Politiets Fellesforbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Politiets Fellesforbund
Politiets Fellesforbund fane 2015.jpg
Politiets Fellesforbunds fane i en demonstrasjon i 2015.
TypeForening
StiftetFormelt i 1997[1], regner historien fra 1905
HovedkontorMøllergt. 39
ForbundslederSigve Bolstad
MedlemmerCa. 16 000[2]
Nettstedpf.no

Politiets Fellesforbund (PF) er en norsk fagforbund for tilsatte og studenter innenfor Politi- og lensmannsetaten. Forbundet har rundt 16 000 medlemmer og 14 lokallag. Arne Johannessen var forbundsleder fra september 2000 til mai 2013, da han ble avløst av Sigve Bolstad.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det flere yrkesorganisasjoner og foreninger for politi- og lensmannsfolk i Norge. Kristiania politifunksjonærers forening ble stiftet 28. oktober 1894, Norsk Politiforbund (NPF) 16. mai 1905 og Lensmannsetatens Landslag i 1914. Fra 1. januar 1975 ble fire politiorganisasjoner samlet i Norsk Politforbund, og 13. november 1997 slo dette forbundet seg sammen med Lensmannsetatens Landslag til dagens Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund ble en del av arbeidstakerorganisasjon Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) da den ble dannet i 2001. UHO ble reorganisert i Unio i 2005.

Politiets Fellesforbund har vært fullverdig medlem i European Confederation of Police, EuroCOP siden 2002.

Konflikt med staten 2008-09[rediger | rediger kilde]

Fra høsten 2008 oppsto en konflikt gående over mange måneder mellom Politiets Fellesforbund og Staten etter lengre tids misnøye med lønns- , ressurs- og arbeidsbetingelser. Blant annet krevde de politiansatte høyere lønn for å øke statusen til yrket samt større ressurser for å bli bedre rustet til å løse sine oppgaver. Det ble vist til at Politiet har hatt lavere lønnsutvikling enn resten av Staten.[3][4][5]

Gjennom konfliktperioden kom det flere meldinger i media om mulige aksjoner fra politiansattes side, herunder gå-sakte-aksjoner, bomme på oppskytinger samt nekte frivillig overtid og kurs. Ingen av disse påståtte aksjonene ble imidlertid brakt inn for Arbeidsretten.

Politiets Fellesforbund arrangerte 25. mars 2009 en demonstrasjon, og marsjerte med 4 000 uniformerte medlemmer fra Youngstorget til Stortinget for å legge frem en rekke fagforeningskrav og markere sin misnøye med en forskrift om unntak fra hviletidsbestemmelser. Bruk av uniform i en slik demonstrasjon er i strid med politiets uniformsreglement. Forbundsleder Arne Johannessen overleverte et brev med krav og forslag til løsninger til Justisdepartementet da verken fungerende justisminister Trond Giske (AP) eller arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (AP) møtte opp for å ta det i mot personlig.

I april 2009 kom det signaler fra regjeringen om at de var villige til å finne en løsning på konflikten i politiet sammen med blant andre Politiets Fellesforbund. Politidirektør Ingelin Killengreen tok initiativ til å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på gjeldende ordninger i politiet og finne et grunnlag for videre forhandlinger gjennom dialog.[6][3][7]

I juli meldte politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen, seg ut av forbundet i protest mot det hun mente var tillitssvekkende og ulovlige aksjoner. Hun varslet også at hun ville slå ned på aksjoner i fremtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historikk Arkivert 23. mai 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Om PF Arkivert 30. april 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ a b «Politiet ikke best lønnsutvikling». Politiets Fellesforbund. [død lenke] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Politiets Fellesforbund april 2009» er definert flere steder med ulikt innhold
  4. ^ «Gleder seg over betjenters lave lønnsvekst». Politiets Fellesforbund. [død lenke]
  5. ^ «-Politifolk tjener rett og slett dårlig». Romerikes Blad. 
  6. ^ «Villig til å finne løsning». Aftenposten. 
  7. ^ «Innledende forhandlinger mellom staten og tjenestemannsorganisasjonene i politiet er i gang». Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]