wassås Kveinå: Vil legge ned 126 av politiets tjenestesteder, NRK, 13. januar 2017
  22. ^ a b Ny tjenestestruktur for politiet, regjeringen.no, pressemelding 24. mai 2017
  23. ^ Liv Oftedahl: Ønsker fortsatt samlokalisering i Drammen, Ambulanse Forum, 26. mai 2017
  24. ^ Meld. St. 29 (2011–2012), Samfunnssikkerhet, 5 Kommunikasjon i beredskap og krisehåndtering, Justis- og beredskapsdepartementet, 15. juni 2012
  25. ^ Stig Kolstad: 110, 112 og 113: Samboersuksess, politiforum.no, 4. oktober 2011
  26. ^ Derfor ble Drammen og Sarpsborg vraket som hovedseter, politiforum.no, 16. desember 2015
  27. ^ a b Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug: Første nødsentral sammenslått, politiforum.no, 30. mars 2017
  28. ^ Cathrine Skogheim: Åpner den nye nødsentralen i Bodø, Fremover, 6, juni 2017
  29. ^ Samlet nødmeldingstjeneste for Innlandet, dsb.no, 31. mars 2017
  30. ^ Eirik Mosveen, Synnøve Åsebø, Sondre Nilsen, Ida Aaberg Evensen: Maktspillet om nødsentralene, VG, 25. mai 2017
  31. ^ a b Jan Harald Tomassen: Nødsentral kan være ferdig om fire år, NRK, 31. mai 2017

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]